Forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 . Virkeområde

Forskriften gjelder infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet og den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet.

§ 1-2 . Definisjoner

fordeling: en infrastrukturforvalters tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen. Dette kan også omfatte forvaltning av systemene for styring av trafikken på infrastrukturen, jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak med lisens hvis hovedvirksomhet er transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften, jernbaneinfrastruktur: alle punktene oppført i vedlegg I del A til forordning (EØF) nr. 2598/70 av 18. desember 1970 om fastsettelse av innholdet av de ulike poster i regnskapsskjemaene i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 1108/70 (med endringer) unntatt siste strekpunkt som bare for formålet med forskriften her skal lyde: «Bygninger som benyttes til betjening av infrastrukturen», jernbanenett: hele jernbaneinfrastrukturen som eies av og/eller forvaltes av en infrastrukturforvalter, nettveiledning: en detaljert oversikt over alminnelige regler, tidsfrister, framgangsmåter og kriterier for avgifts- og kapasitetsfordelingsordningene. Den skal også inneholde annen informasjon som kreves for å kunne søke om infrastrukturkapasitet, ruteleie: den infrastrukturkapasitet som er nødvendig for å kjøre et tog mellom to steder innenfor et gitt tidsrom, ruteplan: de data som fastlegger alle planlagte bevegelser av tog og rullende materiell i den relevante infrastrukturen, i tidsperioden da ruteplanen er gyldig, samordning: framgangsmåte der infrastrukturforvalteren og søkerne forsøker å finne en løsning på situasjoner der det finnes innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet.

Kapittel 2. Nettveiledning

§ 2-1 . Krav om nettveiledning

Infrastrukturforvalteren skal, etter samråd med de berørte parter, utarbeide en nettveiledning som skal offentliggjøres minst fire måneder innen tidsfristen for søknader om infrastrukturkapasitet. Nettveiledningen skal ajourføres og endres ved behov og skal kunne anskaffes mot betaling av en avgift som ikke overstiger utgivelseskostnadene.

§ 2-2 . Innhold i nettveiledningen

Opplysninger om hvilken type infrastruktur som står til rådighet for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet og vilkårene for å få adgang til infrastrukturen. Nettveiledningen skal også inneholde opplysninger om infrastruktur som er tilknyttet det aktuelle jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Opplysninger om avgiftsprinsipper og takster. Nettveiledningen skal inneholde hensiktsmessige opplysninger om avgiftsordningen og tilstrekkelig informasjon om avgiftene på tjenestene nevnt i vedlegg I som ytes av bare en enkelt leverandør. Den skal beskrive i detalj de metoder, regler og eventuelt skalaer som brukes ved avgiftsfastsettelsen. Nettveiledningen skal inneholde opplysninger om allerede vedtatte eller planlagte avgiftsendringer. Opplysninger om prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling. I nettveiledningen skal det redegjøres for de generelle kapasitetskjennetegn ved infrastrukturen som er tilgjengelig for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet, og for alle eventuelle begrensninger når det gjelder bruk av infrastrukturen, herunder forventet behov for kapasitet til vedlikehold. Nettveiledningen skal dessuten inneholde nærmere opplysninger om framgangsmåter og frister i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen. Den skal inneholde bestemte kriterier som anvendes ved fordelingen, særlig følgende: framgangsmåten for inngivelse av søknader om kapasitet til infrastrukturforvalteren, herunder søknadens innhold, kravene som stilles til søkere, tidsplanen for fordelingsprosessen, prinsippene for samordningen, framgangsmåtene som skal følges og kriteriene som skal anvendes når infrastruktur er overbelastet, nærmere opplysninger om begrensninger på bruk av infrastruktur, herunder infrastruktur reservert til bestemte formål, vilkår for når det skal tas hensyn til tidligere kapasitetutnyttingsnivåer ved fastsettelse av prioriteringer i fordelingsprosessen. I denne forbindelse skal det redegjøres i detalj for hvilke tiltak som er truffet for å sikre en forsvarlig behandling av godstransport, internasjonal transport og søknader som behandles ad hoc.

Kapittel 3. Tjenester som ytes av infrastrukturforvalteren

§ 3-1 . Tilgangstjenester

Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling tilby den minste pakken med tjenester nevnt i vedlegg I punkt 1 og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg omhandlet i vedlegg I punkt 2.

§ 3-2 . Prioriterte tjenester

Infrastrukturforvalteren skal yte tjenester i henhold til vedlegg I punkt 2 i den grad den rår over de nevnte fasiliteter. Tjenestene skal ytes uten forskjellsbehandling og søknader kan bare avvises dersom det foreligger gjennomførbare alternativer på markedsvilkår.

