Forskrift om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard (BSL D 1-8).

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og utførelse av flyging over øde områder i Norge og på Svalbard er tilpasset de spesielle forholdene i slike områder.

§ 2 . Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for flyging med én-motors luftfartøy i eller over fjellområder og øde områder i Norge og for flyging med slikt luftfartøy på Svalbard. Denne forskriften medfører ingen endring av de bestemmelser som er inntatt i forskrift av 23. november 1973 nr. 3427 om luftfart på Svalbard og forskrift av 23. november 1973 nr. 3460 om luftfart på Jan Mayen.

(2) Forpliktet av denne forskriften er eier og operatør av luftfartøy som beskrevet i første ledd.

§ 3 . Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Besetningsmedlem :

En person som av et luftfartsforetak er pålagt å tjenestegjøre om bord i et luftfartøy under flygetiden.

Fartøysjef:

Den flyger som er ansvarlig for luftfartøyets føring og sikkerhet under flygetiden.

Operatør:

En person, organisasjon eller virksomhet som er engasjert eller tilbyr engasjement i operasjon av luftfartøy.

§ 4 . Forberedelse til flyging

(1) Luftfartsforetak som driver ervervsmessig luftfart med én-motors luftfartøy, skal fastsette bestemmelser som dekker flyging i områder som beskrevet i § 2 første ledd. Bestemmelsene skal være tatt inn i driftshåndboken og være godkjent av Luftfartstilsynet.

(2) Siden det kan være vanskelig å innhente pålitelige værrapporter og øvrig informasjon for de områder som omfattes av denne forskriften, pålegges fartøysjefen å vurdere forholdene med den største aktsomhet. Flyging må ikke påbegynnes uten en plan for en alternativ fremgangsmåte.

(3) Det skal normalt leveres reiseplan til Lufttrafikktjenesten. Når det ikke er praktisk mulig å levere reiseplan, skal en person på bakken være kjent med innholdet av den operative flygeplanen, slik at redningstjenesten kan få informasjon dersom luftfartøyet blir meldt savnet.

(4) Ved flyging på Svalbard og omliggende områder, skal fartøysjefen være fortrolig med navigasjon i polarområder (meridianenes konvergens), magnetkompassets begrensninger og bruk av retningsgyro.

§ 5 . Personlig utstyr

For å kunne møte en nødssituasjon, skal besetningsmedlemmer og passasjerer medbringe hensiktsmessige klær og øvrig utstyr i samsvar med herskende eller ventede vær- og temperaturforhold. Besetningsmedlemmer bør ha overtrekksklær med en farge som gir god kontrast til terrenget.

§ 6 . Kartutrustning

I tillegg til nødvendige navigasjonskart, skal også detaljkart (1:100.000 eller større målestokk) for det aktuelle området finnes om bord, så sant slike kart er tilgjengelige.

§ 7 . Rednings- og nødutstyr

(1) Det skal medføres midler til å sende nødlyssignaler som beskrevet i lufttrafikkreglene. Fartøysjefen skal ha satt seg nøye inn i de regler som gjelder for søk- og redningstjenesten i (SAR) AIP-Norge.

(2) Det skal medføres en radio med nødfrekvenser og ekstra batteri. Passasjerer skal briefes på bruk av denne av fartøysjefen før flygingen påbegynnes.

(3) Nødvendige midler og utstyr til livets opprettholdelse for den aktuelle flyging, skal medbringes.

(4) Utstyret skal være tydelig merket, og skal være samlet og plassert på et hensiktsmessig sted i luftfartøyet. Fartøysjefen skal før flygingen påbegynnes informere ombordværende personer om rednings- og nødutstyr, samt dets plassering.

§ 8 . Markering av luftfartøy

(1) Luftfartøy bør ha en farge som gir god kontrast mot terrenget.

På fly skal markeringen anbringes på over- og undersiden av vinger, kroppen eller halepartiet. Den samlede markeringsflate må ikke være mindre enn to kvm. For helikopter kan markeringen få tillempet anvendelse når skroget er slik at den totale markeringsflate på minimum to kvm ikke kan oppfylles.

§ 9 . Tilleggsbestemmelser for flyging på Svalbard

(1) Luftfartøy som brukes på Svalbard i ervervsmessig luftfart skal ha skiunderstell, kombinasjon hjul-ski, amfibiumflottører eller vanlige flottører.

(2) Flyging med betalende passasjerer over åpent vann må ikke finne sted, med mindre flygehøyden er slik at flyet eller helikopteret i tilfelle motorsvikt kan nå inn til land eller fast is. Unntatt fra dette er fly med flottører og helikopter utstyrt med flottører eller nødflyteutstyr (eks. Popout), når sjøforholdene er av slik art at en sikker nødlanding kan utføres.

§ 10 . Generelt

Ved planlegging av flyging i områder som omfattes av denne forskrift, må det tas hensyn til eventuelle bestemmelser som måtte gjelde for natur- og miljøvern.

§ 11 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 12 . Ikrafttredelse

(1) Forskriften trer i kraft 1. februar 2003.

(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 2. juli 1974 nr. 3395 om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard.