Forskrift om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister.

(2) Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

§ 2 . Definisjoner

Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, ev. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. Dimensjonerende ulykkeshendelse: Ulykkeshendelser som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap. IMO: International Maritime Organization. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. LSA-koden: «International Life-Saving Appliance Code» (resolution MSC.48(66)). MODU-koden: IMOs «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 1989, including 1991 amendments». MSC: IMO's Maritime Safety Committee. Mønstringsstasjon: Møtested for entring av livbåter og redningsflåter. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. Sertifisert: Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS). Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i § 1 i forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (sjøsikkerhetskonvensjonen), 3. utgave utgitt i 2001.

§ 3 . Rederens og plattformsjefens plikter

Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt. 1

1 Se også forskrift av 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystemer for flyttbare innretninger.

§ 4 . Gjensidig aksept

(1) Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte.

(2) Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene.

(3) Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.

§ 5 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 6 . Dokumentasjon

Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

§ 7 . Sertifisering

(1) Redningsredskaper og utsettingsarrangement som tas om bord etter 1. juli 2003, skal være sertifiserte.

(2) Kravet om sertifisering gjelder ikke for innretningens dekkskraner dersom disse benyttes ved utsetting og opphiving av mann-overbord-båt, jf. § 11 første og fjerde ledd.

Endret ved rettelse 25. august 2003. Se Norsk Lovtidend hefte 12/2003.

Kapittel 2. Krav til redningsredskaper og utsettingsarrangementer

§ 8 . Generelle krav

For styrkekomponenter av stål og aluminium skal det benyttes materiale som er sertifisert. Sveisearbeid og ikke-destruktiv testing (NDT) skal utføres av personell som er sertifisert i henhold til NS-E1-287 del 1 eller tilsvarende standard. Sveising på kroker og krokoppheng skal utføres etter anerkjente prosedyrer. For redningsredskaper med tilhørende utsettingsarrangementer som skal kunne benyttes i områder med en døgnmiddeltemperatur vesentlig lavere enn 0 °C, skal det benyttes materialkvaliteter og utstyr som er beregnet å kunne fungere sikkert ned til laveste spesifiserte temperatur. Elektriske installasjoner skal være i samsvar med gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Elektrisk utstyr plassert utvendig skal ha en kapslingsgrad på minst IP66. For elektrisk utstyr som er plassert innvendig skal kapslingsgraden være minst IP44. Nominell tilførselsspenning skal ikke være større enn 230V.

(2) Det skal benyttes samme type utløsermekanisme på alle livbåter av samme type på innretningen.

§ 9 . Redningsredskaper

Det skal være fendring på begge sider av livbåter, unntatt fritt-fall livbåter, som er installert på innretninger som ikke er av skipstype. Livbåten skal være arrangert for sikker og hensiktsmessig helikopterevakuering. Konstruksjoner som kan huke seg opp i helikopterets heisewire skal unngåes. Livbåter som ikke er fritt-fall livbåter, skal i fullastet tilstand ha en statisk slepekraft på minst (0,9 x WE) kN hvor WE er vekten i tonn av fullt utstyrt livbåt uten personer om bord. Livbåter skal være utstyrt med uavhengig luftforsyningssystem i henhold til avsnitt 4.8 i LSA-koden. Luftforsyningssystemet skal i tillegg kunne betjenes og kontrolleres fra båtførerens plass i livbåten. Luftflaskene skal være testet og merket i samsvar med anerkjent standard og det skal være mulig å ta flaskene ut for inspeksjon. Livbåten skal ha et ventilasjonsarrangement som med luker og vinduer lukket, gir tilstrekkelig frisk luft til det antall personer den er godkjent for samt gi tilstrekkelig luft til drift av motoren ved full ytelse. Arrangementet skal være slik at innstrømming av vann hindres ved kantring. Motorkassen og batterikassen skal være vanntett ved vanntrykk tilsvarende det trykk som oppstår ved høyeste vannfyllingsnivå i henhold til punkt 4.4.1.1 i LSA-koden. Innfesting av livbåtkrokene til skrog skal være dimensjonert for aktuelle sidebelastninger.

