Forskrift om lufttrafikkregler (BSL F 1-1).

I Signaler II Klassifisering av ATS-luftrom i norske flygeinformasjonsregioner III Tabeller over marsjhøyder

gjelder som forskrift.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1-1 . Formål

Formålet med denne forskriften er å unngå luftfartsulykker.

§ 1-2 . Virkeområde

Denne forskriften omhandler bestemmelser om lufttrafikkregler, herunder standarder for visuell flyging (VFR), instrumentflygeregler med mer. Forskriften gjelder innenfor norsk område. Forskriften gjelder også på norsk kontinentalsokkel og utenfor norsk område i den grad dette er i samsvar med luftfartsloven § 1-2.

§ 1-3 . Definisjoner

I denne forskrift menes med:

ADS-avtale (ADS agreement): En ADS-rapporteringsplan som fastlegger betingelsene for ADS-datarapportering (dvs. de data som kreves av ATS-enheten samt rapporteringsfrekvens for ADS-rapportene), og som skal inngås før det ytes ADS-tjenester.

ADS-kontrakt (ADS contract): En metode der vilkårene i en ADS-avtale utveksles mellom bakkesystemet og luftfartøyet, og som spesifiserer under hvilke betingelser ADS-rapporter skal initieres og hvilke data som skal inngå i rapportene.

ADS-tjeneste (ADS service): En tjeneste som benytter informasjoner om et luftfartøy, mottatt ved hjelp av ADS.

AFIS-enhet (aerodrome flight information service unit): En enhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til luftfartøy før avgang, på manøvreringsområdet på en ikke-kontrollert flyplass samt til luftfartøy innenfor en trafikkinformasjonssone og trafikkinformasjonsområde.

AIP (aeronautical information publication): Håndbok som inneholder opplysninger av varig art av betydning for gjennomføring av flyging, og som er utgitt av en stat eller etter fullmakt av en stat.

Akroflyging (aerobatic or acrobatic flight): Bevisst utførte manøvrer med et luftfartøy, som medfører en brå forandring av luftfartøyets stilling, en uvanlig stilling eller en uvanlig fartsendring.

Aksjonstid (fuel endurance): Et luftfartøys brennstoffbeholdning uttrykt i timer og minutter.

Alarmtjeneste (alerting service): En tjeneste med det formål å underrette redningstjenestens organisasjoner om luftfartøy som skal ettersøkes og som har behov for redningstjeneste, samt å bistå disse organisasjoner i den utstrekning det er påkrevd.

Alternativ flyplass (alternate aerodrome): En flyplass som er angitt i reiseplanen og som et luftfartøy kan fly til hvis landing på bestemmelsesstedet blir umulig eller utilrådelig. Alternative flyplasser innbefatter avgangsalternativ, underveisalternativ og destinasjonsalternativ.

Antatt innflygingstid (expected approach time): Den tid en flygekontrollenhet regner med at et ankommende luftfartøy, etter å ha ligget i et ventemønster, vil forlate venteposisjonen for å foreta innflyging med påfølgende landing.

ATS-luftrom (air traffic services airspace): Luftrom av bestemte dimensjoner, med bokstavbetegnelser, der IFR- og/eller VFR-flyging kan gjennomføres i henhold til fastsatte regler, og der det er spesifisert hvilke former for lufttrafikktjeneste som ytes.

ATS-rute (ATS route): En nærmere angitt rute etablert med sikte på å kanalisere lufttrafikken i den utstrekning det er påkrevd for utøvelse av lufttrafikktjeneste.

Automatisk posisjonsovervåking (ADS) (automatic dependent surveillance (ADS)): En overvåkingsteknikk hvor det fra et luftfartøy automatisk, via datalink, formidles opplysninger fremskaffet fra fartøyets systemer for navigasjon og posisjonsbestemmelse, herunder om luftfartøyets identifikasjon, dets firedimensjonale posisjon, og andre relevante data.

Avgangsalternativ (take-off alternate): En flyplass som et luftfartøy kan lande på såfremt dette blir nødvendig kort tid etter avgang, og det ikke er mulig å benytte avgangsplassen.

Bakkesikt (ground visibility): Sikten på en flyplass, angitt av en godkjent observatør.

Beregnet ankomsttid (estimated time of arrival): For IFR-flyginger, den tid det er beregnet at luftfartøyet vil ankomme over det punkt, definert med referanse til navigasjonshjelpemidler, hvorfra det er hensikten å påbegynne en instrumentinnflyging, eller, hvis det ikke er knyttet et navigasjonshjelpemiddel til flyplassen, den tid luftfartøyet vil ankomme over flyplassen. For VFR-flyginger, den tid det er beregnet at luftfartøyet vil ankomme over flyplassen.

Beregnet medgått totaltid (total estimated elapsed time): For IFR-flyginger, den beregnede tid som vil gå med fra avgang til ankomst over det punkt, definert med referanse til navigasjonshjelpemidler, hvorfra det er hensikten å påbegynne en instrumentinnflyging, eller hvis det ikke er knyttet et navigasjonshjelpemiddel til destinasjonsplassen, til ankomst over destinasjonsplassen. For VFR-flyginger, den beregnede tid som vil gå med fra avgang til ankomst over destinasjonsplassen.

Beregnet utkjøringstid (estimated off-block time): Den tid det er beregnet at luftfartøyet vil begynne å takse fra parkeringsplassen i forbindelse med den forestående flyging.

Destinasjonsalternativ (destination alternate): En flyplass som et luftfartøy kan flyge til såfremt landing på bestemmelsesstedet blir umulig eller utilrådelig.

Fareområde (danger area): Et luftrom av bestemte dimensjoner, der det i angitte tidsrom kan forekomme virksomhet som er farlig for luftfartøy under flyging.

Fartøysjef (pilot-in-command): Den flyger som av flyoperatør, eller eier ved allmenn flyging, er utpekt til å ha kommandoen og være ansvarlig for en sikker gjennomføring av flygingen.

Ferdselsområde (movement area): Den del av en flyplass som omfatter manøvreringsområdet samt oppstillingsplattformer, og som benyttes av luftfartøy ved avgang, landing, og under taksing.

FIR: Betegnelse for flygeinformasjonsregion.

Fly (aeroplane): Et kraftdrevet luftfartøy som er tyngre enn luft og som under flyging hovedsakelig bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under gitte flygeforhold.

Flygebesetningsmedlem (flight crew member): Et besetningsmedlem med luftfartssertifikat som er pålagt tjeneste med vesentlig betydning for et luftfartøys føring under en flygetjenesteperiode.

Flygeinformasjonsregion (flight information region): Et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes flygeinformasjonstjeneste og alarmtjeneste.

Flygeinformasjonstjeneste ( flight information service): En tjeneste med det formål å gi råd og opplysninger av betydning for sikker og effektiv gjennomføring av flyginger.

Flygekontrollenhet (air traffic control unit): Fellesbetegnelse for kontrollsentral, innflygingskontroll og kontrolltårn.

forebygge og avverge sammenstøt: mellom luftfartøy og mellom luftfartøy og hindringer på manøvreringsområdet, samt å sørge for velordnet og rask trafikkavvikling.

Flygenivå (flight level): En nivåflate med konstant atmosfærisk trykk målt med utgangspunkt i trykkverdien 1013,2 hPa, og atskilt fra andre slike nivåflater ved nærmere angitte trykkintervaller.

Flygestatus (flight status): Indikasjon i reiseplan om hvorvidt et bestemt luftfartøy trenger spesiell behandling av lufttrafikktjenestens enheter.

Flyplass (aerodrome): Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og utstyr) som er beregnet til helt eller delvis å bli brukt for luftfartøys avgang, landing og manøvrering på bakken.

Flysikt (flight visibility): Sikten fremover fra førerrommet i et luftfartøy under flyging.

Forbudt område (prohibited area): Et luftrom av bestemte dimensjoner over en stats landområde eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøy er forbudt.

en manøver som har til hensikt å oppnå atskillelse fra ethvert annet luftfartøy som måtte utgjøre en trussel mot flygesikkerheten, eller en manøver som har til hensikt å opprettholde den atskillelse som eksisterer til andre luftfartøy.

Gjeldende reiseplan (current flight plan): Reiseplanen med eventuelle senere forandringer fremkommet ved mottatte klareringer.

Gjennomgangshøyde (transition altitude): Den øvre grense for det luftsjikt hvor et luftfartøys vertikale posisjon kontrolleres på grunnlag av høydemålerverdier uttrykt i høyde over havflaten.

HFIS-enhet (HFIS unit): En enhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til helikoptre før avgang fra et helikopterdekk og til luftfartøy innenfor en eller flere beskyttelsessoner for helikoptre (HPZ).

Den vertikale avstand fra havflaten til et punkt eller nivå på eller fast forbundet med jordoverflaten (elevation). Den vertikale avstand fra havflaten til et nivå, et punkt eller en gjenstand regnet som et punkt (altitude). Den vertikale avstand fra et nærmere angitt referansedatum til et nivå, et punkt eller en gjenstand regnet som et punkt (height).

IFR: Betegnelse for instrumentflygereglene.

IFR-flyging (IFR flight): Flyging utført i samsvar med instrumentflygereglene.

IFR-forhold (instrument meteorological conditions): Værforhold, uttrykt i sikt, avstand fra skyer, og skydekkehøyde, som er dårligere enn minstekravene til VFR-forhold.

IMC: Forkortelse som betegner IFR-forhold.

Innflygingskontroll (approach control office): En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger som ankommer til, eller går fra en eller flere flyplasser.

Innflygingskontrolltjeneste (approach control service): Flygekontrolltjeneste for ankommende og avgående kontrollerte flyginger.

Innhentende luftfartøy (overtaking aircraft): Et luftfartøy som nærmer seg et annet luftfartøy aktenfra på en linje som danner en vinkel på mindre enn 70 grader med sistnevnte luftfartøys symmetriplan.

Innlevert reiseplan (filed flight plan): Reiseplanen slik den blir levert til en enhet av lufttrafikktjenesten av en fartøysjef eller en person som representerer ham.

Instruksjon (air traffic control instruction): Direktiv gitt av flygekontrolltjenesten til et luftfartøy i den hensikt at flygeren skal foreta en bestemt handling.

Instrumentinnflyging (instrument approach procedure): En rekke foreskrevne manøvrer, utført ved hjelp av luftfartøyets instrumenter og som gir fastsatt minsteavstand til hindringer fra passering av det innledende innflygingsfiks (IAF) eller, om aktuelt, fra passering av det punkt hvor en definert innflygingsrute begynner og inntil et punkt hvor landing kan foretas og videre, hvis landing ikke blir utført, inntil en posisjon hvor kriteria for venting eller for hinderfrihet i underveisfasen gjelder.

Klarering (air traffic control clearance): Tillatelse til flyging i samsvar med angitte vilkår, gitt til et luftfartøy av en flygekontrollenhet.

Klareringsgrense (clearance limit): Det sted hvortil et luftfartøy har mottatt en ATS-klarering.

Kontrollert flyging (controlled flight): Enhver flyging som er gjenstand for klarering.

Kontrollert flyplass (controlled aerodrome): En flyplass der det ytes flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk.

Kontrollert luftrom (controlled airspace): Et luftrom av nærmere angitte dimensjoner, hvor det ytes flygekontrolltjeneste i samsvar med klassifiseringen av luftrommet.

Kontrollområde (control area): Et kontrollert luftrom som strekker seg vertikalt oppover fra en nærmere angitt høyde over jordoverflaten.

Kontrollsentral (air traffic control centre): En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger i kontrollområder underlagt dens myndighet.

Kontrollsone (control zone): Et kontrollert luftrom som strekker seg fra jordoverflaten opp til en nærmere angitt øvre grense.

Kontrolltårn (aerodrome control tower): En enhet som yter flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk.

Kurs (heading): Den retning som et luftfartøys lengdeakse peker i, vanligvis uttrykt i grader fra (rettvisende, magnetisk, kompass eller grid) nord.

Landingsområde (landing area): Den del av manøvreringsområdet som forutsettes brukt til utrulling under landing og til kjøring under avgang.

Lokaltrafikk (aerodrome traffic): All trafikk på manøvreringsområdet på en flyplass og alle luftfartøy under flyging i nærheten av en flyplass.

