Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1-1 . Formål

fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader.

§ 1-2 . Virkeområde

innen kommunens helsestasjon for barn og ungdom, for gravide som går til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon, i helsetjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven.

Kapittel II. Kommunens arbeid og virkemidler

§ 2-1 . Kommunens ansvar

Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0 – 20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd nr. 1, litra b og c og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten.

Driften av helsestasjonsvirksomhet og helsetjenester i skoler kan skje ved interkommunalt samarbeid.

§ 2-2 . Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.

§ 2-3 . Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0 – 20 år

helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov opplysningsvirksomhet, samlivs- og foreldreveiledning.

helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov forebyggende psykososialt arbeid opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. kapittel III.

Kapittel III. Barnevaksinasjonsprogrammet og meldeplikt

§ 3-1 . Plikt til å tilby vaksinasjonsprogram

Kommunen skal tilby vaksinasjon i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet, som er det nasjonale programmet for vaksinering mot smittsomme sykdommer jf. smittevernloven § 3-8. Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle førskolebarn og barn i grunnskolealder. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal informere om dette og gjennomføre vaksinasjon i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet.

§ 3-2 . Innhold i Barnevaksinasjonsprogrammet

Nasjonalt folkehelseinstitutt gir nærmere bestemmelser om det faglige innholdet i Barnevaksinasjonsprogrammet, herunder hvilke vaksiner som inngår i programmet, målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

§ 3-3 . Meldeplikt til SYSVAK

Helsepersonell som gir vaksinasjoner i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet, skal melde opplysninger om vaksinasjoner til system for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) i henhold til gjeldende forskrifter om meldingsplikt mv.

Kapittel IV. Administrative bestemmelser

§ 4-1 . Internkontroll

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal etablere internkontrollsystem i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

§ 4-2 . Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2003. Fra samme dato oppheves forskrift av 23. november 1983 nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet og forskrift av 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler.

Merknader til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke bindende. Forskriften og veiledningen må ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Kapittel I. Innledende bestemmelser Til § 1-1. Formål

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon under svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene.

Til § 1-2. Virkeområde

Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet.

Med forebyggende arbeid forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død.

Forskriften gjelder for kommunens helsestasjonsvirksomhet for barn og ungdom og helsetjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven. Personer som i opplæringsøyemed utplasseres i virksomheter blir å anse som arbeidstakere og omfattes av forskrift av 14. mai 1993 nr. 353 til arbeidsmiljøloven § 3 nr. 2 bokstav f.

Forskriften gjelder også for gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon. Tjenesten skal bistå kvinnen og familien under svangerskap og barseltid. Tilbudet skal i et tverrfaglig samarbeid tilpasses brukernes individuelle behov og styrke kvinnens integritet og mestring under graviditet, fødsel og barselperiode.

Kapittel II. Kommunens arbeid og virkemidler Til § 2-1. Kommunens ansvar Første ledd

I henhold til lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 er det kommunens ansvar å organisere helsestasjonsvirksomhet og helsetjeneste i skoler.

Skolehelsetjenesten bør være en integrert del av helsestasjonsvirksomheten. Handlingsrommet som ligger i dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste bør benyttes til å legge om virksomheten til en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og ungdom 0 – 20 år. Miljøarbeidet ved skolen er en viktig tverrfaglig oppgave, og for at skolehelsetjenesten skal kunne bidra effektivt i denne sammenheng, er det avgjørende at skolehelsetjenestens bidrag i det miljørettede arbeidet foregår ved skolen. Det individrettede arbeidet kan imidlertid foregå på en helsestasjon utenfor skolen, dersom en slik ordning etter en konkret vurdering ivaretar tilgjengeligheten for elevene.

Kommunen skal tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Det er opp til kvinnen om hun vil benytte seg av dette tilbudet. Begrepet svangerskapskontroll er benyttet for å avgrense dette tilbudet fra fødselsomsorg og den totale svangerskapsomsorgen.