§ 3-3 . Tilleggstjenester

Dersom infrastrukturforvalteren yter noen av tjenestene beskrevet som tilleggstjenester i vedlegg I punkt 3, skal den yte dem til alle som søker om dette.

Kapittel 4. Infrastrukturavgifter og priser på tjenester

§ 4-1 . Fastsettelse av satser for infrastrukturavgifter

Departementet fastsetter satser for infrastrukturavgifter og de spesifikke regler for slike avgifter. I infrastrukturavgiften inngår avgifter for tilgangstjenester som nevnt i § 3-1.

§ 4-2 . Fastsettelse av priser for bruk av prioriterte tjenester

Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av prioriterte tjenester som nevnt i § 3-2.

§ 4-3 . Fastsettelse av priser for bruk av tilleggstjenester

Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av de tilleggstjenester den yter som nevnt i § 3-3.

§ 4-4 . Beregning og innkreving av infrastrukturavgifter

Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling beregne og innkreve infrastrukturavgifter fra den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet.

Kapittel 5. Søknad om infrastrukturkapasitet

§ 5-1 . Søknad

Den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet kan søke om infrastrukturkapasitet. Infrastrukturforvalteren kan tillate at virksomheter som kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet, kan søke om infrastrukturkapasitet.

Søknad sendes til infrastrukturforvalteren. Søknad om infrastrukturkapasitet som går over flere jernbanenett skal sendes til en av infrastrukturforvalterne, eventuelt det felles organ som framgår av infrastrukturforvalterens nettveiledning.

§ 5-2 . Søknadens innhold

Søknader etter § 5-1 første ledd skal vedlegges dokumentasjon på at søker har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Infrastrukturforvalteren fastsetter øvrige krav til søknadens innhold.

§ 5-3 . Tidspunkt for inngivelse av søknaden

Søknader som gjelder den alminnelige ruteplanen og ad hoc-søknader skal overholde tidsfristene angitt i nettveiledningen.

§ 5-4 . Søker med rammeavtale

En søker som har inngått en rammeavtale i henhold til kapittel 6 med infrastrukturforvalteren, skal søke i samsvar med rammeavtalen.

Kapittel 6. Rammeavtaler

§ 6-1 . Inngåelse av rammeavtale

Infrastrukturforvalteren og en søker kan inngå en rammeavtale om bruk av kapasitet på infrastrukturen for et lengre tidsrom enn en ruteplanperiode.

Rammeavtalen skal normalt gjelde for en periode på fem år. Infrastrukturforvalteren kan i særlige tilfeller godta en kortere eller lengre periode. Enhver periode på mer enn fem år skal være begrunnet ved at det foreligger en forretningsavtale, særlige investeringer eller risikoer. En periode på mer enn ti år skal være begrunnet med omfattende og langsiktige investeringer.

Rammeavtaler skal ikke utelukke andre søkere fra å bruke den relevante infrastrukturen.

§ 6-2 . Avtalens innhold

I en rammeavtale skal egenskapene ved den infrastrukturkapasitet som en søker har behov for og blir tilbudt over et tidsrom som overstiger en ruteplanperiode, spesifiseres.

Rammeavtalen skal ikke i detalj spesifisere et ruteleie, men være utformet på en slik måte at søkerens legitime forretningsmessige behov ivaretas.

Vilkårene i en rammeavtale skal kunne endres eller begrenses for å gjøre det mulig å utnytte jernbaneinfrastrukturen på en bedre måte.

Rammeavtalen kan omfatte bestemmelser om sanksjoner dersom det blir nødvendig å endre eller oppheve avtalen.

§ 6-3 . Innsyn

Alle berørte parter skal få innsyn i hver rammeavtale under forutsetning av at § 9-3 ivaretas.

Kapittel 7. Fordeling av infrastrukturkapasitet

§ 7-1 . Ruteleier

Infrastrukturforvalteren fordeler infrastrukturkapasitet. Infrastrukturkapasitet fordeles ved tildeling av ruteleier. Ruteleier kan tildeles den som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Ruteleier kan tildeles for et tidsrom som tilsvarer høyst en ruteplanperiode.

Infrastrukturforvalteren skal ha oversikt over fordelt og ledig infrastrukturkapasitet og skal til enhver tid kunne opplyse berørte parter om hvilken infrastrukturkapasitet som er fordelt til virksomhetene. Opplysninger om ledig kapasitet skal gjøres tilgjengelig for alle søkere som ønsker å bruke denne kapasiteten.

