Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.
I kraft fra: 2003-08-01
Forskriften gjelder ikke grader, studier og eksamener som opphører i samsvar med forskrift av 1. juli 2002 nr. 641 om overgangsregler for endringer i lov om universiteter og høgskoler, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og forskrift av 11. oktober 2002 nr. 1124 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, fastsatt ved kongelig resolusjon. For disse gjelder fortsatt forskrift av 11. mars 1997 nr. 243 for studiene ved Universitetet i Oslo og forskrift av 11. februar 1997 nr. 232 om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo.
§ 1 . Virkeområde
Forskriften gjelder fra og med 1. august 2003 for grader, studier og eksamener/avsluttende vurderinger ved Universitetet i Oslo, unntatt grader, studier og eksamener/avsluttende vurderinger på doktorgradsnivå eller som spesialistutdanninger.
Forskriften gjelder studenter som har opptak til og er deltagere i flerårige eller 1-årige studieprogram eller i enkeltemner, herunder i ulike typer videreutdanningstilbud og i studieopphold tilknyttet utvekslingsavtaler.
Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter universitetsloven § 40 uten å være opptatt som student til studieprogrammet eller emnet.
§ 2 . Grader
2.1. Forvaltning og tildeling av grader. Tilleggsbetegnelser for grader
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 45.
2.1.1. Forvaltning og tildeling av grader
Universitetsstyret forvalter gradene bachelor, master og Master of Arts.
Det teologiske fakultet selv, Det juridiske fakultet selv, Det historisk-filosofiske fakultet selv, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet selv, Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv og Det utdanningsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden bachelor for fritt sammensatte grader med faglig tyngde, dvs. emnegruppe med minst 80 studiepoengs omfang, innen fakultetets fagområder.
Det juridiske fakultet selv og Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler graden Master of Arts (M.A.).
Det teologiske fakultet selv forvalter og tildeler graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.).
Det juridiske fakultet selv forvalter og tildeler gradene master i rettsvitenskap og Master of Laws (LL.M.).
Det medisinske fakultet selv forvalter og tildeler graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.).
Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv forvalter og tildeler graden candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.).
2.1.2. Tilleggsbetegnelser for grader
Bachelor i kultur- og samfunnsfag benyttes for studier med faglig tyngde innen kultur og samfunnsfag, dvs. innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det historisk-filosofiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og/eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Bachelor i realfag benyttes for studier med faglig tyngde innen matematisk-naturvitenskapelige fag, dvs. innen fagområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og/eller Det medisinske fakultet. Bachelor i teologi benyttes for studier med faglig tyngde innen teologi og kristendomskunnskap, dvs. innen fagområder ved Det teologiske fakultet. Bachelor i tannpleie benyttes for tannpleiestudiet ved Det odontologiske fakultet. Bachelor i tegnspråk og tolking benyttes for studiet i tegnspråk og tolking ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Universitetsstyret kan fastsette øvrige tilleggsbetegnelser for graden bachelor ut fra nasjonale behov.
Ved Universitetet i Oslo skal graden master ha tilleggsbetegnelser i samsvar med studiets faglige tyngde eller fagprofil. Rektor kan i utfyllende regler fastsette tilleggsbetegnelsene.
2.2. Krav til innhold og sammensetning av gradene
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 45, i kgl.res. av 11. oktober 2002 nr. 1124 og i forskrift av 2. juli 2002 nr. 738 om krav til mastergrad.
2.2.1. Bachelorgraden
– enten
3-årig studieprogram, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive
examen philosophicum (10 studiepoeng) ev. examen facultatum (10 studiepoeng) programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng) ev. emner (inntil 40-50 studiepoeng) som kan velges fritt
– eller
3-årig studieprogram eller 3 års studier, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive
examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer) ev. examen facultatum (10 studiepoeng eller mer) en emnegruppe (minst 80 studiepoeng) en emnegruppe (minst 40 studiepoeng) øvrige emner (inntil 40/50 studiepoeng) som kan velges fritt. Frem til og med våren 2004 kan det 3-årige studiet ha følgende sammensetning: examen philosophicum (30, 15 eller 10 studiepoeng) ev. examen facultatum (15 eller 10 studiepoeng) en emnegruppe (90 studiepoeng) en emnegruppe (30 studiepoeng) øvrige emner (inntil 40/50 studiepoeng) som kan velges fritt.
Enkelte 3-årige studieprogram til bachelorgraden kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) og/eller examen facultatum (10 studiepoeng).
Dersom emnegruppen av til sammen minst 80 studiepoengs omfang er innenfor fagområdet matematisk-naturvitenskapelige fag, bortfaller kravet om examen facultatum.
Emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang må være avlagt ved Universitetet i Oslo.
2.2.2. Mastergrad av 2 år/120 studiepoengs omfang
Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 2 år/120 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden.
Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende 30-60 studiepoeng i denne graden. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet.
