Forskrift om vurdering ved Høgskolen i Vestfold.

§ 1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskriften gjelder alle vurderingsordninger, det vil si bedømmelse av eksamen, prøver, fremvisninger, fremføringer og oppgaver eller annen vurdering, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift og er avgjørende for godkjent utdanning eller studium. Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med bestemmelser om vurderingsordninger fastsatt av departementet i nasjonal rammeplan for et studium, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

I forskriften brukes følgende definisjoner:

Loven

Med loven forstås lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.

Student

Som student regnes den som er tatt opp til et studium eller fag ved høgskolen, og som dermed har studierett i samsvar med § 37 – § 39 i loven.

Privatist

Som privatist regnes en person som går opp til vurdering etter lov om universiteter og høgskoler § 40, men som ikke har studierett i et studium.

Rammeplan

Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i studium eller fag. Rammeplaner fastsettes av departementet.

Fagplan

Fagplan er en konkretisering av emne, fag eller emnegruppe i studier som er regulert av nasjonale rammeplaner.

Studieplan

Studieplan er betegnelsen på en plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i studium eller fag som ikke er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieplaner fastsettes av høgskolens styre.

Fag- og emnebeskrivelse

Fag- eller emnebeskrivelser er en konkretisering av det faglige innholdet i en studieplan og gir en nærmere beskrivelse av studiets innhold, læringsmål, studieform, organisering og vurderingsordning.

Studieprogram

Studieprogram er betegnelsen på et studieforløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, og som fører frem til en avsluttet vurdering eller grad.

Studiepoeng

Studiepoeng er måleenhet for studieomfang, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Obligatoriske arbeider

Obligatoriske arbeider er teoretiske eller praktiske arbeider hvor resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent for at studenten skal få gå ut i praksisstudier, fortsette normal studieprogresjon eller gjennomføre en vurdering.

Vurdering

Begrepet vurdering brukes om bedømming av eksamen, fremsyninger, fremføringer, praksis, oppgaver eller annen vurderingsordning underveis i studiet når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakterfastsetting.

Eksamen

Som eksamen regnes avsluttende prøve i et fag, emne eller emnegruppe gjennomført under tilsyn.

Ordinær vurdering

Ordinær vurdering er første gang en student blir vurdert i et emne, fag- eller emnegruppe og er betegnelsen på vurdering i henhold til normert studieprogresjon.

Ny vurdering

Ny vurdering er den vurdering som gjennomføres for studenter som ikke har gjennomført eller bestått ordinær vurdering, eller som vil forbedre vurderingsgrunnlaget for en karakter.

§ 3 . Ordinær vurdering

Ordinær vurdering gjennomføres i henhold til det som er fastsatt i den enkelte rammeplan, fagplan, studieplan, emne, fag eller emnegruppe. Ved ordinær vurdering gjelder det pensum og den vurderingsform som var fastsatt i de planer som lå til grunn for siste gangs undervisning i faget. For å kunne bli vurdert må studenten ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om studentsamskipnader og meldt seg opp til vurdering innen fastsatt frist, jf. § 5 nr. 1 i denne forskriften. Retten til å fortsette et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav skal fremgå av fag- eller studieplan.

§ 4 . Ny vurdering

Ny vurdering gjennomføres normalt 1. semester etter ordinær vurdering dersom det foreligger oppmelding fra minst en student som ikke har bestått ordinær vurdering. Samme pensum som ved siste ordinære vurdering i faget gjelder ved ny vurdering i påfølgende semester. Det er deretter studentenes eget ansvar å kontrollere hvilket vurderingsgrunnlag som gjelder ved senere oppmelding til ny vurdering i et emne, fag eller emnegruppe. Når et fag utgår fra høgskolens undervisningstilbud, plikter høgskolen å gjennomføre ny vurdering i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles gjenstår oppmeldte kandidater som har «ikke bestått» i et emne, fag eller emnegruppe som er utgått, gjennomføres ny vurdering en siste gang i derpå følgende semester. En student kan fremstille seg til vurdering inntil 3 ganger i samme fag, uansett om denne er bestått eller ikke. Ved «ikke bestått» praksisperiode kan studenten normalt ta denne opp igjen bare en gang. Er praksis fortsatt ikke bestått, gjelder spesielle regler eller prosedyrer fastsatt i planen for vedkommende studium. Større prosjektarbeider som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare en gang. Etter skriftlig søknad kan det i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra bestemmelsene i dette punktet. Dersom det i fag- eller studieplan er stilt krav om at visse vurderinger skal være gjennomført før andre vurderinger, skal ny vurdering så langt det er rimelig ut i fra vurderingsformens art, gjennomføres så tidlig i påfølgende semester at studentene ikke hindres unødig i sin studieprogresjon. Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å forbedre en karakter, må som hovedregel gjøre dette mens de oppholder seg i Norge.

§ 5 . Oppmelding

Oppmelding til vurdering skjer vanligvis via utdanningsplan innen fastsatte frister. Studenter uten utdanningsplan melder seg opp til vurdering innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret. Studentene melder seg selv av vurdering senest 4 uker før aktuell frist for innlevering av vurderingsgrunnlaget eller eksamensdato både i høst- og vårsemesteret, dersom ikke annen frist er kunngjort. Den som trekker seg etter fastsatt frist, eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn til det (jf. § 11 i denne forskrift), regnes som fremstilt til vurdering og gis karakteren «ikke bestått». Den som ikke fremstiller seg til vurdering uten gyldig grunn (jf. § 11), regnes som fremstilt til vurdering og registreres med «ugyldig fravær». Den som fyller kravene i lovens § 40, men som ikke er opptatt som student, kan søke om å fremstille seg til eksamen som privatist. Ved tvil avgjør høgskolen om vilkårene for å gå opp til eksamen er oppfylt. Privatister skal betale eksamensavgift etter satser fastsatt av styret for Høgskolen i Vestfold. En student som ønsker å avlegge eksamen i fag hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter reglene i § 4 nr. 3 i denne forskrift. Det kan likevel ikke kreves eksamensavgift av kandidat som er registrert som student ved institusjonen. Denne paragrafs nr. 3 og 4 kan også gjelde andre vurderingsformer dersom vurderingsgrunnlag kan fremlegges.

§ 6 . Målform og språk

Oppgave som gis på norsk, skal som hovedregel foreligge i begge målformer. Dersom alle studenter har ønsket samme målform, gis oppgaven bare i denne målformen. Dersom språk- eller målform ikke er fastsatt i studie- eller fagplan, velger studenten målform ved oppmelding til vurdering. Dersom undervisningen gis på et ikke-skandinavisk språk, skal oppgaven gis på undervisningsspråket. Det kan søkes om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket.

§ 7 . Vurderingsgrunnlag

Vurderingsgrunnlaget skal være angitt i fag- eller studieplan. Lovens krav til upartisk og faglig betryggende prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter skal tilfredsstilles. Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av mål og metode i fag- eller studieplan (lovens § 46 nr. 5 og § 50 nr. 1). Det skal fremgå av fag- eller studieplan hvilket vurderingsgrunnlag som skal inngå i den endelige karakteren. Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføring tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlighet i det enkelte tilfelle etter skriftlig søknad fra vedkommende kandidat når særlig tungtveiende grunner tilsier det. Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner, kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksaminasjon i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksamenssituasjonen ikke skal være offentlig. Varigheten av den enkelte eksamen skal være angitt i fag- eller studieplan.

§ 8 . Særordninger

Kandidater som har behov for særordninger ved vurdering, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet skal dokumenteres. Særordninger kan innvilges for en enkelt vurdering, for en gitt periode, eller for hele studietiden dersom det fremgår av dokumentasjonen at behovet er varig. Det kan dispenseres fra søknadsfristen når det fremgår av attest at behovet har oppstått etter fristens utløp. Følgende særordninger kan innvilges: Kandidater med lese- og skrivevansker, fremmedspråklige kandidater, kandidater som på grunn av sykdom, medisinbruk eller av andre årsaker har nedsatt arbeidsevne, og kandidater som har behov for hvile, bevegelse, amming e.l. kan gis inntil 25% tillegg i tid, oppad begrenset til 1 time, ved skriftlig skoleeksamen. Eventuell utvidet tid ved hjemmeoppgaver og andre vurderingsordninger gis i samråd med faglærer. Fremmedspråklige kandidater, og kandidater med lese- og skrivevansker, kan i samråd med faglærer, gis tillatelse til bruk av ordbøker. I så tilfelle kan kandidaten på anmodning få vedlagt besvarelsen en attest som bekrefter forholdet. Bruk av ordbøker gjelder ikke ved eksamen i språkfag. For kandidater med sterk funksjonshemning kan det gis tillatelse til spesiell tilrettelegging med utstyr og hjelpemidler. Slik spesiell tilrettelegging skal skje i samråd med faglærer.