§ 7-2 . Samarbeid mellom infrastrukturforvaltere

Infrastrukturforvalteren skal samarbeide med andre infrastrukturforvaltere for å få til en hensiktsmessig trafikkavvikling og fordele infrastrukturkapasitet over mer enn ett jernbanenett. Det skal fastsettes nødvendige framgangsmåter for å gjøre dette mulig. Framgangsmåtene skal offentliggjøres.

§ 7-3 . Tidsplan for fordelingsprosessen

Ruteplanen skal fastsettes en gang hvert kalenderår. Overgangen til ny ruteplan skal finne sted ved midnatt den andre lørdag i desember. Dersom en overgang eller justering gjennomføres etter vinteren, skal dette skje ved midnatt den andre lørdag i juni hvert år, og ved andre intervaller mellom disse datoene ved behov. Infrastrukturforvalterne kan bli enige om andre datoer, og de skal i så fall underrette departementet om dette dersom endringen berører ruteleier for internasjonal trafikk. Siste frist for inngivelse av søknader om kapasitet som skal innarbeides i ruteplanen, skal ikke være tidligere enn 12 måneder før ruteplanen trer i kraft. Senest 11 måneder før ruteplanen trer i kraft, skal infrastrukturforvalteren sikre at foreløpige ruteleier for internasjonal trafikk er opprettet i samarbeid med andre relevante infrastrukturforvaltere eller fordelingsorganer som fastsatt i direktiv 2001/14/EF artikkel 15. Senest fire måneder etter søknadsfristens utløp, skal infrastrukturforvalteren utarbeide et utkast til ruteplan.

§ 7-4 . Behandling av søknader

Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet, herunder søknader om ruteleier som går over flere enn ett jernbanenett. Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig ta hensyn til alle forhold av betydning for søkerne, herunder de økonomiske konsekvenser for virksomheten.

Infrastrukturforvalteren skal rådføre seg om utkastet til ruteplanen med alle som har søkt om infrastrukturkapasitet og gi dem en tidsfrist på minst en måned for å framsette sine synspunkter. Tilsvarende gjelder også i forhold til andre som ønsker muligheten til å kommentere hvordan ruteplanen kan påvirke deres mulighet til å anskaffe jernbanetransporttjenester i ruteplanperioden.

§ 7-5 . Søknader som gjelder kapasitet på flere enn ett nett

Søkere kan søke om infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett ved å inngi en søknad til en av de berørte infrastrukturforvaltere. Denne infrastrukturforvalteren kan deretter på søkerens vegne søke om kapasitet hos de andre berørte infrastrukturforvaltere.

Infrastrukturforvaltere skal sørge for at søkere som ønsker infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett, kan søke direkte til eventuelle felles organ som infrastrukturforvalterne har opprettet for dette formålet.

§ 7-6 . Internasjonale ruteleier

Infrastrukturforvalteren skal søke å komme til enighet med andre berørte infrastrukturforvaltere om hvilke ruteleier for internasjonal trafikk som skal inngå i ruteplanen, før bearbeiding av utkastet til ruteplanen innledes. Justeringer av internasjonale ruteleier skal foretas bare dersom det er absolutt nødvendig.

§ 7-7 . Samordning av søknader om infrastrukturkapasitet

Dersom det oppstår interessekonflikter under ruteplanleggingen skal infrastrukturforvalteren gjennomføre en samordning av alle søknadene. Infrastrukturforvalteren har innenfor rimelige grenser rett til å foreslå infrastrukturkapasitet som er forskjellig fra den det ble søkt om.

Prinsippene for samordningen skal fastsettes av infrastrukturforvalteren. Prinsippene skal særlig gjenspeile vanskelighetene ved å lage ruteleier for internasjonal trafikk og hvilke konsekvenser endringer kan få for andre infrastrukturforvaltere.

§ 7-8 . Tvisteløsning

Dersom en søker er uenig i forslaget til ruteplan etter gjennomført samordning, kan søkeren kreve at det benyttes en tvisteløsningsordning.

Infrastrukturforvalteren skal opprette en ordning for å finne en hurtig løsning på tvister som nevnt i første ledd. Ordningen skal sørge for at det treffes en beslutning innenfor en tidsfrist på 10 virkedager.

§ 7-9 . Overbelastet infrastruktur

Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal infrastrukturforvalteren umiddelbart erklære den berørte del av infrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for infrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid.

For infrastruktur som er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til § 7-13, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til § 7-14 allerede er under gjennomføring.

