Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Akershus.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder alle eksamener og annen prøving av studenters kunnskaper og ferdigheter når karakteren føres på vitnemålet eller karakterutskriften eller inngår som del av den samlede eksamenskarakter for fag og emner i godkjent studium ved Høgskolen i Akershus.

For studier som er regulert av rammeplaner, gjelder bestemmelsene om eksamen, vurdering og sensur som er gitt i rammeplanen eller forskrift for vedkommende studium.

§ 2 . Eksamen

Omfanget av et fag, emne eller kurs i høgskolens fag- og studieplaner måles i studiepoeng. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Ved høgskolen kan det avlegges fag-, emne- og kurseksamener. En eksamen kan omfatte ett eller flere emner. Som eksamen regnes avsluttende skriftlig, praktisk og/eller muntlig prøve i et fag, emne eller kurs bedømmelse av praktiske prøver og arbeider, framsyninger, framføringer, utstillinger bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon som skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften eller innregnes i karakterfastsetting. En eksamen bør vanligvis omfatte minimum 10 studiepoeng i utdanningen. Eksamen avvikles normalt når undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes. Tid og sted for eksamen fastsettes av vedkommende avdeling og kunngjøres ved oppslag og via høgskolens vevsider. Det kan holdes ny eksamen for kandidater som har strøket eller har vært lovlig forhindret fra å gå opp til eksamen. Ny eksamen holdes normalt innen utgangen av påfølgende semester. Eksamensformen kan da være en annen enn ved ordinær eksamen. Studenter/kandidater som ønsker å forbedre en karakter, kan bare melde seg opp ved ordinær eksamen.

§ 3 . Eksamensform

Eksamener og prøver kan organiseres som individuelle prøver under tilsyn, gruppeprøver og skriftlig individuell eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen). Gruppeeksamen kan bare avholdes for mindre deler av et studium i samsvar med rammeplan eller forskrift eller studieplan. Hvilken eksamens- eller prøveform som skal inngå i evalueringen eller hvorledes bedømmelse av oppgaver eller vurderingsopplegg skal gjennomføres, fastsettes av departementet i rammeplaner eller forskrift og for øvrig av høgskolen. Bestemmelsene tas inn i de respektive fagplaner/studieplaner.

§ 4 . Fritak

En student skal etter søknad få fritak fra eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/prøve eller gjennomført obligatorisk undervisning ved samme eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak avgjøres av høgskoledirektøren på grunnlag av uttalelse fra avdelingen v/dekanus. Søknad om fritak for eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning må være framsatt på eget søknadsskjema senest innen 3 uker etter at studiet er påbegynt. Omfang av fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritaket er gitt.

§ 5 . Rett til å gå opp til eksamen

Studenter som er tatt opp til et fag, emne eller studium ved høgskolen, har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studiet eller faget. For å kunne avlegge eksamen i et fag/emne, kan det være fastsatt krav om at bestemte forprøver, obligatoriske oppgaver, arbeidskrav, eksamener eller prøver skal være fullført på forhånd, eller det kan være krav om at studenten må ha fulgt obligatorisk undervisning og/eller praksis. Disse bestemmelsene framgår av studieplan/fagplan. Bare de studenter som oppfyller disse kravene, har rett til å gå opp til eksamen i vedkommende fag/emne. Studenter som er tatt opp ved høgskolen, har rett til å ta tilleggsfag ved alle avdelinger på linje med studenter ved avdelingen. Forutsetningen er at vedkommende fyller de krav til forutdanning/praksis som gjelder for det aktuelle fag/emne. Avdelingsstyret avgjør om tilbud om tilleggsfag kan gis, og i tilfelle i hvor stort omfang i det enkelte studietilbud. Frist for registrering settes til 14 dager etter studiestart i hvert semester. Andre som ikke er tatt opp ordinært på et fag eller studium (privatister), har rett til å gå opp til eksamen i fag eller emner som ikke har krav til obligatorisk undervisning eller praksis. En student har rett til å framstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger. For praksisstudier med veiledning er det bare anledning til å ta hver praksisperiode om igjen én gang. I særlige tilfeller kan høgskoledirektøren etter søknad, på grunnlag av uttalelse fra avdelingen v/dekanus, gjøre unntak fra disse bestemmelsene. Hvis en som er oppmeldt til eksamen, unnlater å møte uten å ha gyldig fravær, regnes det som ett forsøk. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. En kandidat som har gjennomført et studium, har rett til å forbedre karakter inntil 1 år etterpå uten å betale eksamensavgift som privatist. Dersom studieplan eller fagplan i mellomtiden er endret, kan ikke kandidaten i dette tilfelle kreve å få gå opp til eksamen etter de tidligere gjeldende bestemmelser og pensum. En student må innen fastsatte frister betale semesteravgiften hvert semester for å opprettholde sin studentstatus.

