Forskrift til lov om folkehøyskoler.

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven.

§ 2 . Hjemmel for tilskudd og kunngjøring av kurs

Vilkårene for offentlig tilskudd er gitt i folkehøyskoleloven § 1, § 2 og § 3.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen tilfredsstillende måte.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget må kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med de rammer som er gitt for kursordninger i forskriftens § 9. Hvert kurs skal være en selvstendig enhet, organisert med egen plan og kan ikke være del av et annet kurs eller arrangement.

§ 3 . Beregningsmodell

Driftstilskuddet består av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. På grunnlag av kostnadsstruktur og generell kostnadsutvikling fordeles den samlede ramme årlig mellom de tre tilskuddselementene. Alle skoler skal ha tildeling av tilskudd fra alle tre elementer.

Alle elever regnes om til årselever i henhold til omregningstabell fastsatt av departementet. Som elev regnes den som er over normal alder for gjennomført grunnskole. Langkurs, årskurs, halvårskurs og kortkurs defineres i § 9 første ledd. Deltidselev på langkurs regnes utfra timetall per uke som brøk av heltidselev (24 timer per uke, jf. § 9 tredje ledd). Elevtallet på årskurs registreres 1. oktober og på halvårskurs 1. oktober og 1. februar. Elevtallet på kortkurs registreres samlet per kalenderår. Bare den som har deltatt på minst 75 prosent av kurset registreres. Skolene får hvert år på grunnlag av rapportering fastsatt et årselevtall, jf. § 5 andre ledd. Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittstallet for de tre siste årene forut for siste år.

Basistilskuddet beregnes med en lik tilskuddssats på hver skole. Basissatsen er rammen for basistilskudd dividert på antall skoler.

Tilskudd per elev beregnes ved å multiplisere elevsatsen med det omregnede elevtallet for den enkelte skole. Elevtallet omregnes slik: For elevtall til og med 75 multipliseres fastsatt årselevtall med 2,4. For elevtall over 75 multipliseres fastsatt årselevtall med 1,7.

Elevsatsen beregnes ved å dividere rammen for elevtilskudd på det samlede omregnede elevtallet for alle skolene.

Tilskudd til husleie kan avsettes til vedlikehold og kapitalinvesteringer i skoleanlegget.

Tilskuddet fordeles av departementet eller den departementet bestemmer. Fordeling av tilskudd til husleie mellom de enkelte skoler skjer etter innstilling fra Folkehøgskolerådet.

§ 4 . Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd

Elev som på grunn av dokumenterte funksjonshemminger er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen regnes som to elever. Funksjonshemmingen kan være fysisk, psykisk, sosial eller språklig. Skolen skal ha dokumentasjon for funksjonshemmingen. Denne skal være tilgjengelig for eventuell kontroll, men kan da anonymiseres. De økte ressursene kan brukes til ulike tiltak for den/dem det gjelder, men det skal foreligge tilgjengelig dokumentasjon for bruken.

Elev som tilhører norske språklige minoriteter regnes som to elever, eventuelt i tillegg til funksjonshemming. På dette grunnlaget er det i spesielle tilfelle mulig for en elev å telle som fire elever.

Maksimalt 50 prosent av elevene på et kurs kan telle dobbelt. På spesielle kortkurs for grupper av funksjonshemmede gjelder ikke denne begrensningen.

For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller trygdeetat, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller trygdeetat som en del av finansieringsgrunnlaget.

§ 5 . Regnskap og rapportering

Årsregnskap med resultatregnskap, balanse, styrets årsmelding og revisors beretning skal innen 1. juni påfølgende år sendes departementet eller den instans som skal føre tilsyn med regnskap og økonomi. Folkehøyskoler som faller utenfor regnskapsloven er, med unntak av fylkeskommunale folkehøyskoler, forpliktet til å følge regnskapslovens bestemmelser. Drifts- og finansregnskapet skal være ført etter kontoplan som bygger på Norsk Standard 4102 med supplerende spesifikasjoner fastsatt av departementet. Fylkesdrevne folkehøyskoler fører etter kontoplan fastsatt i forskrift av Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport om kursvirksomheten sendes til Statistisk sentralbyrå (SSB) til fastsatte tidsfrister. Departementet fastsetter på grunnlag av rapport fra SSB skolens årselevtall, jf. § 3.

§ 6 . Revisjon og instruks for revisor

Skolens revisor skal være statsautorisert eller registrert. For revisjon av fylkeskommunale folkehøyskoler gjelder kommuneloven og bestemmelser gitt i medhold av denne.

Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon avgi særskilt attestasjon om skolens beregningsgrunnlag for offentlig tilskudd. Revisors særattestasjon skal foretas med standardtekst utformet av departementet.

Bekreftelse i særattestasjon skal avgis med grunnlag i vilkår som er gitt i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Revisors kontroll skal utføres i samsvar med god revisjonsskikk. Erstatningsansvar kan gjøres gjeldende overfor revisor ved rapportering av feilaktige opplysninger som er attestert av revisor (jf. revisorloven § 8-1).

§ 7 . Folkehøyskolens kontroll

Skolen er ansvarlig for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er registrert og dokumentert i samsvar med rammer for kursordning, jf. § 9. Kortkurs skal dessuten dokumenteres i form av frammøtelister som er underskrevet av kursleder eller lærer, og som for hvert kurs viser kursdatoer, kurstimer og kursdeltakers frammøte/fravær, navn, fødselsdato og adresse. Registrering og dokumentasjon skal være tilgjengelig for revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år.

§ 8 . Departementets og Riksrevisjonens kontroll

Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll av grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, av at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Departementet og Riksrevisjonen kan kreve å få seg forelagt bilag og annen dokumentasjon som dokumenterer grunnlaget for tildeling av offentlig tilskudd eller viser hvordan det offentlige tilskuddet er brukt.

§ 9 . Kursordninger

Kurs som varer 16 1/2 uke eller lengre er langkurs. Årskurs har for elevene en ramme på 33 undervisningsuker og 190 skoledager, halvårskurs 16 1/2 uke og 95 skoledager. Andre kurs blir regnet som kortkurs. Korteste kurs er på 12 timer til sammen, og minste timetall per dag 2 timer.

En skoledag skal normalt ha minst 4 skoletimer. For kurs med mindre enn 4 timer per dag blir kursdagtallet av hensyn til omregning til årselever beregnet i forhold til 4 timer.

Ei skoleuke skal normalt ha minst 24 skoletimer, og hver elev skal ha et undervisningsprogram på minst 24 skoletimer per uke.

Lørdag er normalt skoledag.

På ekskursjoner, skoleturer og spesielle prosjekt kan skoledag og skoleuke arrangeres annerledes.

Kurs kan deles opp i mindre deler og gå over lengre tid, oppdelt kurs. Kurs eller deler av kurs kan arrangeres andre steder enn på skolen, desentralisert kurs. Kurs som har reising som del av opplegget, må settes inn i en pedagogisk sammenheng, og en del av forarbeidet og/eller etterarbeidet bør legges til skolen.

Den enkelte skole har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs, også kurs som arrangeres i samarbeid med andre, samarbeidskurs. Innenfor skolens samlede kortkurstilbud i et kalenderår må skolens egne lærere og/eller lærere på andre nordiske folkehøyskoler ha minst 35 prosent av undervisningen.

§ 10 . Elever og internat

Skolens internat må på langkurs integreres i det totale opplegget og minst 80 prosent av elevene må bo på internatet. Departementet eller den departementet bestemmer fastsetter minimum hvert femte år skolens internatkapasitet og maksimalt årselevtall. Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av fastsatt internatkapasitet.

Minst 60 prosent av deltakerne på et kurs må være EØS-borgere.

For elever fra Baltikum og Nordvest-Russland gjelder samme regler som for nordiske elever.

§ 11 . Kvalitetsutvikling

Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.

Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet eller den departementet bestemmer. Samme instans kan foreta periodiske metaevalueringer.

§ 12 . Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonalet

Den som tilsettes som lærer i folkehøyskolen må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter opplæringsloven med forskrifter. Ved behov kan tilsetting også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller.

§ 13 . Taushetsplikt

Regler om taushetsplikt i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 – § 13e gjelder ved behandling av saker etter denne forskriften.

§ 14 . Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller manglende oppfylling kan medføre at offentlig tilskudd blir holdt tilbake eller stanset, jf. § 3 i folkehøyskoleloven.

Dersom det tildeles for høyt offentlig tilskudd fordi skolen har gitt uriktige opplysninger, kan skolen pålegges å tilbakebetale den urettmessige delen av tilskuddet med tillegg av rente. Rentesatsen fastsettes i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3. Renteberegningen løper fra den dagen tilskuddet blir mottatt.

§ 15 . Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra 1. januar 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 20. desember 1996 nr. 1334 til lov om folkehøgskolar vedrørende tilskudd, regnskap, revisjon og kontroll og forskrift av 27. desember 1991 nr. 1010 om folkehøgskolen.