2.2.3. Mastergrad av 5 år//300 studiepoengs omfang
Ved Universitetet i Oslo kan graden master av 5 år/300 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden, dvs. på bakgrunn av studieprogrammene i farmasi, informatikk, odontologi, samfunnsøkonomi samt lektor- og adjunktutdanningen.
Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende 20-60 studiepoeng i denne graden. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet.
Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for mastergrad av dette omfang, unntatt for studieprogrammet i farmasi.
Det kan gjøres unntak fra kravet om examen philosophicum og ev. examen facultatum for studenter med bachelorgrad eller tilsvarende grad fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon hvor det ikke er krav om examen philosophicum og ev. examen facultatum, når graden i sin helhet inngår i den 5-årige mastergraden.
Enkelte studieprogram til mastergrad av dette omfang kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) og/eller examen facultatum (10 studiepoeng).
2.2.4. Graden master i rettsvitenskap
Ved Universitetet i Oslo kan graden master i rettsvitenskap av 5 år/300 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av studieprogrammet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet.
Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende 30-60 studiepoeng i denne graden. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet.
Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i grunnlaget for denne graden.
2.2.5. Erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang
Ved Universitetet i Oslo kan graden master som erfaringsbasert mastergrad av 1 1/2 år/90 studiepoeng eller 2 år/120 studiepoengs omfang oppnås på grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultet tilbyr til denne mastergraden.
Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende 30-60 studiepoeng i denne graden. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet.
2.2.6. Gradene Master of Laws og Master of Arts
Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Laws oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det juridiske fakultet.
Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende minst 30 studiepoeng i denne graden. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet.
Ved Universitetet i Oslo kan graden Master of Arts oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende minst 30 studiepoeng i denne graden. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet.
2.2.7. Gradene cand.theol., cand.med., cand.psychol.
Ved Universitetet i Oslo kan gradene cand.theol., cand.med., cand.psychol. oppnås på grunnlag av fastsatte studieprogram ved henholdsvis Det teologiske fakultet, Det medisinske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for cand.med.-graden.
Det kan gjøres unntak fra kravet om examen philosophicum og examen facultatum for studenter med bachelorgrad eller tilsvarende grad fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, når graden i sin helhet inngår i cand.theol.-graden.
2.3. Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon under universitetsloven
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 47.
Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette hvordan eksamener eller prøver fra andre universiteter eller høgskoler som går inn under universitetsloven, kan inngå i grad ved Universitetet i Oslo som tilsvarende examen philosophicum henholdsvis 30 studiepoeng (1 semester), 15 studiepoeng (5 vekttall) eller 10 studiepoeng.
Fakultetet avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra en institusjon som går inn under universitetsloven.
2.4. Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under universitetsloven
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 48.
Fakultetet avgjør søknad om godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under universitetsloven, som del av grad eller studium som gis ved fakultetet.
§ 3 . Studier og studieenheter
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 46.
3.1. Studieprogram, emner og emnegrupper
Et studieprogram kan organiseres i avdelinger eller studieretninger, og/eller i emner og emnegrupper. Et studieprogram kan omfatte studier med fra 1 til 6 års omfang. Ethvert studium som skal utgjøre et søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak, må organiseres som et studieprogram eller en studieretning i et studieprogram.
Antallet studiepoeng for et emne må ordinært være delelig med 5. Minste emnestørrelse tilsvarer ordinært 5 studiepoeng.
En emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller flere fagområder som er definert til å utgjøre en samlet enhet.
programplan for studieprogrammene, herunder for ev. studieretninger eller avdelinger i studieprogrammene emnegruppebeskrivelse for emnegruppene emnebeskrivelse for emnene.
3.2. Etablering, endring og nedlegging av studieprogram
Universitetsstyret oppretter studieprogram.
Fakultetet selv kan fastsette endringer i et studieprograms struktur dersom endringen gjelder mindre enn halvparten av de faste emner eller den oppbygning av studieprogrammet som er fastsatt av Universitetsstyret.
Universitetsstyret fastsetter om studieprogrammet skal være finansiert gjennom ordinært budsjett eller delvis/helt finansiert gjennom ekstern finansiering, herunder gjennom ev. egenandel fra studenter.
Universitetsstyret fastsetter endringer i et studieprograms finansiering.
Universitetsstyret nedlegger studieprogram.
3.3. Programplan
Fakultetet selv fastsetter programplanen for studieprogram som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av programplanen.
3.3.1 Strukturelle forhold tilknyttet studieprogrammet 3.3.2 Undervisningsforhold tilknyttet studieprogrammet 3.3.3 Eksamensforhold tilknyttet studieprogrammet 3.3.4 Særlige forhold tilknyttet studieprogrammet 3.3.5 Andre forhold tilknyttet studieprogrammet.
Disse forhold fastsettes i utfyllende regler til denne forskrift, første gang av Universitetsstyret samtidig med denne forskrift.
3.4. Etablering, endring og nedlegging av emnegrupper
Universitetsstyret oppretter emnegrupper av 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et nytt fagområde og fastsetter form for finansiering av utvikling og drift.
