Forskrift om kvoteordningen for melk.

§ 1 . Formål

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet.

§ 2 . Kvote

Med kvote menes den mengde melk eller melkeprodukter som i henhold til denne forskriften årlig kan produseres på en landbrukseiendom uten overproduksjonsavgift. Kvoten tilligger den enkelte landbrukseiendom. Det beregnes separat kvote for ku- og geitmelk.

§ 3 . Administrasjon

Kvoteordningen for melk forvaltes av Statens landbruksforvaltning som har avgjørelsesmyndigheten etter denne forskriften.

§ 4 . Generelle bestemmelser

som ikke foregår på den landbrukseiendommen som kvoten tilhører, som foregår gjennom samarbeid utenfor beitesesongen, som ikke har karakter av normal helårsproduksjon, fra foretak som ikke oppfyller vilkårene for å motta eget produksjonstilskudd, 1 eller fra dyr som foretaket ikke eier eller ikke leier på varig basis.

Første ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke foretak som har fått beregnet kvote etter § 11 eller § 13 (samdrift og sammenslåing av kvote).

Første ledd nr. 4 gjelder ikke dersom vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket ikke er oppfylt fordi foretakets inntekter av produksjonen er så lav at foretaket ikke oppfyller kravene til merverdiavgiftssregistrering. Bestemmelsen gjelder heller ikke der to ektefeller eller samboere blir regnet som ett foretak i henhold til forskrift om produksjonstilskudd, men der vilkårene for å få beregnet felles kvote (jf. § 10) ikke er oppfylt.

Dersom det hører flere kvoter til samme landbrukseiendom, eller et foretak disponerer flere kvoter, kan bare en av kvotene benyttes. Melk produsert på fellesbeite/-seter fordeles på de enkelte bruk etter fordelingsnøkkel som godkjennes av meieriet.

Kvote tildelt etter § 21 og § 22 i denne forskriften, kapittel VI i forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450, kapittel VI i forskrift av 16. desember 1996 nr. 1316 og «Toprisordningen for melk – Utfyllende bestemmelser om fordeling av kvote avsatt til økologisk kumelkproduksjon for 1996», må produseres i samsvar med de vilkår som gjaldt da kvoten ble tildelt.

1 Jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket.

§ 5 . Beregning av kvote

Såfremt ikke annet følger av forskriften ellers, skal landbrukseiendommens kvote utgjøre kvote foregående år multiplisert med forholdstallet 1,01 for kumelk og 1,00 for geitmelk, og deretter tillagt kvote kjøpt foregående år. Tillegget for kjøpt kvote kan likevel ikke føre til at landbrukseiendommens kvote overstiger 225.000 liter kumelkkvote eller 112.500 liter geitmelkkvote, med mindre eiendommens basiskvote 1983 eller senere tildelt basiskvote etter unntaksbestemmelser i toprisordningen er over disse grensene. I slike tilfeller kan kjøpt kvote tillegges i den grad denne basiskvoten ikke overstiges.

Dersom forholdstallet er høyere enn 1,00, legges kjøpt kvote til i sin helhet såfremt landbrukseiendommens kvote i innmeldingsåret for kjøp tillagt kjøpt kvote ikke overstiger grensene i første ledd.

Tildelt kvote etter § 21 og § 22 i denne forskriften, kapittel VI i forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450, kapittel VI i forskrift av 16. desember 1996 nr. 1316 og i «Toprisordningen for melk – Utfyllende bestemmelser om fordeling av kvote avsatt til økologisk kumelkproduksjon for 1996», underlegges forholdstallsberegning etter første ledd fra og med det året kvoten tas i bruk.

§ 6 . Minimumskvote

Kumelkkvote kan ikke settes lavere enn 30.000 liter. Geitmelkkvote kan ikke settes lavere enn 15.000 liter.

Kumelkkvote kan ikke settes lavere enn 85% av basiskvote 1983. Tilsvarende kan ikke geitmelkkvote settes lavere enn 76% av dette nivået.

§ 7 . Opphør og gjenopptakelse av melkeproduksjon

Landbrukseiendom som har hatt sammenhengende leveranse de siste 24 måneder før opphør av melkeproduksjonen, får beregnet kvote i 10 kalenderår etter opphør (opphørsperiode) som om det har vært sammenhengende leveranse fra eiendommen i hvert av disse år. Dersom kvoten ikke tas i bruk i løpet av opphørsperioden, faller den bort.

