Forskrift om endring i forskrift om bygging av flyttbare innretninger.

I

I forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 2 – 5 oppheves.

Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven § 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS)

MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger.

§ 1 nr. 7 oppheves.

§ 1 nåværende nr. 8 – 13 blir nye nr. 4 – 9.

§ 1 nr. 14 – 17 oppheves.

Brannresistent kabel: Brannresistent i samsvar med International Electrotechnical Commision – 331 (IEC-331).

Sertifisert: Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet.

§ 2 overskriften skal lyde:

§ 2 . Virkeområde

§ 2 nr. 2 oppheves.

Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

§ 2 nåværende nr. 4 blir nr. 3 og siste punktum skal lyde:

I denne forbindelse vil Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kunne sertifisere flyttbare innretninger etter IMOs «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 1989» (1989 MODU-kode, Resolution A.649(16)).

Rederiet skal foreta en samlet sikkerhetsvurdering og dokumentere at alternative løsninger som nevnt i nr. 3 ovenfor gir tilfredsstillende sikkerhet.

§ 3 og § 4 skal lyde:

Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. 1

1 Se også forskrift av 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger.

Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. For innretninger som bygges til klasse i en MOU-klasseinstitusjon, skal tegninger, spesifikasjoner, opplysninger mv. vedrørende de forhold (kontrollområder) som er delegert, innsendes til vedkommende MOU-klasseinstitusjon. Klasseinstitusjonen skal rapportere til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med den overenskomst som er inngått. For innretninger som ikke har klasse i MOU-klasseinstitusjon, skal reder kunne dokumentere en tilsvarende sikkerhetsstandard som for innretninger med slik klasse. Reder skal kunne dokumentere at elektriske anlegg og områdeklassifisering (eksplosjonsfarlige områder) oppfyller gjeldende forskrifter om maritime elektriske anlegg, fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. 1 Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse bestemmes av Direktoratet for brann- og elsikkerhet som på forespørsel skal få direkte tilsendt den ønskede dokumentasjon.

1 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktiv) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever bl.a. CE-merking av alt slikt utstyr.

§ 5 oppheves.

§ 6 nr. 1.1 siste punktum skal lyde:

Innretningen skal være sterk nok til å motstå den ugunstigste kombinasjon som kan forekomme samtidig av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger.

Beregningene skal utføres for aktuelle lastetilstander med ugunstigste kombinasjon av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger. Beregningene skal utføres etter de til enhver tid gjeldende designkriterier og beregningsmetoder fastsatt i reglene til MOU-klasseinstitusjon.

§ 6 nr. 2.5 annet punktum skal lyde:

I konstruksjoner utsatt for særlig påkjenning (f.eks. legger o.l.) skal det benyttes stål som har god motstandsdyktighet mot sprøbrudd og som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon.

I § 6 nr. 3.1 oppheves de tre siste strekpunkter.

Til sveising av hovedstyrkedeler skal det bare benyttes sveisere som er sertifisert i henhold til NS-E1-287 del 1 eller tilsvarende standard.

Innretningens overbygg og fastmonterte utstyr skal være konstruert og festet slik at det vil kunne tåle en krengning som tilsvarer den ugunstigste krengevinkel i en hvilken som helst retning som innretningen kan få etter skade som definert i stabilitetsforskriftens § 21. 1

1 Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

Innretningen skal være slik konstruert at alt utstyr som kan blokkere rømningsveier, eller bety fare for de ombordværende ved forskyving eller krengning, kan sikres på en forsvarlig måte for å tåle minimum ovennevnte krengevinkel.

Ny § 6a og § 6b skal lyde:

Elektriske anlegg og utstyr skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for maritime elektriske anlegg. 1 , 2

1 Jf. Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

2 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktivet) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever blant annet CE-merking av alt slikt utstyr.

Maskineri, tilhørende systemer og enkeltkomponenter skal være i samsvar med MOU-klasseinstitusjonens regler for flyttbare innretninger. Dette omfatter: Maskiner, tilhørende systemer og enkeltkomponenter generelt. Hoved- og hjelpemaskineri. Framdriftsmaskineri og styrearrangement. Kjeler, trykkbeholdere, oljefyrte installasjoner og forbrenningsovner. Pumper og rørinstallasjoner i forbindelse med innretningens maskinsystemer og skrog. Ventilasjon av maskinrom med forbrenningsmotorer. Installasjon av maskineri i eksplosjonsfarlig område skal være i samsvar med avsnitt 6.7 i MODU-koden (1989).