Fakultetet kan opprette emnegrupper av til sammen mindre enn 80 studiepoengs omfang innenfor det enkelte fagområde ved fakultetet når disse ikke skal utgjøre eller inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Fakultetet fastsetter da form for finansiering av utvikling og drift av emnegruppens emner.
Fakultetet fastsetter øvrige endringer i strukturen for emnegrupper innen fakultetets fagområde.
Vedtak om nedlegging av en emnegruppe, med tilhørende overgangstid for undervisning og eksamen, fattes av Universitetsstyret når emnegruppen er opprettet av Universitetsstyret, og av fakultetet når emnegruppen er opprettet av fakultetet.
3.5. Emnegruppebeskrivelse
Fakultetet fastsetter emnegruppebeskrivelse for emnegrupper innen fakultetets fagområde. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av en tverrfaglig emnegruppe.
den kombinasjon av emner som inngår eller kan inngå i emnegruppe innenfor et fagområde gjennomsnittberegningsregler dersom gjennomsnitt skal beregnes av karakterene for de ulike emnene i emnegruppen, jf. også pkt. 8.1.1. Reglene må innebære at karakteren fra de enkelte emnene inngår, og da i forhold til det antall studiepoeng det enkelte emnet tilsvarer. Et eventuelt tidligere beregnet gjennomsnitt for emner i en mindre emnegruppe kan dermed ikke benyttes ved beregningen av gjennomsnittkarakteren for en større emnegruppe. Avrunding skal skje kun en gang. Avrunding skjer til gunst for studenten.
Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette hva som for øvrig skal eller kan inngå i en emnegruppebeskrivelse.
3.6. Etablering og nedlegging av emner
Universitetsstyret oppretter emner av til sammen 80 studiepoengs omfang eller mer innenfor et nytt fagområde og fastsetter form for finansiering av utvikling og drift.
Fakultetet kan opprette emner av til sammen mindre enn 80 studiepoengs omfang innenfor det enkelte fagområde ved fakultetet når disse ikke skal utgjøre eller inngå i et 1-årig studieprogram som søknadsalternativ i den nasjonale samordningen av opptak. Fakultetet fastsetter da form for finansiering av utvikling og drift av emnene.
Vedtak om nedlegging av emner av til sammen minst 40 studiepoengs omfang innenfor et fagområde, med tilhørende overgangstid for undervisning og eksamen, fattes av Universitetsstyret når emnene er opprettet av Universitetsstyret, og av fakultetet når emnene er opprettet av fakultetet.
3.7. Emnebeskrivelse
Universitetsstyret fastsetter emnebeskrivelse for examen philosophicum.
Fakultetet fastsetter emnebeskrivelse for emner innen fakultetets fagområde.
3.7.1 Strukturelle forhold tilknyttet emnet 3.7.2 Undervisningsforhold tilknyttet emnet 3.7.3 Eksamensforhold tilknyttet emnet 3.7.4 Andre forhold tilknyttet emnet.
Disse forhold fastsettes i utfyllende regler til denne forskrift, første gang av Universitetsstyret samtidig med denne forskrift.
3.8. Studierett
3.8.1. Oppnåelse av studierett til studieprogram
Universitetsdirektøren og/eller en felles opptakskomité foretar opptaket eller ivaretar at dette finner sted når opptaket er nasjonalt samordnet. Det enkelte fakultet foretar opptak til øvrige studieprogram som det administrerer.
Universitetsdirektøren og fakultetene fastsetter i samarbeid de betingelser som er knyttet til opptaket til det enkelte studieprogram.
3.8.2. Krav til studenten ved starten av et studieprogram
Fakultetet avgjør søknad om utsatt studiestart.
Slike betingelser skal fremgå av tilbuds- eller opptaksbrevet studenten får.
En student som ikke fyller betingelsene som er knyttet til det enkelte studieprogram ved studiestart, mister studieretten. Om ny studierett, se pkt. 3.8.3.
3.8.3. Tap av studierett til studieprogram og ny studierett
En student som ikke fyller betingelsene ved studiestart og mister studieretten til et studieprogram, jf. pkt. 3.8.2, kan søke på ny om opptak til studieprogrammet.
En student som mister studieretten til et studieprogram i tilknytning til tap av undervisningsrett, jf. pkt. 5.3 og 5.5, kan søke på ny om opptak til studieprogrammet.
Fakultetet kan etter søknad med vedlagt dokumentasjon gi ny studierett til samme studieprogram der særlige grunner taler for dette.
En student kan ellers etter søknad få studierett til emner eller annet studieprogram.
3.8.4. Studierett til emne uten opptak til noe studieprogram
En person uten noen studierett ved Universitetet i Oslo som ønsker opptak til emne uten opptak til noe studieprogram, må innen fastsatt frist og på fastsatt måte søke for å få opptak/studierett som kan gi rettighet til å søke undervisningsopptak på emne, jf. pkt. 5.9.
Det enkelte fakultet kan i samarbeid med universitetsdirektøren fastsette nærmere regler, rutiner og frister for opptak og for studierett til emne uten opptak til noe studieprogram.