Denne paragrafen gjelder ikke landbrukseiendommer der det er inngått avtale om omstillingsbidrag eller der kvoten er solgt.

§ 8 . Konvertering av kvote

Statens landbruksforvaltning kan etter søknad gi tillatelse til konvertering fra kombinert ku- og geitmelkproduksjon til ensidig produksjon, eller til overgang fra produksjon av geitmelk til kumelk eller fra kumelk til geitmelk. Ved konvertering skal det benyttes et forholdstall mellom geitmelkkvote og kumelkkvote på 1:2.

Konvertering fra produksjon av kumelk til geitmelk kan bare foretas innenfor geografiske områder som har naturlig tilknytning til meierianlegg med geitmelkanvendelse, herunder anlegg for lokal foredling. Konvertering fra produksjon av geitmelk til kumelk bør bare foretas i geografiske områder som ikke har naturlig tilknytning til meierianlegg med geitmelkanvendelse. Statens landbruksforvaltning kan fastsette nærmere avgrensing av disse geografiske områdene.

§ 9 . Vilkår for beregning av samdriftskvote

Statens landbruksforvaltning kan etter søknad gi tillatelse til å få beregnet egen kvote for felles melkeproduksjon på helårsbasis (samdrift), dersom det har vært sammenhengende leveranse fra landbrukseiendommene i de siste 24 måneder før etableringen av samdriften.

Landbrukseiendommene som inngår i samdriften må ha kvote. Landbrukseiendommene som inngår i samdriften må ha forskjellige eiere. Landbrukseiendommer som eies eller forpaktes av personer som er gift eller samboende med hverandre kan ikke inngå i samdrift med hverandre. Foretak som inngår i samdrift må helt eller delvis eies av eieren eller forpakteren av landbrukseiendommen som kvoten tilligger. Partene, som er eierne av de deltakende foretakene, må delta aktivt med egen arbeidsinnsats i samdriften og få inntekter fra denne. For samdrifter med to parter skal inntekt og arbeidsinnsats fordeles slik at minimum 30% faller på hver av partene. For samdrifter med tre parter er det tilsvarende kravet minimum 20%, og for samdrifter med fire parter eller mer er kravet minimum 10%. Partene må ha samdriftsavtale som inneholder konkrete opplysninger om partenes arbeidsinnsats. Eierne av landbrukseiendommene må være medunderskrivere av avtalen. Avstanden mellom landbrukseiendommer som inngår i samdriften skal ikke overstige 10 km målt langs vei.

§ 10 . Vilkår for beregning av felles kvote for ektefeller eller samboere

Dersom to ektefeller eller samboere som eier, eller konsesjonsfritt erverver, hver sin landbrukseiendom med tilhørende kvote, kan Statens landbruksforvaltning etter søknad gi tillatelse til å få beregnet felles kvote dersom det har vært sammenhengende leveranse fra begge landbrukseiendommene i de siste 24 måneder før tidspunktet for etableringen av felles melkeproduksjon. For å få beregnet slik kvote etter § 11, kan avstanden mellom landbrukseiendommene ikke overstige 10 km målt langs vei.

§ 11 . Beregning av samdriftskvote eller felles kvote for ektefeller eller samboere

Der vilkårene for beregning av kvote etter § 9 eller § 10 er oppfylt, skal kvoteberegningen skje ved at kvotene på de enkelte landbrukseiendommer slås sammen. Samdriftskvote kan likevel maksimalt settes til 750.000 liter, med mindre samdriften har fått fastsatt større kvote i medhold av tidligere regelverk for kvote- eller toprisordningen for melk. I slike tilfeller kan kvoten ikke overstige det høyeste fastsatte kvantum.

Dersom forholdstallet etter § 5 første ledd er høyere enn 1,00, legges kjøpt kvote til i sin helhet såfremt samdriftens kvote i innmeldingsåret for kjøp tillagt kjøpt kvote ikke overstiger grensene i første ledd.

§ 12 . Vilkår for sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom

Avstanden mellom landbrukseiendommene som slås sammen skal ikke overstige 10 km målt langs vei. Landbrukseiendommen som erverves må ha leveranse ved inngåelse av kjøpekontrakten og på søknadstidspunktet. Dersom det ikke er leveranse fra landbrukseiendommen ved søknad om sammenslåing, må kjøpekontrakten eller skjøte tinglyses innen 2 måneder etter opphør av leveranse. Den ervervede landbrukseiendommen må ha hatt sammenhengende leveranse de siste 24 månedene før ervervet. Ervervet som ligger til grunn for sammenslåingen må være tinglyst.