Båten skal sertifiseres for et spesifisert antall personer, maksimum 10. Båten skal være stabil i vannfylt tilstand. Båten skal være utstyrt med fast ett-punkts oppheng. Sikkerhetsfaktoren mot brudd på dette opphenget med innfesting til skrog skal være minst 6. Dersom båten er utstyrt med krok av «off-load» type, skal krok med oppheng være beregnet for sidebelastninger. Kroken skal være konstruert slik at den er egnet for utsettingsarrangementer i henhold til § 11 fjerde ledd, og den skal være konstruert og arrangert slik at det med enkle midler er mulig å plukke båten opp ved hjelp av kran eller davit fra andre skip/innretninger enn moderinnretningen. Båtens skrog skal være egnet for hurtig kjøring i grov sjø. Båten skal være utformet og arrangert for opptak av personer fra sjøen. Brennstoffet til motoren skal ha et flammepunkt på 43 °C eller høyere. Fremdriftsarrangementet skal beskyttes for ikke å skade personer i sjøen og for ikke å bli påført skade ved påkjørsel av vrakgods ved full fart.

Redningsflåter skal være utstyrt med et fri-flyt arrangement i samsvar med punkt 4.1.6.3 i LSA-koden.

Drakten skal ha oppdrift i henhold til punkt 2.2.1.3 i LSA-koden, og være konstruert i henhold til LSA-kodens punkt 2.3.1.4 slik at det ikke er nødvendig å bære redningsvest i tillegg. Drakten skal være arrangert med løftestropp med egnet innhukings- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på 3 kN. Løftestropp, innstrammingsarrangementer, glidelås, refleks, lommer osv. skal festes slik at draktens egenskaper ikke reduseres på grunn av utstyrets montering og slik at det ikke er til hinder ved bruk av drakten. Drakten skal ha gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha lengde minimum 1 m og bruddstyrke minimum 1 kN.

Være utstyrt med lys i samsvar med 2.2.3.1 i LSA-koden, Ha termisk beskyttelse som tilfredsstiller kravene i IMO MSC/Circ.922, Ha arrangement eller konstruksjon som gjør at vesten er enkel å ta riktig på seg, Ha festestropper som ikke behøver å tres gjennom løkker eller lignende og som ikke er basert på knyting, og Ha skrittstropp eller annen likeverdig løsning som sikrer at den sitter ved bruk.

(6) Livbøyer skal være i samsvar med avsnitt 2.1 i LSA-koden.

1 Se også forskrift av 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin.

§ 10 . Radio-redningsredskaper

(1) Livbåter skal utstyres med to-veis VHF-radiotelefonapparat og radartransponder i samsvar med henholdsvis punkt 4.4.7.8 og 4.4.8.30 i LSA-koden, og henholdsvis IMO Assembly-resolusjonene A19/Res. 802 og A19/Res. 809, med følgende tillegg: To-veis VHF-radiotelefonapparatet skal være fastmontert og ha egen antenne montert innvendig i eller utvendig på livbåten.

(2) Mann-overbord-båten skal utstyres med to-veis VHF-radiotelefonapparat i samsvar med punkt 4.4.7.8 i LSA-koden og punkt 4.1.11 i MSC/Circ.809 og IMO Assembly-resolusjon A19/Res. 809.

Endret ved rettelse 2. juli 2003, se Norsk Lovtidend 9/2003.

§ 11 . Utsettingsarrangementer

Utsettingsarrangement skal ha fast montert vinsj med motor. Vinsjen skal ha automatisk akselerasjonsbrems som regulerer låringshastigheten til 60 m/min. ± 10%. Kontrollspaken for vinsjmotoren skal automatisk gå til stopp-posisjon, når den ikke opereres. Hydrauliske system skal dimensjoneres, arrangeres og prøves i henhold til anerkjent standard. Ståltau, kjetting, sjakler etc. skal være sertifisert. Svivler, sjakler, strekkfisker og skiver skal sikres. Det skal være minst 3 tørn ståltau tilbake på vinsjtrommelen etter at redningsredskapet er låret til vannflaten under den mest ugunstige dypgang og krengevinkel. Ståltauets innfesting på trommelen skal minst tåle vekten av fullastet redningsredskap.

Kravene gitt i bokstav a, b og c gjelder ikke for utsettingsarrangement for fritt-fall livbåter.