Det enkelte fakultet kan i samarbeid med universitetsdirektøren dispensere fra fristen.
§ 4 . Undervisning
4.1. Semestrenes varighet
Høstsemesteret, 19 uker: ca. 13. august – ca. 21. desember Vårsemesteret, 21 uker: ca. 7. januar – ca. 15. juni.
Medisin-, Odontologi- og Ernæringsstudiet kan ha annen semesterinndeling. Ulike typer prøver som er nødvendige for å begynne på undervisningen, kan avholdes før semesterstart.
Foruten jule- og sommerferien regnes påskeferien fra og med mandag etter palmesøndag til og med mandag 2. påskedag.
Helligdagene som kan falle i månedene mars, april, mai og juni, innebærer årlige tilpasninger av undervisningsopplegget.
Tidsrom som delvis omfatter jule- eller sommerferien, kan ved behov angis som henholdsvis vintertermin og sommertermin.
§ 5 . Undervisningsrett
5.1. Oppnåelse av undervisningsrett for student med opptak til studieprogram
Fakultetene skal i samarbeid med universitetsdirektøren foreta emneopptaket for det enkelte semester dersom kapasitetshensyn og/eller rangeringsregler tilsier at dette ikke kan skje i direkte tilknytning til selve søknaden. Utdanningsplanen skal vise resultatet av emneopptaket med de enkelte undervisningsaktiviteter som et forslag studenten kan takke ja til.
En student med opptak til studieprogram skal ta imot tilbud om emneopptak og få undervisningsrett til emnet gjennom bekreftelse av sin utdanningsplan. Om krav før studenten kan gjøre dette, se pkt. 5.2 og 5.3.
Studenten kan før bekreftelsen av sin utdanningsplan endre på det mottatte forslaget til undervisningstilbud i emnet eller ev. ønske et annet emne.
5.2. Krav til studenten mht. adgang til undervisningen
5.2.1. Frist for søknad om undervisningsopptak
En student med opptak til studieprogram må søke om emneopptak med tilhørende undervisningsaktiviteter for emner i kommende semester innen følgende frister:
1. juni for emner i høstsemesteret 1. desember for emner i vårsemesteret.
15. august for emner i høstsemesteret 5. januar for emner i vårsemesteret.
Fakultetene kan i samarbeid med universitetsdirektøren fastsette tidligere eller senere frister etter behov.
5.2.2. Krav om betaling av semesteravgift osv.
En student som tilhører en gruppe studenter som er fritatt for betaling av semesteravgift pga. utvekslingsordning e.l., må følge de samme bestemmelser om bekreftelse av utdanningsplan som øvrige studenter.
En student med opptak til studieprogram som har ekstern finansiering, herunder ev. egenandel fra studenter, må dokumentere at betaling er foretatt før studenten kan bekrefte sin utdanningsplan.
5.2.3. Frist for bekreftelse av utdanningsplanen for det enkelte semester
1. september for høstsemesteret 1. februar for vårsemesteret.
Universitetsdirektøren og fakultetene kan i samarbeid fastsette tidligere frister, tilpasset semesterstart, jf. pkt. 4.1, for studenter med opptak fra tidligere eller foregående år/semester, men også for studenter som tas opp fra og med det aktuelle semester.
supplerende opptak etter et hovedopptak/ordinært opptak
eller
opptak etter de nevnte frister til studieprogram med undervisningsperiode som ikke følger de ordinære semestrene.
5.3. Permisjon og tap av undervisningsrett og ev. av studierett til studieprogram
Fakultetet kan i samarbeid med universitetsdirektøren dispensere fra fristene. Fakultetet avgjør søknad om permisjon fra studieprogrammet.
Studenten kan etter anmodning få undervisningsretten tilbake etter ett semesters fravær uten å ha søkt om permisjon dersom studieprogrammets struktur eller særlige regler i pkt. 3.3.4 ikke er til hinder for dette.
En student mister både undervisningsretten for semesteret og studieretten for studieprogrammet ved mer enn ett semesters fravær uten permisjon eller ved fravær mer enn en gang uten permisjoner. Om ny studierett, se pkt. 3.8.3.
5.4. Krav til studentens oppfølging av undervisning i studieprogram
En student som har gjennomført og fått godkjent aktivitet som nevnt ovenfor, har ikke krav på å få ta om igjen aktiviteten når denne ikke teller i sluttresultatet. En student som ikke har gjennomført og fått godkjent aktivitet som nevnt ovenfor, har rett til ny undervisning, men først når kapasitetshensyn muliggjør det. Dersom studenten har gyldig fravær, skal ny undervisning/aktivitet gis så snart det er praktisk mulig og særlige regler i pkt. 3.3.4 ikke er til hinder for dette.