For innretninger som ønskes å kunne operere i områder med døgnlig middeltemperatur under 0 °C, må det kunne dokumenteres at innretningen kan operere sikkert under de aktuelle miljøforhold. Sjøfartsdirektoratet har den 22. august 1988 fastsatt krav til faste batteridrevne nødlys som skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 °C. Nevnte krav er inntatt som vedlegg III til denne forskrift. De maksimale miljøforhold (temperatur i luft og sjø, luftfuktighet mv.) som det ønskes å kunne operere under, skal oppgis av reder.

§ 7 nåværende nr. 2 blir ny nr. 3.

Dokumentasjonen for operasjon under disse miljøforhold skal kunne fremlegges ved: Teknisk dokumentasjon og Operasjonsinstrukser

§ 7 nåværende nr. 2.2 med underpunkter blir ny nr. 3.2 med underpunkter.

Nåværende nr. 2.2.2 blir ny nr. 3.2.2 og skal lyde:

Systemer og utstyr for daglig normal drift av innretningen. (For eksempel kraner, ballastsystemer, oppankringssystemer, ferskvannssystemer, luftsystemer, ventilasjon, osv.)

§ 7 nåværende nr. 2.2.5 blir ny nr. 3.2.5 og skal lyde:

Estimat av maksimal antatt islast samt lastkondisjon med denne islast inkludert. Resultatet skal stabilitetsmessig tilfredsstille den aktuelle KG-grenseverdi.

§ 7 nåværende nr. 3 blir ny nr. 4.

§ 10 nr. 1.1.1 skal lyde:

Avstanden mellom underste dekk og havflaten er bestemt av det fastsatte fribord. Vedrørende fribord og lastelinjeforhold, vises det til stabilitetsforskriftens § 29. 1

1 Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

§ 11 overskriften, nr. 1 og ny nr. 2 skal lyde:

Innretningen skal være utstyrt med en uavhengig kraftforsyning som er arrangert og konstruert for å kunne yte maksimum kontinuerlig effekt i minst 18 timer ved den ugunstigste krengevinkel som følger av stabilitetsforskriftens § 21. 1 Nødkraftkilder skal være sertifisert. I forbindelse med sertifisering av nødkraftkilden (generator med drivmaskineri), skal det utføres en prototypeprøve når den er krenget som følger: 25 grader i hvilken som helst retning for halvt nedsenkbare innretninger, 15 grader i hvilken som helst retning for oppjekkbare innretninger, og 22,5 grader i hvilken som helst retning for innretninger av skipstype. Prototypeprøven skal utføres med maksimum belastning i minst 4 timer.

1 Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.

§ 11 nåværende nr. 2 blir ny nr. 3.

§ 11 nåværende nr. 3 blir ny nr. 4 og første ledd første punktum skal lyde:

Nødgeneratorrommet skal være plassert over vannlinjen etter største og ugunstigste skadetilfelle i henhold til stabilitetsforskriften § 21, og skal ha lett adkomst fra åpent dekk etter nevnte skade.

§ 11 nr. 4 fjerde ledd skal lyde:

et brannklasse A-60 skille pluss kofferdam, eller et stålskott isolert til klasse A-60 på begge sider.

En hvilken som helst skade eller feil i nødkraftkilden eller nødgeneratorrommet skal ikke påvirke hovedkraftforsyningen. Hoved- og nødkraftforsyningen skal ikke passere gjennom samme rom dersom dette er maskinrom av kategori A, eller arbeidsrom med høy brannrisiko.

§ 11 nåværende nr. 4 blir ny nr. 7 og første punktum skal lyde:

Kabler til nødkraftforbrukere som nevnt under nr. 3, skal i størst mulig utstrekning legges utenom maskinrom av kategori A og arbeidsrom med høy brannrisiko.

Kabler til nødkraftforbrukere og sikkerhetskritisk utstyr skal ikke passere gjennom et eksplosjonsfarlig område utenom det område der utstyret selv er plassert.

§ 11 nåværende nr. 5, uten underpunktene, blir ny nr. 9.

Det skal være en egen brennoljetank for nødkraftkildens dieselmotor eller gassturbin plassert i samme rom som nødkraftkilden. Oljen skal ha et flammepunkt som ikke er under 43 °C.

§ 11 nr. 5.2 oppheves.

