Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for studier ved Norges musikkhøgskole (NMH). Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogram ved NMH. Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentenes og høgskolens rettigheter og plikter. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene ved NMH. For studier hvor det i medhold av universitets- og høgskolelovens § 46 nr. 4 er fastsatt rammeplaner med bestemmelser om eksamener eller prøver som avviker fra denne forskrift, gjelder rammeplanens bestemmelser.

§ 2 . Definisjoner

eksamen Skriftlig, praktisk og/eller muntlig eksamen eller annen vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for fastsettelse av karakter på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. emne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng. emnegruppe Samling av emner og/eller emnesamlinger fra et eller flere fag som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. emnesamling Flere emner som det kan gis samlet karakter for. fag Samling av emner som er beslektet og som er samlet under en felles fagbetegnelse. fagplan En plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av de studier som er regulert ved rammeplan. ny eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. prøve Ulike prøver brukes ved interne vurderinger i studiet, og tilrettelegges av faglærere innen de ulike emnene. Med prøve menes også vurdering av om ulike arbeidskrav er oppfylt. Resultatet av slike prøver skal ikke inngå på vitnemålet, men bestått prøve kan være en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. rammeplan En departementsfastsatt, nasjonal plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studier. student Den som er tatt opp til et av høgskolens studier på grunnlag av generelle opptakskrav og øvrige krav i studie-/rammeplan, og som har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og semesterregistrert seg i henhold til gjeldende bestemmelser. studieplan En plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studier som ikke har sentralt fastsatte rammeplaner. studiepoeng Mål for omfanget av et emne eller studium. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en student. studieprogram Et studium som studenter tas opp til og får studierett til. studieretning En faglig spesialisering innenfor et studieprogram. studierett Rettigheter tilknyttet et studieprogram, for eksempel rett til organisert veiledning, smågruppeundervisning og oppgaveløsning. Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne. utdanningsplan En gjensidig avtale mellom studenten og NMH om plikter og ansvar begge parter har for studentens studieløp og plikter og ansvar studenten har overfor sine medstudenter.

Kapittel II. Opptak

§ 3 . Opptakskvoter og søknadsfrist

Styret fastsetter årlig opptakskvoter for de enkelte studier og på de enkelte instrumenter. Rektor har fullmakt til å justere opptakskvotene dersom det blir nødvendig underveis i opptaksarbeidet.

Studenter tas normalt opp til høgskolens ordinære studier og på grunnlag av fastsatte opptakskrav. Også utvekslingsstudenter tas opp til høgskolens ordinære studier.

Styret kan bestemme at en del av studieplassene kan anvendes til opptak av hospitanter, jf. § 11, til individuelle studieopplegg og på individuelt opptaksgrunnlag.

Normalt tas det opp studenter en gang i året med studiestart ved høstsemesterets begynnelse. Søknadsfrister er, så langt annet ikke er bestemt, 15. desember for opptak til kandidatstudier, høgre grads studier og unge musikere og 15. april for opptak til øvrige studier.

§ 4 . Opptaksgrunnlag m.m.