5.5. Krav til studentens gjennomføring av studieprogrammet
En student med opptak til studieprogram må følge studieprogresjonen i studieprogrammet for å beholde studieretten og full undervisningsrett. Følgende regler gjelder ved ønske om å avbryte studieprogrammet eller ved forsinkelse:
5.5.1. Avbrudd i studieprogrammet
En student med faglige resultater fra ett studieprogram, som søker opptak til et annet studieprogram ved Universitetet i Oslo og får slikt opptak, kan etter søknad få innvilget 1 års permisjon fra undervisning og eksamen/avsluttende vurdering i det opprinnelige studieprogrammet dersom kapasitetshensyn og særlige regler i pkt. 3.3.4, gjør det mulig.
5.5.2. Forsinkelse i studieprogrammet
Dersom studenten planlegger å innhente forsinkelsen, og programplanen ikke inneholder særlige regler for studieprogresjon, jf. pkt. 3.3.4, vil utdanningsplanen kunne godkjennes. Dersom studenten ikke planlegger å innhente forsinkelsen, eller dette ikke er mulig på grunn av studieopplegget, vil studenten ikke uten videre kunne få godkjent utdanningsplanen, men vil måtte avtale revisjon av utdanningsplanen med veileder e.l. annen kontaktperson dersom studieprogresjonen innebærer: ingen studiepoeng etter 1 semester mindre enn 45 studiepoeng etter 1 år mindre enn 90 studiepoeng etter 2 år mindre enn 135 studiepoeng etter 3 år mindre enn 180 studiepoeng etter 4 år. Om mulighet for deltidsopplegg, se pkt. 5.7.
5.5.3. Tap av undervisningsrett ved forsinkelse i studieprogrammet
ingen studiepoeng etter 1 år mindre enn 60 studiepoeng etter 2 år mindre enn 90 studiepoeng etter 3 år mindre enn 120 studiepoeng etter 4 år mindre enn 150 studiepoeng etter 5 år mindre enn 180 studiepoeng etter 6 år.
En student kan for øvrig miste undervisningsretten og studieretten dersom studieprogrammet har egne studieprogresjonsregler, jf. særlige regler i pkt. 3.3.4.
5.6. Krav til studenten mht. tilrettelagt studiesituasjon
Studenten må ved varig behov fremme søknaden første gang i tilknytning til at studenten takker ja til studieplass etter opptaket. En student som får et behov for tilrettelagt studiesituasjon etter at studieprogrammet er påbegynt, må fremme søknaden snarest mulig etter at behovet oppsto. Studenten må dokumentere behov for tiltak ved legeattest eller tilsvarende. Fakultetet avgjør søknad om tilrettelagt studiesituasjon.
5.7. Krav til studenten mht. deltidsopplegg for studieprogram
Fakultetet avgjør søknad om tilpasning av studieopplegget.
ingen studiepoeng etter 1 år mindre enn 40 studiepoeng etter 2 år mindre enn 60 studiepoeng etter 3 år mindre enn 90 studiepoeng etter 4 år mindre enn 120 studiepoeng etter 5 år mindre enn 150 studiepoeng etter 6 år.
Dersom studenten etter avtale om individuelt tilpasset studieprogresjon tilsvarende mindre enn 50%, ikke følger denne, kan studenten miste studieretten etter nærmere vurdering av fakultetet.
En student kan for øvrig miste undervisningsretten og studieretten dersom studieprogrammet har egne studieprogresjonsregler, jf. særlige regler i pkt. 3.3.4.
5.8. Krav til studenten mht. fritak for undervisning
Fakultetet avgjør søknad om fritak fra gjennomført obligatorisk undervisning.
5.9. Undervisningsrett for student med opptak til emne uten opptak til noe studieprogram
15. august for emner i høstsemesteret 5. januar for emner i vårsemesteret. Fakultetene kan i samarbeid med universitetsdirektøren fastsette tidligere eller senere frister etter behov. En student uten opptak til noe studieprogram, men med opptak til emne, må ha betalt semesteravgift, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, og ev. annen fastsatt avgift, før studenten kan ta imot tilbudet om undervisningsopptak til emne. En student uten opptak til noe studieprogram, men med opptak til emne som har ekstern finansiering, herunder ev. egenandel fra studenter, må dokumentere at betaling er foretatt før studenten kan søke undervisningsopptak.
Undervisningsopptak til emne uten opptak til noe studieprogram skal gi undervisningsrett til emnet for det aktuelle semester.
Undervisningsrett til et emne uten opptak til noe studieprogram faller bort etter det aktuelle semesteret. Slik undervisningsrett kan etter nærmere vurdering gis på ny av fakultetet.
§ 6 . Eksamen
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 50.
6.1. Eksamens-/avsluttende vurderingsformer
skriftlig prøve med tilsyn muntlig prøve klinisk/praktisk prøve praktisk prøve gruppeprøve mappelevering praksis hjemmeoppgave gruppeoppgave prosjektoppgave semesteroppgave hovedoppgave mastergradsoppgave avhandling seminarinnlegg posterpresentasjon prøveforelesning.
Annen form for eksamen/avsluttende vurdering kan benyttes for et bestemt tidsrom etter rektors fullmakt.
