Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Agder.
I kraft fra: Studieåret 2003–2004
Kap. 1. Generelle bestemmelser
§ 1 . Definisjoner
skriftlig og/eller muntlig prøve praktiske prøver og arbeider praksis og kliniske studier framsyninger/framføringer, f.eks. konserter, utstillinger o.a. studentarbeider som er samlet i mappe utført laboratorie-/prosjekt-/seminararbeid eller rapport annen dokumentasjon
som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne/en modul eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet/modulen.
Intern prøving: prøve, innleveringsarbeid, laboratorieøving, prosjektarbeid eller andre krav som må være godkjent som bestått før studenten kan gå opp til eksamen eller få avsluttende vurdering, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter.
Ny eksamen: eksamen som arrangeres for kandidater som ikke bestod ordinær eksamen.
Utsatt eksamen: eksamen som arrangeres for kandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.
Ekstraordinær eksamen: eksamen som arrangeres når et emne/en modul går ut, eller dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen.
Student: person som er tatt opp til studier ved Høgskolen i Agder i samsvar med lov om universiteter og høgskoler, § 37 – § 39.
Privatist: person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler § 40 uten å være opptatt ved studiet.
Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studium.
Fagplan: Plan for et studium utarbeidet ved den enkelte høgskole med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan.
Studieplan: Plan for et studium uten nasjonal rammeplan, utarbeidet ved den enkelte høgskole.
Emne/modul: Minste studiepoengberegnede enhet med avsluttende vurdering.
Emnebeskrivelse: Oversikt over faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne/en modul som del av studie- eller fagplanen.
Studium: Samling av emner/moduler med omfang på til sammen minst 30 studiepoeng med eget opptak.
Studieprogram: Flerårig studium som fører fram til en grad.
§ 2 . Virkeområde
Denne forskrift gjelder alle eksamener ved Høgskolen i Agder, bortsett fra studier og emner på doktorgradsnivå. For privatister gjelder i tillegg forskrift om adgang til å gå opp til eksamen m.v. som privatist ved Høgskolen i Agder.
Styret kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften for emner som ikke inngår i høgskolens ordinære studier.
§ 3 . Motstrid med nasjonal rammeplan
Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften.
§ 4 . Beslutningsmyndighet
I saker der beslutningsmyndighet er lagt til høgskolen, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift av høgskoledirektøren eller den han gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv eller fakultetsstyret selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.
Kap. 2. Generelle bestemmelser om emner/moduler, vurderingsform og karakterskala
§ 5 . Godkjenning av fag- og studieplaner
Fag- og studieplaner for nye studier skal godkjennes av styret etter forslag fra fakultetsstyret selv. For senere endringer gjelder bestemmelsene i dette kapitlet. Forslag til vesentlige endringer i fagplaner innen lærerutdanningene skal forelegges den aktuelle studienemnd før vedtak i fakultetsstyret.
§ 6 . Modulstørrelse. Faglig overlapping
Omfanget av det enkelte emne/modul fastsettes av fakultetsstyret selv. Emnene/modulene skal ha et omfang på minst 10 og maksimalt 30 studiepoeng og antall studiepoeng skal være delelig med 5. Styret kan gjøre unntak i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan eller det foreligger anbefaling fra nasjonalt organ om annen modulstørrelse som blir fulgt opp av de mest sentrale institusjonene.
Dersom en kandidat som del av samme studium har emner med innhold som helt eller delvis dekker hverandre, skal emnenes studiepoeng reduseres. Slike reduksjoner fastsettes av fakultetsstyret og opplysninger om dette tas inn i emnebeskrivelsen, studieplanen eller fagplanen. Med mindre annet er angitt i studie- eller fagplanen, foretas reduksjon i studiepoeng på den måten som karaktermessig gir gunstigst resultat for studenten.
§ 7 . Forkunnskapskrav og krav til progresjon
Fakultetsstyret selv fastsetter eventuelle generelle krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksisopplæring, intern prøving eller andre krav for å gå opp til den enkelte eksamen. Slike krav skal framgå av emnebeskrivelsen, studieplanen eller fagplanen. For emner/moduler som ikke et fakultet alene har faglig ansvar for, fastsettes generelle krav for å gå opp til eksamen av styret. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav fastsettes av fakultetsstyret selv, og skal framgå av studie- eller fagplanen. Krav for å fortsette innen studier som ikke et fakultet alene har ansvar for, fastsettes av styret. Høgskolen kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak fra bestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Avgjørelsen tas i samråd med studieleder.