Luft-bakke radiokontrollstasjon (air-ground control radio station): En sambandsstasjon som har hovedansvaret for formidling av meldinger som angår drift og kontroll av luftfartøy i et angitt område.

Luftbåret system for kollisjonsvarsling (ACAS) (airborne collision avoidance system (ACAS)): Et system om bord i luftfartøy som virker uavhengig av bakkeutstyr, baserer seg på transpondersignaler fra sekundærovervåkingsradar (SSR), og som gir råd til flygeren om mulig konflikt med andre transponderutstyrte luftfartøy.

Luftfartøy (aircraft): Ethvert apparat som kan holdes oppe i atmosfæren ved reaksjoner fra luften, dog ikke ved reaksjoner av luft mot jordoverflaten.

Luftled (airway): Et kontrollområde eller del av et kontrollområde i form av en korridor og forsynt med radionavigasjonshjelpemidler.

Lufttrafikk (air traffic): Alle luftfartøy i luften og luftfartøy som manøvrerer på manøvreringsområdet på en flyplass.

Lufttrafikktjeneste (air traffic service): Fellesbetegnelse for flygeinformasjonstjeneste, alarmtjeneste og flygekontrolltjeneste.

Lufttrafikktjenesteenhet (air traffic services unit): Fellesbetegnelse for flygekontrollenhet, AFIS-enhet, HFIS-enhet eller meldekontor.

Manøvreringsområde (manoeuvring area): Den del av en flyplass, unntatt oppstillingsplattformer, som brukes av luftfartøy ved avgang, landing og under taksing.

Marsjhøyde (cruising level): En konstant høyde som holdes under en del av en flyging.

Marsjstigning (cruise climb): En stigningsteknikk som når den anvendes av et luftfartøy resulterer i en økning av høyden som følge av at luftfartøyets vekt reduseres ved forbruk av brennstoff.

Meldekontor (air traffic services reporting office): En enhet opprettet for mottagelse av rapporter om forhold vedrørende lufttrafikktjenesten og av reiseplaner innlevert før avgang.

Meldepunkt (reporting point): Et bestemt geografisk punkt som et fartøy kan melde sin posisjon i forhold til.

Natt (night): Det tidsrom solen står mer enn 6° under horisonten.

Områdekontrolltjeneste (area control service): Flygekontrolltjeneste for kontrollerte flyginger i kontrollområder.

Omstillingspunkt (change-over-point): Det punkt hvor det ventes at et luftfartøy som navigeres langs et ATS-rutesegment definert ved hjelp av VOR-stasjoner, endrer sin primære navigasjonsreferanse fra navigasjonshjelpemidlet bak luftfartøyet til det neste hjelpemiddel foran luftfartøyet.

Oppstillingsplattform (apron): Et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøy som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er parkert eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på.

Reiseplan (flight plan): Spesifiserte opplysninger til lufttrafikktjenesteenheter om en planlagt flyging eller del av flyging.

Restriksjonsområde (restricted area): Et luftrom av bestemte dimensjoner over en stats landområde eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøy bare skal utføres i samsvar med særskilt fastsatte vilkår.

Rullebane (runway): Et avgrenset, rektangulært område på en flyplass på land innrettet for landing og avgang med luftfartøy.

Seilfly (glider): Et ikke-kraftdrevet luftfartøy som er tyngre enn luft, og som under flyging hovedsakelig bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under flyging. Jf. også motorseilfly (definert i BSL D).

den distanse et sort objekt av egnede dimensjoner, plassert nær bakken, kan ses og gjenkjennes mot en lys bakgrunn; den distanse et lys med rundt 1.000 candela lysstyrke kan ses og identifiseres mot en mørk bakgrunn.

Skydekkehøyde (ceiling): Den vertikale avstand fra bakken eller vannet til underkant av det laveste skylag under 6.000 m som dekker mer enn halve himmelen.

Spesiell VFR-flyging (special VFR-flight): En VFR-flyging som er klarert av flygekontrollenhet til å flyge i en kontrollsone i værforhold som er dårligere enn de minstekrav som er angitt for VFR-forhold.

Standard reiseplan (RPL) (repetitive flight plan (RPL)): En reiseplan som gjelder en serie regelmessige, individuelle flyginger som gjentas hyppig, har identiske grunntrekk og som er innlevert av et luftfartsforetagende for oppbevaring og gjentatt bruk av lufttrafikktjenestens enheter.

de deler av en oppstillingsplattform som er fastsatt som taksebane utelukkende for å gi ankomst til luftfartøys parkeringsplasser (aircraft stand taxilane), de deler av et taksebanesystem på en oppstillingsplattform som gir luftfartøy en gjennomgående takserute over oppstillingsplattformen (apron taxiway), spesielt utformede taksebaner som er forbundet med en rullebane i en spiss vinkel for å gi landende luftfartøy avkjøringsmuligheter ved større hastigheter enn taksebaner for avkjøring normalt gjør, og for derved å begrense den tid fartøyet legger beslag på rullebanen (rapid exit taxiway).

Taksing (taxiing): Et luftfartøys bevegelser ved egen kraft på bakken på en flyplass, unntatt avgang og landing.

Terminalområde (terminal control area): Et kontrollområde, vanligvis etablert der flere ATS-ruter løper sammen i nærheten av en eller flere større flyplasser.

Trafikkinformasjon (traffic information): Opplysninger gitt av en lufttrafikktjenesteenhet for å henlede en flygers oppmerksomhet på annen kjent eller observert trafikk som kan være i nærheten av fartøyets posisjon eller planlagte rute, i den hensikt å hjelpe flygeren til å unngå en kollisjon.

Trafikkinformasjonsområde (traffic information area): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som strekker seg oppover fra en angitt høyde over havflaten til et angitt flygenivå og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en AFIS-enhet.

Trafikkinformasjonssone (traffic information zone): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra jordoverflaten til en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en AFIS-enhet.

Trafikkveiledning (traffic advisory): En indikasjon til flybesetningen fra kollisjonsvarslingssystem som angir omtrentlige posisjoner på visse andre luftfartøy.

Trekk (track): Projeksjonen på jordoverflaten av et luftfartøys bane og dennes retning, vanligvis uttrykt i grader fra (rettvisende, magnetisk eller grid) nord.

Trykkhøyde (pressure-altitude): Et atmosfærisk trykk, uttrykt som den høyde over havet som tilsvarer dette trykk i standardatmosfæren.

Tårnkontrolltjeneste (aerodrome control service): Flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk.

Ubemannet friballong (unmanned free balloon): Et ikke-kraftdrevet, ubemannet, frittflygende luftfartøy som er lettere enn luft.

Underveisalternativ (en-route alternate): En flyplass som et luftfartøy vil kunne lande på dersom det, i underveisfasen, inntreffer en unormal situasjon eller en nødsituasjon.

Vedkommende lufttrafikktjenestemyndighet (appropriate ATS authority): Myndighet ansvarlig for å ivareta lufttrafikktjenestefunksjoner i angjeldende luftrom.

For flyginger i områder som ikke er underlagt noen stats suverenitet: Angjeldende myndighet i den stat hvor luftfartøyet er registrert. For flyginger i områder andre steder enn nevnt under bokstav a: Angjeldende myndighet i den stat som har suverenitet over det territorium som blir overfløyet.

Venteposisjon (runway-holding position): Et nærmere angitt sted, med hensikt å beskytte en rullebane, en hinderflate eller kritisk/følsomt område for ILS/MLS, hvor taksende luftfartøy og kjøretøy skal stoppe og vente dersom andre klareringer/instruksjoner ikke er gitt av kontrolltårnet.

VFR: Betegnelse for de visuelle flygeregler.

VFR-flyging (VFR flight): Flyging utført i samsvar med de visuelle flygeregler.

VFR-forhold (visual meteorological conditions): Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer, og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav.

VMC: Forkortelse som betegner VFR-forhold.

Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

§ 2-1 . Anvendelse av flygeregler

(1) For luftfartøy enten under flyging eller i bevegelse på ferdselsområdet gjelder de alminnelige bestemmelser i denne forskrift.

de visuelle flyregler kapittel III, eller instrumentflygereglene i kapittel IV.

(3) Hvilke flygeregler som kan anvendes i ulike klasser luftrom fremgår av vedlegg II til denne forskrift.

(4) Opplysninger vedrørende tjenester som utøves til luftfartøy ved flyging i samsvar med de visuelle flygeregler eller instrumentflygereglene i de forskjellig klasser ATS-luftrom som er etablert i norske flygeinformasjonsregioner, finnes i vedlegg II til denne forskrift.

(5) En fartøysjef har under VFR-forhold rett til å flyge i samsvar med instrumentflygereglene.

§ 2-2 . Nattflyging

(1) All nattflyging i kontrollert luftrom innenfor norsk område skal skje i samsvar med instrumentflygereglene. Luftfartstilsynet kan gjøre unntak herfra ved særregler eller for en serie flyginger, og flygekontrolltjenesten kan gjøre unntak for enkeltflyginger. Hver enkelt flyging som det er gjort unntak for, må utføres i samsvar med de vilkår som stilles av flygekontrolltjenesten.

(2) Dersom det før avgang er klart at deler av flygingen ønskes gjennomført med slikt unntak fra flygekontrolltjenesten som nevnt ovenfor, skal fartøysjefen ta kontakt med vedkommende flygekontrollenhet før avgang, såfremt dette er mulig.

(3) Med mindre annet er avtalt må det, etter at slik forhåndskontakt har funnet sted, likevel innhentes tillatelse fra flygekontrolltjenesten over radio før flygingen påbegynnes i samsvar med de visuelle flygeregler i det kontrollerte luftrom som er berørt.

§ 2-3 . Fartøysjefens plikter

Fartøysjefen skal sørge for at luftfartøyet manøvreres i samsvar med denne forskrift, dog slik at han kan avvike fra disse regler når det er nødvendig av sikkerhetshensyn.

§ 2-4 . Forholdsregler før flyging

Fartøysjefen skal før han begynner enhver flyging gjøre seg kjent med alle tilgjengelige opplysninger av betydning for den planlagte flyging. Før flyging som ikke skal foregå i nærheten av en flyplass, og før all IFR-flyging, skal han gjennomgå tilgjengelige, aktuelle værrapporter og værvarsler og ta hensyn til brennstoffbehov og alternative fremgangsmåter hvis flygingen ikke kan gjennomføres etter planen.

§ 2-5 . Fartøysjefens myndighet

Fartøysjefen har den endelige avgjørelsesmyndighet med hensyn til den flygemessige disponeringen av luftfartøyet så lenge han er sjef ombord.

§ 2-6 . Uforsvarlig manøvrering

Et luftfartøy skal ikke manøvreres på en skjødesløs eller hensynsløs måte, slik at det kan bringe andres liv eller eiendom i fare eller medføre ulempe for andre, herunder unødig støy.

§ 2-7 . Minstehøyder

Med mindre det er påkrevd for avgang eller landing, eller det foreligger særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet, skal luftfartøy ikke flys over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft i mindre høyde enn at luftfartøyet kan lande uten unødig fare for person eller eiendom på bakken eller vannet.

§ 2-8 . Marsjhøyder

flygenivåer dersom flygingen finner sted i eller over laveste brukbare flygenivå eller over gjennomgangshøyden hvor en fastsatt gjennomgangshøyde kommer til anvendelse; høyder over havflaten dersom flygingen finner sted under laveste brukbare flygenivå eller i eller under gjennomgangshøyden hvor en fastsatt gjennomgangshøyde kommer til anvendelse.

§ 2-9 . Nedkasting av ting fra fly, og sprøyting fra fly

Ting som kan forårsake skade eller ulempe skal ikke kastes, slippes eller sprøytes fra luftfartøy under flyging. Luftfartstilsynet kan gjøre unntak herfra ved særregler eller i det enkelte tilfelle. Nedkasting av proviant og utstyr til nødstedte, nedkasting av ballast i form av vann eller fin sand, av vann eller andre slokkingsmidler til bekjempelse av branner og slipp av brennstoff av sikkerhetsgrunner omfattes ikke av forbudet i første setning.

§ 2-10 . Akroflyging

(1) Akroflyging skal ikke utføres over eller i nærheten av tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft og heller ikke over eller i nærheten av trafikkerte havner eller over sjøgående fartøyer.