Generelt Søkere tas normalt ikke opp til et studium som tilsvarer et studium de allerede har gjennomført ved Norges musikkhøgskole eller annen utdanningsinstitusjon. Søkere som er vurdert og tatt opp ved et studium ved Norges musikkhøgskole og trekker seg fra samme studiet to år på rad, kan ikke søke nytt opptak det følgende året. Studieutvalget kan dispensere fra disse reglene. Generelt opptaksgrunnlag For opptak ved Norges musikkhøgskole kreves normalt generell studiekompetanse som fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og beståtte prøver i musikkfaglige kunnskaper og ferdigheter og/eller andre krav som fastsatt for det enkelte studieprogram. Ved opptak til kandidatstudiene i utøving, komposisjon og kirkemusikk og til det frie kandidatstudiet kan det, med hjemmel i § 7 bokstav d nr. 4 i forskrift av 14. november 2002 nr. 1286 om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse. For søkere som er yngre enn 19 år i løpet av opptaksåret skal unntak fra kravet til generell studiekompetanse ved opptak til ordinære studier bare gis ved uvanlig gode musikkfaglige kvalifikasjoner. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse er det for norske studenter likevel et minimumskrav at søkeren har bestått følgende fag fra videregående skole: norsk (14) engelsk (5) matematikk (5) naturfag (5) samfunnsfag (6) som omfatter nyere historie (4) og samfunnslære (2). Fagene er oppgitt med gjennomsnittlig uketimetall i parentes, og faget må være bestått med karakteren 2 (Ng) eller bedre. For øvrig gjelder tilleggsbestemmelsene i § 2 bokstav b – e i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar av 14. november 2002 nr. 1286. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for utenlandske søkere er det et minimumskrav at søkeren kan dokumentere tilsvarende minimumskvalifikasjoner. Kravet om norskkunnskaper i forskrift om opptakskrav for opptak til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar anses oppfylt med tilsvarende kunnskaper i annet skandinavisk språk. For søkere fra ikke-skandinaviske land kan det gjøres unntak fra dette språkkravet for søkere til kandidatstudiene i komposisjon, kirkemusikk og utøving, det frie kandidatstudiet, utøvende studier på høgre grads nivå, unge musikere og for hospitanter. Søkere til disse studiene må likevel kunne dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne følge undervisningen. For søkere til studier spesielt tilrettelagt for engelsk som undervisningsspråk gjelder ikke krav om norskkunnskaper. Saker om unntak fra kravet til generell studiekompetanse behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt minimumskravene er oppfylt. Opptak på grunnlag av realkompetanse Ved søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. universitets- og høgskolelovens § 37 nr. 2 og forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar § 5, foretas vurdering av realkompetanse slik: For opptak til kandidatstudiene i utøving, kirkemusikk og komposisjon foretas vurdering av søkernes kompetanse på grunnlag av ordinære opptaksprøver som beskrevet for det enkelte studium. For opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk gjennomføres i tillegg til de ordinære opptaksprøver for studiet en skriftlig prøve basert på en forelagt tekst for å vurdere søkerens evne til å oppfatte en tekst og til å formulere seg skriftlig. Slik prøve gjennomføres etter de øvrige opptaksprøvene som er beskrevet for studiet. For opptak til det frie kandidatstudiet og eventuelle andre studier vurderes i det enkelte tilfelle behovet for skriftlig tilleggsprøve. Betinget opptak Søkere som ikke fyller de generelle opptakskrav ved opptakstidspunktet kan gis betinget opptak fram til studiestart, forutsatt at de har dokumentert at de vil avlegge nødvendige eksamener før studiestart. Søkere til kandidatstudiene som ved studiestart fortsatt ikke fyller de generelle opptakskrav kan få utvidet betinget opptak bare dersom de tilfredsstiller kravene som er stilt i § 10 i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar. Søkere til høgre grads studier kan etter søknad til studieutvalget få utvidet betinget opptak dersom det foreligger særlige grunner. Opptakskrav for de enkelte studier Generelle opptakskrav for de enkelte studier er fastsatt i studieplanene. For opptak til kandidatstudiets andre avdeling må studenten ha fullført første avdeling eller tilsvarende utdanning oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen For å bli tatt opp til mastergradsstudiet må studenten oppfylle krav nevnt i § 3 i forskrift om krav til mastergrad gitt av departementet oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for mastergradsstudiet. Saker om godkjenning av annen utdanning som grunnlag for opptak til kandidatstudiets andre avdeling eller mastergradsstudiet behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt kravene er oppfylt. Spesielle opptakskrav for de enkelte studieprogrammene prøves ved opptaksprøver, jf. § 5. Rangering av søkere Søkere rangeres på grunnlag av resultatet av opptaksprøvene og/eller i forhold til eventuelle andre krav fastsatt i studieplanene for det enkelte studium. Det generelle opptaksgrunnlaget som beskrevet i nr. 2 og nr. 5 er et minimumskrav. Dette innebærer at ordinære opptakspoeng på grunnlag av karakterer fra videregående skole o.a. ikke skal benyttes til rangering av søkere.

§ 5 . Opptaksprøver

Formålet med opptaksprøver er å finne ut om søkerne har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre det studiet de har søkt om opptak til og innstille de søkere som finnes kvalifisert i rangordning. Innholdet i opptaksprøver fastsettes av studieutvalget, på grunnlag av de kvalifikasjonskrav studieplanene forutsetter.

Ved opptaksprøvene vurderes søkernes kvalifikasjoner av opptaksjuryer. Nærmere regler om sammensetning av opptaksjuryer og opptaksjuryenes oppgaver og arbeidsform fastsettes av studieutvalget.

Opptaksprøver avholdes i nærmere fastsatte perioder i løpet av det semester som går forut for det studieår det søkes opptak for. De fastsatte periodene for slike prøver gjøres kjent i den årlige studieorienteringen. Ved behov kan det arrangeres opptaksprøver også utenom de faste prøveperiodene.

Av praktiske grunner kan det ikke holdes av studieplasser i det ordinære opptaket. Søkere som blir syke kan innkalles til utsatt opptaksprøve dersom det er ledig plass etter det ordinære opptaket. Søkere som ønsker å søke om utsatt opptaksprøve på grunn av sykdom, må snarest sende skriftlig søknad vedlagt legeattest.

Søkere til hospitantstudiet må dokumentere at de har faglige forutsetninger for de studier de ønsker å gjennomføre og gjennomgår derfor de samme opptaksprøvene som søkere til ordinære studier, jf. første ledd. Hovedinstrumentkravene er normalt de samme som ved opptak til ordinære studier. Ved vurdering av søkere legges for øvrig vekt på at søkere med musikkfaglig bakgrunn (utdanning og yrkespraksis) som har etterutdanning eller videreutdanning som mål, bør kunne tas opp selv om ikke alle formelle opptakskriterier er oppfylt. Det bør i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt den enkeltes reelle faglige og erfaringsmessige bakgrunn er hensiktsmessig og tilstrekkelig for det påtenkte studium. Hospitantplasser skal normalt ikke benyttes til studieforberedelse.

§ 6 . Klage over avgjørelser om opptak

Det er kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak. Styret er klageinstans.

Kapittel III. Studierett

§ 7 . Studierett og studieprogresjon

Opptak ved NMH gir studierett til studieprogrammet studenten er tatt opp til eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. Studieretten gir adgang til de emnene som er spesifisert i utdanningsplanen etter den progresjonen som høgskolen har godkjent. Studieretten gjelder normalt fra 1. august ved opptak i høstsemesteret og 1. januar ved opptak i vårsemesteret. Studieretten til studieprogrammet studenten er tatt opp til, opphører når studenten oppfyller kravene for tildeling av vitnemål for fullført studieprogram studenten selv bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført studenten fratas sin studierett. En student som på grunn av ikke beståtte eksamener, prøver og/eller permisjoner, herunder også sykepermisjoner, er mer enn to år forsinket i forhold til den normale studieprogresjon, mister sin studierett. For kandidatstudiet gjelder regelen for hver avdeling. En student som ved avslutning av 1. studieår i kandidatstudiene ikke har fått godkjent sine obligatoriske aktiviteter og/eller ikke har bestått eksamen i tre obligatoriske emner eller mer, må avbryte studiet. Avbrutt studium kan gjenopptas når eksamen er bestått, innenfor den toårsgrense som følger av første ledd. I kandidatstudiene må alle eksamener i første avdeling være bestått før studenten kan påbegynne andre avdeling. Studenter som ved avslutning av første avdeling gjenstår med en eksamen kan etter søknad til studieutvalget gis adgang til å begynne i andre avdeling. Dette gjelder normalt ikke eksamen i hovedinstrument/hovedområde. Dersom studenten ikke består ny eksamen i løpet av første studieår i andre avdeling, må studiet avbrytes. Avbrutt studium kan gjenopptas når eksamen er bestått, innenfor den toårsgrense som følger av første ledd. Studieutvalget kan etter søknad gi dispensasjon fra disse bestemmelsene. Ved en eventuell klage på studieutvalgets vedtak er styret klageinstans. En student som er tatt opp til et studieprogram og som følger dette med normal studieprogresjon har krav på at programmets faglige mål, nivå og struktur ikke endres i den tiden han/hun har studierett til programmet. Studenten må likevel akseptere at det kan bli endringer i programmets emner og oppbygging så lenge dette ikke medfører at studenten blir forsinket i sin studieprogresjon. En student som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemner ved NMH, har rett til å melde seg til vurdering i andre emner hvis han/hun fyller kravene til det. Studenten har også rett til å følge undervisning i emner utenfor studieprogrammet dersom adgangen til emnene ikke er begrenset.

§ 8 . Registrering

Studenter med studierett ved NMH, herunder også hospitanter, jf. § 11, plikter å registrere seg og betale semesteravgift ved NMH hvert semester innen de frister direktøren fastsetter. Fristene skal kunngjøres ved oppslag og på NMHs nettsider. Registrering gir adgang til de ressursene NMH tilbyr for at studenten skal kunne gjennomføre sine emner det semesteret. For studenter som har inngått utdanningsplan, jf. § 17, skal registreringen bekrefte opplysningene i utdanningsplanen for inneværende semester om hvilke emner studenten skal følge undervisning i hvilke emner studenten melder seg til vurdering i eventuelle andre aktiviteter som studenten skal delta i andre opplysninger som kan justeres og har betydning for progresjonen i eget studium. Studenter som ikke er pålagt å inngå utdanningsplan har tilsvarende plikt til å registrere seg. Registreringen skal vise hvilke emner studenten skal følge undervisning i og skal vurderes i det semesteret.