Det er kommunen som skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Med utgifter menes lønn, utstyr og nødvendige lokaler. Dersom det ikke er kommunale lokaler, kan det påløpe eventuelle leieutgifter. Det oppfordres imidlertid til at fylkeskommunen og private skoler stiller tilfredsstillende lokaler vederlagsfritt til disposisjon for skolehelsetjeneste.

Annet ledd og tredje ledd

For å løse de oppgaver som er nevnt i kommunehelsetjenesteloven § 1-3, herunder helsestasjons- og skolehelsetjeneste og forskriften § 2-3, skal kommunen sørge for blant annet disse deltjenestene: allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste og fysioterapitjeneste. Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet jf. kommunehelsetjenesteloven § 4-1. Kommunen kan også ansette eller inngå nødvendige avtaler med andre personellgrupper som psykolog, ergoterapeut og høyskoleutdannet personell med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse. For å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet bør kommunen søke å få en bred tverrfaglig basis for den totale kompetansen i tjenesten.

Helsepersonell er omfattet av lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v., herunder bestemmelser om krav til faglig forsvarlighet og taushetsplikt. Opplysninger om personlige forhold må som hovedregel ikke gis uten vedkommendes samtykke. Det vises til kapittel 5 i helsepersonelloven og veiledning til denne, jf. rundskriv I-20/2001. Det følger av helsepersonelloven § 25 tredje ledd at personer som samarbeider med helsepersonell har samme taushetsplikt som helsepersonell. Annet personell har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 – § 13f.

Fjerde ledd

For å få en hensiktsmessig drift og et større faglig miljø kan det i mindre kommuner og bydeler være et alternativ å etablere virksomhet på tvers av kommune- og bydelsgrenser.

Til § 2-2. Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand

Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan ha innvirkning på helsen jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-4. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til en slik oversikt over sine brukere på gruppenivå gjennom tilgjengelig statistikk om helsetilstand og lokale erfaringer fra tjenesten. Det bør legges vekt på å få frem særskilte gruppers behov.

Til § 2-3. Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0-20 år Første ledd

Helseundersøkelser av gravide ved helsestasjonen jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3, og som utføres i samarbeid mellom jordmor og lege, er refusjonsberettiget jf. forskrift av 18. april 1997 nr. 333 om stønad til dekning av utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres i godkjent helsestasjon. For å gi de gravide best mulig tilbud er samhandling/samarbeid med lege og helsesøster en forutsetning. Svangerskapskontrollen bør bestå av besøk hos jordmor og lege etter avtalt fordeling og nærmere vurdering. I forbindelse med svangerskapskontrollen bør det vurderes om det foreligger særskilte risikoforhold for den enkelte gravide, det være seg arbeidsforhold eller annet. Tilbudet omfatter rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov. Dette kan omfatte henvisning til videre oppfølging i helsetjenesten i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten.

Helsestasjon skal tilby opplysningsvirksomhet og samlivs- og foreldreveiledning til gravide. I denne sammenheng kan det tilbys fødsels- og foreldreforberedende kurs for å styrke foreldres kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid.

Annet ledd

Med helseundersøkelser menes undersøkelser – både somatiske og psykiske – av enkeltindivider for vurdering av risiko for sykdom og/eller utviklingsavvik ut fra opplysninger om allmenntilstand, livsstil, risikofaktorer, kliniske undersøkelser og prøver.

Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. Tjenesten har en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk, spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv. Videre bør tjenesten rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte, kronisk sykdom og funksjonshemming, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.

Sentrale temaer i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet omfatter blant annet temaene barseltid, barnestell, amming, samspill, kosthold, tannhelse, lek og bevegelsesutvikling, språkutvikling, sosial kompetanse, tilknytning til familie, venner/sosialt nettverk, fysisk og psykisk utvikling, fysisk aktivitet, tobakk, rusmidler, inneklima, skade- og ulykkesforebygging, samliv, seksualitet og prevensjon og smittevern, herunder vaksinering, forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Jordmødre og helsesøstre er fra 1. juni 2002 gitt rett til å rekvirere prevensjonsmidler, inntatt på særskilt liste fra Statens legemiddelverk, til unge kvinner 16 til og med 19 år, jf. retningslinjer i rundskriv I-3/2002. Rekvireringsretten gjelder bare i yrkesutøvelse ved helsestasjon/skolehelsetjeneste i den kommunale helsetjenesten og i nært samarbeid med lege, jf. forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek.

