Forskrift om endring i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).

I

I forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningen i hjemmelsfeltet siste parentes skal lyde:

(direktiv 98/24/EF, direktiv 90/394/EØF, direktiv 97/42/EF og direktiv 1999/38/EF)

§ 4 første ledd annet strekpunkt nr. 1 første punktum skal lyde:

alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering jf. forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

§ 4 første ledd tredje strekpunkt første punktum skal lyde:

Kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter.

Arvestoffskadelige kjemikalier: Stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i bokstav a, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i mutagenkategori 1 eller 2 som er fastsatt i forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

§ 4 første ledd nåværende strekpunkt 4 – 9 blir 5 – 10.

§ 5 annet ledd skal lyde:

Dersom det etter en arbeidsmedisinsk vurdering anses verne- og helsemessig forsvarlig, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi dispensasjon fra kravet om omplassering i § 35 når langvarig eksponering har ført til at arbeidstaker har blyverdier i blodet som overskrider forskriftens krav.

§ 10 siste ledd skal lyde:

Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, er ikke tillatt.

§ 16 skal lyde:

grenseverdi for bly, vinylklorid, benzen og støv fra harde tresorter i arbeidsatmosfæren: Stoff Referanseperiode Grenseverdi i ppm Grenseverdi mg/m 3 Anmerkning Bly Åtte timer – 0,05 Vinylklorid Åtte timer 1 3 Benzen Åtte timer 1 3 Hudopptak Støv fra harde tresorter Åtte timer – 1,00 Grenseverdien for trestøv gjelder den delen av trestøvet som kan innåndes (inhalerbar fraksjon): dersom støv fra harde tresorter blandes med annet trestøv, skal grenseverdien gjelde for alt trestøv som finnes i blandingen. grenseverdi for bly i blod (biologisk grenseverdi): Biologisk grenseverdi for bly er 0,5 mikromol per liter blod for kvinner i fertil alder og 1,5 mikromol per liter blod for øvrige arbeidstakere.

I § 23 første, andre, tredje og fjerde ledd:

Etter ordet «kreftfremkallende» tilføyes ordene «eller arvestoffskadelige».

I § 25 første ledd, første ledd bokstaver a og g:

Etter ordet «kreftfremkallende» tilføyes ordene «eller arvestoffskadelige».

I § 26 første ledd:

Etter ordet «kreftfremkallende» tilføyes ordene «eller arvestoffskadelige».

I § 28 overskriften og første ledd:

Etter ordet «kreftfremkallende» tilføyes ordene «eller arvestoffskadelige».

Ny § 30 skal lyde:

Arbeidsgiver skal bare nytte personer til røyk eller kjemikaliedykking som ved helseundersøkelse er funnet helsemessig skikket til arbeidet. Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold ved røyk- og kjemikaliedykking, inkludert tester for fysisk kapasitet.

Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen foretas regelmessig.

Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen som røyk- eller kjemikaliedykker.

Nåværende § 32 blir ny § 31. Henvisningen i fjerde ledd: «jf. § 33» endres til «jf. § 35».

Nåværende § 30 blir ny § 32. Henvisningen i bokstav c: «jf. § 31 og § 33» endres til «jf. § 34 og § 35».

Ny § 33 skal lyde:

En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid.

Nåværende § 31 blir ny § 34.

Nåværende § 33 blir ny § 35 der overskriften skal lyde:

Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser

Nåværende § 34 og § 35 blir nye § 36 og § 37.

I kommentarene til forskriften gjøres følgende endringer:

I «Til § 4 Definisjoner» skal ny overskrift og nytt ledd tilføyes før «Grenseverdi»:

Arvestoffskadelige kjemikalier

Arvestoffskadelige kjemikalier er kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan forårsake arvelige genetiske defekter eller øke hyppigheten av slike, jf. merkeforskriften. Alle stoffer som foreløpig er klassifisert som arvestoffskadelige i stofflisten til merkeforskriften er også klassifisert som kreftfremkallende, med ett unntak – triglycidylisocyanurat (TGIC).

