Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen).
I kraft fra: 2003-04-14
I
I forskrift av 21. desember 2000 nr. 1377 om autorisasjon m.m. av helsepersonell i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) gjøres følgende endringer:
Hjemmelsfeltet skal lyde:
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 52. Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 89/48/EØF endret ved direktiv 2001/19/EF), nr. 1a (direktiv 92/51/EØF endret ved direktiv 94/38/EF, direktiv 95/43/EF, direktiv 97/38/EF, direktiv 2000/5/EF og direktiv 2001/19/EF), nr. 3 (direktiv 81/1057/EØF endret ved direktiv 93/16/EØF), nr. 4 (direktiv 93/16/EØF endret ved direktiv 97/50/EF, direktiv 98/21/EF, direktiv 98/63/EF, direktiv 1999/46/EF og direktiv 2001/19/EF), nr. 8 (direktiv 77/452/EØF endret ved direktiv 89/594/EØF, direktiv 89/595/EØF, direktiv 90/568/EØF og direktiv 2001/19/EF), nr. 9 (direktiv 77/453/EØF endret ved direktiv 89/595/EØF og direktiv 2001/19/EF), nr. 10 (direktiv 78/686/EØF endret ved direktiv 89/594/EØF, direktiv 90/568/EØF og direktiv 2001/19/EF), nr. 11 (direktiv 78/687/EØF endret ved direktiv 2001/19/EF), nr. 14 (direktiv 80/154/EØF endret ved direktiv 89/594/EØF, direktiv 90/658/EØF og direktiv 2001/19/EF), nr. 15 (direktiv 80/155/EØF endret ved direktiv 89/594/EØF og direktiv 2001/19/EF), nr. 16 (direktiv 85/432/EØF endret ved direktiv 2001/19/EF) og nr. 17 (direktiv 85/433/EØF endret ved direktiv 85/584/EØF, direktiv 90/658/EØF og direktiv 2001/19/EF).
Diplom: I kapittel II til VI i forskriften svarer «diplom» til uttrykket «diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis» i direktiver det vises til i disse kapitler. I kapittel VII skal «diplom» forstås i samsvar med artikkel 1 i direktiv 89/48/EØF, som endret ved direktiv 2001/19/EF og artikkel 1 i direktiv 92/51/EØF.
Øvrige definisjoner følger av artikkel 1 i direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og artikkel 1 i direktiv 92/51/EØF.
§ 4 annet ledd skal lyde:
at søkeren fremlegger slikt diplom som lege fra et annet EØS-land som er nevnt i vedlegg A til direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og som er i overensstemmelse med artikkel 23 i dette direktivet, og at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som lege.
§ 5, § 6 og § 7 skal lyde:
diplomet enten er utferdiget før det tidspunkt som følger av artikkel 9 nr. 1 og nr. 3 i nevnte direktiv som tilpasset EØS eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og legen fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som lege sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
EØS-statsborger som fremlegger diplom som lege som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg A til direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF har rett til autorisasjon som lege, dersom legen fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at utdanningen er i samsvar med direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de medisinske fagområder til EØS-statsborger som har tillatelse til å kalle seg lege med spesialistkompetanse fra et annet EØS-land, og som oppfyller vilkårene for godkjenning.
at legen har autorisasjon som lege i henhold til § 4 eller § 5, og at legen fremlegger slikt diplom som spesialist innen medisin fra et annet EØS-land som omhandlet i vedlegg B og C til direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og som er i overensstemmelse med artikkel 24 til 29 i dette direktivet, eller dersom legen er statsborger i Island eller Luxembourg, fremlegger tilsvarende diplom fra et tredjeland for spesialistutdanning som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemlandet, og at spesialiteten er godkjent som spesialitet i Norge.
Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de medisinske fagområder til EØS-statsborger for søkere som ikke oppfyller vilkårene i annet ledd nr. 2 dersom søkeren oppfyller de norske utdanningsvilkår for denne spesialitet. Det skal tas hensyn til utdanningsperioder søker har fullført. Det skal også tas hensyn til søkers arbeidserfaring, tilleggs- og etterutdanning innenfor det medisinske fagområdet generelt. Dersom søkeren ikke oppfyller de norske kravene skal søker senest fire måneder etter all nødvendig dokumentasjon er fremlagt underrettes om varigheten av den tilleggsutdanning som kreves og de områder den skal omfatte.
diplomet enten er utferdiget før det tidspunkt som følger av artikkel 9 nr. 2 og nr. 4 i nevnte direktiv som tilpasset EØS eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og så fremt utdanningen ikke oppfyller de krav til varighet som er angitt i nevnte direktiv artikkel 26 – at vedkommende har utøvet virksomhet som spesialist i det dobbelte av det tidsrom som svarer til forskjellen mellom lengden av den faktisk gjennomførte utdanning og direktivets krav, eller diplomet gjelder en utdanning avsluttet innen det tidspunkt som følger av artikkel 9 nr. 2a i nevnte direktiv.