§ 9 . Studiepermisjon

Studenter kan innvilges permisjon fra studier ved NMH etter skriftlig søknad. Slik permisjon har en varighet på minimum ett studiesemester og gis for maksimalt ett studieår eller to påfølgende studiesemestre. Frist for å søke om permisjon er hhv. 1. mai for permisjon i høstsemesteret og 1. november for permisjon i vårsemesteret. Det gis permisjon i forbindelse med avtjening av verneplikt, sykdom og svangerskap. Det kan i tillegg gis permisjon i forbindelse med studier ved andre læresteder eller jobb dersom dette er faglig tjenlig. Det gis normalt ikke slik permisjon før påbegynt studium eller mellom 1. og 2. studieår i kandidatstudiet. Studenter som innvilges permisjon må gi skriftlig melding om at de gjenopptar studiet. Frist for å gi slik melding gis i forbindelse med behandlingen av permisjonssøknaden. Det forventes at studenten opprettholder sitt faglige/instrumentale nivå i permisjonstiden. Før studenten gjenopptar studiet kan NMH kreve at studenten gjennomfører et prøvespill. Dersom slikt prøvespill ikke bestås, kan studenten miste sin studierett, jf. § 7 nr. 2. Krav om slikt prøvespill skal framkomme i forbindelse med behandlingen av permisjonssøknaden. Søknad om permisjon behandles administrativt. Studieutvalget er klageinstans ved en eventuell klage. Ved endringer i studieplan/fagplan kan det – for studenter som har hatt permisjon og innen to år etter at endringen trådte i kraft – tilrettelegges studiemuligheter etter tidligere ordning, hvis det med rimelighet kan antas at den nye ordningen vil forsinke studenter som har påbegynt studiet etter tidligere ordning.

§ 10 . Deltidsstudier

Visse studier ved NMH kan gjennomføres som deltidsstudier. Dette framkommer i den enkelte studieplan. Prosentvis andel av fulltids studieprogresjon skal angis i utdanningsplanen.

§ 11 . Hospitanter

Hospitanter er studenter som tas opp og gis studierett til et individuelt studium. Hospitanter skal semesterregistrere seg, jf. § 8, og skal normalt ha en utdanningsplan, jf. § 17.

Hvilke emner hospitanten har rett til å følge. Hvilke emner hospitanten har plikt til å følge. Eventuelle begrensninger i den undervisning hospitanten får følge med hensyn til veiledning, vurdering, gjennomgåelse av oppgaver, spill ved konserter etc. Hvilke eksamener hospitanten kan avlegge. Varighet av hospitantstudiet. Hvor stor del av fulltidsstudium høgskolen anser det aktuelle studieopplegg som. På hvilken måte gjennomført studium vil bli dokumentert fra Norges musikkhøgskoles side overfor hospitanten.

Hospitanter som gjennomfører spesielle studieopplegg innenfor etter- og videreutdanning bør kunne få hospitantplass for inntil to år av gangen. Hospitanter som følger undervisningen i ett eller noen bestemte fag, kan etter ny søknad, få forlenget studiet med ett år av gangen.

§ 12 . Studenter uten studierett – privatister

Den som ikke er tatt opp som student, har rett til å melde seg til vurdering i et emne i samsvar med universitets- og høgskolelovens § 40 og denne forskrifts § 21.

Kapittel IV. Organisering av studiene

§ 13 . Studieprogram

Styret oppretter og nedlegger studieprogram.

§ 14 . Studieplan

Studieutvalget fastsetter studieplaner for alle studier som tilbys ved NMH.

Studiets læringsmål og faglig innhold. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studiet. Beskrivelse av hvert enkelt emne som inngår i studiet med beskrivelse av mål, innhold, arbeidsformer, organisering og vurdering. Emnenes omfang i studiepoeng. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for det enkelte emne. Bestemmelser om eventuelle obligatoriske aktiviteter, praksis og lignende. Hvilke emner som er obligatoriske, og eventuelt valgfrie innenfor gitt faglig ramme og/eller helt valgfrie i studiet. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform, herunder hvilke vurderinger som kommer på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som kommer på vitnemålet og hvordan adgang til ny eksamen er. Eventuelle hjelpemidler ved avsluttende eksamen. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Overgangsordninger ved endring av studieplanen.

I en studieplan for et mastergradsstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid.

