Hopp til innhold
Forskriftsendring
Fiskeridepartementet

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2003.

LTI/forskrift/2003-03-21-357·Kunngjort 25. mars 2003·Journalnr. 2003-0316

I kraft fra: 2003-03-21

Endrerforskrift/2002-12-20-1795
Hjemmellov/1983-06-03-40 § 4lov/1983-06-03-40 § 5lov/1983-06-03-40 § 9lov/1983-06-03-40 § 11lov/1983-06-03-40 § 25lov/1983-06-03-40 § 45Deltakerloven – deltl § 21Delegering etter deltakerloven

I

I forskrift av 20. desember 2002 nr. 1795 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2003 er det foretatt endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere norsk vårgytende sild i 2003.

EU-sonen nord for 62° N inntil 48.493 tonn, Færøysk fiskerisone inntil 29.523 tonn.

Med «sild» forstås i denne forskrift norsk vårgytende sild.

Med «fiske og levere» forstås i denne forskrift at vedkommende fartøy som har adgang til å delta, tar utseiling til feltet, fisker med eget redskap og fører selv fangsten til fiskemottaket. Levering omfatter både lossing og omsetning av fangsten med utstedelse av pliktig sluttseddel.

For fartøy som ikke selv kan føre fangst, for fartøy som må låssette eller som deltar i et eventuelt låssettingsfiske, skjer levering ved opptak fra lås/pose i sjøen til førings-/kjøperfartøy. Ved opptak veies kvantumet, og førings-/kjøperfartøy og fisker utsteder bryggeseddel etter lagets bestemmelser.

Med «lastekapasitet» forstås i denne forskrift fartøyets samlede lastekapasitet regnet ut fra de rom og tanker som kan nyttes til føring av løsført fangst. Fryserom som også kan nyttes til løsført råstoff regnes med i fartøyets lastekapasitet for løsført fangst. 10 hl svarer til 1 m 3 lasteromsvolum etter denne forskrift.

Med «partråling» forstås i denne forskrift at fartøyene i partrållag må fiske med samme redskap, og dra med inntil 2 wirer i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling i henhold til denne forskrift.

Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift av 2. mars 1979 nr. 1 om adgang til å delta i fisket med ringnot § 2, kan delta.

Fartøy med ringnottillatelse som nevnt i § 4 kan fiske og levere inntil 208.433 tonn.

Ringnotfartøy som har adgang til å delta tildeles fartøykvoter med følgende basiskvoter: 1.500 hl + 40% av konsesjonskapasiteten fra 0 – 4.000 hl 30% av konsesjonskapasiteten fra 4.000 – 6.000 hl 20% av konsesjonskapasiteten fra 6.000 – 10.000 hl 10% av konsesjonskapasiteten over 10.000 hl

Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo).

Kvoten for det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for vedkommende fartøy med den faktoren en får ved å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene.

Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.

Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, jf. forskrift av 12. desember 1986 nr. 2185 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål § 8-1, kan delta.

Fartøy med tråltillatelse som nevnt i § 7 kan fiske og levere inntil 40.078 tonn.

Deltakende fartøy kan fiske på fartøykvoter. Fartøykvotene blir utregnet på følgende måte:

Det etableres en basiskvote for hvert enkelt fartøy etter følgende nøkkel: 50 tonn + 50% av bruttotonnasje fra 0 – 100 40% av bruttotonnasje fra 101 – 200 30% av bruttotonnasje fra 201 – 300 20% av bruttotonnasje fra 301 – 400 10% av bruttotonnasje fra 401 – 600

Fartøykvoten for det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for vedkommende fartøy med den faktoren en får ved å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene.

Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere.

Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.

Fiskeridirektoratet kan refordele fartøykvotene etter 24. november 2003 ved å øke faktoren.

Fartøy som vil delta i dette fisket må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet i Bergen innen 17. november 2003.

Fra og med 1. januar til og med 30. april mellom kl. 1800 og kl. 0800. Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl. 1800 og kl. 0800.