Utsettingsarrangementet skal være konstruert og beregnet for en krengevinkel på minst 17° i en hvilken som helst retning. 1 Det skal være mulig å stoppe utsettingen under alle faser både fra innretningen og fra livbåten. Stopp/parkeringsbrems skal ha en slik karakteristikk at dynamiske tilleggskrefter ikke overstiger 50% av vekten av fullastet båt ved full oppbremsing (panikkbremsing). Hvis dette blir overskredet, må det kompenseres styrkemessig i livbåtoppheng og utsettingsarrangement, eller ved at det arrangeres et støtabsorberende system, se også fjerde ledd bokstav d. Livbåtsurringer skal være konstruert slik at de ikke kan skape problemer under låring. Livbåter skal ha et arrangement for avlasting av kroker/utløsermekanisme for bruk ved vedlikehold og kontroll. Dette arrangementet skal ha en sikkerhetsfaktor på 6 mot brudd. Opphivingen skal stoppe automatisk når livbåten er kommet i endelig posisjon under utsettingsarrangementet.

Kravene gitt i andre ledd bokstav a og b gjelder. Utsettingsarrangementet skal være utformet slik at alle funksjoner, inklusive utløsningsmekanismen skal kunne prøves om bord.

Utsetting mot slagside og trim kreves ikke. Lårings- og hivhastigheten skal være minst 50 m/min. med største vekt av båten. Det skal være mulig å regulere lårings- og hivhastigheten trinnløst. Det skal arrangeres for ett-punkts nedfiring og opphiving. Det er ikke nødvendig å kunne kontrollere utsettingen fra mann-overbord-båten. Utsettingsarrangementet skal være utstyrt med støtabsorberende og/eller bevegelseskompenserende arrangement som sikrer at båten og utsettingsarrangementet ikke blir utsatt for dynamiske tilleggskrefter som medfører maksimalspenninger som overstiger 33% av materialets flytespenning, for følgende lastetilfeller: Oppbremsing med full låringshastighet. Opptak av båt i maksimum beregnet bølgehøyde. De dynamiske tilleggskreftene beregnes ut i fra de sjokkbelastninger utsettingsarrangementet utsettes for ved de nevnte lastetilfeller. Dersom dekkskran 2 benyttes, jf. første ledd ovenfor, gjelder følgende i tillegg til ovennevnte krav: Kranene skal være tilknyttet nødkraftforsyning Kranene skal være utstyrt med en spesiell sikkerhetsanordning som setter nødutløsningssystemet midlertidig ut av drift Kranene skal være utstyrt med to bremsesystemer. Den ene bremsen skal virke direkte på vinsjtrommelen og skal operere uavhengig av den andre Det skal utarbeides spesielle prosedyrer som sikrer prioritet for rask utsetting og sikker operasjon, og Forbindelsen mellom krankrok og mann-overbord-båt skal være et fibertau som er fast plassert i mann-overbord-båten. Fibertauet skal ha en lengde som både garanterer tilfredsstillende dempning og sikker avstand mellom krankrok og båt i tung sjø.

(5) Spesielle tilleggskrav vedrørende utsetting av redningsflåter: Utsettingsarrangementet skal være beregnet for en krengevinkel på minst 17° i hvilken som helst retning.

1 Det vises til § 21 i forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

2 Det vises til forskrift av 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger.

§ 12 . Prøving av redningsredskaper og utsettingsarrangementer

Prototypeprøving: Retardasjonsmålinger skal utføres for å bestemme karakteristikk på bremser og eventuelle støtdempere. Produksjonsprøving (verkstedsprøver): Det skal utføres kontroll- og tykkelsesmålinger av skroget rundt krokinnfestninger på livbåter og mann-overbord-båt. Vitale deler i krok, krokinnfesting, bolter etc. skal NDT-kontrolleres med egnet metode etter prøvebelastning. For utsettingsarrangementet skal høyt belastede sveiser, akslinger, ringer, kjettinger, bolter etc. NDT-kontrolleres med egnet metode etter prøvebelastning. Installasjonsprøver (ombordprøver): Belastede sveiser mellom utsettingsarrangement og innretningen skal NDT-kontrolleres med egnet metode.

Kapittel 3. Evakuering, antall og plassering av redningsredskaper

§ 13 . Sjøveisevakuering – evakueringsanalyse

Minst en rømningsvei er tilgjengelig fra alle rom/områder til midlertidig oppholdssted. Alle personer om bord kan evakueres med livbåter i løpet av 15 minutter under alle værforhold. Tiden regnes frem til livbåtene er sjøsatt og frigjort. Redningsflåtene er hensiktsmessig plassert for alternativ evakuering. Et tilstrekkelig antall personlige redningsredskaper er hensiktsmessig plassert i forhold til bruk både for redning og for sjøveisevakuering.

(2) Midlertidig oppholdssted skal plasseres i nær tilknytning til livbåtstasjonene.