Startarrangement. Drivmaskineriet skal ha automatisk startanordning. Startkraftkilden skal være lagret i to atskilte enheter som hver skal kunne gi minst 6 startforsøk. Den ene enheten skal være forbeholdt manuell betjening. Lagret energi kan enten være batterier under automatisk oppladning eller trykkluftflasker under automatisk oppladning. Antall automatisk startforsøk skal være mellom 3 og 6. Ladeinnretningene skal være tilknyttet nødtavlen.

Nødkraftkilder skal ved installasjon og senere hvert 2. år prøvekjøres i minst 4 timer ved den største belastning som kraftkilden kan få om bord.

Fast montert nødbelysning tilknyttet nødkraftkilden skal arrangeres på innretningen i et omfang som gir tilstrekkelig belysning for sikker rømning fra alle områder om bord. Nødlys skal blant annet arrangeres i innredningen, i korridorer, i trappeoppganger, langs rømningsveier, på hver side av alle vanntette lukningsmidler for atkomståpninger og nødutganger, i rom for oppbevaring av brannmannsutstyr i maskinrom, i kontrollrom, i heisstoler, på arbeidssteder, på åpent dekk, ved helikopterdekk, ved nødstasjoner, på mønstringsstasjoner og ved livbåt/flåtestasjoner. I styrehuset og ellers hvor lyset kan være til sjenanse for navigeringen, kan nødlyset være tilsluttet bryter som betjenes i styrehuset. Nødbelysningen ved livbåt/flåtestasjon skal kunne belyse redningsredskapet under forberedelsene til sjøsetting. Sjøen hvor livbåter/flåter settes ut, skal også kunne belyses. Krav til nødlys: Nødlys skal være sertifisert. Nødlys skal være konstruert for å tåle vibrasjoner og andre miljøkrav iht. IEC 92-504 eller tilsvarende standard. Nødlys skal ha kapslingsgrad (IP) som kreves for vedkommende brukssted, likevel ikke under IP 56 på åpent dekk. De skal også være slik konstruert eller anordnet at kondens ikke oppstår. I tillegg til nødlys tilknyttet nødkraftkilden, skal det på steder nevnt i nr. 1 ovenfor anordnes egne eller kombinerte faste nødlys med innbygget batterikraftkilde. Følgende tilleggskrav gjelder for slike batterinødlys: Batterikraftkilden skal stå under konstant lading, og den skal umiddelbart tre i funksjon hvis nødkraftkilden faller ut. Nødlysene skal gi kontinuerlig belysning i minst en time ved den aktuelle temperaturgrense gitt av § 7. De skal ikke ha lavere eksplosjonsbeskyttelse enn sone 2, jf. brannforskriften § 26. 1 De skal ha innbygget ladelikeretter med innbygget varsel for svikt i batteriets ladekrets eller spenning. Nødlys skal på et lett synlig sted ha et skilt med følgende merking: batteriets idriftsettelsesdato, normal levetid for batteriet og type batteri som skal benyttes ved utskiftning. Batteridrevne transportable lamper skal være plassert lett tilgjengelig i kontrollrom, i plattformsjefens, boresjefens og teknisk sjefs kontorer og ved borers kontrollpanel. Disse lampene skal være av en type som står under konstant oppladning og være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område sone 1.

1 Jf. forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger.

§ 13 nr. 2.3 første og annet punktum skal lyde:

Egen batterikraftkilde med kontinuerlig oppladning med kapasitet for 4 døgns kontinuerlig drift av reserve U-lys og lydsystemet slik nevnt i nr. 2.1 og 2.2. Omkopling av batterikraftkilden skal skje automatisk.

Utstyr som er nevnt i nr. 2.1 og 2.2 skal være sertifisert. Utstyr som nevnt i nr. 3 og 4 skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket iht. skipsutstyrsforskriften. 1

1 Jf. forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr.

§ 14 nr. 1.1 annet punktum skal lyde:

Mindre rom hvor avstand til utgang ikke overstiger 5 m fra noe sted i rommet, kan i visse tilfeller konstrueres med bare en utgang.

I prinsippet skal leidere være skråstilte. Hvor det av praktiske grunner er vanskelig å arrangere skråstilte leidere, kan vertikale leidere arrangeres opp til en høyde på 18 meter.

§ 14 nr. 2.3 første punktum skal lyde:

Dekslene for atkomstluker skal kunne betjenes fra begge sider og åpnes av en person.