§ 6 . Oppmelding til eksamen

Frist for oppmelding til eksamen kunngjøres ved oppslag og via høgskolens vevsider. Fristen er til vanlig ved semesterstart i det semester eksamen holdes. For ordinære studenter skjer oppmelding kollektivt ved første gangs framstilling til en eksamen. Studenter som har strøket, har vært lovlig forhindret fra å gå opp til eksamen, eller som vil forbedre karakter, må selv melde seg opp til den aktuelle eksamen etter fastsatt ordning, vanligvis ved bruk av informasjonstjenesten Arena Høgskole på høgskolens vevsider. Ved studier som ikke har kollektiv oppmelding, skal det være individuell oppmelding som fastsatt i § 6 nr. 3. Den enkelte student er ansvarlig for at hun/han er oppmeldt til eksamen og må kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert. En kandidat kan trekke seg fra en eksamen slik at det ikke blir registrert som et forsøk. Det må i så fall skje skriftlig til høgskolens studieavdeling minst en uke før eksamensdato. Den som trekker seg etter fastsatt frist, eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn for dette, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner som skal være bekreftet ved legeattest/annen skriftlig bekreftelse. Denne dokumentasjon skal leveres til studieavdelingen snarest mulig. For privatister er oppmeldingsfristen i regelen 1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret. For å kunne gjennomføre eksamen, skal privatister ha betalt vederlag (eksamensavgift) for eksamen etter satser fastsatt av styret og semesteravgift i henhold til gjeldende lov og forskrift for studentsamskipnader.

§ 7 . Hjelpemidler

Hjelpemidler under eksamen kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator og eventuelt tegneutstyr. Det skal være oppgitt på forhånd og tydelig framgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen. Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt, betraktes som fusk. Besittelse av ikke tillatte hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk.

§ 8 . Særordninger

Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette på eget søknadsskjema innen 1 måned før eksamen skal avvikles. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en vurdering av studentens nedsatte yteevne i eksamenssituasjonen og en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning. Det kan innvilges inntil 25% (maksimum 1 time) utvidet tid ved skriftlig skoleeksamen utover 4 timer når behov for dette er dokumentert. Søknad om tillegg i tid ved hjemmeeksamen behandles særskilt. Ved hjemmeeksamen kan det gis inntil 48 timers utvidelse av tiden inklusive eventuell lørdag og søndag. Dekanus kan fastsette at engelsk kan brukes som supplerende språk i besvarelsen ved enkelte eksamener. Etter søknad kan dekanus gi tillatelse til at alternative eksamensformer kan benyttes for studenter som på grunn av varige lidelser eller funksjonshemninger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette. Studenter med dysleksi, og som kan legge fram attest på dette, får velge om de vil ha utvidet tid (jf. nr. 2) eller bruke PC med retteprogram. I særlige tilfeller kan andre ordninger innvilges etter søknad så langt det er praktisk gjennomførlig. Når det gjelder kandidater som får tillatelse til å benytte seg av PC, vises til særskilte retningslinjer for dette i «Utfyllende retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen, A. Retningslinjer for eksamenskandidater». Fremmedspråklige studenter kan etter søknad få 1 time utvidet eksamenstid i første studieår. Studentene kan søke om å få bruke ordbok. Dersom studentene har tatt videregående skole eller annen utdanning i Norge, regnes de ikke lenger som fremmedspråklige.

§ 9 . Karakterer/vurdering

Bestemmelser om vurderingsform skal framgå av fagplan/studieplan. Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterbetegnelsene bestått/ikke bestått kan nyttes som selvstendig karakter på eksamener, laboratorie- og prosjektarbeider, seminararbeider, praksis og praksisrapporter som inngår i grunnlaget for en selvstendig karakter, men bare i et omfang som samlet ikke overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-, emne- eller kurseksamen. Regler for beregning av endelig karakter for fageksamen som består av mer enn én emneeksamen, tas inn i fagplan/studieplan.