6.2. Tidsrom av semester for eksamen/avsluttende vurdering for ex.phil.
Det historisk-filosofiske fakultet skal tidligst mulig i foregående semester ha fastsatt dato for eksamen/avsluttende vurdering i neste semester for examen philosophicum. Denne eksamen/avsluttende vurdering skal ordinært ha en fast ukedag og tilnærmet fast uke i semesteret. Andre eksamener skal ordinært ikke legges til dette tidspunkt.
6.3. Eksamenssted
Fakultetet kan i emnebeskrivelse fastsette annet eksamenssted og angi grunnen til det. Fakultetet kan i særlige situasjoner vurdere unntak for enkelttilfeller.
6.4. Eksamensoppgavers målform
Skriftlig, norsk eksamensoppgave skal foreligge på bokmål og/eller nynorsk i samsvar med den målform eksamenskandidatene har valgt for eksamensoppgaven i det enkelte eksamensemne ved bekreftelsen av sin utdanningsplan for semesteret. Unntak kan imidlertid forekomme med hjemmel i departementets forskrift om målform i eksamensoppgaver. Om språket i eksamensoppgaver, se pkt. 3.7.3.
6.5. Fritak for eksamen eller prøve
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 49.
Fakultetet avgjør søknad om fritak for eksamen eller prøve innen fakultetets fagområde.
§ 7 . Eksamensrett
7.1. Oppnåelse av eksamensrett
En student med opptak til studieprogram skal gjennom bekreftelse av sin utdanningsplan for det enkelte semester, automatisk bli meldt til eksamen og få eksamensrett til emnene i det aktuelle semesteret.
Om student med opptak til emne uten opptak til studieprogram, se pkt. 7.8.
Om eksamenskandidat uten opptak, se pkt. 7.9.
7.2. Endring av eksamenssemester eller frafall av plan om eksamen
Endringen må skje senest 2 uker før: den aktuelle eksamensdato/avsluttende vurderingsdato første eksamensdag ved flere eksamensdager fristen for innlevering av hjemmeoppgave eller for utlevering av eksamensoppgave ved eksamen uten tilsyn, avhengig av typen eksamen uten tilsyn fristen for innlevering av siste oppgave ved mappelevering eller annen form for vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.
Ved eksamen uten adgang til å endre semester for eksamen, jf. særlige regler i pkt. 3.3.4, kan manglende fremmøte i visse studieprogram telle som forsøk.
7.3. Gyldig forfall til eksamen
Dokumentasjonen må være poststemplet senest 3 dager etterpå og være datert med følgende dato: den aktuelle eksamensdato ved en eller flere eksamensdager fristen for innlevering av hjemmeoppgave eller for utlevering av eksamensoppgave ved eksamen uten tilsyn, avhengig av typen eksamen uten tilsyn fristen for innlevering av bestemt oppgave ved mappelevering eller annen form for vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden.
7.4. Krav til studentens fremstilling, gjennomføring og rett til ny eksamen/prøve osv.
7.4.1. Fremstilling og trekk under eksamen
En student ansees for å ha fremstilt seg til eksamen når studenten er til stede i eksamenslokalet idet første oppgave gjøres kjent. Ved eksamen uten tilsyn ansees studenten å ha fremstilt seg når oppgaven er delt ut eller eksamen på annen måte er definert som påbegynt.
En student som trekker seg under eksamen, dvs. etter de nevnte tidspunkt, har benyttet et forsøk, med mindre studenten leverer legeattest eller annen dokumentasjon, jf. neste avsnitt.
Dokumentasjonen må være poststemplet senest 3 dager etterpå og være datert med følgende dato: den aktuelle eksamensdato ved en eller flere eksamensdager fristen for innlevering av hjemmeoppgave eller for utlevering av eksamensoppgave ved eksamen uten tilsyn, avhengig av typen eksamen uten tilsyn fristen for innlevering av bestemt oppgave ved mappelevering eller annen form for vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden. Fakultetet kan dispensere fra fristen.
Fakultetet behandler ønske om anering av eksamensforsøk.
Fakultetet kan gjøre unntak fra regelen om offentlig muntlig eksamen og prøve i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.
7.4.2. Adgang til utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen
Utsatt eksamen avholdes snarest mulig etter ordinær eksamen, ev. etter nærmere avtale med eksamenskandidaten(e) på bakgrunn av årsaken til gyldig forfall.
Fakultetet skal minst 1 uke før ny eksamen/utsatt eksamen ha kunngjort eksamensdatoen(e). Kortere kunngjøringsfrist kan unntaksvis benyttes etter avtale med eksamenskandidaten(e).
7.4.3. Antall forsøk til eksamen
Fakultetet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelsen.
inngår i flere studieprogram inngår i ny form i et studium eller studieprogram i tilknytning til en overgangsordning
Begrensningen i antall forsøk gjelder ikke examen philosophicum.
Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser om hva som kan gi grunnlag for dispensasjon mht. antallet forsøk til eksamen.
Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser for 5- og 6-årige studieprogram om færre antall ganger når eksamen tidligere er bestått.
Fakultetet selv kan i programplan for 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning med rammeplan fastsatt av departementet gi bestemmelser om færre antall ganger i tilknytning til praksis.