(2) Akroflyging skal ikke utføres i kontrollert luftrom innenfor norsk område uten etter tillatelse fra vedkommende flygekontrollenhet.

(3) Akroflyging skal ikke utføres slik at den bringer annen lufttrafikk i fare.

(4) Akroflyging innenfor norsk område tillates utført bare når luftfartøyet flyger i samsvar med de visuelle flygeregler og skal utføres i en høyde av 600 m (2.000 fot) eller mer over det høyeste punkt innenfor 1,5 km horisontal avstand fra luftfartøyet. Luftfartstilsynet kan gjøre unntak for denne bestemmelse.

(5) Luftforsvaret gis myndighet til å gi dispensasjon fra ovennevnte for militære flyginger, slik at det kan autoriseres for akroflyging ned til minstehøyde 60 m (200 fot). For slike flyginger innenfor kontrollert luftrom må tillatelse fra vedkommende flygekontrollenhet innhentes.

§ 2-11 . Formasjonsflyging

(1) Luftfartøy skal ikke flys i formasjon uten etter forhåndsavtale mellom vedkommende fartøysjefer.

formasjonen skal manøvrere og gi posisjonsmeldinger som om flygingen gjaldt et enkelt luftfartøy, formasjonslederen og fartøysjefene på de øvrige luftfartøy har ansvaret for at atskillelse er etablert mellom de enkelte fartøyer, både når det manøvreres for å danne formasjonen, under flyging i formasjonen og under oppsplitting av formasjonen, mellom formasjonslederens luftfartøy og de øvrige fartøyer i formasjonen, skal avstanden ikke overstige 1 km horisontalt i noen retning og ikke overstige 100 FT vertikalt, dersom operative forhold for en kontrollert flyging nødvendiggjør at den vertikale eller horisontale avstand mellom formasjonsleder og formasjonens øvrige luftfartøy må økes utover det som er angitt i nr. 3 ovenfor, skal opplysninger om hvilken vertikal og/eller horisontal avstand som ønskes meddeles vedkommende lufttrafikktjenesteenhet, og klarering i samsvar med disse opplysninger innhentes, eventuelle andre vilkår som Luftfartstilsynet måtte ha foreskrevet skal overholdes.

(3) For luftfartøy med hyppig behov for avvik fra bestemmelsene under annet ledd nr. 3 ovenfor, kan Luftfartstilsynet i forståelse med vedkommende luftfartsforetagende fastsette fremgangsmåter som forenkler anvendelsen av bestemmelsene i annet ledd nr. 4.

(4) Med mindre bestemmelsene i annet ledd nr. 4 ovenfor har fått anvendelse, vil det bli ansett at en formasjon forholder seg i samsvar med annet ledd nr. 3 ovenfor når det gjelder innbyrdes avstand mellom luftfartøy i formasjonen. Den vil da, i forhold til andre luftfartøy, bli håndtert som om formasjonen utgjør ett luftfartøy, også når det gjelder bestemmelsene om atskillelse av luftfartøy.

(5) Dersom annet ledd nr. 4 ovenfor får anvendelse vil det bli anvendt atskillelsesformer som egner seg i slike tilfeller, foruten at det vil bli kompensert for forholdet ved øking av de normale atskillelsesminima.

§ 2-12 . Flyging i nærheten av andre luftfartøy

Et luftfartøy skal ikke manøvreres så nær andre luftfartøy at det kan oppstå fare for sammenstøt.

§ 2-13 . Vikeplikt

(1) Luftfartøy som i henhold til gjeldende regler har vikeplikt for annet luftfartøy, skal unngå å passere over, under eller foran dette, med mindre det skjer på betryggende avstand og slik at virkningen av vingevirvler blir tatt i betraktning. Det luftfartøy som ikke har vikeplikt, skal holde sin kurs og fart. Intet i disse regler skal imidlertid frita fartøysjef for plikt til å ta alle forholdsregler for å forebygge sammenstøt, herunder foreta slik unnvikelsesmanøver som, basert på forslag til unnvikelsesmanøver fra et luftbåret system for kollisjonsvarsling (ACAS), vil være best egnet til å unngå kollisjon.

(2) Når to luftfartøy møtes på motsatte eller tilnærmet motsatte kurser slik at det er fare for sammenstøt, skal begge forandre sin kurs til høyre.

kraftdrevne luftfartøy, tyngre enn luft, skal vike for luftskip, seilfly og ballonger, luftskip skal vike for seilfly og ballonger, seilfly skal vike for ballonger, kraftdrevne luftfartøy skal vike for luftfartøy som utfører sleping.

(4) Et innhentende luftfartøy har vikeplikt uten hensyn til om det stiger, flyger horisontalt eller går ned og skal ved å forandre sin kurs til høyre holde klar av det luftfartøy som innhentes. Ingen senere forandring i de to luftfartøys stilling i forhold til hverandre skal frita det innhentende luftfartøy for denne vikeplikt før det har passert og er fullstendig klar av det annet luftfartøy.

(5) Et luftfartøy under flyging eller et luftfartøy som manøvrerer på bakken eller vannet, har vikeplikt for luftfartøy som er i ferd med å lande eller som foretar den siste del av innflygingen for landing.

(6) Når to luftfartøy som er tyngre enn luft nærmer seg en flyplass for å lande, har det luftfartøy som flyger lavest rett til å lande først. Denne regel gir dog ikke sistnevnte luftfartøy rett til å skjære inn foran eller innhente et annet luftfartøy som går ned på rett kurs for å lande. Kraftdrevne luftfartøy tyngre enn luft skal i alle tilfelle vike for seilfly.

(7) Et luftfartøy har vikeplikt for et annet luftfartøy når det er åpenbart at sistnevnte luftfartøy på grunn av omstendighetene er nødt til å lande snarest.

(8) Et luftfartøy skal ikke ta av før fartøysjefen har forvisset seg om at det ikke synes å foreligge noen fare for sammenstøt med andre luftfartøy eller hindringer.

(9) Et luftfartøy som takser på manøvreringsområdet på en flyplass har vikeplikt for luftfartøy som tar av eller er i ferd med å ta av, og skal stoppe og vente ved alle venteposisjoner, med mindre andre instruksjoner er mottatt fra kontrolltårnet.

(10) Et luftfartøy som takser på manøvreringsområdet skal stoppe og vente ved alle lysende stopplysrekker, og kan fortsette når lysene slås av.

når to luftfartøy møtes på motsatte eller tilnærmet motsatte kurser, skal begge stoppe eller såfremt det er mulig svinge til høyre, slik at passering kan skje på betryggende avstand, når to luftfartøy er på kryssende kurser, skal det luftfartøy vike som har det annet på sin høyre side, et luftfartøy som innhenter et annet luftfartøy har vikeplikt og skal holde godt klar av det luftfartøy som innhentes.

§ 2-14 . Lanterneføring for luftfartøy i luften og på land eller islagt vann

antikollisjonslanterner, i den hensikt å tiltrekke seg oppmerksomhet når luftfartøyet er utstyrt med slike lanterner, og navigasjonslanterner, i den hensikt å indikere luftfartøyets flygebane i forhold til en iakttaker som ikke oppholder seg ombord i luftfartøyet. Andre lys som kan forveksles med lyset fra navigasjonslanternene skal ikke vises.

alle luftfartøy i bevegelse på ferdselsområdet på en flyplass skal føre navigasjonslanterner i den hensikt å indikere fartøyets bevegelsesretning i forhold til en iakttaker utenfor luftfartøyet. Andre lys som kan forveksles med lyset fra navigasjonslanternene skal ikke vises. alle luftfartøy på ferdselsområdet på en flyplass skal føre lanterner i den hensikt å indikere fartøyets strukturelle utstrekning med mindre luftfartøyet er stillestående og på annen måte tilstrekkelig opplyst eller belyst, eller området det befinner seg på er merket med hinderlys. Når luftfartøyet ikke er utstyrt med slike særskilte lanterner som er nevnt, føres i stedet navigasjonslanterner. alle luftfartøy i bevegelse på ferdselsområdet på en flyplass skal føre lanterner i den hensikt å tiltrekke seg oppmerksomhet når luftfartøyet er utstyrt med slike lanterner. Når luftfartøyet ikke er utstyrt med særskilte lanterner for formålet, føres i stedet antikollisjonslanterner når slike finnes. alle luftfartøy i bevegelse på ferdselsområdet på en flyplass med motor(er) i gang skal vise dette ved å føre lanterner når fartøyet er utstyrt med lanterner for dette formål. Når luftfartøyet ikke er utstyrt med særskilte lanterner for formålet, føres i stedet antikollisjonslanterner når slike finnes.

(3) Med unntak av femte ledd skal alle luftfartøy under flyging og som er utstyrt med antikollisjonslanterner, også vise disse lys i tiden mellom soloppgang og solnedgang.

som beveger seg på ferdselsområdet på en flyplass og som er utstyrt med antikollisjonslanterner, eller som befinner seg på ferdselsområdet på en flyplass og som er utstyrt med særskilte lanterner for å vise at motoren(e) er i gang, også vise lys fra disse lanterner i tiden mellom soloppgang og solnedgang.

i alvorlig grad influerer på tilfredsstillende utførelse av fartøysjefens plikter, eller fører til at iakttakere utenfor luftfartøyet blir utsatt for skadelig blending.

(6) Bestemmelsene i første og annet ledd får ikke anvendelse for seilfly og bemannede friballonger som i tiden mellom solnedgang og soloppgang skal føre lanterner spesifisert i forskrift om bruk av seilfly og forskrift om luftfart med friballong i BSL D.

§ 2-15 . Lanterneføring for luftfartøy på vann

Luftfartøy på vann skal i tiden mellom solnedgang og soloppgang følge bestemmelsene om lanterneføring til sjøs fastsatt i forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 til forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

§ 2-16 . Fingert instrumentflyging

luftfartøyet er utstyrt slik at det kan manøvreres fra to førerseter, og en dertil skikket flyger gjør tjeneste som kontrollflyger. Kontrollflygeren skal fra luftfartøyet ha tilstrekkelig utsyn forover og til begge sider eller stå i samband med en skikket observatør hvis synsfelt kompletterer kontrollflygerens i tilstrekkelig grad.

§ 2-17 . Manøvrering på og nær en flyplass

iaktta annen lokaltrafikk for å forebygge sammenstøt, følge med eller holde helt klar av trafikken i landingsrunden, utføre alle svinger i forbindelse med avgang og landing til venstre, hvis ikke andre særlige regler er gitt av Luftfartstilsynet eller andre instruksjoner er mottatt av flygekontrolltjenesten; eller når fartøysjefen under flyging på AFIS-betjent flyplass ønsker å nytte høyresving og dette kan skje uten fare for den øvrige trafikk og AFIS-enheten er behørig informert, lande og ta av mot vinden hvis ikke sikkerhetshensyn, rullebanesystemets utforming eller trafikkhensyn tilsier at en annen retning bør velges.

§ 2-18 . Manøvrering på og nær vannet

manøvrerer på vann, skal følge bestemmelsene i forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 til forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene), med mindre annet er bestemt. flyger nær vannflaten, skal holde klar av alle fartøyer og unngå å vanskeliggjøre manøvreringen for disse.

§ 2-19 . Innlevering av reiseplan

(1) Opplysninger om planlagt flyging eller del av flyging som leveres til en enhet av lufttrafikktjenesten, skal være i form av en reiseplan.

flyging, eller del av flyging, som skal utføres som kontrollert flyging, flyging innenfor eller inn i særskilte områder og langs særskilte ruter angitt av Luftfartstilsynet, flyging som det ønskes alarm- og redningstjeneste for, flyging som vil passere grensen for norsk territorium.

(3) En reiseplan skal innleveres til meldekontor før avgang eller, under flyging sendes til vedkommende enhet av lufttrafikktjenesten eller luft-bakke radiokontrollstasjon, med mindre det gjøres bruk av et system med innlevering av standard reiseplaner (RPL).

(4) For alle flyginger til eller over norsk territorium skal reiseplan innleveres og sendes til vedkommende norske kontrollsentraler.

(5) For ikke regelbundet flyging og privat flyging hvor luftfartøyet vil passere grensen for norsk territorium skal reiseplanen være vedkommende kontrollsentral i hende senest 60 minutter før grensepasseringen.