§ 13 . Beregning og fordeling av kvote ved sammenslåing

Der vilkårene for beregning av kvote etter § 12 er oppfylt, skal kvoteberegningen skje ved at kvotene på landbrukseiendommene slås sammen. Samlet kvote etter sammenslåing kan maksimalt utgjøre 225.000 liter kumelk eller 112.500 liter geitmelk.

Dersom innmark og utmark på en ervervet landbrukseiendom deles mellom flere erververe og vilkårene i § 12 er oppfylt, tilfaller kvoten den som erverver innmarken. Med innmark menes fulldyrket jord, innmarksbeite og overflatedyrket jord til slått og beite. Hvis også innmarken deles mellom flere erververe, deles kvoten forholdsmessig etter ervervet areal. Ett dekar innmarksbeite regnes som 0,7 dekar fulldyrket jord. Den ervervede landbrukseiendommen kan ikke beholde deler av kvoten.

§ 14 . Geografiske begrensninger ved kjøp og salg av kvoter

Kumelkkvoter omsettes innenfor hvert fylke. Omsetning av geitmelkkvoter skal foregå innenfor to regioner. Fylkene fra og med Nord-Trøndelag og sørover utgjør en region, og fylkene fra og med Nordland og nordover utgjør en region.

Kjøp av geitmelkkvoter skal bare foregå innenfor geografiske områder som har naturlig tilknytning til meierianlegg med geitmelkanvendelse, herunder anlegg for lokal foredling. Statens landbruksforvaltning kan fastsette nærmere avgrensing av disse geografiske områdene.

§ 15 . Salg av kvote

det er reist odelsløsningssak mot landbrukseiendommens eier, 1 landbrukseiendommens eierforhold er uklare, eller kvoten inngår i samdrift.

Ved salg av kvote må det fra landbrukseiendommen ha vært sammenhengende leveranse de siste 24 månedene før opphør av melkeproduksjonen. Opphør kan likevel ikke ha skjedd før 1. august året før innmelding av salget.

Ved salg av kumelkkvote kan 30% av kvoten selges til eiere av landbrukseiendommer med kvote innenfor samme fylke. 70% av kvoten skal selges til staten for kr 3,50 pr. liter.

Ved salg av geitmelkkvote skal hele kvoten selges til staten for kr 5,25 pr. liter.

Kvote tildelt etter § 21 og § 22 i denne forskriften, kapittel VI i forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450, kapittel VI i forskrift av 16. desember 1996 nr. 1316, «Toprisordningen for melk – Utfyllende bestemmelser om fordeling av kvote avsatt til økologisk kumelkproduksjon for 1996» og kvoter tildelt etter «Retningslinjer for innvilging av tilskott til omlegging av driften pga. rovviltskader» av 22. juli 1994 (rovdyrkvoter) kan ikke avhendes de første 10 år etter tildelingen.

1 Jf. lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten kapittel XIV.

§ 16 . Innmelding av kvotesalg

Innmelding av kvotesalg er bindende, og skal sendes Statens landbruksforvaltning på eget skjema innen 1. august. Innmeldingen medfører at selgers kvote bortfaller fra og med påfølgende kalenderår.

Innmeldingsskjemaet må være underskrevet av landbrukseiendommens eier og dennes eventuelle ektefelle. Vedlagt skjemaet skal det foreligge samtykke fra panthavere med pant i landbrukseiendommen og fra eventuelt foretak som driver kvoten. Innmeldingsskjemaet skal også inneholde erklæring om privat salg, herunder kjøpernes bekreftelse på at det foreligger avtale om slikt salg.

§ 17 . Kjøp av kvote

Med unntak av kjøpere som oppfyller vilkårene i § 20, kan bare eier av landbrukseiendom med kvote i henhold til denne forskriften kjøpe kvote. Dersom kjøpet medfører endringer i inngått samdriftsavtale, jf. § 9 annet ledd nr. 5, skal avtaleendringene forelegges Statens landbruksforvaltning.