§ 15 . Studieåret

Studieåret er på 40 uker og er delt i to semestre. Høstsemesteret er normalt på 19 uker. Høstsemesteret er avsluttet før årsskiftet. Vårsemesteret er normalt på 21 uker. I slutten av hvert semester er det en eksamensperiode. Detaljene for studieåret fastsettes av studieutvalget.

Studieutvalget kan godkjenne at organiseringen av et studium kan avvike fra det som er beskrevet i første ledd.

§ 16 . Undervisning – delegering etter universitets- og høgskoleloven § 44a nr. 2 og 3

Lukking av forelesninger, jf. universitets- og høgskolelovens § 44a nr. 2, og åpning av kurs og øvelser for andre enn studenter som er tatt opp på studiet, jf. universitets- og høgskolelovens § 44a nr. 3, avgjøres av studieutvalget.

§ 17 . Utdanningsplan

NMH skal i løpet av første semester inngå en utdanningsplan med den enkelte student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal vise innholdet og progresjonen i den planlagte utdanningen for studenten og skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Kapittel V. Fritak og reduksjon av studiepoeng

§ 18 . Fritak fra eksamen eller obligatorisk undervisning

Studieutvalget skal etter søknad frita en student for eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen eller gjennomført tilsvarende undervisning ved NMH eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå, eller på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse.

§ 19 . Reduksjon i studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner der innholdet helt eller delvis dekker hverandre og er på samme faglige nivå, får redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Reduksjonen skal gjøres i det eller de emner som fører til den gunstigste karakteren for studenten. Studieutvalget avgjør saker om reduksjon i studiepoeng.

Kapittel VI. Eksamen

§ 20 . Eksamensformer

skriftlig eksamen/prøve, som skoleeksamen/-prøve eller hjemmeeksamen/-prøve muntlig eksamen/prøve utøvende eller annen praktisk eksamen/prøve gjennomføring av obligatorisk praksis mappevurdering gjennomføring av obligatorisk undervisning utførte oppgaver, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon kombinasjon av ovennevnte eksamensformer.

Eksamen eller prøve kan gjennomføres individuelt eller gruppevis. Hvilke(n) eksamens- eller prøveform(er) som benyttes i det enkelte emne framgår av studie-/fagplan.

§ 21 . Rett til å melde seg opp til eksamen

Studenter som er opptatt til et studium ved Norges musikkhøgskole kan melde seg opp til de eksamener som inngår i studiet i henhold til studie-/fagplan for studiet på tidligere tidspunkt enn det som regnes for normal progresjon, så framt de fyller alle krav for å melde seg opp til eksamen i vedkommende emne.

Andre, som ikke er opptatt som student ved Norges musikkhøgskole, eller som er tatt opp ved annet studium ved høgskolen, men som oppfyller de generelle og eventuelle spesielle opptakskrav for studiet og øvrige krav for å melde seg opp til eksamen i vedkommende emne, kan melde seg opp til eksamen. Studieutvalget avgjør om de generelle og eventuelle spesielle opptakskrav er innfridd. Kandidater som ikke er tatt opp som student ved Norges musikkhøgskole skal betale et vederlag som dekker høgskolens merutgifter ved å arrangere eksamen.

I den enkelte studie-/fagplan kan det være fastsatt at særskilte arbeidskrav må være oppfylt, at bestemte eksamener eller prøver må være bestått, eller at obligatorisk undervisning og praksisopplæring må være gjennomgått og godkjent og/eller bestått før eksamen i det enkelte emne kan avlegges.

§ 22 . Oppmelding til eksamen

Den enkelte student er selv ansvarlig for at han/hun er meldt opp til eksamen. For studenter med utdanningsplan, jf. § 17, skjer oppmelding til eksamen automatisk i henhold til de emner og den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Studenter som er tatt opp til studieprogram, men som ikke har utdanningsplan, jf. § 17, blir automatisk meldt opp til eksamen i obligatoriske emner i henhold til den normale studieprogresjon som er fastsatt i studieplanen. Hospitanter, jf. § 11, og utvekslingsstudenter blir administrativt meldt opp til eksamen i henhold til den individuelle avtale som er gjort med studenten. Studenter som har krav på utsatt eksamen, jf. § 26 første ledd, må selv melde seg opp til slik eksamen. Frist for slik oppmelding er 30. juni for eksamen i begynnelsen av høstsemesteret og 20. desember for eksamen i begynnelsen av vårsemesteret. Studenter som ønsker ny eksamen etter § 26, annet ledd, må selv melde seg opp til slik eksamen innen 30. juni for eksamen i begynnelsen av høstsemesteret og 20. desember for eksamen i begynnelsen av vårsemesteret. Subsidiært senest 7 dager etter offentliggjøring av sensur, jf. § 38, dersom sensur ikke er gitt innen 30. juni/20. desember. Studenter som ønsker ny eksamen etter § 26, tredje ledd, må selv melde seg til slik eksamen. Frist for slik oppmelding er 15. september for eksamener i høstsemesteret og 1. februar for eksamener i vårsemesteret. Kandidater som ønsker å ta eksamen etter § 21, annet ledd og studenter som ønsker å forbedre sin karakter må melde seg skriftlig opp til eksamen innen 15. september for eksamener i høstsemesteret og 1. februar for eksamener i vårsemesteret.