7.5. Krav til studenten mht. tilrettelagt eksamen/avsluttende vurdering
Fakultetet avgjør søknad om tilrettelagt eksamen/avsluttende vurdering i et emne.
Fakultetet kan dispensere fra fristen.
7.6. Krav til studenten mht. bruk av hjelpemidler til eksamen/avsluttende vurdering med tilsyn
Fakultetet foretar kontrollen av hjelpemidler i det enkelte tilfelle.
7.7. Krav til studenten mht. bruk av hjelpemidler/kilder til eksamen/avsluttende vurdering uten tilsyn
En student plikter å kjenne til hvilke regler som gjelder i tilknytning til bruk av hjelpemidler/kilder til den enkelte eksamen/avsluttende vurdering uten tilsyn og hva som ansees som fusk/forsøk på fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler/kilder.
7.8. Krav til student med opptak til emne uten opptak til studieprogram mht. eksamensrett
En student med opptak til emne uten opptak til noe studieprogram skal gjennom undervisningsopptaket automatisk bli meldt til eksamen og få eksamensrett til emne i det aktuelle semesteret.
Endringen må skje senest 2 uker før: den aktuelle eksamensdato/avsluttende vurderingsdato første eksamensdag ved flere eksamensdager fristen for innlevering av hjemmeoppgave eller for utlevering av eksamensoppgave ved eksamen uten tilsyn, avhengig av typen eksamen uten tilsyn fristen for innlevering av siste oppgave ved mappelevering eller annen form for vurdering gjennom store deler av undervisningsperioden. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.
Ved eksamen uten adgang til å endre semester for eksamen, jf. særlige regler i pkt. 3.3.4, kan manglende fremmøte i visse emner telle som forsøk.
Studenten kan endre semester for eksamen bare til et semester hvor studenten har studierett for emnet.
7.9. Krav til eksamenskandidat uten opptak
1. september for høstsemesteret 1. februar for vårsemesteret.
Endringen må skje senest 2 uker før: den aktuelle eksamensdato første eksamensdag ved flere eksamensdager fristen for innlevering av hjemmeoppgave eller for utlevering av eksamensoppgave ved eksamen uten tilsyn, avhengig av typen eksamen uten tilsyn, Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.
For en person uten opptak til studieprogram eller emne kan det gjelde også andre egne regler, jf. pkt. 3.7.3.
Endret ved rettelse 3. november 2003, se Norsk Lovtidend 14/2003.
§ 8 . Resultatet av eksamen
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 50.
8.1. Karaktersystemet
8.1.1. Gradert karakterskala
Ved Universitetet i Oslo innebærer den graderte karakterskala følgende generelle, kvalitative beskrivelse:
Bokmål: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Brukbar Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
Nynorsk: Symbol Nemning Generell, kvalitativ omtale av vurderingskriterium A Framifrå Ein framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Syner stor grad av sjølvstende. B Mykje god Ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Syner evne til sjølvstende. C God Ein gjennomsnittleg prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. D Nokså god Ein prestasjon under gjennomsnittet, med ein del vesentlege manglar. E Tilstrekkeleg Ein prestasjon som tilfredsstiller minstekrava, men heller ikkje meir. F Ikkje greidd Ein prestasjon som ikkje tilfredsstiller minstekrava.
Engelsk: Grade Grade Definition A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. Shows a high degree of independence. B Very good A very good performance, above average. Shows a certain degree of independence. C Good An average performance, satisfactory in most areas. D Satisfactory A performance below average, and with significant shortcomings. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria. F Fail A performance that does not meet the minimum criteria.
Når det er behov for beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterer, jf. pkt. 3.5, må disse ha en tallverdi som ikke kan forveksles med tallkarakterer tilhørende de tidligere karaktersystemer ved Universitetet i Oslo. Gjeldende tallverdier er: Symbol Tallverdi A 65 B 64 C 63 D 62 E 61 F 60
8.1.2. Karakterskalaen Bestått/Ikke bestått
Når karakterskalaen Bestått/Ikke bestått benyttes ved Universitetet i Oslo, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen, jf. pkt. 8.1.1.
8.2. Sensur
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 50.
8.2.1. Sensorer
Fakultetet selv kan fastsette antallet sensorer og bruk av ekstern sensor ved eksamen eller avsluttende vurdering i det enkelte emne.
Fakultetet selv oppnevner sensorer.
Ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høgre grad, hvor det er krav om ekstern sensor, må minst en av sensorene hentes utenfor institusjonen.
8.2.2. Tidspunkt for sensur
For studier med både skriftlig og muntlig eksamen/vurdering som avsluttende prøve skal sensur for det selvstendige arbeidet, særavhandlinger og tilsvarende skriftlige arbeider foreligge før den muntlige prøven. Fristen for innlevering av slike arbeider skal normalt være 4-8 uker før sensur skal foreligge.