Tjenestetilbudet må også være tilrettelagt for barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn. Foreldre med innvandrerbakgrunn bør få veiledning i utfordringer ved å oppdra barn i Norge, og hva det innebærer å vokse opp med flerkulturell bakgrunn i Norge. Kunnskap om at kjønnslemlestelse kan bli foretatt eller konsekvenser etter kjønnslemlestelse må følges opp i henhold til lov av 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse. Signaler om at ungdom utsettes for press om tvangsekteskap krever oppmerksomhet og oppfølging, dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten får informasjon om dette.

Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre skape en helsefremmende skole gjennom å fremme godt lærings- og arbeidsmiljø med hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Tiltakene gjelder hele skolemiljøet – fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs. Skolehelsetjenesten må være kjent med opplæringsloven kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø og med kravene i forskrift av 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen.

I sammenheng med tilrettelegging og gjennomføring av tiltak etter denne forskrift skal det tas hensyn til barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, jf. forskrift av 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer etter helselovgivningen. Ansvaret for å ta initiativ til å utarbeide individuell plan, påhviler den instans i kommunehelsetjenesten som personen eller dennes foresatte først henvender seg til.

Kapittel III. Barnevaksinasjonsprogrammet og meldeplikt Til § 3-1. Plikt til å tilby vaksinasjonsprogram

Kommunen har plikt til å tilby Barnevaksinasjonsprogrammet. Selv når vaksinering er frivillig, bør helsepersonellet arbeide mot en så høy vaksinasjonsdekning som mulig for å oppnå høy grad av immunitet i befolkningen. Barnevaksinasjonsprogrammet finansieres i dag over Nasjonalt folkehelseinstitutts budsjett og tilbys førskolebarn 0 – 6 år og barn i grunnskolealder.

Til § 3-2. Innhold i Barnevaksinasjonsprogrammet

difteri, tetanus og kikhoste (DTP), poliomyelitt, haemophilus influenzae type B-infeksjonssykdommer (Hib), meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tuberkulose (BCG).

Hepatitt B-vaksine bør tilbys til barn av foreldre med utenlandsk bakgrunn fra land utenfor lavendemisk område, men vaksinen er ikke omfattet av Barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-vaksine finansieres av folketrygden i henhold til forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr, jf. § 4 nr. 3, og skal være rekvirert av lege.

Helsesøster og lege skal til en hver tid være oppdatert om det faglige innholdet i Barnevaksinasjonsprogrammet, herunder oppbevaring av vaksiner, vaksinenes holdbarhet, dosestørrelser, kontraindikasjoner, vaksinasjonsreaksjoner, komplikasjoner, melderutiner og andre faglige bestemmelser gitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Helsesøster kan rekvirere vaksiner til Barnevaksinasjonsprogrammet direkte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. forskrift av 18. november 1987 nr. 1153 om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste § 4 nr. 4.

Til § 3-3. Meldeplikt til SYSVAK

SYSVAK er et nasjonalt vaksinasjonsregister som er opprettet for å få oversikt over vaksinasjonsdekningen på landsbasis, og for å overvåke den enkeltes vaksinasjonsstatus, jf. forskrift om system for vaksinasjonskontroll. Vaksinasjonsregisteret er også et hjelpemiddel for å kunne tilby et fullstendig vaksinasjonsprogram til alle norske barn. Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for SYSVAK.

Kapittel IV. Administrative bestemmelser Til § 4-1. Internkontroll

I lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 er det krav om at en hver som yter helsetjeneste, skal etablere internkontrollsystem og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med god praksis og krav fastsatt i lov eller forskrift.

Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes, jf. lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Helsetilsynet er samlokalisert med fylkesmannen.

Til § 4-2. Ikrafttreden

Rundskriv gitt til tidligere forskrifter oppheves ved ikrafttredelse av denne forskrift.