Direktøren kan etter søknad i særlige tilfeller gi dispensasjon fra oppmeldingsfristene. Studieutvalget er klageinstans.

§ 23 . Trekk fra eksamen

Trekk fra eksamen må skje skriftlig senest 30 dager før eksamen begynner for ordinære muntlige og utøvende/praktiske eksamener, og minst 14 dager før eksamen begynner for ordinære skriftlige eksamener. Det er ikke anledning til å trekke seg fra obligatoriske praksisstudier, praksisperioder, praksisarbeider, oppgaver eller prøver som varer sammenhengende lenger enn to uker. En kan normalt bare trekke seg fra eksamen to ganger i samme emne.

Studenter som trekker seg etter fristen får registrert «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som et eksamensforsøk. Studenten har ikke krav på å framstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamensperiode, jf. § 15.

§ 24 . Rett til å framstille seg til samme eksamen eller prøve flere ganger

En student har ikke rett til å framstille seg til samme eksamen eller prøve ved NMH mer enn tre ganger. En student som etter tre forsøk ikke har bestått obligatorisk eksamen eller prøve må slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Styret er klageinstans.

En student som ikke består eksamen har normalt ikke krav på ny undervisning i emnet, men kan etter søknad til studieutvalget innvilges rett til ny undervisning. Dette gjelder ikke i emner der vurderingen fastsettes på grunnlag av obligatorisk undervisning eller obligatorisk praksis, jf. § 20, der studenten kan følge undervisningen på nytt én gang. Dersom studenten da får ikke bestått, må vedkommende slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller tillate at studenten får følge undervisningen i emnet for tredje gang. Styret er klageinstans.

Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

§ 25 . Rett til å fortsette studiet ved ikke bestått eksamen

Retten til å fortsette ved et studium ved ikke bestått eksamen reguleres av § 7 nr. 3. Slik rett kan i tillegg reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium, fastsatt i studie- eller fagplan.

§ 26 . Utsatt eksamen – ny eksamen

En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen til ordinær tid, har rett til å gå opp til utsatt eksamen, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester. Med gyldig fravær menes fravær på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Studieutvalget avgjør i tvilstilfeller om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. For kandidater som har strøket ved ordinær eksamen og videre deltagelse i studiet er avhengig av at eksamen er bestått, arrangeres det ny eksamen slik at normal studieprogresjon kan opprettholdes, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester. For kandidater som har strøket ved ordinær eksamen, men der videre deltagelse i utdanningen ikke er avhengig av at eksamen er bestått, kan det arrangeres ny eksamen på tidspunkt som er hensiktsmessig for høgskolen. Kandidater som har gyldig fravær eller som stryker ved utsatt og/eller ny eksamen, og dermed kan få avbrudd i studieprogresjonen, kan ikke kreve at det arrangeres en ytterligere utsatt eller ny eksamen. Kandidater som har rett til utsatt eller ny eksamen, må selv melde seg opp til slik eksamen i henhold til bestemmelsene i § 22. Utsatt eksamen etter første ledd og ny eksamen etter andre og eventuelt tredje ledd kan arrangeres samtidig. Dersom ny eller utsatt eksamen arrangeres, kan den også være åpen for andre studenter som ønsker å forbedre sin karakter.

§ 27 . Eksamen etter tidligere ordninger

Ved nedlegging av studieprogram eller endringer i studieplan/fagplan/pensum skal det for et tidsrom på to år etter at denne planen er opphørt å gjelde være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning. Gjelder endringen bare eksamensordningen, gis det bare anledning til å gå opp til eksamen etter tidligere ordning dersom studiet var påbegynt før den nye studie-/fagplanen trådte i kraft.

Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved Norges musikkhøgskole, jf. § 21, annet ledd, må gå opp til eksamen etter den eksamensordningen som til enhver tid gjelder.

§ 28 . Avvikling av eksamener

Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving slik at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.