§ 8 . Vurderingsform
Opplysning om hvilken vurderingsform som benyttes i det enkelte emne og hvordan delkarakterer vektes innbyrdes fastsettes av fakultetsstyret selv, og skal framgå av emnebeskrivelsen, studieplanen eller fagplanen. Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner/moduler. Privatister skal ha samme vurderingsform som studenter eller en egen avsluttende vurdering. For fag og emner/moduler som ikke et fakultet alene har faglig ansvar for, fastsettes vurderingsform av styret.
Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett – jf. lov om universiteter og høgskoler § 52 nr. 5. Med unntak for vurdering av kandidater i praksis, kan arbeidsprosesser, samarbeid i grupper og lignende bare gjøres gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg.
Emner med omfang på inntil 15 studiepoeng kan ha inntil 3 deleksamener. Emner på mer enn 15 studiepoeng kan ha inntil 4 deleksamener. I disse deleksamener kan det inngå flere studentarbeider, forutsatt at det fastsettes én samlet karakter.
Individuell prøving skal normalt utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i et studium eller studieprogram.
§ 9 . Hjelpemidler
Fakultetsstyret selv ved det fakultet som har ansvar for emnet avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt. For emner som ikke et fakultet alene har faglig ansvar for, fastsettes tillatte hjelpemidler av styret. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal være kunngjort i god tid før eksamen. Det skal framgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet utstyr som kan opprette samband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen. Dersom kalkulator tillates brukt skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Kalkulatorer må ikke avgi støy og det tillates ikke brukt ytre enheter som magnetkort, bånd og utskriftsenheter. Det tillates ikke brukt utstyr for tilkopling til lysnett. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som er nevnt i denne paragraf forutsatt at det kan gjennomføres tilfredsstillende kontroll av kalkulatorene.
§ 10 . Karakterskala
Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus. Trekk under eksamen regnes som ikke bestått.
Bestått/ikke bestått kan benyttes, men bare i et omfang som ikke overstiger 25% av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av vedkommende studium. Det samlede omfang av bestått/ikke bestått må ikke overstige 50% av studiepoengene som inngår i studiet. Fakultetsstyret selv kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene om bruk av bestått/ikke bestått.
Alle deleksamener innen samme emne/modul må ha samme vurderingsuttrykk.
Når resultatet av flere eksamener inngår i en samlet karakter, benyttes følgende omregningsskala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler. Blanding av tall- og bokstavkarakterer gir samlet karakter bestått eller ikke bestått.
Kap. 3. Registrering og oppmelding. Utdanningsplan. Tap av studierett
§ 11 . Registrering. Oppmelding
Registrering gjelder for ett semester. Bare studenter og privatister som er registrert ved høgskolen i eksamenssemesteret kan melde seg til eksamen. Studenter og privatister er selv ansvarlige for å melde seg til eksamen innen fastsatt frist. Høgskolen kan vedta at oppmelding skjer automatisk for enkelte studier. Dersom det er fastsatt egen vurderingsform for privatister, skal studenter ved oppmelding spesielt angi dersom de melder seg til eksamen som privatist – jf. § 8. Det er ikke anledning til å melde seg til eksamen som privatist i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan – jf. § 14.
Frist for registrering og oppmelding fastsettes av høgskolen. 1 Høgskolen kan i tillegg fastsette tidligere påmeldingsfrister for privatister og for påmelding til åpne studier. 2
dersom det er gjort avgjørende feil fra høgskolens side ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen i andre særlige tilfelle.
1 Fristen er 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret.
2 Fristen er 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret.
§ 12 . Antall forsøk
I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan det etter søknad gis dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon.
Det er anledning til å gå opp til ny ordinær eksamen og til ny/utsatt/ekstraordinær eksamen i henhold til § 17 og § 18.
Når en kandidat har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
§ 13 . Trekk fra eksamen
Trekk fra eksamen skjer skriftlig senest 14 dager før eksamensdagen eller første deleksamen. Trekk gjelder hele emnet/modulen.
§ 14 . Utdanningsplan
Studenter som er tatt opp til studium av minst 60 studiepoengs omfang skal inngå en gjensidig forpliktende utdanningsplan – jf. lov om universiteter og høgskoler § 44a.
Utdanningsplanen skal være inngått innen den frist høgskolen fastsetter. Planen skal oppdateres hvert semester studenten er registrert ved høgskolen. Høgskolen fastsetter retningslinjer for endring av utdanningsplanen.
