Forskrift om endring i forskrift om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger.
I kraft fra: 2003-07-01
I
I forskrift av 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:
§ 1 ny nr. 3 skal lyde:
Dekkskran: Fast installert løfteinnretning til bruk for transport av last på åpent dekk og mellom innretning og forsyningsskip.
§ 1 nåværende nr. 3 blir ny nr. 4.
§ 1 nåværende nr. 4 blir ny nr. 5 og skal lyde:
Sakkyndig person: Person med kvalifikasjoner til å foreta beregning, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av løfteredskap og kraner med tilhørende utstyr som skal anvendes på flyttbare innretninger. Sjøfartsdirektoratet bestemmer om en person skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å betegnes som sakkyndig person, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om laste- og losseinnretninger på skip.
§ 1 nåværende nr. 5 blir ny nr. 6.
§ 1 nåværende nr. 6 blir ny nr. 7 og skal lyde:
Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS)
§ 1 ny nr. 8, 9 og 10 skal lyde:
Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS)
Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger.
Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, eventuelt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.
Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) Vedrørende arbeidsutførelse: personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet
§ 2 og § 2a skal lyde:
Forskriften gjelder for alle dekkskraner med tilhørende løst utstyr som anvendes på flyttbare innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. Dekkskraner på innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Forskriften kommer ikke til anvendelse når det gjelder kraner og løfteutstyr som er en del av de boretekniske installasjoner og utstyr som er gjenstand for kontroll i samsvar med § 22 i forskrift om bygging av flyttbare innretninger. Transportabelt løfteutstyr, arbeidsvinsjer og lignende skal sertifiseres i samsvar med forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Det vises for øvrig til forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger.
Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. 1
1 Se også forskrift av 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger.
§ 4 nr. 1.1 annet ledd oppheves.
§ 4 nr. 1.3 første ledd annet punktum skal lyde:
De komponenter i kranen som har de største påkjenninger, skal innføres i kranhåndboken i forbindelse med et representativt utvalg av lasteforhold, slik at behørig inspeksjon og ikke-destruktiv prøving skal utføres dersom det er mistanke om at overbelastning eller skade kan ha inntruffet.
§ 4 nr. 2.1 og 2.2 skal lyde:
Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5° for innretninger av skipstype, 3° for halvt nedsenkbare innretninger og 1° for oppjekkbare og nedsenkbare innretninger i de ugunstigste retninger, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Ved beregning av vindbelastningen skal en hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standard container forutsettes. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner.
Med bommen i stuet posisjon, skal kraner om bord i halvt nedsenkbare innretninger beregnes for minst 10 graders krengning og en rulleperiode på 10 sekunder. For oppjekkbare innretninger skal kranene med bommen i stuet posisjon beregnes for en 20 graders krenging og en rulleperiode på 10 sekunder.
T = 0,8 x B/kvadratroten av GM B = Skipets bredde i meter GM = Metasenter høyde i meter for de aktuelle lasteforhold.
Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund.
§ 4 nr. 2.3 annet punktum skal lyde:
For nødoperasjoner skal de i tillegg være i stand til å løfte om bord en last på minst 2,5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10° i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip.
§ 4 nr. 2.5 skal lyde:
Hive- og nedfiringshastigheten for «hurtigløft»-vinsjen med fem tonns belastning skal være minst 100 m pr. minutt. Lavere hive- og nedfiringshastighet aksepteres likevel dersom hastigheten er så høy at last kan løftes klar av neste bølgetopp med margin selv om løftet påbegynnes på ugunstigste tidspunkt, dvs. i en bølgedal. Den maksimale bølgehøyde kranen kan klare, blir en av kranens operasjonsbegrensninger og skal angis i operasjonsmanualen.
§ 4 nr. 3.1 første punktum skal lyde:
Bare materialer som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon skal benyttes i viktige styrkekomponenter (f.eks. kranbom, A-ramme, pidestall osv.).
§ 4 nr. 3.3 første kolon skal lyde:
Sertifisert ståltau 1 skal tilfredsstille en anerkjent standard, passe til diameteren i skiver og tromler og ha en bruddstyrke på ikke mindre enn det maksimale strekk i tauet med hensyn til tillatt arbeidsbelastning, SWL, 2 multiplisert med en faktor som fås fra følgende tabell:
§ 4 nr. 3.3 annet og tredje ledd skal lyde:
Faktoren aksepteres redusert ned til 4 for ståltau brukt i forbindelse med kroker med en SWL på 20 metriske tonn og derover hvis innvirkningen av alle bevegelser (jf. § 4 nr. 1.1) er beregnet og kranens SWL i hvert enkelt tilfelle blir redusert for virkningene av denne bevegelse. Nødvendige opplysninger skal da tas inn i kranhåndboken.