§ 7-10 . Prioriteringskriterier

Dersom infrastrukturen er blitt erklært overbelastet og det er nødvendig å anvende prioriteringskriterier for å fordele infrastrukturkapasitet, skal infrastrukturforvalteren fordele infrastrukturkapasitet på en slik måte at den i størst mulig grad ivaretar transportens betydning for samfunnet i forhold til annen transport som derved utelukkes eller fortrenges.

infrastrukturkapasitet til offentlige tjenester. På strekningen Asker – Gardermoen skal tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn ha samme prioritet som offentlige tjenester, infrastrukturkapasitet som inngår i rammeavtaler, infrastrukturkapasitet reservert til bruk for bestemte typer trafikk på infrastruktur som beskrevet i § 7-12, infrastrukturkapasitet til internasjonal godstransport og internasjonal kombinert transport, godstransport for øvrig, persontransport for øvrig.

Infrastrukturforvalteren kan fravike ovenstående rekkefølge i den utstrekning fraviket vil føre til en høyere samlet utnyttelse av den totale infrastrukturkapasiteten. Infrastrukturforvalteren kan i tillegg ta hensyn til tidligere utnyttelsesgrad for tildelte ruteleier når det foretas prioritering og skal i tilfelle etablere regler for dette.

§ 7-11 . Ad hoc-søknader

Infrastrukturforvalteren skal besvare ad hoc-søknader om individuelle ruteleier så snart som mulig, og senest innen fem virkedager.

§ 7-12 . Infrastruktur til spesielle formål

Infrastrukturkapasitet skal anses som tilgjengelig for bruk for alle typer transporttjenester som har de nødvendige egenskaper for å kunne utnytte det aktuelle ruteleie.

Der det finnes egnede alternative ruter kan infrastrukturforvalteren, etter samråd med berørte parter, reservere infrastruktur til bruk for bestemte typer trafikk. Slik reservasjon skal godkjennes av departementet. Infrastrukturforvalteren kan i slike tilfeller prioritere denne type trafikk ved fordeling av infrastrukturkapasitet.

Slik reservasjon skal ikke være til hinder for at den aktuelle infrastrukturen kan utnyttes av andre typer trafikk dersom det finnes tilgjengelig kapasitet og det rullende materiellet har de nødvendige tekniske egenskaper for drift på den aktuelle jernbanestrekningen.

§ 7-13 . Kapasitetsanalyse av infrastrukturen

Kapasitetsanalysen skal avklare årsakene til overbelastningen og angi hvilke tiltak som kan treffes på kort og mellomlang sikt for å redusere overbelastningen.

Kapasitetsanalysen skal omfatte infrastrukturen, driftsprosedyrene, arten av de ulike trafikkformer på infrastrukturen, samt virkningen av alle disse faktorene på infrastrukturkapasiteten. Tiltakene som skal overveies omfatter særlig omruting av trafikk, endring av ruteplanen, hastighetsendringer og forbedringer av infrastrukturen.

Kapasitetsanalysen skal være avsluttet innen seks måneder etter at infrastrukturen er blitt erklært overbelastet.

§ 7-14 . Kapasitetsforbedringsplan for infrastrukturen

Innen seks måneder etter at kapasitetsanalysen er avsluttet, skal infrastrukturforvalteren ha utarbeidet en kapasitetsforbedringsplan.

årsakene til overbelastningen, den sannsynlige framtidige trafikkutvikling, begrensninger på infrastrukturutviklingen, muligheter for og kostnader ved å forbedre kapasiteten, herunder sannsynlige endringer av infrastrukturavgifter.

Kapasitetsforbedringsplanen skal også, på grunnlag av en nytte- og kostnadsanalyse av de mulige tiltakene som angis, fastlegge hvilke tiltak som skal treffes for å forbedre infrastrukturkapasiteten, herunder en tidsplan for gjennomføring av tiltakene.

§ 7-15 . Infrastrukturkapasitet for planlagt vedlikehold

Behov for infrastrukturkapasitet med henblikk på å utføre vedlikehold skal hensyntas under ruteplanleggingen.

Infrastrukturforvalteren skal ta behørig hensyn til hvilken innvirkning reservering av infrastrukturkapasitet for vedlikehold har på søkere.

Kapittel 8. Tildelt infrastrukturkapasitet

§ 8-1 . Avtaler med infrastrukturforvalteren

Den som tildeles infrastrukturkapasitet på det nasjonale jernbanenettet skal inngå de nødvendige administrative, tekniske og finansielle avtaler med infrastrukturforvalteren for den jernbaneinfrastruktur som brukes herunder avtale som gir infrastrukturforvalteren nødvendige trafikkdata for å kunne ivareta sine oppgaver som planlegger og forvalter av infrastrukturen. De vilkår som gjelder for slike avtaler skal ikke gi anledning til forskjellsbehandling.