§ 15 . Tap av studierett
Dersom studenten ikke er registrert som student i første semester etter opptak, og ikke har fått innvilget overføring av studieplassen til et senere år eller semester. Dersom studenten 2 år etter opptak har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sitt studium ifølge normert studie- eller fagplan. Dersom studenten senere i studiet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i forhold til normert studie- eller fagplan for det aktuelle tidsrom. Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studier (jf. § 12) og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk. Dersom studenten går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av vedkommendes utdanningsplan (jf. § 11 første ledd).
Ved vurdering av om en student skal miste studieretten etter pkt. 2 og 3 skal det legges vekt på studentens utdanningsplan for den aktuelle perioden og hvilke grunner studenten har for å ikke ha avlagt eksamener i samsvar med studie- eller fagplanen.
Høgskolen fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne fristen gjelder med virkning fra og med påfølgende semester.
Kap. 4. Hvilke eksamener og prøver som arrangeres. Gjennomføring av eksamen
§ 16 . Tidspunkt for og adgang til eksamen
Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av høgskolen. Alle kandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. For å få adgang til eksamen må kandidatene være registrert og oppmeldt innen fastsatte frister og oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og andre generelle krav som er fastsatt i studie- eller fagplanen. For adgang til utsatt, ny og ekstraordinær eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i § 18.
§ 17 . Ordinær eksamen
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studie- eller fagplanen. Hvis en kandidat framstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for den siste eksamenen. I særlige tilfelle kan fakultetet etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter annet pensum.
Dersom det er fastsatt egen vurderingsform for privatister (jf. § 8), skal slik eksamen arrangeres minimum hvert annet år. Fakultetsstyret selv avgjør hvilke semestre privatisteksamen arrangeres. Oversikt over hvilke emner/moduler det arrangeres særskilt privatisteksamen i, skal foreligge ved semesterstart.
§ 18 . Ny, utsatt og ekstraordinær eksamen
Ny og utsatt eksamen Kandidater som ikke består ordinær eksamen, har krav på ny eksamen. Kandidater som tidligere har bestått eksamen i emnet og kandidater som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny eksamen. Utsatt eksamen arrangeres for kandidater som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Høgskolen avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfelle. Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller annen dokumentasjon som må være datert senest eksamensdagen. For at kandidatene skal ha krav på utsatt eksamen må dokumentasjonen være levert høgskolen eller poststemplet senest 2 dager etter at eksamen skulle vært avlagt/2 dager etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. I særlige tilfelle kan det dispenseres fra disse fristene. Ny eller utsatt eksamen arrangeres ikke dersom emnet har ordinær eksamen i påfølgende semester. Ny og utsatt eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester. Studenter som pga. utvekslingsopphold i utlandet i regi av Høgskolen i Agder ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til ny/utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres. Kandidater som ikke gjennomfører ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Med mindre annet er fastsatt i studie- eller fagplanen eller i særskilt avtale, er det anledning til å levere forbedret versjon av masteroppgaver, diplomoppgaver og andre større oppgaver der problemstillingen er individuelt utformet for hver student eller hver gruppe, til sensur en gang. Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder tilsvarende for intern prøving så langt dette er praktisk gjennomførlig. Ekstraordinær eksamen Det kan arrangeres inntil tre ekstraordinære eksamener når et emne opphører. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen to år etter siste ordinære eksamen, og arrangeres bare for kandidater som derved vil få mulighet til å fullføre et studium de er tatt opp til ved Høgskolen i Agder. Ekstraordinær eksamen arrangeres også for kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen når det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen i emnet. Dersom det arrangeres ekstraordinær eksamen for kandidater som har krav på dette etter pkt. a eller b, gjelder samme regler som for adgang til ordinær eksamen. Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen. Øvrige eksamener Fakultetsstyret kan vedta at det skal arrangeres eksamen i valgemner som ikke tilbys det aktuelle semesteret. Vurderingsform fastsettes særskilt. Høgskolen kan i andre særlige tilfelle vedta at det skal arrangeres ytterligere eksamener enn det som følger av § 17 og § 18. Avgjørelsen tas i samarbeid med berørte fakulteter. Pensum. Vurderingsform Ved eksamen etter reglene i denne paragrafen gjelder samme pensum og vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. Fakultetsstyret selv kan i særlige tilfelle bestemme at annen vurderingsform skal benyttes.