(6) Med mindre Luftfartstilsynet har foreskrevet noe annet, skal reiseplan for en flyging som aktes utført som kontrollert flyging være innlevert minst 30 minutter før avgang, eller – hvis innlevering finner sted under flyging – slik at mottakelse ved angjeldende enhet av lufttrafikktjenesten skjer minst 10 minutter før luftfartøyet er ventet å ankomme over det sted hvor innflyging i kontrollert luftrom beregnes foretatt. Unntatt fra nevnte tidsfrister er VFR-flyging som skal utføres i ATS-luftrom klasse C eller D, og der det er tale om innlevering av begrensede opplysninger for å oppnå klarering. I slike tilfeller skal opplysningene gis i god tid før flyging i angjeldende luftrom ønskes påbegynt.

§ 2-20 . Reiseplanens innhold

Luftfartøyets kjennesignal, Flygeregler og flygingens art, Antall og type(r) av luftfartøy samt vingevirvelkategori, Utstyr, Avgangsplass, Beregnet utkjøringstid, Marsjhastighet(er), Marsjhøyde(r), Flygerute, Destinasjonsplass og beregnet medgått totaltid, Alternativ(e) flyplass(er), Aksjonstid, Antall personer om bord, Nød- og redningsutstyr, Andre opplysninger.

§ 2-21 . Utfylling av reiseplan og levering av avgangsmelding

(1) En reiseplan skal i alle tilfelle være fullstendig etter § 2-20 nr. 1 – 11 for hele ruten eller for den del av ruten som det leveres reiseplan for. For VFR-flyginger er det likevel ikke påkrevet å ta med opplysninger om alternativ flyplass, med mindre reiseplanen innleveres for å oppnå alarm- og redningstjeneste, og der reiseplanen skal være fullstendig, jf. BSL D og denne paragrafs annet ledd.

for å oppnå og lette alarm- og redningstjeneste, hvis det skulle oppstå behov for slik tjeneste, eller før avgang for en IFR-flyging,

skal den, med mindre Luftfartstilsynet har foreskrevet noe annet, også inneholde opplysninger vedrørende § 2-20 nr. 12 – 15.

luftfartøyets kjennesignal, avgangsplass, avgangstid, destinasjonsplass.

(4) Avgangsmeldingen kan eventuelt gis pr. telefon av en person på bakken etter nærmere avtale med fartøysjefen.

(5) Avgangsmelding anses å være sendt dersom fartøysjefen ved levering av reiseplanen presiserer at angitt beregnet utkjøringstid skal betraktes som avgangstid eller fartøysjefen umiddelbart før fartøyet takser ut for avgang gir avgangstid pr. telefon til lufttrafikktjenesten.

§ 2-22 . Avvikelse fra og endring i reiseplan

Unntatt når bestemmelsene i § 2-29 får anvendelse, skal enhver avvikelse fra og endring i en reiseplan levert for en IFR-flyging eller for en VFR-flyging som utføres som en kontrollert flyging, meddeles vedkommende lufttrafikktjenesteenhet så snart råd er. For andre VFR-flyginger skal enhver vesentlig avvikelse fra reiseplanen meddeles vedkommende lufttrafikktjenesteenhet snarest mulig.

§ 2-23 . Ankomstmelding og melding om at flyging i samsvar med levert reiseplan er avsluttet

(1) Snarest mulig etter ankomst skal det gis ankomstmelding til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet for flyging som det er levert reiseplan for, når reiseplanen omfatter hele ruten eller en del av ruten, som inkluderer destinasjonsplassen. Meldingen skal normalt gis over radio, pr. telefon eller ved personlig fremmøte. Fartøysjef som på kontrollert flyplass har mottatt landingsklarering over radio eller ved bruk av fastsatt optisk signal samt fartøysjef som ved flyging på AFIS-betjent flyplass har mottatt opplysning om at rullebanen er klar for landing, er fritatt fra plikten til å levere ankomstmelding, med mindre spesiell anmodning om å avgi slik melding foreligger.

(2) Når det er levert reiseplan bare for en del av en flyging og denne delen ikke omfatter bestemmelsesstedet, skal fartøysjefen, når han er anmodet om det, rapportere til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet når flyging i samsvar med den leverte reiseplan er avsluttet.

(3) Hvis det ikke er opprettet lufttrafikktjeneste på ankomstplassen, skal fartøysjefen sende ankomstmelding på hurtigste måte til nærmeste lufttrafikktjenesteenhet. Hvis ankomstmelding ikke ventes å være vedkommende lufttrafikktjenesteenhet i hende senest 30 minutter etter beregnet ankomsttid, skal reiseplanen oppgi den tid ankomstmelding senest kan ventes.

(4) Hvis det er grunn til å anta at sambandsmidlene på ankomstplassen er utilstrekkelige og det ikke finnes andre muligheter for befordring av ankomstmeldinger der, skal fartøysjefen, når det er mulig, sende ankomstmelding over radio umiddelbart før landing. Meldingen sendes vanligvis til kontrollsentralen i den flygeinformasjonsregion luftfartøyet befinner seg i eller, dersom luftfartøyet befinner seg i luftrom hvor tjenesten utøves av annen lufttrafikktjenesteenhet, til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet.

luftfartøyets radiokallesignal, avgangsplass, destinasjonsplass (bare hvis landing er blitt foretatt andre steder enn på destinasjonsplassen i reiseplanen), ankomstplass, ankomsttid.

§ 2-24 . Signaler

(1) Når besetningsmedlem i luftfartøy ser eller mottar noen av de signaler som er angitt i vedlegg I til denne forskrift, skal besetningsmedlemmet forholde seg i samsvar med vedkommende signals betydning.

(2) Signalene i vedlegg I skal bare brukes i den betydning som er angitt der, og det skal ikke nyttes signaler som kan forveksles med disse. Intet i angjeldende vedlegg skal imidlertid avholde et luftfartøy som er i nød fra å nytte ethvert middel for å påkalle oppmerksomhet, tilkjennegi sin posisjon og oppnå hjelp.

§ 2-25 . Tid

(1) Ved alle tidsangivelser skal det benyttes koordinert universaltid (UTC). Tiden skal angis i timer og minutter over en 24 timers periode som påbegynnes ved midnatt.

(2) Før det påbegynnes en kontrollert flyging og når det ellers under flyging måtte være nødvendig, skal opplysninger om korrekt tid innhentes.

§ 2-26 . Klareringer

(1) Det skal innhentes klarering fra en flygekontrollenhet, basert på levert reiseplan, før det foretas flyging som aktes utført som kontrollert flyging, eller som etter reglene kreves utført som kontrollert flyging. Plikten til å innhente klarering gjelder også klarering for taksing, avgang og landing for ethvert luftfartøy som beveger seg på manøvreringsområdet eller i nærheten av en flyplass i den tid det ytes tårnkontrolltjeneste der.

(2) Finner en fartøysjef at en mottatt klarering ikke er tilfredsstillende kan han anmode om endret klarering. Slik endret klarering skal utstedes når det er mulig.

(3) Anmoder en fartøysjef om en klarering som innebærer fortrinnsrett fremfor annet luftfartøy, skal han gi melding om nødvendigheten av slik fortrinnsrett hvis vedkommende flygekontrollenhet ber om det.

§ 2-27 . Opplysninger om mulig endring av bestemmelsessted underveis

Dersom det før avgang antas at en avgjørelse kan bli tatt senere om å fortsette flygingen til en endret destinasjonsplass, forutsatt at brennstoffbeholdningen tillater det og reklarering blir gitt, skal vedkommende flygekontrollenheter gjøres kjent med dette ved innføring av opplysninger i reiseplanen om endret rute (hvis denne er kjent) og om hvilket bestemmelsessted som kan bli aktuelt.

§ 2-28 . Overholdelse av klarering og reiseplan

(1) Fartøysjef som utfører kontrollert flyging, skal sørge for at alle mottatte klareringer fra flygekontrolltjenesten blir etterkommet og at gjeldende reiseplan, eller den del av gjeldende reiseplan som kommer til anvendelse, blir overholdt. Det skal ikke foretas avvikelser fra gjeldende reiseplan med mindre det er sendt anmodning om endring i reiseplanen og innhentet klarering fra vedkommende flygekontrollenhet, eller med mindre det er tvingende nødvendig på grunn av en nødsituasjon. Snarest mulig etter at det er foretatt slik avvikelse som er nevnt i siste setning, skal vedkommende flygekontrollenhet underrettes om avvikelsen og om at den skyldes en nødsituasjon.

følge den definerte senterlinje for ruten når den flyges langs en etablert ATS-rute, eller når det flys langs en hvilken som helst annen rute, følge det direkte trekk mellom de navigasjonshjelpemidler og/eller punkter som definerer angjeldende rute.

(3) Når det er forenlig med hovedregelen i annet ledd, skal et luftfartøy som flyger langs et ATS-rutesegment som er definert ved hjelp av VOR-stasjoner, endre sin primære navigasjonsreferanse fra navigasjonshjelpemidlet bak luftfartøyet til hjelpemidlet foran fartøyet ved passering over, eller så nært som mulig over, det omstillingspunkt som måtte være fastsatt.

(4) Avvikelser fra kravene i annet ledd skal meddeles vedkommende enhet av lufttrafikktjenesten.

§ 2-29 . Ufrivillige avvikelser

Hvis luftfartøyet har avveket fra trekk, skal det omgående foretas kursendring for å bringe luftfartøyet tilbake på trekk så snart råd er. Fartøysjefen skal underrette vedkommende flygekontrollenhet om forholdet hvis sann lufthastighet i marsjhøyden mellom meldepunkter avviker eller antas å ville avvike med 5% eller mer fra den sanne lufthastighet som er angitt i reiseplanen. Hvis beregnet tid for passering av neste fastlagte meldepunkt, FIR-grense eller ankomst over destinasjonsplassen – hva som måtte komme først – antas å ville avvike med 3 minutter eller mer fra den tid som tidligere er meddelt lufttrafikktjenesten, skal fartøysjefen så snart råd er meddele revidert beregnet tid til angjeldende lufttrafikktjenesteenhet.

(2) Dersom en ADS-avtale er på plass, skal vedkommende flygekontrollenhet underrettes automatisk via datalink dersom det oppstår en endring utover grenseverdiene som beskrevet i etablert ADS-kontrakt.

§ 2-30 . Anmodning om endring av reiseplan

Endring av marsjhøyde: Luftfartøyets radiokallesignal, den nye marsjhøyde det anmodes om og marsjhastighet i denne høyde, reviderte beregnede tider over de påfølgende FIR-grenser (om nødvendig). Endring av rute når bestemmelsesstedet er uforandret: Luftfartøyets radiokallesignal, flygeregler, beskrivelse av den nye flygerute med nødvendige reiseplandata fra og med den posisjon hvor ruteendring ønskes påbegynt, reviderte beregnede tider, andre opplysninger av betydning. Endring av rute når bestemmelsesstedet er forandret: luftfartøyets radiokallesignal, flygeregler, beskrivelse av den reviderte flygerute til revidert destinasjonsplass med nødvendige reiseplandata fra og med den posisjon hvor ruteendringen ønskes påbegynt, reviderte beregnede tider, alternativ(e) flyplass(er), andre opplysninger av betydning.

§ 2-31 . Fremgangsmåte når værforandring umuliggjør fortsatt flyging i VFR-forhold (VMC)

anmode om revidert klarering som gjør det mulig å fortsette flygingen i VFR-forhold til bestemmelsesstedet eller til en alternativ flyplass hvis planlagt, eller forlate det luftrom der klarering for flyging er påkrevd, eller hvis klarering i samsvar med bokstav a ikke oppnås, fortsette flygingen i VFR-forhold og underrette vedkommende flygekontrollenhet hva han akter å gjøre, enten forlate angjeldende luftrom eller lande på den nærmest egnede flyplass, eller hvis luftfartøyet befinner seg i kontrollsone, anmode om klarering for spesiell VFR-flyging, eller anmode om klarering for IFR-flyging (dersom fartøysjefen er behørig sertifisert og luftfartøyet behørig utstyrt).

§ 2-32 . Posisjonsmeldinger

(1) En kontrollert flyging skal snarest mulig meldes over radio til angjeldende flygekontrollenhet tid og høyde – samt andre opplysninger som forlanges – ved passering av fastlagte meldepunkter eller slike ytterligere meldepunkter som angis av enheten i det enkelte tilfelle.