Eventuell gruppeeksamen eller -prøve skal organiseres slik at hver enkelt kandidats kunnskaper og ferdigheter også kan vurderes på individuelt grunnlag. Hvilken eksamens- eller prøveform som skal inngå i vurderingen og hvorledes oppgaver skal gjennomføres, bedømmes eller vurderes, går fram av studie-/fagplanene.

Muntlig og utøvende/praktisk eksamen skal være offentlig, jf. universitets- og høgskolelovens § 50 nr. 3. Dersom hensynet til gjennomføring av en eksamen tilsier det, kan studieutvalget bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk eksamen i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Studieutvalget avgjør søknader om lukking av eksamen.

Språket ved eksamener og prøver er norsk, dog er det adgang til å besvare oppgaver på dansk eller svensk. Studieutvalget kan i særlige tilfeller bestemme at oppgaver kan gis på og/eller besvares på annet språk.

§ 29 . Særordninger under eksamen

Kandidater som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, kan etter søknad få innvilget dette. Det kan også gis særordninger ved hjemmeeksamen. Skriftlig søknad om slik tilrettelegging må leveres senest 30 dager før eksamen og skal dokumenteres med attest fra sakkyndig instans. Attesten skal inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning i eksamenssituasjonen og hvilken særordning som anbefales. Hvis behovet for særordning først melder seg etter at fristen er utløpt, kan det gis dispensasjon fra søknadsfristen. Det kan innvilges inntil 25% (maksimum 1 time) utvidet tid ved skriftlig skoleeksamen når behov for dette er dokumentert. Ved hjemmeeksamen kan det gis inntil 48 timers utvidelse av tiden inklusive eventuell lørdag og helligdag. Bruk av PC eller sekretærhjelp ved skriftlig skoleeksamen kan innvilges når behov for dette er dokumentert og det samtidig er praktisk mulig. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. Det kan gis tillatelse til at alternative eksamensformer kan benyttes for studenter som på grunn av varige funksjonshemninger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform. I særlige tilfeller kan andre ordninger innvilges etter søknad så langt det er faglig forsvarlig og praktisk gjennomførlig.

Søknader om særordninger under nr. 2 – 4 behandles administrativt, mens andre søknader behandles av studieutvalget.

§ 30 . Hjelpemidler under eksamen

Hvilke hjelpemidler som tillates brukt ved den enkelte eksamen skal være oppgitt på forhånd, og skal dessuten tydelig framgå av eksamensoppgavene.

Bruk av hjelpemidler i strid med dette betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 34.

§ 31 . Oppmøte til eksamen

Kandidater som møter etter at eksamen har startet, kan med særskilt tillatelse fra hovedinspektør få gjennomføre eksamen. Slik tillatelse vil ikke bli gitt dersom det er gått mer enn 30 minutter etter at eksamen startet eller dersom noen kandidater allerede har forlatt eksamenslokalet.

Kandidater som møter opp til eksamen må kunne legitimere seg ved framvisning av gyldig studie- og semesterkort, og skal kvittere egenhendig ved tildeling av kandidatnummer. Ved innlevering av skriftlige eksamensbesvarelser skal normalt bare kandidatnummer være påført.

§ 32 . Sykdom i forbindelse med eksamen

Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom som er oppstått etter at trekkfristen for eksamensoppmelding er utløpt, må legeattest sendes eller leveres høgskolen senest to døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for.

En kandidat som blir syk under eksamen, må gi beskjed til hovedinspektør, straks oppsøke lege og levere legeattest senest to døgn etter den avbrutte eksamen.

En kandidat som ikke kan framstille seg til en hjemmeeksamen på grunn av sykdom som er oppstått etter at trekkfristen for eksamensoppmelding er utløpt, eller som blir syk under hjemmeeksamen, må sende eller levere legeattest til høgskolen senest to døgn etter at innleveringsfristen er utløpt. Det samme gjelder ved prosjektoppgaver, praksisstudier samt andre skriftlige eller praktiske arbeider hvor det er fastsatt en bestemt frist for rapportens eller arbeidets avslutning/innlevering.

Legeattesten skal i alle tilfelle angi tidsrommet for sykemeldingen.

Dersom det ikke er mulig å framskaffe legeattest innen fristen, må kandidaten gi beskjed til høgskolen innen fristens utløp for avtale om ny og endelig frist.

Bekreftet sykdomsforfall gir rett til utsatt prøve etter § 26. Ved hjemmeeksamen eller tilsvarende prøve hvor fastsatt eksamenstid er mer enn to uker kan det alternativt gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Søknad om utsatt frist må være vedlagt legeattest og må leveres høgskolen umiddelbart etter sykemeldingsperioden og senest en dag før innleveringsfristen.