Fiskeridirektoratets Regionkontor i Nordland, Bodø, kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom.

Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Fiskeridirektoratet i Bergen før fisket tar til. Fangst som tas i forbindelse med partråling skal deles med minimum 20% av fangsten per levering til det ene fartøyet. Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved levering skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. Oppgavene skal angi hvilke to fartøy som har partrålt. Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn ett annet fartøy i løpet av 2003.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

Eier med fartøy som oppfyller vilkårene i Fiskeridepartementets forskrift av 11. desember 2002 nr. 1482 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2003, kan delta.

Fartøy som utøver fiske ved lysing, skal ha særskilt lysebåt.

Fartøy i kystfartøygruppen kan fiske og levere inntil 177.489 tonn.

Av gruppekvoten kan det maksimalt fiskes og leveres inntil 72.770 tonn i perioden fra og med 1. januar til og med 30. juni.

Uavhengig av ovennevnte periodisering kan det innenfor gruppekvoten i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april fiskes norsk vårgytende sild for låssetting innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen mellom 61° N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr på vilkår som nevnt i kapittel VI. Reguleringsområdet omfatter alt farvann øst for 4 mil fra grunnlinjene. Alle fangster fisket som nevnt i første punktum, belastes fartøykvoten for norsk vårgytende sild.

Videre kan Fiskeridirektøren, utover periodekvoten som nevnt i første ledd, gi tillatelse til et fortsatt fiske etter agn organisert gjennom S/L Fiskernes Agnforsyning.

Deltakende fartøy kan fiske følgende kvanta sild: Fartøylengde: Maksimalkvote: Fartøy under 7,00 m.s.l. 42 tonn Fartøy 7,0 – 7,99 m.s.l. 63 tonn Fartøy 8,0 – 8,99 m.s.l. 84 tonn Fartøy 9,0 – 9,99 m.s.l. 126 tonn Fartøy 10,0 – 10,99 m.s.l. 147 tonn Fartøy 11,0 – 11,99 m.s.l. 168 tonn Fartøy 12,0 – 12,99 m.s.l. 189 tonn Fartøy 13,0 – 13,99 m.s.l. 210 tonn Fartøy 14,0 – 14,99 m.s.l. 252 tonn Fartøy 15,0 – 15,99 m.s.l. 294 tonn Fartøy 16,0 – 16,99 m.s.l. 336 tonn Fartøy 17,0 – 17,99 m.s.l. 378 tonn Fartøy 18,0 – 18,99 m.s.l. 420 tonn Fartøy 19,0 – 19,99 m.s.l. 462 tonn Fartøy 20,0 – 20,99 m.s.l. 504 tonn Fartøy 21,0 – 21,99 m.s.l. 567 tonn Fartøy 22,0 – 22,99 m.s.l. 630 tonn Fartøy 23,0 – 23,99 m.s.l. 693 tonn Fartøy 24,0 – 24,99 m.s.l. 756 tonn Fartøy 25,0 – 25,99 m.s.l. 819 tonn Fartøy 26,0 m.s.l. og over 882 tonn

Fiskeridirektoratet kan endre eller oppheve maksimalkvotene.

Fartøy i kystfartøygruppen er begrenset av en kvote på 150 tonn losset kvantum per tur.

Leveringer over 150 tonn losset kvantum per tur vil bli inndratt og belastet fartøyets eventuelle gjenstående kvote.

Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato.

Fiskeridirektoratet kan stoppe kystfartøygruppens fiske til mel, olje, fôr eller agnsalg når det gjenstår 100.000 tonn av kystfartøygruppens kvote.

Fiskeridirektoratet kan fastsette bestemmelser om antall garn som kan benyttes per fartøy og for øvrig sette vilkår om utforming av fiskeredskap.

Det enkelte fartøy som skal delta i samfiske må være godkjent av Fiskeridirektoratets regionkontor, og ved påmelding, jf. § 23, må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende, og fartøy kan bare delta i 1 – ett – samfiskelag per kalenderår, og fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske, kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 50% igjen av egen kvote, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker.

Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvorledes samfiske kan utøves i sperrede områder med puljevis innseiling.

Øvrige bestemmelser om godkjenning, utøvelse, kontroll mv. gjelder også ved samfiske.

Fiskeridirektoratet kan endre samfiskekvantumet ved endring av maksimalkvotene.

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.

Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til låssetting.

Fiskere som har gått sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget.

Hvert fartøy kan bare fiske og levere en kvote.

Ved erverv av fartøy med sikte på fortsatt drift blir fartøyets kvote redusert med det kvantum tidligere eier har fisket med samme fartøy.

Ved erverv av fartøy til utskiftning av annet fartøy blir erstatningsfartøyets kvote redusert med det kvantum som er fisket med utskiftningsfartøyet.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, dispensere fra forbudet i § 16. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

Uten hensyn til forbudet i § 23 kan Fiskeridirektoratets regionkontor tillate overføring av fangst dersom vedkommende fisker med fartøyet befinner seg på feltet på opptakstidspunktet, er utrustet, egnet og bemannet for fisket og godkjent. Eventuell tillatelse til overføring må skje på de betingelser Fiskeridirektoratets regionkontor fastsetter. Som betingelse kan blant annet bestemmes at overføring fortrinnsvis skal skje mellom grupper som fisker med samme redskapsslag eller etter regionkontorets dirigering mv.

Tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor er likevel ikke nødvendig utenfor sperrede områder ved overføring av fangst fra notkast mellom fartøy i ringnotfartøygruppen. Overføring av fangst som er tatt om bord, er ikke tillatt.

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.

Det er forbudt å utstede legitimasjonsdokument som bryggeseddel og sluttseddel lydende på fartøy som verken har fisket eller levert fangsten selv.

Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst.

Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50% sild som bifangst regnet etter rommål.

Ved fiske etter sild med trål, snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse eller sei.

Det er forbudt å slippe fangst som er død eller døende og å kaste ut fangst eller fiskeavfall.

I fiske med not er det i alle tilfeller forbudt å slippe fangst etter at pumping av fangsten normalt kan påbegynnes.

Er sild forsettlig eller uaktsomt dumpet eller er det på andre måter forårsaket neddreping av sild, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkorting av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd, eller påby opptak av fangst. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten den enkelte gruppekvote, eller periodekvantum er beregnet oppfisket.

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket selv om det enkelte fartøy ikke har fisket hele sin fartøy- eller maksimalkvote.

Fiskeridirektoratet kan fastsette bestemmelser om åpningstider og tidsrom for fiske etter sild for de forskjellige fartøy- og redskapsgrupper. Fiskeridirektoratets kompetanse etter første punktum gjelder også fiske etter sild i andre lands soner.

Ved sildefiletproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn sildefilet blir avregnet med 2 tonn rund sild på fartøykvoten.

Ved silderognproduksjon er omregningsfaktoren 9,0 slik at 1 tonn silderogn blir avregnet med 9 tonn rund sild på fartøykvoten.

Ved produksjon av hel, saltet sild er omregningsfaktoren 1,0 slik at 1 tonn hel, saltet sild blir avregnet med 1 tonn rund sild på fartøykvoten.

Ved produksjon av hodekappet, saltet sild er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 tonn hodekappet, saltet sild blir avregnet med 1,2 tonn rund sild på fartøykvoten.

Summen av alle leverte produkter, inklusive biprodukter, må ikke overstige fartøykvoten.

Levering av biprodukt må kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor, og føres særskilt på sluttseddelen.

Med «biprodukt» menes i denne paragraf avfall/avskjær og hel sild som er utsortert fra sjøproduksjon av silderogn.

Uten hensyn til forbudet i § 1 er det innenfor grunnlinjene nord for 62° N tillatt å fiske sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske kan bare drives av fiskere som er oppført på blad A eller B i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av fangsten er forbudt.

Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske sild til eget forbruk av agn innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61° N og 62° N.