I «Til § 4 Definisjoner» skal første punktum under overskriften «Grenseverdi» lyde:

Foreløpig er det kun fastsatt grenseverdi for bly, benzen, vinylkloridmonomer og trestøv fra harde tresorter, jf. § 16.

I «Til § 8 Erstatning av farlige kjemikalier» skal annet ledd lyde:

Erstatningskravet gjelder ikke for trestøv. I § 23 stilles særskilte krav til erstatning av kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Med hensyn til trestøv, se også kommentardelen til § 23.

I «Til § 11 Arbeidsgivers merkeplikt» skal siste ledd lyde:

I lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter, er det krav til merking, bestemmelser om oppbevaring og merking av beholdere og rør. Nærmere opplysninger kan fåes hos Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

I «Til § 14 Tiltak i forbindelse med brann og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier» skal siste ledd lyde:

Se for øvrig lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift om brannfarlige varer. For nærmere informasjon kan Direktoratet for brann- og elsikkerhet kontaktes.

Overskriften til «Til § 16 Grenseverdier» skal lyde:

Til § 16 Grenseverdier for bly, vinylklorid, benzen og støv fra harde tresorter

I «Til § 16 Grenseverdier for bly, vinylklorid, benzen og støv fra harde tresorter» under overskriften «Bokstav a» skal nytt fjerde ledd lyde:

Med harde tresorter menes løvtrær som for eksempel eik, bøk, ask og tropiske tresorter som mahogni og teak.

I «Til § 17 Tiltak ved overskridelse av grenseverdi og administrativ norm for forurensning i arbeidsatmosfæren» under overskriften «Første ledd» skal første ledd tredje og fjerde punktum lyde:

Ved overskridelse av grenseverdien for bly er det stilt krav i § 31 om at arbeidstaker skal gjennomgå helseundersøkelse. Berørte arbeidstakere bør få tilbud om egnet helseundersøkelse, jf. § 32.

Kommentaren til «Til § 23 Særlige tiltak» under overskriften «Første ledd» skal lyde:

Hva som er teknisk mulig må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Et eksempel på når det ikke vil være teknisk mulig å benytte et lukket system, er tilfeller der det vil medføre meget store bygningsmessige endringer. Hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet vil være det sentrale vurderingstemaet. Ved flytting eller ombygging bør det alltid vurderes å bygge et lukket system. Formålet med direktiv 1999/38/EF er ikke å avgrense bruken av trevirke, verken ved å bytte det ut med andre materialer eller ved å bytte ut bruken av visse tresorter med andre tresorter. Erstatning i henhold til § 8 i kjemikalieforskriften vil derfor ikke gjelde for trestøv. Derimot vil alle andre relevante bestemmelser gjelde, som for eksempel § 23 om særlige tiltak, slik at eksponeringen for trestøv blir så lav som mulig.

Kommentaren til «Til § 25 Hygienetiltak mv.» under overskriften «Bokstav d» skal lyde:

I virksomheter hvor det kan være risiko for eksponering for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, bør det være to garderober: En garderobe for privattøy og en for arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Dersom dette ikke er praktisk mulig, skal hver arbeidstaker i hvert fall ha et garderobeskap til privat tøy og et til arbeidstøy og personlig verneutstyr.

Kommentarene til § 28 skal lyde:

Til § 28 Register – kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly

Det kan gå 60 år eller mer fra den første eksponeringen for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier til kreft utvikles. Årsaken til at opplysningene om den enkelte arbeidstakeren skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er opphørt, er at det skal være mulig i hele en arbeidstakers levetid å finne frem til om vedkommende har vært eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier en eller annen gang i sitt yrkesaktive liv.

Datatilsynet behandler søknader om konsesjon til å føre register.

Kommentarene til § 30 – § 35 skal lyde:

Til § 30 Særlige krav til helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker

Røykdykking er innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i objekter, for å redde liv, miljø og materielle verdier. Kjemikaliedykking er innsats i forurenset/giftig område eller område med oksygenmangel, for å redde liv og/eller bekjempe lekkasje. Det er utarbeidet en bransjeorientering om røyk- og kjemikaliedykking.

Arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning som angir hvilke helseforhold som bør kontrolleres og hvilke kriterier som skal være oppfylt for at røyk- og kjemikaliedykkere vurderes å være helsemessig skikket til arbeidet. Det er viktig at legen som utfører helseundersøkelsen har kompetanse til å utføre og tolke resultatene i forhold til de belastningene arbeidstakeren kan bli utsatt for. Assistanse av annet kompetent helsepersonell i deler av helseundersøkelsen kan også være aktuelt. Veiledningen angir også hvor ofte helseundersøkelse bør foretas, og hvilke fysiske tester som kan benyttes, hvor ofte de bør gjennomføres og kriterier for at testene er bestått.

Til § 31 Særlige krav om helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser

Eksponering for bly og blyforbindelser kan føre til forgiftningssymptomer pga. reversible og irreversible helseskader. Bly kan bl.a. påvirke bloddannende organer, nervesystem, nyrer, arveanlegg og forplantningsevne.

Ved arbeid med bly og blyforbindelser er det nødvendig med måling av blynivå i blodet i tillegg til luftmålinger. Luftmålinger er viktige for å vurdere arbeidsmiljø og yrkeshygienisk standard, men gir ikke et godt nok mål på eksponeringen for den enkelte arbeidstaker, pga. individuelle forskjeller i opptak/utskillelse, arbeidsvaner og personlig hygiene.

Hensikten med periodisk kontroll av bly i blodet er å avdekke økt blyopptak i kroppen så tidlig at en kan iverksette tiltak for å forebygge skadelig blypåvirkning. Undersøkelsene skal gjennomføres med de tidsintervaller som er anført, uavhengig av om arbeidet utføres som heltids- eller deltidsarbeid.

Kontrollen av blyinnholdet i blodet som blir foretatt før arbeidstakeren settes til arbeid med bly, skal også anses som en kvartalskontroll når eksponeringsnivået vurderes.

Personer som ikke er yrkesmessig eksponert for bly, vil kunne ha et visst nivå av bly i blodet som følge av bly fra bl.a. luftforurensning, matvarer og tobakksrøyk, vanligvis i området 0,1-0,4 mikromol per liter, som er referanseområdet for ikke yrkesmessig blyeksponert befolkning.

Dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet, eller dersom verdiene av bly i blodet er økende eller viser uforklarlige endringer, skal årsakene til dette utredes. En slik utredning bør omfatte en diskusjon med arbeidstaker om arbeidsrutiner, arbeidsmetoder, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr, personlig hygiene (røyking, drikking, spising etc.) og eventuell eksponering for bly i fritiden, for eksempel pistol- og geværskyting, som kan påvirke nivået av bly i blod.

Dersom en ikke finner noen rimelig forklaring på de forhøyede verdiene, eller dersom forhøyede verdier registreres hos et flertall av arbeidstakerne på samme arbeidsplass, må utredningen utvides til å omfatte en generell gjennomgang av de tekniske anordninger og arbeidsrutiner, samt måling av blykonsentrasjonen i arbeidsatmosfæren.

Hvis nivået av bly i blodet ved årlig kontroll er 0,5 mikromol per liter eller høyere for kvinner i fertil alder, respektive 1,0 mikromol per liter for øvrige arbeidstakere, gjenopptas kvartalskontrollene i henhold til § 31.

