Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

§ 1 . Virkeområde

Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurdering av praksis og annen vurdering ved Høgskolen i Lillehammer når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse. Bestemmelser om eksamen og sensur fastsatt av departementet i nasjonale rammeplaner for et studium, skal i tilfelle konflikt gå foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

1. Loven

Med loven menes i denne sammenheng lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med endringer av 6. juni 2002 godkjent i kgl.res. av 28. juni 2002 nr. 638.

2. Rammeplan

Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering i enkelte yrkesrettede utdanninger. Rammeplanene fastsettes av departementet.

3. Fagplan

Fagplan brukes som betegnelse for en plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier som er omfattet av nasjonale rammeplaner.

4. Studieplan

Studieplan brukes som betegnelse for en plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier/emner som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner.

5. Fagbeskrivelse/kursbeskrivelse

Beskrivelse av innhold, omfang, mål, vurderingsformer o.l. av et fag, emne eller kurs, som inngår på vitnemål eller karakterutskrift.

6. Studiepoeng

Omfanget av et fag, emne eller kurs i høgskolens fag- og studieplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for heltidsstudenter.

7. Eksamen

skriftlig og/eller muntlig prøve i et fag, emne eller kurs praktiske prøver og arbeider vurdering av veiledet praksis framvisninger og framføringer mappevurdering bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon som inngår i sluttevalueringen for et fag, emne, kurs og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemål eller karakterutskrift.

8. Student

Som student regnes den som gjennom opptak i henhold til lovens § 37 – § 39, er tatt opp til studier ved høgskolen og har betalt semesteravgift.

9. Privatist

Som privatist regnes den som etter reglene i lovens § 40 fremstiller seg til eksamen ved høgskolen, uten å være tatt opp som student.

§ 3 . Rett til å gå opp til eksamen

Studenter som er tatt opp til et fag, emne eller studium ved høgskolen og som har betalt semesteravgift, har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studiet eller faget. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler (lovens § 40). Høgskolen avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd. Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og fag- og kursbeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen. En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger. En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. I særlige tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon for et fjerde forsøk etter søknad fra studenten og uttalelse fra fagmiljøet. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til, med mindre annet er bestemt i rammeplan. En student kan beholde studieplassen i 50% tid utover normert studietid eller det som er avtalt gjennom utdanningsplaner i følge lovens § 44b, dog minst ett år. Høgskolen kan etter søknad fra studenten gjøre unntak fra den bestemmelsen. Når en student ikke fullfører studiet/kurset/emnet innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 4 . Oppmelding til eksamen

Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift ved høgskolen kan melde seg opp til eksamen. Oppmelding til eksamen skal skje senest innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Høgskolen fastsetter hvilke studier/fag/kurs i et ordinært studieforløp som skal ha kollektiv oppmelding. Dette skal framgå av fag-/studieplaner. Ved studier/fag/kurs som ikke har kollektiv oppmelding, skal det være individuell oppmelding. Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen de angitte frister. Høgskolen kan i særlige tilfelle etter søknad fravike oppmeldingsfristene. Dispensasjon kan gis i de tilfelle der en student har vært syk eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, og dette blir dokumentert. En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal være høgskolen i hende senest 2 uker før eksamensdagen. Studenter som trekker seg etter angitt frist og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha fremstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

§ 5 . Vurdering

All vurdering skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og skal normalt omfatte individuell prøving av studenten. Hvilke eksamener som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes av departementet i rammeplaner og for øvrig av høgskolen, og tas med i fagplaner, studieplaner og fag-/kursbeskrivelser. Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i faget/kurset avsluttes. Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i fagbeskrivelsen/kursbeskrivelsen. Høgskolen kan vedta at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Dersom det arrangeres ny eksamen, er det også adgang for studenter som ønsker å forbedre sitt eksamensresultat. Ny eksamen kan ha en annen form enn ordinær eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn skal eksamen normalt ha følgende omfang: Til og med 10 studiepoeng inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng inntil 8 timer Omfang av hjemmeeksamen og gruppeeksamen vurderes særskilt.

§ 6 . Eksamen under særlige vilkår

Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad om dette innen oppmeldingsfristen for eksamen (se § 4 nr. 1). Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette. Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (Særordninger kan f.eks. være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, innlesing av besvarelsen på kassett, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.) Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25% av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt, dog maksimalt 48 timer tillegg i tid. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

§ 7 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av fag- og kursbeskrivelser og i eksamensoppgavene.

§ 8 . Fusk og forsøk på fusk

Det anses som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller regler om kildebruk. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre forføyning. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk hos andre. Student som har fusket eller forsøkt å fuske, kan få eksamen annullert jf. lovens § 54 nr. 1 og/eller bli utestengt jf. § 42 nr. 3.

§ 9 . Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene (hvis det i det hele tatt er nødvendig med noen beskrivelse her). Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning når flere eksamensresultater skal inngå i samlet snittkarakter på vitnemålet eller ved utregning av hovedkarakter. Det benyttes vanlige avrundingsregler. Bestått/ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen, prøve eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i fag- og studieplaner og tas med i fag-/kursbeskrivelser. Regler for beregning av endelig karakter i et fag eller kurs som består av flere deleksamener, fastsettes av høgskolen, og skal fremgå av fag-/kursbeskrivelser.