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.

Fra NV pynten Åmøya 66° 47,2′ N 13° 21′ Ø. Derfra i nordvestlig retning til Karlsholmen fyr, 66° 54,7′ N 13° 05,6′ Ø. Fra Karlsholmen i nordøstlig retning på vestsiden av Fugløyvær til Hernesskagen lykt SV av Bodø 67° 15,5′ N 14° 16,8′ Ø. Mistfjorden – Karlsøyfjorden – Folla. Sperringen går i en rett linje fra 67° 26,5′ N 14° 44′ Ø til 67° 40′ N 14° 44′ Ø. Indre Vestfjorden – Tysfjorden – Ofotfjorden – Tjeldsundet. Sperrelinjen går i en rett linje fra Hamnvikodden 67° 55′ N 15° 20′ Ø til Storvikklubben 67° 56′ N 15° 19′ Ø og videre nordover fra Engeløy 67° 58′ N 15° Ø langs 15° Ø til 68° 13′ N og i nord 68° 40′ N tvers over Tjeldsundet. Øst-Lofoten – fra Ingjeldsøy til Skomvær. Det sperrede området er på nord- og vestsiden av følgende linjer: Fra 68° 13′ N 15° Ø til Skrova fyr 68° 09′ N 14° 39′ Ø derfra til Balstad lykt 68° 03′ N 13° 33′ Ø, videre til Værøy fyr 67° 39′ N 12° 44′ Ø. Fra Værøy til Tørrfallen ved Skomvær fyr 67° 24′ N 11° 52′ Ø. På nordsiden av Austvågøy og Vestvågøy går sperrelinjen fra Nipa 68° 30′ N 15° 13′ Ø til grunnlinjemerke utenfor Eggum 68° 19′ N 13° 40′ Ø. Derfra langs grunnlinjene til Skomvær. Vestfjorden nord for en rett linje trukket fra Værøy fyr 67° 39′ N 12° 44′ Ø gjennom Landego fyr til fastlandet 67° 25′ N 14° 40′ Ø.

I følgende område i Nordland fylke er det forbudt for fartøy under 27,5 meter største lengde å fiske norsk vårgytende sild:

Vestfjorden, Ofotfjorden, Tysfjord mv.: Nord og østenfor rette linjer trukket fra 67° 25′ N 14° 40′ Ø gjennom Landego fyr til Værøy, 67° 39′ N 12° 44′ Ø, derfra til Balstad lykt 68° 03′ N 13° 33′ Ø, videre i en rett linje til Løddingen 68° 26′ N 16° Ø. I nord er området avgrenset av en rett linje langs 68° 40′ N tvers av Tjeldsundet.

Uten hinder av bestemmelsene i første og annet ledd, kan fartøy som har fått tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor fiske sild innenfor sperrelinjene etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan ut fra faren for neddreping, innblanding av småsild, samt torsk og sei mv., forby fiske i hele eller deler av området under avvikling av fisket, og kan for øvrig sette nødvendige vilkår, for eksempel forby omsetning direkte fra notkast, forby fiske i bestemte områder eller eventuelt anvise fisket til andre områder.

Fiskeridirektoratet kan forby fiske med havgående fartøyer over 27,5 meter største lengde også i andre områder dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner eller fare for neddreping av sild.

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.

Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62° N i statistikkområde IV og i statistikkområde IIIa.

I området mellom 62° 00′ N og 60° 30′ N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12. nautiske mil.

I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske all sild i området mellom 62° N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene.

Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 6 nautiske mil av grunnlinjene i området fra 62° N til 61° N.

Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61° N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr. Reguleringsområdet omfatter alt farvann øst for 4 mil fra grunnlinjene. Alle fangster fisket som nevnt i første punktum belastes det enkelte fartøys maksimalkvote av norsk vårgytende sild.

Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i denne paragraf, herunder begrense deltakelsen eller sperre områder.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53, og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2003 og gjelder til og med 31. desember 2003.

II

Endringene trer i kraft straks.