(2) Under flyging hvor meldepunkter ikke er spesifisert som angitt ovenfor, skal posisjonsmeldinger gis med tidsintervaller som fastsatt av vedkommende flygekontrollenhet eller som foreskrevet på annen måte. Posisjonsmeldinger kan sløyfes ved flyging i luftrom hvor Luftfartstilsynet ved særregler har bestemt at slike meldinger ikke behøver å gis, eller når vedkommende flygekontrollenhet i samsvar med vilkår fastsatt av Luftfartstilsynet har underrettet luftfartøyet om at posisjonsmeldinger kan sløyfes.

§ 2-33 . Opphør av kontrollert flyging

Unntatt ved landing på kontrollert flyplass, skal fartøysjefen på en kontrollert flyging underrette vedkommende flygekontrollenhet når flygingen ikke lenger er gjenstand for flygekontrolltjeneste.

§ 2-34 . Samband

(1) Fartøysjef har ansvar for at all radiokommunikasjon under gjennomgangshøyden skal foregå med bruk av hodetelefon med bøylemikrofon eller med hodetelefon med strupetelefon.

lokaltrafikk ved kontrollerte flyplasser, og for enkeltflyginger inn eller ut av en kontrollsone, med mindre Luftfartstilsynet har bestemt annet.

(3) Hvis det inntreffer sambandssvikt som medfører at luftfartøy ikke kan følge bestemmelsene i første og annet ledd, skal det gås frem etter bestemmelsene om svikt i sambandet fastsatt i forskrift om flytelefoniprosedyrer og i samsvar med de av reglene i fjerde og femte ledd som kommer til anvendelse. Luftfartøy som utgjør lokaltrafikk ved kontrollert flyplass skal dessuten holde utkikk etter anvisninger gitt ved optiske signaler.

SSR-transponderen settes til kode 7600, flygingen fortsette i VFR-forhold, luftfartøyet lande på den flyplass som egner seg best, og ankomstmelding leveres vedkommende flygekontrollenhet på hurtigst mulig måte.

SSR-transponderen settes til kode 7600, såfremt ikke annet er beskrevet på bakgrunn av regionale overenskomster, fartøyet fortsette i den sist tildelte hastighet og høyde (eller angitt minstehøyde hvis denne høyere) i en periode av 7 minutter. I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute uten obligatoriske rapporteringspunkt eller har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av (1) det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, eller (2) det tidspunktet transponderen settes til kode 7600. I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute med obligatoriske rapporteringspunkt og ikke har mottatt instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av (1) det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, eller (2) det tidspunkt flygeren har rapportert at han beregner å passere det obligatoriske rapporteringspunkt, eller (3) det tidspunktet flygeren unnlater å rapportere over et obligatorisk meldepunkt. deretter skal hastighet og høyde tilpasses i samsvar med den innleverte reiseplan, dersom luftfartøyet radarledes, eller navigerer offset i forbindelse med RNAV uten en fastsatt grense, skal det følge det mest direkte trekk til den ATS-rute som er angitt i den gjeldende reiseplanen og gjenoppta denne innen passering av neste spesielle punkt, hensyn tatt til angitt minstehøyde, flygingen fortsettes i samsvar med gjeldende reiseplanrute til det navigasjonshjelpemiddel som er fastsatt for destinasjonsplassen til bruk under innflyging ved radiosvikt. Hvis nødvendig (se bokstav f nedenfor), skal luftfartøyet vente over hjelpemidlet før nedstigning påbegynnes, nedstigningen begynnes over navigasjonshjelpemiddel som er spesifisert i bokstav e så nøyaktig som mulig på den antatte innflygingstid som sist er mottatt og kvittert for, eller, hvis det ikke er mottatt og kvittert for en antatt innflygingstid, så nøyaktig som mulig på den beregnede ankomsttid som fremkommer i henhold til gjeldende reiseplan, en normal instrumentinnflyging, som foreskrevet for angjeldende navigasjonshjelpemiddel, fullføres, og landing foretas, så vidt mulig i løpet av 30 minutter etter den seneste av følgende to tider: beregnet ankomsttid spesifisert i bokstav f, siste antatte innflygingstid som luftfartøyet har kvittert for.

§ 2-35 . Anslag mot flysikkerheten (f.eks. flykapringer, flykapringsforsøk, bombeattentater, bombetrusler, sabotasjehandlinger o.l.)

Et luftfartøy som er utsatt for et anslag mot dets sikkerhet skal søke å underrette vedkommende lufttrafikktjenesteenhet om forholdet og gi enheten alle opplysninger av betydning, herunder enhver avvikelse fra gjeldende reiseplan som omstendighetene har nødvendiggjort, slik at luftfartøyet kan gis prioritet og faren for konflikt med andre luftfartøy reduseres.

§ 2-36 . Hastighetsbegrensning

(1) Med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet, eller en kontrollert flyging i terminalområdet/kontrollsone unntaksvis har mottatt andre instruksjoner fra flygekontrolltjenesten, skal flyginger i ATS-luftrom klasse C, D, E og G, og VFR-flyginger i ATS-luftrom klasse C, D, E og G, ikke holde høyere hastighet enn 250 KT IAS når høyden er lavere enn FL 100.

(2) Instruksjoner fra flygekontrolltjenesten om at høyere hastighet enn 250 KT IAS skal holdes i angjeldende tidsrom, skal bare skje når tungtveiende trafikkreguleringsmessige grunner tilsier det, og informasjon om forholdet skal da gis til annen berørt trafikk.

§ 2-37 . Minstekrav til flysikt og avstand til skyer for VMC

(1) I ATS-luftrom klasse A, C, D og E skal flysikten være 8 km i eller over FL 100 og 5 km under FL 100. Avstand til skyer skal være 1,5 km horisontalt og 300 m vertikalt. Det samme gjelder i ATS-luftrom klasse G når flygehøyden er større enn 300 m over bakken eller vannet.

(2) Når flygehøyden i ATS-luftrom klasse G er mindre enn 300 m over bakken eller vannet skal flysikten være 5 km og man skal være klar av skyer med sikt til bakken eller vannet. Når hastigheten ikke overstiger 140 KT IAS, kan flyging finne sted med en flysikt lik eller større enn 3 km, eventuelt lik eller større enn 1,5 km i en landingsrunde og med flyplassen i sikte. For helikoptre kan flyging finne sted med flysikt lik eller større enn 800 m, forutsatt at hastigheten er avpasset slik at fartøysjefen har tilstrekkelig mulighet til å oppdage andre luftfartøy eller hindringer tidsnok til å unngå sammenstøt.

Kapittel III. Visuelle flygeregler (VFR)

§ 3-1 . Hovedregel

Unntatt når flygingen gjennomføres som spesiell VFR-flyging eller det gjelder flyging som angitt i § 3-2, skal VFR-flygingen utføres slik at flysikt og avstand fra skyer tilfredsstiller de minstekrav som er angitt i § 2-37.

§ 3-2 . Unntak

(1) Ved ambulanseflyging og flyging i redningsoppdrag kan minstekravene til flysikt og avstand fra skyer fravikes såfremt dette er absolutt påkrevet for å utføre oppdraget og fartøysjefen mener at flygingen kan gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte uten fare for annen lufttrafikk.

(2) Dersom minstekravene til værforhold er blitt fraveket for flyginger nevnt i første ledd, plikter fartøysjefen å rapportere dette til Luftfartstilsynet etter forskrift av 31. august 2001 nr. 1008 om varslings- og rapporteringsplikt , BSL A 1-3.

§ 3-3 . Værminima for VFR-flyging i kontrollsone og for spesiell VFR-flyging

(1) Med mindre det foreligger klarering for spesiell VFR-flyging eller det gjelder flyging som nevnt i § 3-2, skal VFR-flyging ikke finne sted i en kontrollsone når bakkesikten på angjeldende flyplass er mindre enn 5 km og/eller skydekkehøyden er mindre enn 450 m.

Fly som ønsker å gjennomføre flygingen i sin helhet innenfor en kontrollsone eller flyge inn i en kontrollsone for å lande i sonen, kan tillates å utføre spesiell VFR-flyging når bakkesikten er lik eller bedre enn 1,5 km. Flysikten må samtidig ikke være mindre enn 1,5 km og flyets hastighet ikke overstige 140 KT IAS. Helikoptre kan tillates å utføre spesiell VFR-flyging når bakkesikten er lik eller bedre enn 800 m. Flysikten må samtidig ikke være mindre enn 800 m og helikopterets hastighet avpasses i forhold til den aktuelle flysikt slik at fartøysjefen har tilstrekkelig mulighet til å oppdage hindringer og unngå sammenstøt. Ved ambulanseflyging og flyging i redningsoppdrag kan kravet til flysikt samt eventuelt den angitte hastighetsbegrensning for spesiell VFR-flyging fravikes under forutsetninger som angitt i § 3-2 for slike flyginger.

§ 3-4 . Begrensninger av VFR-flyging over flygenivå 195 samt i transoniske og supersoniske hastigheter

(1) VFR-flyging skal ikke finne sted over flygenivå 195 eller i transoniske eller supersoniske hastigheter.

(2) Dersom det skal gis dispensasjon for VFR-flyging over flygenivå 195, vil dette bare kunne gis ved at angjeldende del av luftrommet ikke gjøres tilgjengelig for andre flyginger.

§ 3-5 . Minstehøyder

(1) Luftfartøy under VFR-flyging skal ikke flyges lavere enn 300 m over den høyeste hindring innen en radius av 600 m fra luftfartøyet over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft eller lavere enn 150 m over bakken eller vannet andre steder.

(2) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for avgang, landing eller når flygingen utføres med helikopter og skjer i samsvar med driftsforskrifter for ervervsmessig luftfart med helikopter eller det foreligger særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet.

(3) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for innflyging for treningsformål såfremt innflygingen ikke foretas over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft.

(4) Seilfly som utfører «hangflyging» kan flyge ned til en minstehøyde av 50 m over bakken eller vannet, såfremt de samtidig kan overholde regelen i § 2-6.

§ 3-6 . Marsjhøyder

(1) Unntatt når det fremgår av en klarering eller luftfartøyet stiger eller går ned, skal VFR-flyging i høyder over 900 m over bakken eller vannet foregå i marsjhøyde avhengig av luftfartøyets magnetiske trekk.

(2) Marsjhøydene fremgår av tabellene i vedlegg III til denne forskrift.

§ 3-7 . Flygekontrolltjeneste til VFR-flyginger, hovedregel

flyger i ATS-luftrom klasse C, flyger i ATS-luftrom klasse D med de unntak og tillegg som følger av § 3-8 til § 3-10, utgjør lokaltrafikk ved kontrollert flyplass, dvs. beveger seg på flyplassens manøvreringsområde eller flyger i nærheten av flyplassen med unntak som følger av § 3-9, eller er klarert for spesiell VFR-flyging.

§ 3-8 . Flygekontrolltjeneste for flyging i ATS-luftrom klasse D etablert som terminalområde utenfor kunngjort åpningstid

(1) Når flyging ønskes utført i ATS-luftrom klasse D, etablert som terminalområde, men utenom kunngjort åpningstid for den flygekontrollenhet som normalt betjener luftrommet, kan vedkommende kontrollsentral gi tillatelse til flygingen, om nødvendig med slikt unntak fra bestemmelsene i § 2-26 til § 2-34 som forholdet tilsier.

(2) Kontrollsentralen kan i slike tilfeller sette de vilkår som måtte være nødvendige for at flygingen skal kunne gjennomføres på en betryggende måte i forhold til eventuell annen lufttrafikk i området, herunder gi pålegg om etablering og opprettholdelse av to-veis radiosamband med kontrollsentralen eller med annen enhet som bestemt av kontrollsentralen.

§ 3-9 . Flygekontrolltjeneste for flyging i ATS-luftrom klasse D etablert som kontrollsone utenfor kunngjort åpningstid

(1) VFR-flyging i klasse D luftrom, etablert som kontrollsone, men utenom kunngjort åpningstid for vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten, er unntatt fra å følge bestemmelsene i § 2-26 til § 2-34; dette som følge av at flygingen er avskåret fra å innhente slik klarering fra vedkommende flygekontrollenhet som bestemmelsene foreskriver.