For studier med bare muntlig avsluttende eksamen/vurdering gjelder de samme regler mht. frist for innlevering av det selvstendige arbeidet, særavhandlinger og tilsvarende skriftlige arbeider når programplan eller emnebeskrivelse krever at sensur for slike arbeider skal foreligge før muntlig avsluttende eksamen/vurdering.
Dersom programplan eller emnebeskrivelse ikke krever at sensur for slike arbeider skal foreligge før muntlig avsluttende eksamen/vurdering, skal sensur foreligge senest 4-5 uker etter muntlig prøve.
Programplan eller emnebeskrivelse kan unntaksvis inneholde annet tidspunkt.
8.3. Krav til sensuren av den enkelte eksamen/avsluttende vurdering
En person, dvs. en student med opptak til studieprogram eller emne, eller en eksamenskandidat uten opptak til studieprogram eller emne, som har levert besvarelse til eksamen/avsluttende vurdering, kan ikke unndra seg sensur.
En person, dvs. en student med opptak til studieprogram eller emne, eller en eksamenskandidat uten opptak til studieprogram eller emne, som har avlagt samme eksamen flere ganger, vil få den beste karakteren som endelig karakter.
8.4. Vitnemål og karakterutskrifter
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 53.
Universitetsdirektøren fastsetter utformingen av vitnemål for gradene og karakterutskriftene for emner og emnegrupper.
Vitnemål om fullført grad skal opplyse om grunnlaget for tildeling av graden.
Vitnemål om grad som utstedes på grunnlag av fullført studieprogram, skal opplyse om studieprogrammets navn samt navn på eventuell studieretning.
Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad, skal opplyse om grunnlaget for tildelingen.
Vitnemål for grader som krever fordypning innen emnegruppe, skal ordinært inneholde en eller flere emnegrupper hvor både karakter fra enkeltemnene og ev. gjennomsnittet er angitt.
Vitnemål for grader utstedes bare en gang. Ved tap av vitnemålet er imidlertid duplikat mulig.
Fakultetet selv fastsetter for øvrig i programplan eller emnebeskrivelse hvordan karakterer for emner, emnegrupper og andre studieenheter skal komme til uttrykk på vitnemål og karakterutskrift, herunder i hvilken utstrekning studieenheter fra andre institusjoner under universitetsloven skal angis med karakter og hvor spesifisert studieenheter fra institusjoner som ikke går inn under universitetsloven, skal angis.
Universitetsdirektøren fastsetter i samarbeid med fakultetene hvordan resultatet av annen eksamens-/prøveform enn den som gjelder studenter tatt opp til studieprogrammet eller emnet, skal komme til uttrykk på vitnemål eller karakterutskrift for eksamenskandidat uten opptak.
8.5. Diploma Supplement
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 53.
Universitetsdirektøren fastsetter utformingen av Diploma Supplement for gradene og utdanningene.
8.6. Autorisasjon for helsepersonell
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 53 nr. 4.
Universitetsdirektøren kan gi nærmere regler om autorisasjon.
8.7. Annullering av eksamen eller prøve
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 54.
Fakultetet selv eller Universitetsdirektøren kan fremme sak for Universitetsstyret v//Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo med forslag om annullering av eksamen eller prøve, av godkjenning av kurs osv., som følge av fusk/forsøk på fusk eller som følge av falsk vitnemål osv. som har gitt adgang til eksamen eller til å delta i kurs, jf. universitetslovens § 54, nr. 1 og 2, jf. også § 9 nedenfor.
8.8. Klage
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 52.
Fakultetet selv kan i programplan eller emnebeskrivelse fastsette at studenten kan fremsette klage allerede etter separat prøve eller annen vurdering dersom resultatet derfra har betydning for studentens videre studieprogresjon i semesteret.
Klagers anonymitet skal sikres gjennom hele prosessen, med unntak av der dette ikke er praktisk mulig.
§ 9 . Bortvisning, utestengning
Fastsatt med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 24 og § 42.
Fakultetet selv eller Universitetsdirektøren kan gi en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved universitetet ellers, skriftlig advarsel om at forslag om bortvisning vil bli fremmet for Universitetsstyret.
Fakultetet selv eller Universitetsdirektøren kan gi en student skriftlig advarsel om at forslag om utestengning vil bli fremmet for Universitetsstyret, hvis studenten ikke respekterer vedtak om bortvisning fra universitetet.
Fakultetet selv eller Universitetsdirektøren kan fremme sak for Universitetsstyret v/Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Oslo med forslag om utestengning ved vedtak om annullering av eksamen eller prøve pga. fusk/forsøk på fusk, pga. falsk vitnemål osv., jf. universitetslovens § 54, nr. 1 og 2, og jf. pkt. 8.7 ovenfor.
§ 10 . Utfyllende regler
Universitetsstyret fastsetter i utfyllende regler bestemmelser i tilknytning til punktene 2.3, 3.3.5, 3.5, 3.7.4, 6.5, 7.4.1, 7.4.3.
Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser til øvrige paragrafer etter behov og også delegere til fakultetet selv å fastsette slike ved spesielle behov.
Universitetsstyret kan fastsette egne utfyllende regler for examen philosophicum.