Som et alternativ til ovennevnte tabell kan ståltau dimensjoneres etter anerkjent standard hvor det er tatt hensyn til dynamisk belastning.
§ 4 nr. 3.4.3 siste punktum skal lyde:
Slangene skal benyttes på en slik måte at kranføreren ikke ville bli skadet om en slange skulle briste.
§ 4 nr. 4.3 skal lyde:
Røntgenbilder skal tilfredsstille kravene til Karakter 4 (blått) ifølge «II W Collection of Reference Radiographs of Welds», men mindre poredannelse ifølge Karakter 3 (grønt) aksepteres av sakkyndig person.
§ 4 nr. 5.1 siste punktum skal lyde:
Nødutløsningssystemet skal sette eventuelle grensebrytere som vil hindre ståltauet på «hurtigløft»-vinsjen i å spole helt ut, ut av funksjon.
§ 4 nr. 5.3 og 5.4 skal lyde:
Kraner med vinsjer som kan løfte vesentlig mer enn det kranen er sertifisert for, forlanges utstyrt med sikkerhetsanordning som ved en bestemt overlast forhindrer at kranen klarer å løfte eller bevirke at kranen stopper på en slik måte at det bare er mulig å manøvrere denne til en bedre posisjon (senke lasten eller heve bommen).
Tromler skal være av en slik størrelse at maksimum 3 lag ståltau kan oppspoles med mindre det kan dokumenteres at videre oppspoling kan finne sted uten for stor slitasje. Trommelen skal være konstruert slik at tauet ikke kan hoppe over trommelflensene. Flensens høyde skal være 2,5 ståltaudiametre høyere enn øverste ståltaulag på fullt oppspolt trommel. Dersom det er arrangert annen beskyttelse for å forhindre at ståltauet hopper over trommelflensene, aksepteres det at høyden reduseres. Tromler uten spor skal ikke ha større innløpsvinkel enn 3° . For tromler med spor skal vinkelen ikke overstige 5° .
§ 4 nr. 5.11 og ny 5.12 skal lyde:
Bremsene skal konstrueres slik at det, i tilfelle svikt i kraft- eller kontrollsystemet, på kortest mulig tid lar seg gjøre å senke og stanse kroken med maksimal belastning manuelt og under full kontroll.
Store kraner skal ha nødkraftsystem uavhengig av hovedkraftsystemet.
§ 4 nåværende nr. 5.12 blir ny nr. 5.13.
§ 4 nåværende nr. 5.13 blir ny nr. 5.14 og skal lyde:
Alle bremsesystemer skal beskrives i kranhåndboken med opplysninger om hvordan en skal kontrollere og justere bremseanordningene samt betjene disse i tilfelle svikt i krafttilførselen.
§ 4 nr. 8.3 skal lyde:
«Hurtigløft»-vinsj på kraner som brukes til lasting og lossing fra forsyningsskip, skal anordnes med en forløper av ståltau eller fibertau av tilstrekkelig lengde og bruddstyrke.
§ 4 nr. 10.1 annet punktum skal lyde:
Hvor ståltauklemmer skal brukes, skal innbyrdes avstand mellom klemmene minst være 6 ganger ståltaudiameteren, ståltauets frie lengde være minst 5 ganger ståltaudiameteren, og enden skal hindres i å trevles opp.
§ 4 nr. 12.1 første punktum skal lyde:
For kraner som ikke har førerhus, skal det vanlige manøvreringsstedet sikres og utstyres med nødvendig rekkverk.
§ 4 nr. 13.4 skal lyde:
Leidere, rekkverk, etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter. 1
1 Jf. forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger og forskrift av 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger.
§ 4 nr. 13.5 annet punktum skal lyde:
Sikkerhetsskjermer skal anordnes hvor det er nødvendig for å beskytte folk mot bevegelige deler og varme overflater.
§ 4 nr. 15.4 skal lyde:
Det skal sørges for anordninger som sikrer at ingen kontrollspak, reguleringsknapp eller lignende utilsiktet kan bli aktivisert.
§ 5 nr. 5 siste punktum oppheves.
§ 5 nr. 9.3 skal lyde:
Nødstoppbryteren skal beskyttes mot utilsiktet bruk.