Til § 32 Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse

Dersom det viser seg at arbeidsforholdene ikke er fullt forsvarlige eller ikke samsvarer med tidligere risikovurderinger, må alle forholdene i bokstav a – d i bestemmelsen vurderes. Først og fremst må det foretas en kritisk gjennomgang av kartleggingen og den dokumentasjon som er utarbeidet, og deretter må risikovurderingen foretas på ny. Resultatet må legges til grunn for hvilke nye eller endrede tiltak som må iverksettes i forhold til den opprinnelige vurderingen.

Til § 33 Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere

Røyk- og kjemikaliedykking er et meget krevende arbeid. Arbeidsgiveren må derfor allerede ved ansettelsen av røyk- eller kjemikaliedykkeren ha planlagt hvordan arbeidstakeren kan sysselsettes med andre arbeidsoppgaver hvis arbeidstakeren ikke lenger er helsemessig skikket til å arbeide som røyk- eller kjemikaliedykker. At arbeidstakeren ikke lenger anses å være helsemessig skikket til røyk- eller kjemikaliedykking, betyr ikke at vedkommende ikke lenger er skikket til å utføre annet type brannvernsarbeid.

En arbeidstaker som ikke har fysisk kapasitet, vil også under visse forutsetninger kunne trene seg opp og kunne komme tilbake som røyk- eller kjemikaliedykker. For øvrig har arbeidstakeren plikt til å medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 16. Dette kan f.eks. være å delta i de tiltak som arbeidsgiveren tilrettelegger for i arbeidstiden, for at arbeidstakeren skal kunne bli helsemessig skikket til arbeidet.

Til § 34 Omplassering

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid når det er nødvendig av hensyn til deres helse. Dette kan være tilfelle for arbeidstakere som har økt risiko for helseskade (økt mottakelighet) pga. sykdom eller biologiske forhold, eller som utvikler helseskade som kan være forårsaket av arbeidet. Omplassering kan for eksempel være aktuelt ved lungesykdom i forbindelse med eksponering for stoffer som kan skade lungene (f.eks. kvarts) og ved allergi for stoffer som arbeidstaker eksponeres for (f.eks. isocyanater). Omplassering kan også være aktuelt ved graviditet eller planlagt graviditet, amming eller forplantningsproblemer av typen ufrivillig barnløshet, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (best. nr. 535).

Når omplassering av arbeidstakere i henhold til forskriften om forplantningsskader og arbeidsmiljø ikke er mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig, slik at arbeidstakers rett til svangerskapspenger ivaretas, se § 12 i forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø, best.nr. 535.

Til § 35 Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser

Bly utskilles fra kroppen med varierende hastighet avhengig av individuelle forskjeller, mengde bly som er opplagret i kroppen og hvor langvarig blyeksponeringen har vært. Omplassering i tre måneder vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig, men det kan også være tilfeller der det er behov for en lengre omplasseringsperiode.

Hva slags arbeid som kan aksepteres i omplasseringsperioden, er vanskelig å definere. Helt blyfri arbeidsatmosfære kan det være vanskelig å oppnå, men man må tilstrebe så lav konsentrasjon som mulig, betydelig under administrativ norm og på nivå med bakgrunnsnivået. Ved omplassering må medisinske vurderinger legges til grunn når det skal avgjøres hvorvidt en alternativ arbeidsplass er akseptabel.

Tabellen til «Aktuelle lover og forskrifter fra andre myndigheter» skal lyde: Tittel Fastsatt av Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Arbeids- og administrasjonsdepartementet Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Sosial- og helsedepartementet Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Sosial- og helsedepartementet Forskrift av 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare Arbeids- og administrasjonsdepartementet Forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Arbeids- og administrasjonsdepartementet Forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn Arbeids- og administrasjonsdepartementet Forskrift av 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område Kommunal- og regionaldepartementet (i dag overført til AAD) Forskrift av 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. Justis- og politidepartementet Forskrift av 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall Miljøverndepartementet Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal Sosial- og helsedepartementet

II

Endringene trer i kraft 29. april 2003.