§ 14 nr. 2.4 annet punktum skal lyde:

Dersom dette vanskelig lar seg arrangere på en praktisk måte, kan alternative arrangementer med tilsvarende sikkerhetsnivå benyttes.

§ 15 nr. 2 annet punktum skal lyde:

Dører i rømningsveier skal ha sentralbetjente terser.

Alle dører, korridorer og passasjer skal være slik konstruert at skadet person på båre kan passere, og slik at de tillater gjennomgang med påspente bærbare åndedrettsapparater.

§ 17 nr. 1.1 annet punktum skal lyde:

Dersom fast rekkverk av praktiske grunner ikke lar seg arrangere kan alternative arrangementer med tilsvarende sikkerhetsnivå benyttes.

Krav til ventilasjon i gassfarlige områder fastsettes av Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

Til belysning av tanker for olje og andre ildsfarlige væsker, samt rom hvor det føres spesielt ildsfarlig last eller av rom og tanker som ikke er gassfri, skal lampene som benyttes være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 1. 1

1 Jf. Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

§ 20 skal lyde:

Bærbart elektrisk utstyr (lykter, VHF-utstyr og lignende) som skal brukes utenfor boligkvarteret, skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 1. 1

1 Jf. Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

All kledning, isolasjon og eventuell innredning skal være laget av ubrennbare materialer. Overflatematerialer skal ha lav flammespredning. 1 De skal være utstyrt med alarm, egnet automatisk brannoppdagelsessystem samt to-veis kommunikasjonssystem, alle beregnet for tilkobling til innretningens tilsvarende modersystemer – eller på annen måte være utstyrt med tilfredsstillende arrangementer for deteksjon/varsling/kommunikasjon tilpasset hvert enkelt tilfelle.

1 Jf. forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger, kapittel IV.

§ 21 nr. 1.8 første punktum skal lyde:

Alt elektrisk utstyr skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 2. 2

2 Jf. Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

§ 21 nr. 1.8 tredje punktum oppheves.

§ 21 nr. 1.11 skal lyde:

Containere skal være forskriftsmessig festet slik at de kan tåle maksimal krengevinkel: se § 6 nr. 7.1 ovenfor.

§ 21 nr. 1.12 annet punktum skal lyde:

Hovedutgangen skal vende mot antatt sikreste rømningsvei, forholdene tatt i betraktning.

§ 22 nr. 1 annet punktum skal lyde:

Dette skal være kontrollert og godkjent av MOU-klasseinstiusjon eller på annen måte som bestemt av sokkelstatens myndighet.

§ 24 skal lyde:

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 26 skal lyde:

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

Vedlegg II oppheves.

Vedlegg III skal lyde:

Vedlegg III

Krav til faste batteridrevne nødlys som i henhold til § 7 skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 °C.

I henhold til § 12 i forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger, skal flyttbare innretninger være utstyrt med nødlys. I henhold til denne forskrifts § 7 skal innretninger som skal kunne operere i områder med temperatur vesentlig lavere enn 0 °C, kunne dokumentere at utstyret kan operere sikkert under slike forhold.

I tillegg til internasjonale bestemmelser og krav til vanlige nødlys, skal nødlys til bruk i område med temperatur under -10 °C tilfredsstille følgende krav:

Nødlys som skal benyttes for operasjon i området hvor den månedlige middeltemperatur (se tillegg) kan bli ned til -10 °C, eller døgnlig middeltemperatur kan bli ned til -20 °C, skal (inklusiv batteri og armatur) være prøvet og fungere for en omgivelsestemperatur fra -20 °C til +55 °C.

Nødlys som skal benyttes for operasjoner i område med lavere temperatur enn hva som er nevnt i nr. 1 ovenfor, skal (inkludert batteri og armatur) være prøvet og fungere for en omgivelsestemperatur fra -30 °C til +55 °C.

For nødlys som skal benyttes for middeltemperatur under -30 °C, må spesielle vurderinger legges til grunn i hvert enkelt tilfelle.

Nødlys som skal benyttes i oppvarmet rom eller i temperaturområde ned til -10 °C, behøver ikke spesielt kuldetestes, forutsatt at tilfredsstillende kuldeegenskaper er dokumentert fra leverandør.

Overskriften «Bilaget til Vedlegg III» erstattes med «Tillegg til Vedlegg III».

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2003.