§ 19 . Gjennomføring av skriftlig skoleeksamen
Kandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Kandidater som kommer for sent kan få adgang til eksamen dersom det kan bringes på det rene at ingen kandidater i det aktuelle eksamensemne har forlatt sitt eksamenslokale. Kandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere kandidatliste. Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.
§ 20 . Gjennomføring av gruppeeksamener
Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en kandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa, skal det innhentes informasjon fra samtlige gruppemedlemmer. Høgskolen kan i samråd med studieleder fatte vedtak om at kandidaten skal anses for å ha trukket seg under eksamen.
§ 21 . Utfyllende regler. Instrukser
Styret vedtar instruks for eksamenskandidater, inspektører, faglærere og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamener og prøver ved Høgskolen i Agder.
§ 22 . Fusk eller forsøk på fusk
Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høgskoler § 54 og § 42.
§ 23 . Særordninger
Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i eksamenssituasjonen.
Det kan dispenseres fra fristen når behovet for særordning har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfelle.
Søknad om særordning skal fremmes for hver ordinære eksamensperiode. Attest som dokumenterer behovet skal normalt vedlegges hver søknad. For kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i forrige punktum.
Ved evaluering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.
Inntil 1/2 time utvidet eksamenstid ved eksamener av 4 timers varighet eller mindre, og inntil 1 time utvidet eksamenstid ved eksamener av 5 timers varighet eller mer. I særlige tilfelle kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. Kandidater med annet morsmål enn norsk gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert ved høgskolen. Dette gjelder også kandidater med samisk som morsmål. Kandidater med norsk 3-årig videregående skole og kandidater med norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål. Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som høgskolen godkjenner. Utsatt innleveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet for utsatt innleveringsfrist har oppstått etter påbegynt eksamen. Kandidater som ikke leverer besvarelse innen fristen, skal normalt anses å ha trukket seg under eksamen med mindre høgskolen på forhånd har innvilget utsatt innleveringsfrist. I samråd med det fakultet som har ansvar for emnet kan kandidater med lese- og skrivevansker gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker. fremmedspråklige kandidater skal normalt gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker. Alternative vurderingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. Avgjørelsen treffes i samråd med det fakultet som har faglig ansvar for emnet. I særlige tilfelle kan andre ordninger enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførlig.
§ 24 . Eksamen på annet språk enn norsk
I fag/emner med undervisning på annet språk enn norsk, kan fakultetsstyret bestemme at eksamen skal gjennomføres på det språk som er benyttet i undervisningen.
§ 25 . Ikke offentlige eksamener
Høgskolen kan etter søknad fra en kandidat bestemme at muntlig eksamen for vedkommende kandidat ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler for det, jf. lov om universiteter og høgskoler § 50 nr. 3.
Kliniske eksamener i sykepleierutdanningen og klientrettet praksis i sosionomutdanningen og vernepleierutdanningen er ikke offentlige.
Kap. 5. Sensur. Karakterutskrift og vitnemål. Klage. Fritak
§ 26 . Fastsetting av endelig karakter. Overføring av delkarakterer
Hver enkelt deleksamen må bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet. Med mindre annet er vedtatt i studie- eller fagplanen kan karakterer fra deleksamener overføres til de påfølgende studieår, forutsatt at det ikke skjer større endringer i vurderingsform eller pensum. Studenter som har bestått deler av et emne etter vurderingsordning før kvalitetsreformen, gis mulighet til å fullføre emnet etter samme vurderingsordning i en overgangsperiode på to år regnet fra siste ordinære eksamen etter gammel vurderingsform. Studenter som har bestått hele emnet, har ikke krav på å gjenta eksamen med tidligere vurderingsform. Dersom et emne har muntlig eksamen som justerer karakter etter skriftlig eksamen, mappevurdering eller annet skriftlig produkt, må den skriftlige delen være bestått før studenten kan gå opp til avsluttende muntlig eksamen. Justerende muntlig eksamen kan justere karakteren etter skriftlig del med maksimalt en bokstav. Der hvor endelig karakter fastsettes ved muntlig eksamen etter forutgående skriftlig del, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig del er offentliggjort til muntlig eksamen starter.