Kjøpt kvote gis virkning fra påfølgende kalenderår i samsvar med erklæring gitt i innmeldingsskjemaet for kvotesalg eller -kjøp, og med eventuelle begrensninger som måtte følge av § 5 og § 11.

§ 18 . Særlige bestemmelser om kjøp av kvote fra staten

Ved kjøp av kvote fra staten, skal det i innmeldingen angis størrelsen på kvote som ønskes kjøpt. Med mindre det kjøpes kvote etter § 20, kan det ikke innmeldes større kumelkkvote enn tilsvarende 30% av kvoten på kjøperens landbrukseiendom i kjøpsåret. Minste kvotemengde som kan innmeldes for kjøp er 1.500 liter kumelkkvote og 500 liter geitmelkkvote.

Det kan ikke kjøpes kvote som fører til at kvote etter kjøp overstiger de begrensninger som følger av § 5 og § 11.

Ved kjøp av kvote fra staten betales det kr 3,50 pr. liter kumelkkvote og kr 5,25 pr. liter geitmelkkvote samt et gebyr på kr 200.

Innmelding av kvotekjøp fra staten skal sendes Statens landbruksforvaltning på egne skjemaer innen 1. oktober for å få virkning fra påfølgende kalenderår.

§ 19 . Fordeling av kvote mellom kjøpere ved statlig salg

All eller deler av kvote solgt til staten, kan fordeles mellom kjøperne i henhold til innmeldt kvotemengde etter § 18.

Ved etterspørselsoverskudd av kumelkkvoter innen et fylke, skal alle kjøpere få kjøpe lik kvotestørrelse begrenset oppad til 1.500 liter kumelkkvote. Er det lagt ut større kvotemengder for kjøp enn 1.500 liter kumelkkvote pr. kjøper, men likevel ikke så mye at alle kjøperne kan få kjøpe ønsket mengde, avsettes først 1.500 liter kumelkkvote til alle kjøperne. Deretter avkortes de individuelle innmeldingene, fratrukket 1.500 liter kumelkkvote, med en lik prosentsats.

Ved etterspørselsoverskudd av geitmelkkvoter innen en region, skal alle kjøpere få kjøpe lik kvotestørrelse begrenset oppad til 500 liter geitmelkkvote. Er det lagt ut større kvotemengder for kjøp enn 500 liter geitmelkkvote pr. kjøper, men likevel ikke så mye at alle kjøperne kan få kjøpe ønsket mengde, avsettes først 500 liter geitmelkkvote til alle kjøperne. Deretter avkortes de individuelle innmeldingene, fratrukket 500 liter geitmelkkvote, med en lik prosentsats.

§ 20 . Kjøp av kumelkkvote til nyetablering

Statens landbruksforvaltning kan etter søknad selge kumelkkvote til eier av landbrukseiendommer som ikke har kvote fra før, men som ønsker å etablere seg innenfor melkeproduksjon. Slikt salg kan kun skje i de fylker hvor det er avsatt et tilbudsoverskudd fra kjøp og salg av kvote. Salget skal foregå til pris fastsatt i § 18 tredje ledd. Søknaden må sendes Statens landbruksforvaltning innen 1. oktober for å få virkning fra påfølgende kalenderår.

Etableringen bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer. Investeringene sikrer langsiktig økonomisk drivverdige enheter. Tidsperiode fra det har foregått kvotesalg fra eiendommen.

§ 21 . Tildeling av kvote ved omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder

For å gjennomføre en omlegging fra sauehold til melkeproduksjon i særlig rovdyrutsatte områder, kan Statens landbruksforvaltning etter søknad tildele kvote dersom landbrukseiendommen baserer saueholdet på beiter som ligger innenfor kjerneområdene for bjørn og sentrale leveområder for ulv. Miljøverndepartementet fastsetter nærmere avgrensing og foretar prioritering innenfor disse områdene.

tilsvart rundt 100 vinterfôra sauer ved ensidig produksjon, eller utgjort en viss andel av brukets driftsinntekter ved kombinert melke- og sauekjøttproduksjon. 1

Forebyggende tiltak mot rovviltskader tidligere er utprøvd uten tilfredsstillende resultat, Forholdene på eiendommen ikke ligger bedre til rette for omlegging til andre produksjoner enn melkeproduksjon, Foretaket over flere år kan dokumentere betydelige tap forårsaket av fredet rovvilt.