EØS-statsborger som fremlegger diplom som spesialist innen medisin som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg B og C til direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF har rett til spesialistgodkjenning, dersom legen fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at spesialistutdanningen er i samsvar med direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
at legen fremlegger slikt bevis på tre års praktisk veiledet tjeneste som nevnt i artikkel 37 nr. 1 i direktiv 93/16/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, eller attest som nevnt i artikkel 37 nr. 2 i nevnte direktiv, eller
§ 11 annet ledd skal lyde:
at søkeren fremlegger slikt diplom som sykepleier fra et annet EØS-land som er nevnt i vedlegg til direktiv 77/452/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og som er i overensstemmelse med artikkel 1 i direktiv 77/453/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som sykepleier.
§ 12 skal lyde:
diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og sykepleieren fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt, og denne virksomheten omfatter fullt ansvar for planlegging, organisering og gjennomføring av omsorgen for pasientene.
EØS-statsborger som fremlegger diplom som sykepleier som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg til direktiv 77/452/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF har rett til autorisasjon som sykepleier, dersom sykepleieren fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at utdanningen er i samsvar med direktiv 77/452/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
§ 13 annet ledd skal lyde:
at søkeren fremlegger slikt diplom som tannlege fra et annet EØS-land som er nevnt i vedlegg A til direktiv 78/686/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og som er i overensstemmelse med artikkel 1 i direktiv 78/687/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som tannlege.
§ 14, § 15, § 16, § 17 og § 18 skal lyde:
diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og tannlegen fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som tannlege sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
EØS-statsborger som fremlegger diplom for tannlege som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg A til direktiv 78/686/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, har rett til autorisasjon som tannlege dersom tannlegen fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at utdanningen er i samsvar med direktiv 78/686/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de odontologiske fagområder til EØS-borger som har tillatelse til å kalle seg tannlege med spesialistkompetanse i et annet EØS-land, og som oppfyller vilkårene for godkjenning.
at tannlegen har autorisasjon som tannlege i henhold til § 13 eller § 14 og at tannlegen fremlegger slikt diplom som spesialist innen odontologi fra et annet EØS-land som omhandlet i vedlegg B til direktiv 78/686/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og som er i overensstemmelse med artikkel 2 – 4 i direktiv 78/687/EØF, eller dersom tannlegen er islandsk statsborger, at vedkommende fremlegger et tilsvarende diplom fra et tredjeland for spesialistutdanning som er godkjent av vedkommende myndighet i Island, og at spesialiteten er godkjent som spesialitet i Norge.
Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de odontologiske fagområder til EØS-statsborger for søkere som ikke oppfyller vilkårene i annet ledd nr. 2 dersom søkeren oppfyller de norske utdanningsvilkår for denne spesialitet. Det skal tas hensyn til utdanningsperioder søker har fullført. Det skal også tas hensyn til søkers arbeidserfaring, tilleggs- og etterutdanning innenfor det odontologiske fagområdet generelt. Dersom søkeren ikke oppfyller de norske kravene, skal søker senest fire måneder etter all nødvendig dokumentasjon er fremlagt underrettes om varigheten av den tilleggsutdanning som kreves og de områder den skal omfatte.
diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder en utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og så fremt utdanningen ikke oppfyller de krav til varighet som er angitt i artikkel 2 i direktiv 78/687/EØF – at vedkommende har utøvet virksomhet som spesialist i det dobbelte av det tidsrom som svarer til forskjellen mellom den faktiske gjennomførte utdanning og direktivets krav.
EØS-statsborger som fremlegger diplom som spesialist innen odontologi som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg B til direktiv 78/686/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF har rett til spesialistgodkjenning, dersom tannlegen fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at spesialistutdanningen er i samsvar med direktiv 78/686/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger gir autorisasjon som jordmor for EØS-statsborger som har gjennomgått utdanning som jordmor i et annet EØS-land og som oppfyller vilkårene for autorisasjon.
at søkeren fremlegger slikt diplom som jordmor fra et annet EØS-land, som er nevnt i vedlegg til direktiv 80/154/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og som er i overensstemmelse med artikkel 1 i direktiv 80/155/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som jordmor.
diplomet er utferdiget senest 6 år etter at direktivet ble meddelt, og jordmoren fremlegger en attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som jordmor i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
Søker med diplom som jordmor som oppfyller minimumskravene for utdanningen, men som i henhold til artikkel 2 i direktiv 80/154/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF bare kan godkjennes dersom den etterfølges av slikt bevis på yrkespraksis som er nevnt i artikkel 4 i samme direktiv, har rett til autorisasjon som jordmor dersom jordmoren sammen med diplom som ble utferdiget før direktivene trådte i kraft for vedkommende land, fremlegger en attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som jordmor i minst to år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
EØS-statsborger som fremlegger diplom som jordmor som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg til direktiv 80/154/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, har rett til autorisasjon som jordmor, dersom jordmoren fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at utdanningen er i samsvar med direktiv 80/154/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
§ 19 annet ledd skal lyde:
at søkeren fremlegger slikt diplom som farmasøyt fra et annet EØS-land som er nevnt i vedlegg til direktiv 85/433/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og som er i overensstemmelse med artikkel 2 i direktiv 85/432/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, eller dersom farmasøyten er statsborger i Island eller Luxembourg, at vedkommende fremlegger tilsvarende bevis fra et tredjeland for slik utdanning, som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemlandet, og at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som farmasøyt.
§ 20 skal lyde:
diplomet enten er utferdiget før direktivet ble gjennomført i vedkommende land eller gjelder utdanning påbegynt før dette tidspunkt, og farmasøyten fremlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet noen av de former for virksomhet som er nevnt i artikkel 1 nr. 2 i direktiv 85/432/EØF sammenhengende i minst tre år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt, forutsatt at virksomhet som farmasøyt er lovregulert i det land farmasøyten kommer fra.
EØS-statsborger som fremlegger diplom som farmasøyt som ikke svarer til de benevnelser som fremkommer i vedlegg til direktiv 85/433/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF har rett til autorisasjon som farmasøyt, dersom farmasøyten fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-land som har utstedt diplomet på at utdanningen er i samsvar med direktiv 85/432/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, og at diplomet der er likestilt med de diplomer som er benevnt i dette direktiv.
§ 22 annet ledd skal lyde:
at søkeren fremlegger diplom fra et EØS-land som oppfyller vilkårene i direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, eller diplom eller eksamensbevis som oppfyller vilkårene i direktiv 92/51/EØF om annen generell ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/EØF, eller dersom søkeren er islandsk statsborger, fremlegger tilsvarende diplom eller eksamensbevis fra et tredjeland, godkjent av vedkommende myndighet i Island, eller at søkeren, i tillegg til tilsvarende diplom eller eksamensbevis utstedt av et tredjeland, har minst tre års yrkeserfaring attestert fra EØS-land som har anerkjent diplomet eller to års yrkeserfaring attestert fra EØS-land som har anerkjent eksamensbeviset, og at det ikke foreligger slike omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell.
§ 23 skal lyde:
EØS-statsborger som har utført ett av de yrker som er nevnt i § 22 første ledd på heltid i minst to år, eller i en tilsvarende periode på deltid, i løpet av de siste ti år i et EØS-land hvor vedkommende yrke ikke er regulert, har rett til autorisasjon dersom utdanningen for øvrig oppfyller vilkårene i direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF eller direktiv 92/51/EØF, jf. § 22.
Yrkeserfaring nevnt i første ledd kreves ikke når det søkes om autorisasjon på bakgrunn av en lovregulert utdanning som definert i artikkel 1 i direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF eller artikkel 1 i direktiv 92/51/EØF.
I de tilfeller som faller inn under artikkel 6 første ledd bokstav c i direktiv 92/51/EØF skal søkeren ha utført vedkommende yrke i minst tre år i løpet av de siste ti år.
§ 25 og § 26 skal lyde:
Dersom den utdanning som søkes godkjent etter § 22, jf. § 23 i innhold avviker vesentlig fra den utdanning som gis til vedkommende yrke i Norge, kan det kreves at søkeren gjennomgår enten en prøveperiode på høyst tre år under veiledning, eller består en egnethetsprøve i samsvar med artikkel 1 bokstav f og g i direktiv 89/48/EØF og artikkel 1 bokstav i og j i direktiv 92/51/EØF. Det samme gjelder ved forskjeller med hensyn til yrkesvirksomhet som har sammenheng med vesentlige forskjeller mellom utdanningene. For autorisasjon som ambulansearbeider, apotektekniker, helsesekretær, hjelpepleier, fotterapeut, omsorgsarbeider eller tannhelsesekretær skal prøveperioden ikke overstige to år.
Før vedtak om prøveperiode eller egnethetstest treffes må det vurderes om den kunnskap søker har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier det vesentlige avviket i og mellom utdanningene. Søkeren kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve dersom ikke annet er bestemt.
I tilfeller der den norske utdanningen til vedkommende yrke er av mer enn tre års varighet på universitets- eller høgskolenivå, mens søkeren har en slik høyere utdanning av ett til tre års varighet, kan godkjenningsmyndigheten velge om søkeren skal gjennomgå prøveperiode eller egnethetsprøve. Det samme gjelder dersom søkeren har bevis for utdanning i samsvar med artikkel 3 første ledd bokstav b i direktiv 92/51/EØF, men ikke i samsvar med artikkel 3 første ledd bokstav b i direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF, fra et land hvor vedkommende yrke ikke er regulert.
I tilfelle der den norske utdanningen til vedkommende yrke er av ett til tre års varighet på universitets- eller høgskolenivå mens søkeren har en utdanning på lavere utdanningsnivå, kan det kreves at vedkommende gjennomgår en prøveperiode eller egnethetsprøve uten hensyn til om det foreligger vesentlige avvik i utdanningenes innhold. I tilfeller som nevnt i § 23 tredje ledd får prinsippene i begge de to foregående ledd anvendelse.
Sosial- og helsedirektoratet eller den det bemyndiger kan gi utfyllende bestemmelser om yrkeserfaring, prøveperiode og egnethetsprøve i overensstemmelse med det som følger av direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF og direktiv 92/51/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF.
Sosial- og helsedirektoratet kan ved forskrift gjøre endringer med hensyn til hvilke yrkesgrupper som skal omfattes av dette kapittel og de alminnelige regler i forskriften, jf. § 22.
§ 29 skal lyde:
Fremlegger søkeren diplom utstedt av tredjeland vedlagt bekreftelse fra et EØS-land om at dette landet har anerkjent diplomet, skal godkjenningsmyndigheten ved søknad om autorisasjon eller godkjenning som spesialist etter kap. II-VI vurdere utdanningen. Godkjenningsmyndigheten skal også vurdere søkerens yrkeserfaring som er bekreftet opparbeidet i EØS-land.
Godkjenningsmyndigheten skal avgjøre søknad om autorisasjon etter kap. II – VI så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt, med mindre det foreligger slike omstendigheter som angitt i artikkel 15 andre ledd i direktiv 93/16/EØF for leger, artikkel 13 andre ledd i direktiv 78/686/EØF for tannleger, artikkel 11 andre ledd i direktiv 80/154/EØF for jordmødre og artikkel 12 andre ledd i direktiv 85/433/EØF for farmasøyter.
Søknad om autorisasjon etter kap. VII skal avgjøres så snart som mulig, og senest fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt.
Godkjenningsmyndigheten skal så vidt mulig underrette vedkommende myndighet i det eller de land der yrkesutøveren tidligere har praktisert yrket, om autorisasjon eller godkjenning som gis her i landet i medhold av denne forskrift.
§ 36 skal lyde:
Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.
Inntil 1. januar 2006 skal godkjenning som allmennpraktiserende lege i medhold av § 8 innvilges mot fremleggelse av bevis på to års praktisk veiledet tjeneste, dersom øvrige vilkår for slik godkjenning er oppfylt.
Vedlegget skal lyde:
Leger
Direktiv 93/16/EØF, Rådsdirektiv av 5. april 1993 om å lette den frie bevegelighet for leger og om gjensidig godkjenning av deres diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis.
Direktiv 2001/19/EF, Europaparlaments- og rådsdirektiv av 14. mai 2001 om endring av direktiv 89/48/EØF, direktiv 92/51/EØF, direktiv 77/452/EØF, direktiv 78/686/EØF, direktiv 78/1027/EØF, direktiv 80/154/EØF, direktiv 85/432/EØF, direktiv 85/384/EØF og direktiv 93/16/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for henholdsvis sykepleiere i alminnelig sykepleie, tannleger, veterinærer, jordmødre, arkitekter, farmasøyter og leger, samt direktiv 77/453/EØF, direktiv 78/687/EØF, direktiv 78/1027/EØF, direktiv 80/154/EØF, direktiv 85/433/EØF og direktiv 93/16/EØF om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som henholdsvis sykepleier i alminnelig sykepleie, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og lege.
Sykepleiere
Direktiv 77/452/EØF, som endret ved direktiv 2001/19/EF, Rådsdirektiv av 27. juni 1977 om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for sykepleiere i alminnelig sykepleie herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester.
Direktiv 77/453/EØF, Rådsdirektiv av 27. juni 1977 om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som sykepleier i alminnelig sykepleie.
Direktiv 81/1057/EØF, Rådsdirektiv av 14. desember 1981 som utfyller direktiv 75/362/EØF, direktiv 77/452/EØF, direktiv 78/686/EØF, direktiv 78/1026/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for henholdsvis leger, sykepleiere i alminnelig sykepleie, tannleger og veterinærer med hensyn til ervervede rettigheter. (Opphevet for så vidt gjelder leger.)
Direktiv 89/594/EØF, Rådsdirektiv av 30. oktober 1989 om endring av direktiv 75/362/EØF, direktiv 77/452/EØF, direktiv 78/686/EØF, direktiv 78/1026/EØF og direktiv 80/154/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for henholdsvis leger, sykepleiere i alminnelig sykepleie, tannleger, veterinærer og jordmødre samt direktiv 75/363/EØF, direktiv 78/1027/EØF og direktiv 80/115/EØF om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som henholdsvis lege, veterinær og jordmor. (Opphevet for så vidt gjelder leger.)
Direktiv 89/595/EØF, Rådsdirektiv av 10. oktober 1989 om endring av direktiv 77/452/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for sykepleiere i alminnelig sykepleie, herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester, og om endring av direktiv 77/453/EØF om samordning av lover og forskrifter om virksomhet som sykepleier i alminnelig sykepleie.
Direktiv 90/658/EØF, Rådsdirektiv av 4. desember 1990 om endring av visse direktiver om gjensidig godkjennelse av diplomer som følge av Tysklands gjenforening. (Opphevet for så vidt gjelder leger.)
Direktiv 2001/19/EF, (se under leger).
Tannleger
Direktiv 78/686/EØF, Rådsdirektiv av 25. juli 1978 om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for tannleger, herunder tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester.
Direktiv 78/687/EØF, Rådsdirektiv av 25. juli 1978 om samordning av lover og forskrifter om tannlegevirksomhet.
Direktiv 81/1057/EØF, (se under sykepleiere).
Direktiv 89/594/EØF, (se under sykepleiere).
Direktiv 90/658/EØF, (se under sykepleiere).
Direktiv 2001/19/EF, (se under leger).
Jordmødre
Direktiv 80/154/EØF, Rådsdirektiv av 21. januar 1980 om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for jordmødre, herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester.
Direktiv 80/155/EØF, Rådsdirektiv av 21. januar 1980 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet.
Direktiv 80/1273/EØF, Rådsdirektiv av 22. desember 1980 om endring, som følge av Hellas' tiltredelse, av direktiv 80/154/EØF om gjensidig godkjennelse av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for jordmødre, herunder tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester.
Direktiv 89/594/EØF, (se under sykepleiere).
Direktiv 90/658/EØF, (se under sykepleiere).
Direktiv 2001/19/EF, (se under leger).
Farmasøyter
Direktiv 85/433/EØF, Rådsdirektiv av 16. september 1985 om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis i farmasi, herunder tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsretten for visse virksomheter på det farmasøytiske område.
Direktiv 85/432/EØF, Rådsdirektiv av 16. september 1985 om samordning av lover og visse forskrifter på det farmasøytiske område.
Direktiv 85/584/EØF, Rådsdirektiv av 20. desember 1985 om endring som følge av Spanias og Portugals tiltredelse, av direktiv 85/433/EØF om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis i farmasi, herunder tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsretten for visse virksomheter på det farmasøytiske område.
Direktiv 90/658/EØF, (se under sykepleiere).
Direktiv 2001/19/EF, (se under leger).
Bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, kiropraktorer, optikere, ortopediingeniører, psykologer, radiografer, vernepleiere, fotterapeuter, hjelpepleiere, tannpleiere
Direktiv 89/48/EØF, Rådsdirektiv av 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet.
Direktiv 92/51/EØF, Rådsdirektiv av 18. juni 1992 om annen generell ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/EØF.
Direktiv 94/38/EF, Kommisjonsdirektiv av 26. juli 1994 om endring i vedlegg C og D til direktiv 92/51/EØF om annen generell ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/EØF.
Direktiv 2001/19/EF, (se under leger).
II
Endringene trer i kraft straks.