§ 9 . Hjelpemidler ved eksamen

Tillatte hjelpemidler skal fremgå av fag- eller studieplan. De skal også være ført opp på samme ark som eksamensoppgaven. Kandidaten har selv ansvar for eventuelt å medbringe tillatte hjelpemidler.

§ 10 . Fusk

Bruk av andre hjelpemidler ved eksamen enn de som er oppført på eksamensoppgavens forside, betraktes som fusk. Det samme gjelder dersom studenten besitter slike hjelpemidler etter at eksamen er startet, selv om det ikke er påvist at hjelpemidlet har vært i bruk. Ved skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget vil kopiering eller avskrift av faglitteratur og andres arbeider uten kildehenvisning bli vurdert som fusk. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med en vurdering, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om vedkommende vil fullføre eller avbryte vurderingen. Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med en vurdering, kan utestenges fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgre utdanningsinstitusjoner i inntil ett år regnet etter vedtak i høgskolens styre (jf. lovens § 54 og § 42 nr. 3).

§ 11 . Gyldig fravær

Studenter som uteblir fra en eksamen eller ikke gjennomfører annen vurdering innen en gitt frist og som påberoper seg gyldig grunn, må snarest mulig, og senest innen en uke, underrette høgskolen skriftlig om dette vedlagt dokumentasjon. Ved egen sykdom, eller sykdom i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, skal normalt ikke godkjennes. Godkjent fravær teller ikke som vurderingsforsøk i relasjon til bestemmelsen i § 3 nr. 4 i denne forskrift. Fravær som blir godkjent registreres som gyldig fravær.

§ 12 . Vurdering og karakterskala

Ved vurdering benyttes normalt karakterene A – E som uttrykk for bestått, mens F betyr ikke bestått. Karaktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet og viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Karakterbetegnelsene «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i fag, emner og emnegrupper hvor annen karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og når dette er fastsatt i fag- eller studieplan. Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delvurderinger osv., skal være fastsatt i fag- og studieplan. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere vurderinger, kreves det at alle delvurderinger er bestått før det gis endelig karakter. Det skal fremgå av fag- eller studieplan dersom slike vurderinger kreves bestått i en bestemt rekkefølge. Ved utregning av gjennomsnittskarakter eller sammensatt karakter på bakgrunn av flere vurderinger, må det være benyttet bokstavkarakter på alle delvurderinger som inngår i beregningen. Følgende omregningsmetode skal legges til grunn: Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Tallekvivalenten multipliseres med emnets studiepoeng, og produktene summeres for de emner som inngår. Produktsummen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner. Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den karakter som fremkommer etter bruk av vanlig avrundingsregel. Det kan ikke regnes gjennomsnittskarakter i studieprogram eller sammenslått karakter for emner som inneholder både tallkarakter og bokstavkarakter. Karakterfastsettelsen er i utgangspunktet individuell, også ved gruppebesvarelser. Denne bestemmelse kan komme til anvendelse dersom det dokumenteres eller sannsynliggjøres at en eller flere av gruppedeltakerne ikke har bidratt til besvarelsen i henhold til forutsetningene. I slike tilfelle kan det i samråd med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver kan justeres individuelt etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i fag- eller studieplan. Slik eksaminasjon regnes som vurdering i relasjon til bestemmelsene om sensur og offentlighet. Sensur for aktuell kandidat tilbakeholdes i så fall til saken er avklart. Dersom en kandidat har bestått samme vurdering flere ganger, gjelder beste karakter, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål. For vurdering av obligatorisk praksis og skikkethet gjelder spesielle regler for hvert av de studier som omfatter slike elementer. Slike regler er dels nedfelt i kapittel 10a i loven og dels i rammeplaner eller andre bestemmelser. Høgskolen kan gi utfyllende bestemmelser.

§ 13 . Sensur

Ved alle vurderinger som omfattes av definisjonen i § 2 i denne forskrift, skal ekstern sensor alltid Godkjenne kriteriene for vurdering i det enkelte emne, fag og emnegruppe Ha tilgang til det samlede vurderingsgrunnlaget som kan dokumenteres. For alle studieprogram av et års varighet eller mer, skal ekstern sensor sensurere vurderingsgrunnlaget i minst et fag eller emne per studieår. Ekstern sensor: skal oppnevnes av dekan kan ikke være tilsatt ved høgskolen, eller ha hatt ansvar for emner, fag eller emnegrupper ved høgskolen i samme studieår som vurdering finner sted må være ansatt på minst høgskolelektor- eller amanuensisnivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon, på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå innen aktuelt fagområde, eller gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen aktuelt fagområde. Intern sensor vil normalt være fagansvarlig(e) lærer(e). Dekan kan i spesielle tilfeller oppnevne annen kvalifisert sensor. Den som påtar seg et sensoroppdrag, har plikt til å overholde lovens hovedregel om 3 ukers sensurfrist. Med 3 uker forstås 15 arbeidsdager. Styret kan gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil 2 uker i enkelte emner, fag eller emnegrupper. Ved ny sensur som følge av klage, eller bytte av sensor som følge av uforutsett forfall, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt. Når to sensorer i fellesskap skal fastsette karakteren, og det ikke er mulig å oppnå enighet om et felles sensurvedtak, avgjøres karakteren av en tredje, ekstern sensor. Denne skal gjøres kjent med de første sensorers karakterforslag med begrunnelse. Sensur skal alltid kunngjøres ved oppslag, selv om andre kunngjøringsformer benyttes i tillegg. Høgskolen har ingen plikt til å informere om sensur på annen måte enn ved oppslag. Sensurlistene skal være anonyme. Obligatoriske arbeider som inngår i fag, emner eller emnegruppe må være godkjent før endelig karakter kan gis og sensuren for vedkommende student kan kunngjøres. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver eller lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages, skal det benyttes to sensorer, enten to interne eller en intern og en ekstern.

§ 14 . Fritak og innpasning

Søknad om fritak i henhold til lovens § 49, 1. og 2. punktum, og innpasninger hjemlet i lovens § 47, avgjøres av aktuelt fagmiljø. Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Studiepoeng skal angis. Ved innvilgelse av fritak eller innpasning skal det påses at det ikke gis dobbelt uttelling for samme faginnhold. Studiepoengsreduksjon må angis, jf. § 15 i denne forskrift.

§ 15 . Reduksjon i studiepoeng

ikke obligatoriske emner, fag eller emnegrupper fremfor obligatoriske innpasnings- eller fritaksfag fremfor høgskolens egne emner, fag eller emnegrupper utgåtte emner, fag eller emnegrupper fremfor aktive.

I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det fag som har dårligst karakter.

§ 16 . Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål kan utstedes etter avsluttet grad eller studieprogram som høgskolen har rett til å gi i henhold til kgl. resolusjon, jf. lovens § 45. Som dokumentasjon for beståtte vurderinger som utgjør del av et studieprogram, gis karakterutskrift. Vitnemålet skal minimum angi kandidatens navn og fullt personnummer (11 siffer) hvilket studieprogram som er gjennomført tidspunkt for fullført utdanning (gyldighetsdato) oppnådd grad eller tittel. Videre skal følgende opplysninger enten angis på selve vitnemålet, eller i vedlegg som betegnes «Grunnlag for vitnemål»: navn, studiepoeng, vurderingstidspunkt og karakter for alle emner, fag eller emneområder som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studieprogrammet angivelse av eventuelle fritak og innpasninger (jf. § 14 i denne forskrift) tittel på eventuelle større skriftlige prosjektarbeider angivelse av karaktersystem. Det utstedes normalt kun ett vitnemål per kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål eller grunnlag for vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt vurdering ved Høgskolen i Vestfold. Ved utstedelse av nytt vitnemål etter dette punkt, skal tidligere vitnemål tilbakeleveres. Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet eller ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften «DUPLIKAT», og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. Styret kan fastsette gebyr for duplikatvitnemål. Overskytende valgfag vil normalt bli påført vitnemålet, med mindre studenten innen en uke etter kunngjøring av siste sensur ber om å få utelatt fag. Delvurderinger som inngår i en sammensatt karakter spesifiseres ikke på vitnemålet, jf. § 12 nr. 4 i denne forskrift. I de tilfeller hvor delemner inneholder både tall- og bokstavkarakter kan det gjøres unntak fra dette jf. § 12. Karakterutskrift vil normalt omfatte alle vurderinger som vedkommende student har gjennomført og bestått ved høgskolen. Delkarakterer angis dersom ikke alle delene i det samlete vurderingsgrunnlaget er bestått, ellers ikke. Studenten kan på anmodning få dokumentere grunnlaget for gjennomførte, men ikke beståtte vurderinger. For øvrig skal karakterutskrift omfatte de opplysninger som er nevnt i § 16 nr. 2 i denne forskrift, så langt de passer. Diploma Supplement er et internasjonalt vitnemålstillegg. Det gir utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonene som studenten har oppnådd. Engelsk versjon av Diploma Supplement utstedes til alle studenter som får vitnemål ved Høgskolen i Vestfold. Ved klage på karakter etter § 17 eller formelle feil ved vurdering etter § 18, kan vitnemål eller dokumentasjon av karakter i vedkommende fag eller emne tilbakeholdes til klagen er avgjort. Dersom slik dokumentasjon allerede er utsendt, kan denne kreves tilbake før klagen tas opp til behandling.