(2) Under slik flyging, herunder ved bruk av flyplassens manøvreringsområde, skal luftfartøyet likevel lytte på kunngjort frekvens for vedkommende kontrollenhet og, dersom det av eventuell radiokorrespondanse fremgår at kontrollenheten er i funksjon, får reglene i § 2-26 til § 2-34 anvendelse.

(3) Flyging etter denne paragraf vil bare kunne skje i dagslysperioden, og det kan ikke gis tillatelse til spesiell VFR-flyging.

§ 3-10 . Flygekontrolltjeneste for flyging i ATS-luftrom klasse D etablert som kontrollsone/terminalområde med kunngjorte AIP-fremgangsmåter for mindre luftfartøy/helikoptre

(1) I ATS-luftrom klasse D, etablert som kontrollsoner/terminalområder, der det i AIP Norge eller AIP SUP er kunngjort fremgangsmåter for mindre luftfartøy (VFR Routes Light Aircraft) eller fremgangsmåter spesielt for helikoptre (VFR Routes Helicopter), skal disse fremgangsmåter legges til grunn ved planlegging av inn- og utflyging til angjeldende flyplass og, når det er hensiktsmessig, ved gjennomflyging av luftrommet. Angivelse av ønsket rute skal inngå i de opplysninger som meddeles vedkommende flygekontrollenhet for å oppnå klarering.

(2) Klarering utstedt for nevnte luftfartøy vil normalt begrense seg til en angivelse av meldepunkt(er) langs ruten. Flygingen skal imidlertid også gjennomføres i samsvar med øvrige deler av de kunngjorte fremgangsmåter, og de angitte høydebegrensninger skal overholdes, jf. § 2-28.

(3) Med «mindre luftfartøy» forstås luftfartøy som har en tillatt startvekt på høyst 3.000 kg.

§ 3-11 . VFR-flyging i særskilt angitte områder og langs særskilt angitte ruter

En VFR-flyging innenfor særskilt angitte områder eller langs særskilt angitte ruter, jf. § 2-19 annet ledd bokstav b, skal – når det er bestemt – holde kontinuerlig lyttevakt på foreskrevet radiofrekvens for samband med den lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjonstjeneste i angjeldende luftrom, og gi posisjonsmeldinger til denne enhet.

§ 3-12 . Overgang fra VFR-flyging til IFR-flyging

(1) Fartøysjef som utfører VFR-flyging og ønsker å gå over til IFR-flyging, skal meddele lufttrafikktjenesten nødvendige endringer i gjeldene reiseplan. Dersom det ikke er levert reiseplan skal han levere reiseplan til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet, når det kreves etter § 2-19 annet ledd.

(2) I tillegg skal han innhente klarering i samsvar med § 2-26 første ledd før han går over til IFR-flyging i kontrollert luftrom.

Kapittel IV. Instrumentflygeregler (IFR)

§ 4-1 . Regler som gjelder for all IFR-flyging

(1) Luftfartøy skal være utstyrt med hensiktsmessige instrumenter og navigasjonsutstyr avpasset etter ruten som skal flyges.

ikke flyges lavere enn de minstehøyder som er angitt i AIP Norge, eller når minstehøyder som nevnt i bokstav a ikke er angitt, skal luftfartøyet: ikke flyges lavere enn 300 m over det høyeste hinder innen en radius av 10 NM fra luftfartøyets antatte posisjon når hinderets høyde ikke overstiger 1.850 m over havet (MSL); ikke flyges lavere enn 600 m over det høyeste hinder innen en radius av 10 NM fra luftfartøyets antatte posisjon når hinderets høyde overstiger 1.850 m over havet (MSL).

(3) Fartøysjef som har levert reiseplan og som akter å gå over fra IFR-flyging til VFR-flyging, skal meddele vedkommende lufttrafikktjenesteenhet at IFR-flygingen er annullert og skal videre meddele de endringer som skal gjøres i gjeldende reiseplan.

(4) Fartøysjef som utfører IFR-flyging og som flyger i eller kommer inn i VFR-forhold, skal fortsatt flyge i samsvar med instrumentflygereglene, med mindre han akter å fortsette flygingen gjennom et lengre tidsrom i samsvar med de visuelle flygeregler.

§ 4-2 . Regler som gjelder for IFR-flyging innenfor kontrollert luftrom

(1) All IFR-flyging innenfor kontrollert luftrom skal følge reglene om flygekontrolltjeneste i § 2-26 til § 2-34.

en IFR-flyging i kontrollert luftrom flyges i marsjhøyder valgt fra den av tabellene i vedlegg III som gjelder i vedkommende luftrom, en IFR-flyging i kontrollert luftrom som har fått tillatelse til å utføre marsjstigning, flyges innenfor høydebegrensninger valgt fra den av tabellene i vedlegg III som gjelder i vedkommende luftrom.

§ 4-3 . Regler som gjelder for IFR-flyging utenfor kontrollert luftrom

(1) En IFR-flyging utenfor kontrollert luftrom skal, med mindre luftfartøyet stiger eller går ned, flyges i marsjhøyde avhengig av fartøyets trekk, valgt fra den av tabellene i vedlegg III til denne forskrift som gjelder i vedkommende luftrom.

(2) En IFR-flyging utenfor kontrollert luftrom, men innenfor særskilt angitte områder eller langs særskilt angitte ruter, jf. § 2-19 annet ledd bokstav b skal – når Luftfartstilsynet har bestemt det – holde kontinuerlig lyttevakt på foreskrevet radiofrekvens for samband med den lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjonstjeneste og skal kunne opprette to-veis forbindelse med denne enhet etter behov.

(3) Når reiseplan skal innleveres i samsvar med § 2-19 andre ledd og sambandskravene skal overholdes etter denne paragrafs andre ledd, skal en slik flyging også sende posisjonsmeldinger i samsvar med hva som i § 2-32 er foreskrevet for kontrollerte flyginger.

Kapittel V. Radiosamband med den lokale flygeinformasjonstjeneste (AFIS) innenfor norske trafikkinformasjonssoner og -områder

§ 5-1 . Radiosamband

(1) Luftfartøy som skal fly innenfor trafikkinformasjonssoner og trafikkinformasjonsområder skal i AFIS-enhetens tjenestetid etablere og opprettholde to-veis radiosamband med vedkommende AFIS-enhet.

(2) Dette gjelder ikke dersom AFIS-enheten i særlige tilfeller bestemmer noe annet.

(3) Radiosambandet skal etableres i så god tid at eventuelle trafikkinformasjoner og andre opplysninger av interesse kan gis av angjeldende AFIS-enhet før flyging i sonen/området finner sted. Fartøysjefen skal ved første kontakt oppgi luftfartøyets posisjon, høyde og planlagte rute.

§ 5-2 . Svikt i sambandet

(1) Hvis det under flyging oppstår svikt i radiosambandet, skal fartøysjefen snarest mulig underrette AFIS-enheten om den flyging som har funnet sted.

(2) Ved flyging under slike omstendigheter skal det utvises særskilt aktsomhet.

Kapittel VI. Avskjæring av sivile luftfartøy

§ 6-1 . Avskjæring av sivile luftfartøy

følge de visuelle signalene som gis av det luftfartøy som foretar avskjæringen, hvis mulig, underrette vedkommende enhet av lufttrafikktjenesten, forsøke å opprette radiosamband med det luftfartøy som foretar avskjæringen eller med vedkommende enhet som kontrollerer avskjæringen, ved å sende et generelt anrop på nødfrekvensen 121.5 MHz med opplysninger om identitet og flygingens art, og dersom samband ikke opprettes og når det er mulig, gjenta dette anrop på nødfrekvensen 243 MHz, følge de instruksjoner som eventuelt mottas over radio fra luftfartøyet som foretar avskjæringen, hvis luftfartøyet er utstyrt med SSR-transponder, velge mode A, Kode 7700, med mindre det foreligger andre instruksjoner fra vedkommende lufttrafikktjenesteenhet.

(2) Hvis luftfartøyet som blir avskåret mottar over radio, fra hvilken som helst kilde, instruksjoner som avviker fra betydningen av de visuelle signaler som gis av det luftfartøy som foretar avskjæringen skal luftfartøyet som blir avskåret anmode om en øyeblikkelig avklaring, mens det fortsetter å følge de visuelle instruksjoner som gis av det avskjærende luftfartøy.

(3) Hvis luftfartøyet som blir avskåret mottar over radio, fra hvilken som helst kilde, instruksjoner som avviker fra de som gis over radio av det luftfartøy som foretar avskjæringen skal luftfartøyet som blir avskåret anmode om en øyeblikkelig avklaring, mens det fortsetter å følge de instruksjoner som det avskjærende luftfartøy gir over radio.

(4) Ovennevnte bestemmelse gjelder ikke ved avskjæring og eskortetjeneste som ytes på anmodning fra et luftfartøy som befinner seg i en nødsituasjon.

Kapittel VII. Seilflyging innenfor kontrollert luftrom, ved AFIS-betjente flyplasser og om avmelding av seilflyging

§ 7-1 . Seilflyging innenfor kontrollert luftrom

(1) Seilflyging innenfor kontrollert luftrom skal utføres i samsvar med de visuelle flygeregler i kapittel III. Vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten kan dispensere fra denne bestemmelsen for enkeltflyginger. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike dispensasjoner.

(2) Når hensynet til flysikkerheten gjør det nødvendig, kan flygekontrolltjenesten stoppe all seilflyging som utføres som kontrollert flyging.

(3) Seilflyging innenfor kontrollsone, klasse D luftrom, skal ikke finne sted med mindre vedkommende flygekontrollenhet har godkjent dette på forhånd. Vedkommende flygekontrollenhet kan sette vilkår for slik godkjenning.

(4) Seilflyging innenfor klasse C og D luftrom, unntatt kontrollsoner, skal ikke finne sted med mindre Luftfartstilsynet har opprettet særskilt avgrensede områder for slik flyging. Vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten kan dispensere fra denne bestemmelsen for enkeltflyginger. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike dispensasjoner.

(5) Seilflyging innenfor luftleder, klasse E luftrom, skal ikke finne sted med mindre Luftfartstilsynet har opprettet særskilt avgrensede områder for slik flyging. Vedkommende enhet av flygekontrolltjenesten kan dispensere fra denne bestemmelsen for enkeltflyginger. Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike dispensasjoner.

(6) Søknad om opprettelse av særskilte områder for seilflyging (jf. fjerde og femte ledd) skal sendes Luftfartstilsynet i god tid før bruk av områdene er ønskelig. Forslaget skal inneholde alle opplysninger som er av betydning for behandling av spørsmålet, herunder angivelse av koordinatene for områdets horisontale begrensninger samt opplysninger om vertikal utstrekning.

Hvilket område det gjelder, Hvilket tidsrom flygingen skal pågå (dato og klokkeslett), Hvorvidt vinsj vil bli benyttet til opptrekk, Eventuelle andre opplysninger som måtte være av betydning.

§ 7-2 . Seilflyging ved AFIS-betjente flyplasser

(1) Seilflyging som skal finne sted nærmere AFIS-betjent landingsplass enn 10 km eller innenfor en trafikkinformasjonssone eller trafikkinformasjonsområde hvor slik sone/område er opprettet, skal foregå i samsvar med de visuelle flygeregler.

(2) Flyging i områder som nevnt i første ledd skal ikke finne sted med mindre vedkommende AFIS-enhet har godkjent dette på forhånd. Vedkommende AFIS-enhet kan sette vilkår for slik godkjenning.

§ 7-3 . Melding om seilflyging utenfor særskilte områder

(1) Melding om konsentrert og/eller regelmessig seilflyging utenfor særskilte område (jf. § 7-1 fjerde og femte ledd) skal sendes vedkommende lufttrafikktjenesteenhet som angitt i § 7-1 sjuende ledd.

koordinatene på områdets horisontale utstrekning, eventuelt angitt radius om en bestemt posisjon, vertikale begrensninger på det luftrom som vil bli berørt, navn på flyplass eller sted hvor landing/avgang vil bli foretatt, hvilket tidsrom flygingen vil pågå (dato og klokkeslett), hvorvidt flygingen vil bli utført under IFR-forhold, hvorvidt vinsj vil bli benyttet til opptrekk, eventuelle andre opplysninger som måtte være av betydning.