§ 8-2 . Overdragelse av og handel med infrastrukturkapasitet

Tildelt infrastrukturkapasitet kan ikke overdras til andre eller benyttes til annen type tjeneste enn den er tildelt for.

Enhver handel med infrastrukturkapasitet er forbudt og kan føre til utelukkelse fra ytterligere fordeling av kapasitet i inneværende og/eller neste ruteplanperiode.

§ 8-3 . Tilbakekall av tildelt infrastrukturkapasitet

Infrastrukturforvalteren kan trekke tilbake et ruteleie som i løpet av et tidsrom på minst en måned er benyttet mindre enn en terskelverdi som skal fastsettes i nettveiledningen. I situasjoner med overbelastet infrastruktur, skal infrastrukturforvalteren trekke tilbake slike ruteleier. Ruteleiene kan ikke trekkes tilbake dersom manglende utnyttelse skyldes ikke-økonomiske årsaker utenfor virksomhetens kontroll.

I en nødsituasjon og når det er absolutt nødvendig på grunn av en driftsstans som gjør infrastrukturen midlertidig ubrukelig, kan de tildelte ruteleier trekkes tilbake uten forvarsel for den tid det tar å reparere systemet.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9-1 . Endringer i kvalitet og kapasitet på det nasjonale jernbanenettet

Infrastrukturforvalteren skal så snart som mulig underrette den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet om alle viktige endringer i kvaliteten eller kapasiteten til den aktuelle infrastruktur.

§ 9-2 . Særlige tiltak i tilfelle forstyrrelser

Dersom det oppstår forstyrrelser i togtrafikken på grunn av tekniske feil eller ulykker, skal infrastrukturforvalteren treffe alle nødvendige tiltak for å gjenopprette den normale situasjonen.

I en nødsituasjon eller dersom det er absolutt nødvendig på grunn av en driftsstans, kan infrastrukturforvalteren forlange at den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet stiller til rådighet de ressurser som infrastrukturforvalteren anser som mest hensiktsmessige for å normalisere situasjonen så raskt som mulig.

§ 9-3 . Konfidensialitet

Infrastrukturforvalteren skal behandle opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, konfidensielt. Dette skal ikke være til hinder for at infrastrukturforvalteren kan gi Statens jernbanetilsyn opplysninger om forhold som har betydning for sikkerheten eller opplysninger tilsynet etterspør i forbindelse med behandling av klager etter § 9-4.

§ 9-4 . Klager

Nettveiledningen og kriteriene i denne, fordeling av infrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter, inngåtte rammeavtaler eller andre forhold der søkeren mener å ha fått sine rettigheter etter denne forskriften krenket, kan påklages til Statens jernbanetilsyn. Klagen skal være avgjort innen to måneder etter at alle nødvendige opplysninger er framlagt.

§ 9-5 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. mars 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 4. desember 2001 nr. 1332 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften).

Vedlegg I. Tjenester som skal ytes til jernbaneforetakene

Den minste pakken med adgangstjenester skal omfatte: behandling av søknader om infrastrukturkapasitet, rett til å bruke kapasitet som tildeles, bruk av spor og forbindelser mellom spor som er nødvendig for å utnytte den tildelte kapasitet, trafikkstyring, herunder signalgiving, gjennomføring av kontrollprosedyrer, togekspedering samt overføring og framskaffelse av informasjon om togtrafikk, alle andre opplysninger som er nødvendige for iverksetting eller drift av tjenesten det er tildelt kapasitet for. Adgang via jernbanenettet til serviceanlegg og ytelser av tjenester der skal omfatte: bruk av strømforsyningsutstyr for kjørestrøm, der dette er tilgjengelig, drivstoffpåfyllingsanlegg, stasjoner for passasjerer, herunder bygninger og andre innretninger, godsterminaler, rangerstasjoner, skiftetomter, depotspor, vedlikeholdsanlegg og andre tekniske anlegg. Tilleggstjenester kan omfatte: kjørestrøm, forvarming av passasjertog, levering av drivstoff, skiftetjenester og alle andre tjenester som ytes ved ovennevnte serviceanlegg, skreddersydde kontrakter om: kontroll av transport av farlig gods, assistanse til drift av spesialtransport. Tilhørende tjenester kan omfatte: adgang til telenett, levering av tilleggsopplysninger, teknisk kontroll av rullende materiell.