§ 17 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

Regler for begrunnelse og klage fremgår av lovens § 52. I forhold som ikke er spesielt omtalt i loven eller i denne forskrift, legges forvaltningslovens prinsipper til grunn. Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen vurdering er tidsfristen 1 uke fra offentliggjøringstidspunktet for karakteren, dersom tidspunktet for sensur er kunngjort på forhånd og overholdt. Dersom sensurtidspunktet ikke er forhåndskunngjort, eller sensur ikke foreligger til fastsatt tid, er fristen for å kreve begrunnelse 3 uker fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren. Begrunnelse kan gis muntlig eller skriftlig av sensor(ene). Sensor(ene) bestemmer formen. Ved muntlig begrunnelse skal studenten gis skriftlig dokumentasjon for tidspunktet når begrunnelsen ble gitt. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at krav ble satt frem, jf. § 52 nr. 2 i loven. Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter som følge av ny vurdering. Slik endring kan likevel foretas til gunst for kandidaten, dersom det er åpenbart at det har vært gjort formell(e) feil ved første gangs karakterfastsettelse, og de opprinnelige sensorene er enige om det. Klage på karakter må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at vurderingsresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten har fremsatt krav om begrunnelse, løper 3-ukersfristen fra begrunnelse ble meddelt. Ved klage på karakter foretas ny sensur av ny(e) sensor(er). Ved ny sensur kan endring gjøres til gunst eller til ugunst for klageren. Dette karaktervedtaket blir endelig og kan ikke påklages. Ved gruppeoppgaver må klage på karakter være underskrevet av alle gruppens medlemmer. Klage på gruppekarakter som innebærer krav om individuell karakterfastsettelse, behandles etter reglene i § 12 nr. 6 i denne forskrift.

§ 18 . Klage over formelle feil ved vurdering

Den som har fått en vurdering kan klage over formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av en eller flere av kandidatenes prestasjoner. Begrunnet klage må fremsettes innen 3 uker etter at kandidaten blir kjent med, eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Ved gruppearbeider må klage på formelle feil ved vurdering være underskrevet av alle gruppens medlemmer. Høgskoledirektøren kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn på klagerens egen karakter. Dersom høgskoledirektøren ikke gir klageren medhold, eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for andre enn klageren, skal saken forelegges styrets klagenemnd. Finner klagenemnda at det er begått feil som kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klageren eller for alle kandidater som har vært gjennom vedkommende vurdering, eller at vurderingen annulleres og ny vurdering gjennomføres. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 52 i loven.

§ 19 . Utfyllende bestemmelser og instrukser

Høgskoledirektøren eller den han gir myndighet kan gi utfyllende bestemmelser og instrukser til denne forskrift. Slike bestemmelser kan ikke tilsidesette bestemmelser i forskriften. I saker der vedtaksmyndighet ikke spesifikt er tillagt annet organ, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift av høgskoledirektøren eller den han bemyndiger. Dispensasjon fra denne forskrift kan bare gis av styret selv.

§ 20 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2003. Forskrift av 6. mai 1998 nr. 466 om eksamen ved Høgskolen i Vestfold, oppheves fra samme tidspunkt.