§ 7-4 . Melding om endring av planlagt flyging

Dersom det er sendt melding om seilflyging i henhold til denne bestemmelsen og flygingen senere blir avlyst i sin helhet eller tidsrommet den skulle vært utført i blir vesentlig forkortet, skal meldingen om dette sendes vedkommende flygekontrollenhet snarest mulig.

Kapittel VIII. Ubemannede friballonger

§ 8-1 . Registrering og merking

(1) Et eget register for registreringspliktige friballonger føres av Luftfartstilsynet.

(2) Ubemannede friballonger, unntatt meteorologiske pilot- og radiosondeballonger av konvensjonell type og ubemannede friballonger uten lasteinnretning, skal ved flyging være registrert.

(3) Registreringspliktige friballonger skal ved flyging være merket i henhold til bestemmelsene i BSL B.

§ 8-2 . Klassifikasjon av ubemannede friballonger

Lett: En ubemannet friballong som medbringer en nyttelast på 1 eller flere pakker med en samlet masse på mindre enn 4 kg, såfremt den ikke kvalifiserer for klassifiseringen tung i henhold til bokstav c nr. 2-4 nedenfor , eller Middels tung: En ubemannet friballong som medbringer en nyttelast på 2 eller flere pakker med en samlet masse på 4 kg eller mer, men mindre enn 6 KG, såfremt den ikke kvalifiserer for klassifiseringen tung i henhold til bokstav c nr. 2 – 4 nedenfor, eller Tung: En ubemannet friballong som medbringer en nyttelast som: har en samlet masse på 6 kg eller mer, eller inkluderer en pakke på 3 kg eller mer, eller inkluderer en pakke på 2 kg eller mer med en flatetetthet på mer enn 13 g/cm 2 , eller for opphenging av nyttelasten benytter et tau eller annen innretning hvor det er påkrevet med en kraft på 230 newton eller mer for å skille den opphengte nyttelast fra ballongen.

§ 8-3 . Generelle operative bestemmelser

(1) Oppsending av ubemannet friballong fra norsk område skal ikke finne sted med mindre Luftfartstilsynet har gitt tillatelse til dette. Luftfartstilsynet kan sette vilkår for slik tillatelse. Det kreves ikke Luftfartstilsynets tillatelse for oppsending av lette friballonger som utelukkende benyttes for meteorologiske formål.

(2) Oppsending av ubemannet friballong utenfor norsk område hvor det kan forventes at ballongen vil komme inn i norsk luftrom skal ikke finne sted med mindre Luftfartstilsynet har gitt tillatelse til dette. Luftfartstilsynet kan sette vilkår for slik tillatelse. Det kreves ikke Luftfartstilsynets tillatelse for oppsending av lette friballonger som utelukkende benyttes for meteorologiske formål.

(3) Flyging med ubemannet friballong skal ikke finne sted på en slik måte at ballongen eller deler av den, herunder nyttelasten, utsetter personer eller eiendom som ikke har tilknytning til oppsendingen for fare ved sammenstøt med jordoverflaten.

når det blir kjent at værforholdene ikke tilfredsstiller de krav som er foreskrevet for flygingen, når feil ved utstyret eller andre årsaker innebærer at videre flyging vil utgjøre en fare for lufttrafikken eller for personer eller eiendom på bakken eller vannet, eller før ballongen kommer inn i luftrommet over et annet lands territorium dersom det ikke foreligger tillatelse fra vedkommende land.

§ 8-4 . Operative begrensninger og krav til utstyr

det er skyer eller annet som dekker mer enn halve himmelen, eller den horisontale sikt er mindre enn 8 km.

(2) Slipp av en tung eller middels tung ubemannet friballong skal ikke finne sted på en måte som fører til flyging lavere enn 300 m (1.000 FT) over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft som ikke er knyttet til oppsendingen.

den er utstyrt med minst 2 innretninger eller systemer som uavhengig av hverandre enten automatisk eller ved fjernstyrte radiosignaler kan bringe flygingen til opphør. det for null-trykk ballonger av polyetylen anvendes minst 2 metoder, systemer eller innretninger, eller kombinasjoner av slike, som uavhengig av hverandre kan bringe flygingen til opphør. ballonghylsteret enten er utstyrt med radarreflekterende innretninger eller med radarreflekterende materiale som vil gi ekko på bakkeradarutstyr i frekvensbåndet 200 MHz til 2.700 MHz, og/eller ballongen er utstyrt med slike andre innretninger som setter foretaket i stand til å følge ballongen kontinuerlig utenfor vanlig rekkevidde av radarutstyr på bakken.

(4) Flyging med tung ubemannet friballong skal ikke finne sted i områder hvor sekundærovervåkingsradar (SSR) på bakken er i bruk, med mindre ballongen er utstyrt med transponder som er i stand til å foreta høyderapportering (Mode C). Transponderen skal fungere kontinuerlig på en tildelt kode, eller den skal kunne slås på om nødvendig av den stasjon som følger flygingen.

(5) Flyging med ubemannet friballong som er utstyrt med slepeantenner hvor det kreves en kraft på mer enn 230 newton for å brekke antennen på en hvilket som helst punkt, skal ikke finne sted med mindre det på antennen er festet fargede vimpler eller lignende i en avstand fra hverandre som ikke overstiger 15 m.

(6) Flyging med tung ubemannet friballong skal ikke finne sted i lavere høyde enn 18.000 m (60.000 FT) trykkhøyde mellom solnedgang og soloppgang eller innenfor annen periode mellom solnedgang og soloppgang (korrigert i henhold til ballongens høyde) som bestemt av Luftfartstilsynet, med mindre ballongen med tilbehør samt nyttelast er utstyrt med lys. Lysarrangementet skal virke selv om ballongen med tilbehør og nyttelasten blir atskilt under flygingen.

(7) Flyging med tung ubemannet friballong som er utstyrt med en opphengsinnretning hvis lengde er mer enn 15 m (og unntatt når opphengsinnretningen er en fallskjerm i sterke kontrastfarger), skal ikke finne sted mellom soloppgang og solnedgang i lavere høyde enn 18.000 m (60.000 FT) trykkhøyde, med mindre opphengsinnretningen er farget i kontrastrike farger og delt opp i felter som vekselvis skifter eller det er festet fargede vimpler til den.

§ 8-5 . Underretning om ballongflyging

(1) Underretning om planlagt flyging med tung eller middels tung ubemannet friballong skal gis til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet senest 7 dager før oppsending er planlagt å finne sted.

ballongflygingens identifikasjon eller prosjektets kodenavn, ballongens klassifikasjon og beskrivelse, SSR-kode eller NDB-frekvens (avhengig av medbrakt utstyr), navn og telefonnummer på den som er ansvarlig for oppsending av ballongen, slippsted, beregnet slipptid (eller tid for første og siste slipp, hvis flere oppsendinger), antall ballonger som skal slippes og planlagt tidsintervall mellom slippene (hvis flere oppsendinger), antatt oppstigningsretning, marsjhøyde(r) (angitt som trykkhøyde), beregnet flygetid til passering av 18.000 m (60.000 FT) trykkhøyde eller til å nå marsjhøyden hvis denne er 18.000 m (60.000 FT) eller lavere, samt ballongens beregnede geografiske posisjon. Dersom det gjelder fortløpende oppsendinger angis tiden når første og siste ballong i serien vil passere/nå angjeldende høyde, beregnet dato og klokkeslett for opphør av flygingen og nedslagsfeltets planlagte beliggenhet. Når det foretas ballongflyginger av lang varighet og ovennevnte opplysninger som følge herav ikke kan gis med nøyaktighet, skal uttrykket «lang varighet» («long duration») benyttes. Hvis det er aktuelt med mer enn ett nedslagsområde, oppgis hvert enkelt sammen med den beregnede tid for nedslaget. Dersom det gjelder en serie fortløpende nedslag, angis den beregnede tid for det første og siste i serien.

(3) Enhver endring av de forhåndsopplysninger som er gitt i samsvar med annet ledd ovenfor, skal meddeles vedkommende lufttrafikktjenesteenhet ikke senere enn 6 timer før beregnet slipptid, eller hvis det gjelder slipp i forbindelse med undersøkelser av sol- eller kosmiske forstyrrelser og hvor tidsfaktoren er kritisk, ikke senere enn 30 minutter før den beregnede tid for påbegynnelse av oppsendingen.

(4) Så snart det er kjent at en planlagt flyging med tung eller middels tung ubemannet friballong som det i samsvar med første til tredje ledd er gitt underretning om, er annullert, skal melding om dette gis til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet.

(5) Vedkommende lufttrafikktjenesteenhet skal underrettes umiddelbart etter at en tung eller middels tung ubemannet friballong er sluppet.

§ 8-6 . Registrering og rapportering av posisjonsopplysninger

(1) Flygebanen til en tung ubemannet friballong i eller lavere enn 18.000 m (60.000 FT) trykkhøyde skal følges av ballongens avsender og det skal gis posisjonsopplysninger til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet. Posisjonsopplysningene skal gis hver annen time med mindre lufttrafikktjenesten bestemmer noe annet.

(2) Bevegelsene til en tung ubemannet friballong over 18.000 m (60.000 FT) trykkhøyde skal følges av ballongens avsender og det skal gis posisjonsopplysninger til vedkommende lufttrafikktjenesteenhet. Posisjonsopplysninger skal gis hver 24. time med mindre lufttrafikktjenesten bestemmer noe annet.

(3) Hvis en posisjonsopplysning ikke lar seg registrere i samsvar med første og annet ledd skal vedkommende lufttrafikktjenesteenhet underrettes om dette umiddelbart. Underretningen skal omfatte den sist registrerte posisjon. Vedkommende lufttrafikktjenesteenhet skal underrettes med en gang det er mulig å registrere posisjonsopplysninger igjen.

den aktuelle geografiske posisjon, den aktuelle høyde (angitt som trykkhøyde), antatt tid for passering av 18.000 m (60.000 FT) trykkhøyde, hvis relevant, antatt tid og nedslagsted.

(5) Når flyging med tung eller middels tung ubemannet friballong er opphørt, skal vedkommende lufttrafikktjenesteenhet underrettes.

Kapittel IX. Forankrede ballonger

§ 9-1 . Kapittelets virkeområde

Dette kapittel gjelder forankrede ballonger når de på grunn av størrelse, brennbarhet, høyde over bakken mv. kan medføre fare eller ulempe for luftfarten.

§ 9-2 . Krav i forbindelse med oppsending av forankrede ballonger

(1) Forankrede ballonger må bare sendes opp, og holdes oppe, når bakkesikten er minst 8 km. De tillates heller ikke holdt oppe når de er nærmere skyer enn 300 m vertikalt og/eller 1.500 m horisontalt.

(2) Oppsending av forankrede ballonger i kontrollert luftrom krever tillatelse fra Luftfartstilsynet. Søknad om tillatelse må være Luftfartstilsynet i hende minst 14 dager før oppsendingen skal finne sted.

(3) Utenfor kontrollert luftrom gjelder bestemmelsen i annet ledd tilsvarende når oppsendingen skjer nærmere en flyplass enn 10 km eller skjer innenfor et av Luftforsvarets lavflygingsområder.

(4) Hvis avstanden fra en flyplass er 10 km eller mer, kan oppsendingen til høyder over 45 m bare finne sted såfremt melding er gitt minst 14 dager forut til nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten eller til NOTAM-kontoret.

navn, adresse og eventuelt telefonnummer til den som har ansvaret for oppsendingen, sted/posisjon for forankringen, ballongens maksimale høyde, dato, tid og varighet for oppsendingen, opplysninger om hvordan ballongen med forankringsutstyr er varselmerket.

(6) Forankrede ballonger skal være utstyrt med en anordning for punktering av ballongen. Anordningen må kunne utløses automatisk dersom ballongen kommer i drift. Hvis eier eller bruker av en forankret ballong blir kjent med at ballongen er kommet i drift uten at punktering har skjedd, plikter han straks å underrette nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten eller NOTAM-kontoret.