§ 5 nr. 12 siste punktum skal lyde:
For store kraner kreves flere apparater eller fast opplagt slokningsanlegg.
§ 6 nr. 3.1 og 3.2 skal lyde:
Forløpere og løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn, skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For laster over 10 tonn skal forløpere, løftestropper, ringer, kroker og annet løst utstyr minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau (jf. § 4, nr. 3.3).
For veldefinerte løft på 100 tonn og derover, skal stroppens høyeste belastede del minst ha en sikkerhetsfaktor på 3.
§ 6 nr. 3.4 siste punktum oppheves.
§ 7 nr. 1 skal lyde:
Kraner skal oppstilles eller plasseres slik at de ikke vil bli utsatt for ekstrem varme, syre eller spesielt etsende atmosfære.
§ 7 nr. 3 skal lyde:
Fundamentene til kraner skal være godkjent av MOU-klasseinstitusjon.
§ 10 skal lyde:
Spesialverktøy som er nødvendig for å utføre vedlikeholdsarbeid som kreves i kranhåndboken, skal oppbevares om bord i innretningen vedkommende kran tilhører.
§ 11 nr. 1.1.1 skal lyde:
Etter at en kran er stilt opp om bord og senere hvert 5. år, skal den prøves av sakkyndig person som følger retningslinjer, fastsatt av ILO: Tillatt arbeidsbelastning, SWL Prøvebelastning Inntil 20 tonn 1,25 x SWL Fra 20 til 50 tonn SWL + 5 tonn Over 50 tonn 1,1 x SWL
§ 11 nr. 1.1.4 skal lyde:
Hvis det ikke er mulig å bruke løse vekter, skal en fjærvekt eller en hydraulisk jekk brukes ved de 4-årige prøver som følger etter hverandre. Flere prøver skal da utføres med kranen dreid i forskjellige retninger og med forskjellige bomvinkler. Hvis en fjærvekt eller en hydraulisk vekt blir brukt, skal den være pålitelig og nøyaktig.
§ 11 nr. 1.3 siste punktum oppheves.
§ 11 nr. 4 første punktum skal lyde:
Resultat av førstegangsprøving, 5-årlige prøver og undersøkelser samt årlig inngående ettersyn og alle slags prøver og undersøkelser etter reparasjoner eller forandringer av kranen eller løfteutstyret skal føres inn i kontrollboken (ILO-Form. nr. 1).
§ 11 nr. 5.3 oppheves.
§ 12 nr. 2.3 skal lyde:
I tillegg skal den merkes med identifikasjonsnummer eller lignende som også er anført i sertifikatet.
§ 12 nr. 4 skal lyde:
Løfteutstyr skal merkes med den største tillatte arbeidsbelastning med tall eller bokstaver samt med identifikasjonsnummer i overensstemmelse med sertifikatet. Merkingen skal utføres på selve løfteutstyret eller på en plate eller ring laget av varig materiale og forsvarlig festet på løfteutstyret. For ståltaustropper skal det påsettes merke som angir SWL ved 0° for enkle stropper og ved 90° spredning for andre stropper. Alternativt aksepteres det at det er oppsatt informasjon på lett synlige steder om dette. Stroppene skal lett kunne identifiseres i henhold til oppsatt informasjon.
§ 13 nr. 2.3 skal lyde:
Under behandlingen av løft skal kranføreren ikke sette kranen i gang før signalmannen gir signal eller hele løftet er synlig for han.
§ 13 nr. 2.6 første punktum skal lyde:
Kranføreren skal hver dag før kranen tas i bruk, foreta alle aktuelle bevegelser med kranen og foreta sådant vedlikehold som er nødvendig for å forvisse seg om at kranen funksjonerer tilfredsstillende.
§ 13 nr. 2.8 første og annet punktum skal lyde:
Intet løfteutstyr skal brukes for last som overskrider utstyrets største tillatte arbeidsbelastning, SWL. Ved all bruk av flere wirestropper eller kjettinger, skal det tas hensyn til innbyrdes vinkler.
§ 13 nr. 2.9 siste punktum skal lyde:
En oversikt som viser største tillatte arbeidsbelastning, SWL for alle typer og størrelser utstyr som brukes på installasjonen, skal slås opp på lagringsplassen.
§ 13 nr. 2.13 skal lyde:
Kranføreren skal ikke forlate førerhuset mens det henger last i kroken.
§ 14 og § 15 skal lyde:
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2003.