§ 10 . Sensur

Dekanus oppnevner sensorer etter forslag fra faglærer/faggruppe. Oppnevning må skje i god tid før eksamen holdes. Det skal være minst to sensorer ved alle eksamener som oppgis med egen karakter på vitnemålet eller karakterutskriften. Dette gjelder også alle deleksamener som inngår i den endelige vurdering, og forprøver som er vilkår for å avlegge eksamen. For studier som inngår i lavere grad eller yrkesutdanning skal ekstern sensor anvendes ved minimum én eksamen. I studier med flere eksamener skal ekstern sensor anvendes ved minimum en tredjedel, inklusive eventuell fordypningsoppgave. Den eksterne sensor skal være hentet utenfor høgskolen og må ikke ha hatt undervisning i eksamensfaget/-emnet for det kullet studenten tilhører. Gjesteforelesninger og lignende undervisning i svært begrenset omfang regnes ikke å være til hinder i denne forbindelse. Der hvor bestått eksamen ifølge fagplan/studieplan er en forutsetning for å kunne gå videre i studiet, skal klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny eksamen i samme fag/kurs/emne. En sensor skal normalt ikke være sensor sammenhengende i mer enn 3 år i samme fag. Eksamensoppgavene skal forelegges sensor til uttalelse før eksamen. Ved sensureringen skal sensorene så langt mulig søke å bli enige om karakterfastsettelsen. Dersom slik enighet ikke oppnås ved bedømmelse av en skriftlig besvarelse eller et skriftlig arbeid, skal ny sensor bedømme besvarelsen eller arbeidet. Dersom sensorenes vurdering fører til karakteren ikke bestått, skal skriftlig begrunnelse alltid gis sammen med karaktervedtaket. Studentene skal informeres om når sensur faller samtidig med at tidspunkt for eksamen blir kunngjort. Ved kunngjøring av sensur skal kandidatnummer benyttes. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren ved bruk av den nettbaserte informasjonstjenesten Arena Høgskole.

§ 11 . Klage

Klage over formelle feil ved eksamener eller prøver skal behandles av klagenemnda ved Høgskolen i Akershus på vegne av styret; jf. lov om universiteter og høgskoler kap. 6. Begrunnet klage sendes til høgskolens studieavdeling. Klagenemndas avgjørelse er endelig. Når en student klager over karakterfastsettingen, skal klagen behandles av to nye sensorer som foretar ny sensur. Dersom det er utarbeidet retningslinjer for sensur (sensorveiledning), skal de gjøres tilgjengelige ved gjennomsyn for studenter som ber som det. Endring kan gjøres til gunst eller ugunst for klageren. Karakterfastsetting etter ny sensurering kan ikke påklages.

§ 12 . Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål utstedes om fullført grad eller yrkesutdanning etter bestemmelsene i kgl.res.; jf. lov om universiteter og høgskoler, § 45 nr. 1. Vitnemålet utleveres kandidaten etter at klagefristen er utløpt, og det er klart at det ikke vil bli endringer. Det utstedes karakterutskrift for fullførte studieenheter som ikke kommer inn under forskriftens § 12 nr. 1. Vitnemål og karakterutskrift skal gi opplysninger om: hvilken utdanning som er gjennomført tidspunkt for fullført utdanning kandidatens navn, fødselsdato/fødselsnummer hvilken grad eller tittel som eventuelt er oppnådd betegnelse, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/emne/kurs som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet hvilke fag/emner/kurs kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for med angivelse av studiepoeng og hvilken utdanning som er grunnlag for fritak/godkjenning tema på større skriftlige oppgaver karaktersystemet som er benyttet. Det utstedes normalt bare ett vitnemål pr. kandidat. Dersom en kandidat forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, kan kandidaten få utstedt nytt vitnemål. Tidligere utstedt vitnemål må da innleveres.

§ 13 . Retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen

Høgskoledirektøren kan godkjenne utfyllende retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen. Retningslinjene kan gjelde eksamensansvarlig, eksamenskandidater, eksamensvakter, ansvarlige faglærere og sensorer.

§ 14 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. august 2003. Forskrift av 17. juni 1999 nr. 737 om eksamen ved Høgskolen i Akershus oppheves fra samme dato.