§ 27 . Sensur
Det skal benyttes ekstern sensor til sensur av studentarbeider i minst et emne/en modul på alle årstrinn i alle studier og studieprogram. Det skal benyttes minst to sensorer, hvorav minst en ekstern ved sensur av masteroppgaver og ved klagesensur. Ekstern evaluering av vurderingsordningen, jf. lov om universiteter og høgskoler § 50 nr. 1, kan gjennomføres for deler av et studium/studieprogram eller for ett eller flere studium/studieprogram samlet. Det skal gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningen innen alle studier og studieprogram minimum hvert 5. år. Som elementer i en ekstern evaluering av vurderingsordningen kan inngå: gjennomgang av vurderingsordninger nedfelt i fag- og studieplaner evaluering av eksamensoppgaver og vurderingskriterier i et utvalg av emner/moduler som inngår i de aktuelle studier eller studieprogram stikkprøvekontroll av vurderinger gjennomført av intern(e) sensor(er) i et utvalg av emner/moduler som inngår i de aktuelle studier eller studieprogram. Ved eksamen der det ikke benyttes ekstern sensor etter nr. 1, skal det medvirke to interne sensorer enten til utarbeidelse av eksamensoppgaver og vurderingskriterier eller ved vurdering av studentarbeider i form av stikkprøvekontroll, deltakelse i sensur av deleksamen eller på annen måte. Fakultetsstyret, i samarbeid med studielederne, har ansvar for at bruken av ekstern sensor koordineres og varierer over tid. Fakultetsstyret selv oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Til sensur av studentarbeider oppnevnes sensorer for ordinær eksamen og påfølgende utsatt/ny/ekstraordinær eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne/modul innen høgskolen i mer enn 5 år. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Agder eller ha ansvar for undervisningen i et emne ved høgskolen. Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal vurderingen overlates til en tredje intern eller ekstern sensor til avgjørelse. Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid – jf. lov om universiteter og høgskoler § 50 nr. 4. Sensurfrist er 18 virkedager etter klagefristens utløp. Sensurfrist for kandidatoppgaver, masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider er 6 uker fra innlevering. Som større skriftlige arbeider regnes besvarelser med omfang som tilsvarer 10 studiepoeng eller mer. Det kan fastsettes en felles innleveringsfrist for ett eller flere studier som utgangspunkt for fristberegningen. Sensur kunngjøres på den måten høgskolen bestemmer.
§ 28 . Klage på sensur
Sensur kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler § 52. Ved løpende vurdering framsettes klage etter hver deleksamen.
§ 29 . Klage på gruppeeksamen
Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.
§ 30 . Vitnemål. Karakterutskrift
Høgskolen utsteder vitnemål for fullført grad eller yrkesutdanning. For øvrige studier utstedes karakterutskrift. Vitnemål for 2- og 3-årige studieprogram utstedes dersom minimum 1/3 av studiepoengene er avlagt ved Høgskolen i Agder. Vitnemål for 4-årig allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag utstedes dersom minst 1/3 av utdanningen, herunder minst 60 studiepoeng obligatoriske emner, er avlagt ved Høgskolen i Agder. Det regnes ikke ut hovedkarakter for et studium når det i utregningsgrunnlaget inngår eksamener med ulike karakterskalaer. Dersom det gis hovedkarakter for et studium, skal dette framgå av studie- eller fagplanen. Det kan utstedes karakterutskrift for emner innen ett studium. Ut over dette er det ikke anledning til å stryke emner kandidaten har avlagt eksamen i ved Høgskolen i Agder fra karakterutskrifter. Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, delkarakterer påføres ikke. Delkarakterer kan likevel påføres i emner på 30 studiepoeng eller mer med gradert karakter for studenter som er gitt karakteren bestått pga. at det inngår delkarakterer med både tall- og bokstavkarakterer, jf. § 10 fjerde ledd. Tittel på studiepoenggivende oppgaver med omfang på 10 studiepoeng eller mer der oppgaven er individuelt utformet for hver student eller gruppe, påføres vitnemålet. Eventuelle eksamener ut over minimumskrav til fullført studium føres ikke på vitnemålet. Høgskolen utsteder autorisasjon for helsepersonell i den utstrekning dette er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
§ 31 . Fritak
Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter lov om universiteter og høgskoler § 49 første punktum, behandles av det fakultet som har ansvar for emnet. Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter samme lovs § 49 andre punktum, behandles av det fakultet som har ansvar for vedkommende studium. Søknader som gjelder innpassing i valgfri del av lærerutdanning, behandles av vedkommende studieleder.
Kap. 6. Ikrafttreden
§ 32 . Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft f.o.m. studieåret 2003–2004.