1 Jf. forskrift av 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger.

§ 14 . Antall og plassering av livbåter

Det skal være mulig å sjøsette et nødvendig antall livbåter med kapasitet for alle personer om bord ved den minst gunstige krengevinkel som følger av stabilitetsberegningene. 1 For boreinnretninger gjelder også følgende: For boreskip skal alle personer om bord kunne evakueres ved hjelp av livbåter etter at alle livbåter på en hvilken som helst side er tapt eller utilgjengelige. For oppjekkbare og halvt nedsenkbare boreinnretninger skal alle personer om bord kunne evakueres ved hjelp av livbåter etter at alle livbåter på et hvilket som helst sted, hvilken som helst side, hvilken som helst ende eller hvilket som helst hjørne er tapt eller utilgjengelige. For innretninger som ikke er av skipstype gjelder spesielt følgende: Livbåtene skal plasseres med baugen pekende utover/bort fra innretningen. For at en livbåt skal kunne medregnes i livbåtkapasiteten etter antatt skade og krengning i henhold til bokstav a, skal livbåten kunne sjøsettes sikkert med en minsteavstand på 5 meter fra faste strukturer. Plassering for utsetting under fart anses ikke nødvendig. På innretninger med gangbroforbindelse til annen installasjon skal livbåtene ikke plasseres mot denne installasjonen. Fritt-fall livbåter, med utsettingsarrangement, skal være sertifisert for å kunne sjøsettes ved de høyder og vinkler som fremkommer av stabilitetsberegningene, jf. bokstav a.

1 Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, § 21.

§ 15 . Antall og plassering av redningsflåter

(1) Det skal være tilstrekkelig flåtekapasitet for det totale antall personer om bord. Plasseringen skal baseres på resultatet av evakueringsanalysen, jf. § 13.

Alle personer om bord skal kunne evakueres ved hjelp av redningsflåter etter at alle redningsflåter på en hvilken som helst side er tapt eller utilgjengelige. Dersom det er mer enn 100 meter fra forstavn eller akterstavn til nærmeste livbåt eller flåte, skal det i tillegg plasseres en flåte helt forut eller helt akterut.

(3) Flåtene skal plasseres under egne utsettingsarrangement, maksimum 3 flåter under hvert arrangement.

§ 16 . Plassering av hurtiggående mann-overbord-båt

(1) Det skal plasseres minst en hurtiggående mann-overbord-båt på en sikker plass om bord. Plasseringen skal enten være under eget utsettingsarrangement, eller på hensiktsmessig sted slik at den enkelt kan nås av minst 2 dekkskraner som er bestemt for slik utsetting, jf. § 11 første ledd og fjerde ledd bokstav e.

utsetting av mann-overbord-båten ikke kan forhindre utsetting av livbåter og redningsflåter, og den kan settes ut sikkert i løpet av 5 minutter etter at alarmen har gått, både under operasjon og forflytning.

(3) På innretninger som ikke er av skipstype, skal mann-overbord-båten kunne sjøsettes sikkert med en minsteavstand til innretningens faste strukturer på 8 meter, når innretningen er uten krengning under operasjon eller forflytning.

§ 17 . Personlige redningsredskaper

Redningsdrakter for alle personer om bord skal oppbevares lett tilgjengelig i boligkvarteret. Ved hver livbåtstasjon skal det oppbevares et antall redningsdrakter som tilsvarer minst 50% av livbåtskapasiteten på hver livbåtstasjon. Disse draktene skal oppbevares i solide skap som er tydelig merket og som ikke kan låses. I tillegg skal de personer som skal operere mann-overbord-båten ha en egnet redningsdrakt eller beskyttelsesdrakt (anti-exposure suit) som er lagret på et hensiktsmessig sted.

(2) Redningsvester Det skal være plassert redningsvester på hensiktsmessige steder slik det fremkommer av evakueringsanalysen (jf. § 13). Totalt antall redningsvester skal ikke være mindre enn det totale antall personer om bord.