Kapittel X. Administrative bestemmelser

§ 10-1 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Kapittel XI. Ikrafttredelse

§ 11-1 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift gjelder fra 1. juni 2003.

forskrift av 25. august 1976 nr. 3085 om lufttrafikkregler (tidligere BSL F 1) forskrift av 30. oktober 1980 om radiosamband for luftfart innenfor norske trafikkinformasjonssoner og trafikkinformasjonsområder (tidligere BSL F 2-2) forskrift av 23. desember 1981 nr. 9922 om avskjæring av sivile luftfartøy (tidligere BSL F 2-3) forskrift av 26. januar 1978 nr. 3011 om seilflyging innenfor kontrollert luftrom, ved AFIS-betjente flyplasser og om avmelding av seilflyging (tidligere BSL F 2-4) forskrift av 23. desember 1981 nr. 3432 om ubemannede friballonger av (tidligere BSL F 2-5) forskrift av 22. oktober 1969 om oppsendelse av forankrede ballonger (tidligere BSL D 5-3).

Vedlegg I. Signaler

Dette vedlegg I er en del av forskrift 7. februar 2003 nr. 252 om lufttrafikkregler. For dette vedlegg vises for øvrig til nevnte forskrift § 2-24.

1 Nød- og ilsignaler

Gruppen SOS (. . . – – – . . .) gitt med radiotelegrafi eller et hvilket som helst annet signalmiddel. Ordet «Mayday» sendt på radiotelefoni. Raketter eller granater som viser rødt lys, avfyrt en etter en med korte mellomrom. Et rødt fallskjermlys.

1.2 Ilsignaler

Gjentatt blinking med landingslysene. Gjentatt blinking med lanternene på en slik måte at det ikke kan forveksles med vanlige, blinkende lanterner.

Gruppen «XXX» gitt med radiotelegrafi eller et hvilket som helst annet signalmiddel. Uttrykket «PAN, PAN» sendt på telefoni.

En serie prosjektiler avfyrt fra bakken med ca. 10 sekunders mellomrom, og som hver for seg når de eksploderer viser røde og grønne lys eller stjerner, tilkjennegir overfor et luftfartøy at det flyger i nærheten av et restriksjonsområde, forbudt område eller fareområde og at det snarest må fjerne seg fra vedkommende område.

3 Signaler for regulering av lokaltrafikk

3.1 Lyssignaler

De i følgende tabell angitte lyssignaler fra kontrolltårn til luftfartøy i lokaltrafikk (fig. 1) betyr: Lyssignal Til luftfartøy under flyging Til luftfartøy på bakken Innsiktet mot luftfartøy Fast grønt – . . «Klarert landing» «Klarert avgang» Innsiktet mot luftfartøy Fast rødt – . . «Vik unna for annet luftfartøy og fortsett landingsrunden» «Stopp» Innsiktet mot luftfartøy En serie grønne blink . . . . . . . . . . «Returner for landing» «Taks til venteposisjon/parkeringsplass» Innsiktet mot luftfartøy En serie røde blink . . . .. . . . . . . «Flyplassen ubrukbar. Landing forbudt» «Forlat landingsområdet» Innsiktet mot luftfartøy En serie hvite blink . . . . . . . . . «Land her, og parker på parkeringsplassen» «Returner til utgangspunktet» Rødt pyroteknisk lys . . . . . . . . . . . . . «Landing forbudt inntil videre»

Når det er i luften: om dagen: ved å vagge med vingene. Luftfartøy i landingsrunden behøver ikke avgi slik kvittering etter avsluttet medvindslegg. om natten: ved å slå landingslysene på og av to ganger. Luftfartøy som ikke har landingslys slår i stedet lanternene av og på to ganger. Når det er på bakken: om dagen: ved å bevege balanseror og sideror. om natten: ved å slå landingslysene på og av to ganger. Luftfartøy som ikke har landingslys slår i stedet lanternene av og på to ganger.

Bakkesignaler 3.2.1 Ubrukbar del av manøvreringsområdet Ensfargede kors av iøynefallende farge, fortrinnsvis gul, rød eller hvit (se fig.) utlagt horisontalt på manøvreringsområdet angir grensene på et område som er ubrukbart for manøvrering av luftfartøyer. På rullebane eller taksebane skal korsene plasseres i hver ende av den ubrukbare del. 3.2.2 Høyretrafikk En pil av iøynefallende farge brukket til høyre (se fig.) og plassert horisontalt ved enden av rullebane i bruk, angir at svinger før landing og etter avgang skal foregå til høyre. 3.2.3 Meldekontor Bokstaven «C» i sort på gul bunn (se fig.) viser beliggenheten av et meldekontor. 4 Rangeringssignaler 4.1 Fra signalmann til luftfartøy Signalenes betydning er den samme uavhengig av om signalmannen benytter stavlykter, lysende staver eller racketformede, ikke lysende staver. 4.1.1 «Fortsett under signalmannens ledelse» 4.1.2 «Bruk denne parkeringsplass» Armene holdes rett oppstrakt over hodet med håndflatene vendt inn mot hverandre. 4.1.3 «Fortsett til neste signalmann» Høyre eller venstre arm holdes ned langs siden. Den andre armen føres vannrett over midjen i retning av og peker på neste signalmann. 4.1.4 «Rett frem» Armene holdes fremover, litt ut til siden med håndflatene vendt oppover, og beveges gjentatte ganger oppover/bakover fra skulderhøyde. 4.1.5 «Sving til venstre» Høyre arm holdes nedover, venstre arm beveges gjentatte ganger oppover/bakover. Svingens krapphet angis ved armbevegelsens hurtighet. 4.1.6 «Sving til høyre» Venstre arm holdes nedover, høyre arm beveges gjentatte ganger oppover/bakover. Svingens krapphet angis ved armbevegelsens hurtighet. 4.1.7 «Stopp» Armene beveges gjentatte ganger i kryss over hodet. Farten av armbevegelsene angir hvor hurtig det er nødvendig å stoppe. 4.1.8 «Sett på bremser» Underarm og utstrakt hånd heves horisontalt foran kroppen, hvoretter hånden knyttes. 4.1.9 «Slå av bremser» Underarm og knyttet hånd heves horisontalt foran kroppen, hvoretter hånden rettes helt ut. 4.1.10 «Bremsesko på plass» Armene holdes ned og litt skrått ut fra kroppen med håndflatene vendt bakover og beveges utenfra og innover. 4.1.11 «Bremsesko fjernet» Armene holdes ned foran kroppen med håndflatene vendt fremover og beveges skrått ut til siden. 4.1.12 «Start motor(ene)» Venstre hånd holdes rett oppad med et antall utstrakte fingre som tilsvarer nummeret på den motor som skal startes. Samtidig utføres sirkelbevegelse med høyre hånd i hodehøyde. 4.1.13 «Stopp motorene» En arm holdes i skulderhøyde, med hånden tvers over strupen og håndflaten vendt nedover. Hånden beveges frem og tilbake sideveis, mens armen fortsatt holdes bøyd. 4.1.14 «Reduser farten» Armene holdes ned og litt ut til siden med håndflatene mot bakken og beveges opp og ned gjentatte ganger. 4.1.15 «Reduser motorkraft på høyre/venstre side» Armene holdes ned med håndflatene vendt mot bakken. Høyre eller venstre hånd beveges gjentatte ganger opp og ned og angir at motorkraften på henholdsvis venstre eller høyre side skal reduseres. 4.1.16 «Rett bakover» Armene holdes langs siden med håndflatene vendt fremover og beveges gjentatte ganger fremover/oppover til skulderhøyde. 4.1.17 «Taks bakover og sving halen til styrbord» Venstre arm peker ned og litt ut til siden. Høyre arm føres gjentatte ganger fra loddrett stilling over hodet frem og ned til vannrett stilling. 4.1.18 «Taks bakover og sving halen til babord» Høyre arm peker ned og litt ut til siden. Venstre arm føres gjentatte ganger fra loddrett stilling over hodet frem og ned til vannrett stilling. 4.1.19 «Alt klart» Høyre underarm oppstrakt med håndflaten vendt fremover og tommelfingeren opp. 4.2 Fra signalmann til helikopter 4.2.1 «Hold høyde og posisjon» Armene holdes utstrakt rett ut til siden. 4.2.2 «Stig» Armene holdes utstrakte med håndflatene oppover og beveges oppover til vertikal stilling. Signalet kan gjentas. Stigehastigheten angis ved armbevegelsens hurtighet. 4.2.3 «Gå ned» Armene holdes utstrakte med håndflatene nedover og beveges nedover til vertikal stilling. Signalet kan gjentas. Gjennomsynkningshastigheten angis ved armbevegelsens hurtighet. 4.2.4 «Flytt deg til venstre» Høyre arm holdes utstrakt til siden i bevegelsesretningen. Venstre arm beveges gjentatte ganger horisontalt fra utstrakt stilling frem foran kroppen i bevegelsesretningen. 4.2.5 «Flytt deg til høyre» Venstre arm holdes utstrakt til siden i bevegelsesretningen. Høyre arm beveges gjentatte ganger horisontalt fra utstrakt stilling frem foran kroppen i bevegelsesretningen. 4.2.6 «Land» Armene holdes nedover og korslagte foran kroppen.

4.3 Fra fartøysjef til signalmann

Ved signalering fra førerrommet i luftfartøy skal fartøysjefens hender være klart synlige for signalmannen og, om nødvendig, være belyst.

Luftfartøyets motorer er nummerert fra høyre mot venstre i forhold til en signalmann som står vendt mot fartøyet (dvs. at motor I er luftfartøyets ytre venstre motor).

Det øyeblikk hånden knyttes eller rettes ut indikerer henholdsvis det øyeblikk bremsene settes på eller slippes opp.

«Bremser på»

Arm og utstrakt hånd holdes horisontalt foran ansiktet, hvoretter hånden knyttes.

«Bremser av»

Arm og knyttet hånd holdes horisontalt foran ansiktet, hvoretter hånden rettes helt ut.

4.3.3 Bremsesko

«Sett på bremsesko»

Armene holdes utstrakt rett ut til siden og med håndflatene vendt fremover. Hendene føres innover og korslegges foran ansiktet.

«Ta vekk bremsesko»

Hendene holdes korslagt foran ansiktet, med håndflatene vendt fremover. Armene føres deretter rett ut til siden.

«Parat til å starte motor(er)»

En hånd heves med det antall utstrakte fingre som svarer til nummeret på den motor som skal startes.

Vedlegg II. Klassifisering av ATS-luftrom

Dette vedlegg II er en del av forskrift om lufttrafikkregler av 7. februar 2003 nr. 252. For dette vedlegg vises for øvrig til nevnte forskrift § 2-1. Klasse Anvendbare flygeregler Atskillelse etableres mellom Form for tjeneste Hastighetsbegrensning Krav til radiosamband Gjenstand for klarering A Kun IFR Alle luftfartøyer Flygekontrolltjeneste Ikke relevant To-veis, hele tiden Ja C IFR IFR/IFR IFR/VFR Flygekontrolltjeneste 250 KT IAS under FL 100 To-veis, hele tiden Ja VFR VFR/IFR 1) Flygekontrolltjeneste for atskillelse fra IFR-trafikk 2) Trafikkinformasjon for VFR/VFR 250 KT IAS under FL 100 To-veis, hele tiden Ja D IFR IFR/IFR Flygekontrolltjeneste samt trafikkinformasjon om VFR-trafikk 250 KT IAS under FL 100 To-veis, hele tiden Ja VFR Ingen Flygekontrolltjeneste samt trafikkinformasjon om IFR- og VFR-trafikk 250 KT IAS under FL 100 To-veis, hele tiden Ja E IFR IFR/IFR Flygekontrolltjeneste og trafikkinformasjon om VFR-trafikk så langt det er praktisk mulig 250 KT IAS under FL 100 To-veis, hele tiden Ja VFR Ingen Trafikkinformasjon så langt det er praktisk mulig 250 KT IAS under FL 100 Nei Nei G IFR Ingen Flygeinformasjonstjeneste 250 KT IAS under FL 100 Nei/Ja Nei VFR Ingen Flygeinformasjonstjeneste 250 KT IAS under FL 100 Nei/Ja Nei

Vedlegg III. Til F 1-1

Dette vedlegg III er en del av forskrift om lufttrafikkregler av 7. februar 2003 nr. 252. For dette vedlegg vises for øvrig til nevnte forskrift § 3-6, § 4-2 og § 4-3.

Tabeller over marsjhøyder

I luftrom hvor det er besluttet at det skal anvendes 1.000 FT som minste vertikale atskillelsesminimum mellom FL 290 og FL 410, inklusive, gjelder følgende tabell:

I andre luftrom gjelder følgende tabell: