Forskrift om rapportering og registrering av luftfartshindre (BSL E 2-1).

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder enhver som eier eller som skal igangsette oppføring, endring, flytting eller riving av bygning, konstruksjon og anlegg som er å anse som luftfartshinder i medhold av § 3.

Forskriften har samme virkeområde som luftfartsloven jf. luftfartsloven § 1-1 og § 1-2, men er begrenset i samsvar med luftfartsloven § 7-22 til områder som ikke går inn under plan for landingsplass, jf. luftfartsloven § 7-12.

§ 2 . Formål

(1) Formålet med denne forskrift er å redusere antall ulykker forårsaket av sammenstøt (kollisjoner) mellom luftfartøy og luftfartshinder ved å pålegge rapporteringsplikt for luftfartshindre til Nasjonalt register over luftfartshindre.

(2) Statens kartverk er registerfører for Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL).

§ 3 . Definisjoner

Luftfartshinder:

Med luftfartshinder utenfor tettbygd strøk forstås enhver bygning, konstruksjon eller anlegg, midlertidig eller permanent, med en høyde over bakken eller vannet på 15 meter eller mer, medregnet innfesting og forankringsordninger. Innenfor tettbygd strøk er den tilsvarende høyde 30 meter eller mer.

Midlertidig luftfartshinder:

Med midlertidig luftfartshinder forstås luftfartshinder som er tidsbegrenset til 6 uker eller mindre, eller som er på samme sted i 6 uker eller mindre.

§ 4 . Rapporteringsplikt

(1) Den som eier eller den som skal oppføre, endre, flytte eller rive et luftfartshinder, skal før igangsetting rapportere opplysninger om luftfartshinderet på eget skjema til Statens kartverk, og er ansvarlig for at de rapporterte opplysninger er i samsvar med igangsettingstiltaket.

(2) Eksisterende luftfartshinder skal være innrapportert senest ett år etter dato for ikrafttredelse av denne forskrift.

(3) Midlertidige luftfartshindre på land og i indre farvann inntil grensen for basislinjen, enten de er flytende eller ført til sjøbunnen, er ikke rapporteringspliktig.

(4) Midlertidige luftfartshindre på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann er rapporteringspliktige dersom de har en høyde over havflaten på 60 meter eller mer.

§ 5 . Rapportens innhold

Beskrivelse av type konstruksjon (telemast, taubane, vindmølle, vanntårn osv.) Eventuelt navn på konstruksjonen. Luftfartshinderets høyde over bakken eller vannet. Høyde over havet på luftfartshinderets bakkenivå. Kartutsnitt hvor anlegget er avmerket og med angivelse av kartblad og målestokk. Kartets målestokk må være mellom 1:1000 og 1:50000. Om konstruksjonen er eller vil bli merket eller belyst. Eiers/tiltakshavers/ansvarlig søkers navn eller firmanavn og adresse samt eventuell telefon, telefaks og e-post. Om hinderet eksisterer, er planlagt eller påbegynt.

(2) I tillegg til ovenstående bør rapporten vedlegges luftfartshinderets koordinater med angivelse av koordinatsystem, og for linjeobjekter også liste over koordinater for knekkpunkter.

§ 6 . Registreringsplikt

(1) Registerfører skal uten ugrunnet opphold registrere rapporterte opplysninger om luftfartshinderet i NRL.

(2) Straks Statens kartverk har mottatt rapport i samsvar med § 5, skal kvittering for mottatt rapport sendes tilbake til eier eller tiltakshaver.

(3) Ved mottagelse av rapport om hinder med en høyde på 40 meter eller mer skal Statens kartverk straks sende kopi av rapporten til Luftfartstilsynet.

§ 7 . Dispensasjon

(1) Når særlige grunner tilsier det, kan Luftfartstilsynet dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

(2) Kommuner med bystatus kan søke om dispensasjon fra høydekravet i henhold til definisjonen i § 3, for en nærmere definert del av kommunen som utgjør selve bykjernen. Hvis dispensasjon innvilges etter dette ledd, skal Statens kartverk kunngjøre dette i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet.

§ 8 . Ikrafttredelse

Denne forskrift gjelder fra 1. mai 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 10. desember 1999 nr. 1293 om rapportering og registrering av luftfartshindre (BSL E 2-3).