Livbøyene skal være hensiktsmessig plassert på lett tilgjengelige steder på innretningen, og det skal være minst 8 om bord. Innretninger av skipstype som har en lengde på: mellom 100 og 150 meter, skal ha minst 10 livbøyer om bord mellom 150 og 200 meter, skal ha minst 12 livbøyer om bord mer enn 200 meter, skal ha minst 14 livbøyer om bord Minst halvparten av livbøyene skal ha selvtennende lys, i samsvar med punkt 2.1.2 i LSA-koden. Minst 2 av livbøyene i bokstav c skal i tillegg ha selvaktiverende røyksignal i samsvar med punkt 2.1.3 i LSA-koden. Disse skal kunne fjernutløses fra kontrollstasjon eller et sentralt og lett tilgjengelig sted. Minst 2 livbøyer, plassert langt fra hverandre, og ikke av de livbøyene som nevnt i bokstav c eller d, skal ha redningsline med oppdrift i samsvar med punkt 2.1.4 i LSA-koden. Linenes lengde skal minst være 1.5 ganger avstand fra dekk til vannlinje når innretningen er i forflytningstilstand, minimum 30 meter.

§ 18 . Andre redningsredskaper

Innretninger som ikke er av skipstype, skal ha faste nødleidere som strekker seg fra dekk til pontongdekk eller tilsvarende nivå, minst en slik leider på hver side. Nødleidere skal ikke ha ryggbøyler. Ett linekastende apparat i samsvar med avsnitt 7.1 i LSA-koden. 12 fallskjermraketter i samsvar avsnitt 3.1 i LSA-koden.

§ 19 . Alternativ sjøveis evakuering

Alternative redningsredskaper og utstyr for evakuering kan benyttes dersom det kan dokumenteres at de representerer et fullgodt alternativ, eller et supplement, til ovennevnte redskaper og utstyr, jf. avsnitt 6.2 i LSA-koden.

Kapittel 4. Øvelser og vedlikehold

§ 20 . Øvelser

(1) Det skal utføres mønstrings- og evakueringsøvelser ukentlig, gjerne i forbindelse med andre beredskapsøvelser. Øvelsene skal være lagt opp slik at de gir trening i å mestre realistiske nødsituasjoner, også med tanke på bruk av alternative rømningsveier og redningsredskaper. Dersom operasjonen er i en slik fase at øvelsen vil kunne medføre fare for innretningen eller operasjonen, kan øvelsen utsettes, men ikke lenger enn at hele mannskapet får gjennomført en øvelse pr. arbeidsperiode.

Virkemåte og bruk av redningsredskapene. Start av motor og låring av minst en livbåt, og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. Det skal låres og prøves forskjellige livbåter under påfølgende øvelser dersom forholdene tillater dette. For fritt-fall livbåter skal øvelsen omfatte kontroll av viktige funksjoner. Start av motor og låring av mann-overbord-båt, og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. Dersom beredskapsfartøy er stasjonert ved innretningen skal dette inngå i øvelsene.

(3) Etter avsluttet øvelse skal alt utstyr som ble benyttet under øvelsen, undersøkes og rengjøres.

(4) Personer som pålegges spesielle oppgaver i forbindelse med evakuering og livredning, skal ha nødvendig opplæring og trening.

(5) Fritt-fall livbåter skal sjøsettes og prøvekjøres minst en gang hvert 5. år. I tillegg skal det årlig foretas minst en simulert utsetting av fritt-fall livbåtene.

(6) Det skal kunne dokumenteres at øvelser, opplæring, trening og eventuelle korrektive tiltak er gjennomført.

§ 21 . Vedlikehold og kontroll

(1) Redningsredskaper og utstyr for evakuering skal holdes i god stand og være klar til bruk til enhver tid.

(2) Det skal utføres vedlikehold og kontroll i samsvar med et oppdatert vedlikeholdsprogram som ivaretar relevante forskriftskrav og utstyrsleverandørens anbefalinger.

Hvert 5. år skal utsettingsarrangement, kroker, innfestninger etc. NDT-kontrolleres i henhold til § 12 bokstav b nr. 2 og 3 og bokstav c. Vedlikehold og ombygning mv. som krever kjennskap til livbåtenes og mann-overbord-båtenes konstruksjon og utrustning, skal utføres etter produsentens anvisninger. Alle undersøkelser, prøver, utskiftninger og reparasjoner skal registreres i vedlikeholdssystemet.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 22 . Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

Endret ved rettelse 2. juli 2003, se Norsk Lovtidend 9/2003 (tidligere § 23).

§ 23 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2003.

(2) For innretninger som er registrert i norsk skipsregister, trer forskriften i kraft ved første sertifikatforfall, jf. § 1.

(3) Forskrift av 9. september 1991 nr. 702 om evakuerings- og redningsmidler på flyttbare innretninger oppheves fra 1. juli 2008.

Endret ved rettelse 2. juli 2003, se Norsk Lovtidend 9/2003 (tidligere § 24).