§ 10 . Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Høgskolen oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved institusjonen (omfatter alle avdelinger ved institusjonen) eller knyttet til institusjonen som timelærer i funksjonstiden som ekstern sensor. Gjesteforelesninger o.l. av svært begrenset omfang utelukker ikke ekstern person som sensor. Ekstern deltakelse i vurderingen kan f.eks. være følgende: Bruk av ekstern sensor for å vurdere eksamensbesvarelser i et fag for alle eller et utvalg av studentene. Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et fag. Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen. Høgskolen fastsetter årlig hvordan ekstern sensor skal brukes i vurderingsarbeidet. Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på. Ekstern sensor skal være med på å sensurere eksamensbesvarelsene for et utvalg av studentene minimum hvert 3. år i hvert studium. Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad. Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform og som omfatter 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor. Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap. Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor. Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Ved ny sensurering etter klage jf. lovens § 51 nr. 2 og § 52 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Sensur for skriftlig eksamen kunngjøres ved oppslag eller via høgskolens vev-baserte studieadministrative system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. En student som har bestått en separat eksamen som inngår som en del av en avsluttende sammensatt vurdering, skal normalt ikke måtte avlegge ny separat prøve med mindre annet er bestemt i fag-/kursbeskrivelsen.

§ 11 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen. Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. Den skriftlige klagen skal inneholde: hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) det vedtak det klages over (fag, eksamensdato, karakter) dato og underskrift. Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen. Når karakter i et fag fastsettes på grunnlag av flere separate prøver, kan klage først framsettes når endelig karakter i faget er kunngjort. Studenten har likevel klageadgang på resultatet av en separat prøve når prøven ikke er bestått, og det innebærer at fullstendig eksamen i faget med et bestått resultat ikke kan oppnås. Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (se lovens § 52 nr. 5). Ved ny sensurering ved klage over karakterfastsetting benyttes nye sensorer. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf (§ 52 i loven) kan ikke påklages. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig prøve/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes.

§ 12 . Klage over formelle feil

Klage over formelle feil behandles av styrets klagenemnd etter bestemmelsene i lovens § 51. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens § 51 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen. Finner styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

§ 13 . Fritak for eksamen

En student skal gis fritak for eksamen når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller en annen institusjon. Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av faget/kurset, og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt vurdering. Høgskolen avgjør fritak for eksamen etter innstilling fra fagmiljøet. Fritak for eksamen i fag/kurs må framgå på vitnemål og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket. Utdanning fra videregående skoles nivå gir ikke grunnlag for fritak for eksamen ved høgskolen.

§ 14 . Vitnemål

Studenter som fullfører en yrkesrettet utdanning eller oppnår en grad, skal få utstedt vitnemål og et vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement). Dersom den samlede utdanningen er gjennomført ved flere høgskoler/utdanningsinstitusjoner, vurderes i hvert tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål. Studenter som har avlagt eksamen i fag eller kurs som ikke samlet gir grunnlag for å utstede vitnemål, skal få karakterutskrift for dette. På vitnemålet skal det framgå: navn og personnummer hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført tidspunkt for fullført utdanning navn, studiepoeng og karakter for fag/kurs/emner som inngår tidspunkt for avlagte eksamener eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) hvilket karaktersystem som er benyttet. Dersom studentens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for en student som er tatt opp på studiet, skal det angis på vitnemålet (lovens § 53 nr. 3). Dersom en student tar eksamen i fag/kurs som delvis overlapper hverandre, skal antall studiepoeng reduseres i gradssammenheng. Reduksjoner skal foretas slik at det gir det gunstigste resultat for studenten. Høgskolen avgjør slike reduksjoner etter innstilling fra vedkommende fagmiljø. Det utstedes kun ett vitnemål til en student for hvert studium som gir grunnlag for vitnemål. Dersom en student etter fullført studium avlegger ny eksamen i et fag eller kurs som kan påvirke karakteren på det opprinnelige vitnemålet, kan studenten anmode om å få utstedt nytt vitnemål mot å innlevere det opprinnelige. I spesielle tilfeller der det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at vitnemålet er tapt, kan det skrives ut et duplikat uten innlevering av gammelt vitnemål. Dersom en student har fullført et studium og klaget på karakterfastsettelsen i et fag, skal ikke vitnemål utdeles før klagen er avgjort. Dersom vitnemål er utstedt, skal en eventuell klage på en karakterfastsettelse ikke behandles før studenten har returnert vitnemålet.

§ 15 . Annullering. Bortvisning. Utestenging

I henhold til lovens § 54 kan styret selv eller styrets klagenemnd annullere eksamener. I henhold til lovens § 42 nr. 3 kan en student som har opptrådt slik som beskrevet i § 54 nr. 1 eller 2, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år.

Klage på annullering – se § 54 nr. 3.

§ 16 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjon fra forskriften avgjøres av høgskolen.

§ 17 . Utfyllende bestemmelser

Høgskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.

§ 18 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 2003.

Samtidig oppheves forskrift av 29. mai 2001 nr. 1364 om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.