Ved søknad om kvote skal det vedlegges driftsplan godkjent av fylkesmannen.

Tildeling av geitmelkkvoter kan bare foregå innenfor geografiske områder som har naturlig tilknytning til meierianlegg med geitmelkanvendelse, herunder anlegg for lokal foredling. Statens landbruksforvaltning kan fastsette nærmere avgrensing av disse geografiske områdene.

Tildelt kvote faller bort dersom den ikke er tatt i bruk innen tre år etter vedtak om kvotetildeling ved nyetablering, og innen to år etter vedtak om utvidelse av melkeproduksjon.

1 I henhold til opplysninger gitt i godkjent søknads- og registreringsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket pr. 1. januar.

§ 22 . Tildeling av kvote til historisk drevne landbrukseiendommer

For å bevare og synliggjøre kulturhistoriske verdier og tradisjoner knyttet til gamle driftsformer i jordbruket, kan Statens landbruksforvaltning tildele kvoter til historisk drevne landbrukseiendommer dersom eiendommen oppfyller vilkårene for produksjonstilskudd i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.

Ved tildeling av kvote skal det legges vekt på om eiendommen ivaretar viktige kulturhistoriske verdier, driftsformer, naturverdier eller har kulturminneverdige bygninger. Slik ivaretakelse bør være av nasjonal eller fylkesovergripende karakter. Videre skal det legges vekt på om eiendommen utgjør en del av et helhetlig område, og om det produseres melk fra tradisjonelle/historiske dyreraser.

Vedlagt søknad om tildeling av kvote til historisk drevne landbrukseiendommer skal det følge en driftsplan, samt beskrivelse av eiendommens ivaretakelse av kulturhistoriske verdier og tradisjoner.

§ 23 . Særlige bestemmelser om tildeling av kvote

Tildelt kvote etter § 21 og § 22 kan sammen med landbrukseiendommens opprinnelige kvote maksimalt utgjøre 225.000 liter kumelk eller 112.500 liter geitmelk.

I tillegg må kvote som tildeles etter § 21 stå i et rimelig forhold til saueholdet som var på eiendommen før omlegging.

Søknad om tildeling av kvote skal forelegges kommunen og fylkesmannens landbruksavdeling for uttalelse. Søknad om tildeling etter § 21 oversendes deretter til Direktoratet for naturforvaltning for prioritering. Søknad sendes Statens landbruksforvaltning for avgjørelse.

Dersom det oppstår forhold som er i strid med vilkårene for kvotetildeling etter § 21 og § 22 i denne forskriften, kapittel VI i forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450, kapittel VI i forskrift av 16. desember 1996 nr. 1316 eller etter «Toprisordningen for melk – Utfyllende bestemmelser om fordeling av kvote avsatt til økologisk kumelkproduksjon for 1996», kan Statens landbruksforvaltning trekke tilbake hele eller deler av tildelt kvote. Som et forhold i strid med vilkårene regnes også videreføring eller gjenopptakelse av sauehold etter omlegging. Inndragning av kvote kan likevel ikke skje senere enn 20 år etter at tildelingen fant sted.

§ 24 . Opplysningsplikt og kontroll

Foretak som får beregnet eller tildelt kvote plikter å gi alle nødvendige opplysninger som Statens landbruksforvaltning krever.

Statens landbruksforvaltning fører kontroll med at vilkårene for kvote er oppfylt, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer kvoteordningen. Opplysninger gitt i forbindelse med kvoteordningen kan også kontrolleres ved besøk på de landbrukseiendommer foretaket disponerer.

§ 25 . Klagenemnda for kvoteordningen

Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Klagenemnda for kvoteordningen etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI.

Klagenemnda oppnevnes av Landbruksdepartementet, og skal ha to personer som representerer Landbruksdepartementet, herav lederen. Videre skal nemnda bestå av en representant fra Norges Bondelag og en representant fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

§ 26 . Dispensasjon

Statens landbruksforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften.

§ 27 . Sanksjoner

Produksjon uten eller ut over kvote i henhold til denne forskrift ilegges overproduksjonsavgift etter gjeldende forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på melk.

Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften eller i medhold av forskriften, er straffbart etter omsetningsloven § 15 dersom overtredelsen ikke rammes av en strengere straffebestemmelse.

§ 28 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 17. desember 1997 nr. 1450 om kvoteordningen for melk.