§ 33 . Andre særlige grunner for fravær

Dersom en kandidat av andre særlige grunner ikke kan møte til eller fullføre påbegynt eksamen, må kandidaten umiddelbart gi melding om dette til administrasjon eller hovedinspektør. Kandidaten skal innenfor de samme fristene som gjelder ved sykdom gi en skriftlig redegjørelse for og dokumentere hvilke særlige grunner som påberopes.

Ved hjemmeeksamen kan det alternativt gis utsatt frist etter bestemmelsene i § 32, siste ledd.

Studieutvalget avgjør om kandidaten får godkjent gyldig forfall etter denne paragraf eller skal anses å ha strøket til eksamen, jf. § 35, siste ledd. Vedtaket kan påklages til styret.

§ 34 . Fusk

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for student som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte prøven. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen/-prøve kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, f.eks. fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten.

Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår av § 42 og § 54 i universitets- og høgskoleloven.

§ 35 . Vurdering – karaktersystem

graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk bestått eller ikke bestått.

Godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå.

Det framgår av de enkelte studie-/fagplaner hvilke karaktersystemer som skal benyttes.

Regler for beregning av endelig karakter for eksamen som består av flere deler skal framgå av studie- eller fagplan. Alle deler av eksamen må være bestått for at slik sammensatt eksamen skal være bestått.

Kandidater som leverer blank besvarelse, eller som trekker seg under eksamen uten gyldig grunn, får registrert strykkarakter.

Kandidater som ikke møter til eksamen eller som trekker seg etter fristens utløp uten gyldig grunn får registrert «Ikke møtt» som teller som ett eksamensforsøk. Det samme gjelder for kandidater som uten gyldig grunn ikke leverer rapporter, arbeider, hjemmeoppgaver e.l. innen fastsatte frister.

Styret kan fastsette overgangsordninger fra tidligere karaktersystemer.

§ 36 . Sensur

Sensorer oppnevnes av studieutvalget. Ved muntlig, skriftlig eller utøvende/praktisk eksamen samt ved vurdering av prosjektarbeid, porteføljeeksamen og andre typer skriftlige eksamensarbeider skal vurderingen foretas av minst to sensorer. Ved vurdering av muntlig eller utøvende/praktisk eksamen skal normalt en av sensorene være studentens faglærer. Ved vurdering av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grads studier skal det være en eksamenskommisjon med minst tre sensorer hvorav minst en ekstern. Studentens faglærer/veileder er normalt intern sensor ved slik eksamen. Ekstern sensor må ikke ha noe ansettelsesforhold ved NMH i det aktuelle studieåret og bør normalt ikke ha annen, nær profesjonell tilknytning til faglærere på NMH innen samme emne eller instrument. Ekstern sensor skal normalt ikke benyttes sammenhengende i mer enn 3 år. Ved ny vurdering etter § 39 eller § 40 skal minst en av sensorene være ekstern. Ved vurdering av ny muntlig eller utøvende/praktisk eksamen skal minst en av sensorene ikke tidligere ha evaluert vedkommende kandidat i emnet. Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Unntatt fra dette er selvstendig arbeid av skriftlig art på høgre grads nivå, der sensurfristen er seks uker. Hvis det ved en enkelt eksamen ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker, kan sensurfristen forlenges med inntil tre uker etter vedtak av studieutvalget. Slikt vedtak må være gjort før eksamen avvikles. Adgangen til å forlenge sensurfristen etter forrige ledd gjelder foreløpig for fem år fra forskriften trer i kraft, jf. universitets- og høgskolelovens § 50 nr. 4.

§ 37 . Eksamenskommisjonens arbeid

En av de interne sensorer er kommisjonsleder og hovedansvarlig for det praktiske i forbindelse med eksamen, så som føring av sensurskjema og utarbeiding av eventuell skriftlig uttalelse fra eksamenskommisjonen, jf. siste ledd. Det er videre kommisjonslederens ansvar at kommisjonen er informert om denne forskrift samt andre reglementer og bestemmelser, og at de nødvendige dokumenter er tilgjengelig under eksamen.

Faglærer er normalt eksaminator ved muntlige eksamensprøver. De øvrige medlemmene av kommisjonen har også anledning til å stille spørsmål.

Under skriftlige eksamener har faglærer plikt til å være til stede den første timen etter at oppgaven er utlevert. Utover dette skal faglærer være tilgjengelig under hele eksamensprøven eller til fastsatte veiledningstider.

Kommisjonen står samlet ansvarlig overfor høgskolen for at vurderingen foregår i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglementer, studieplan og øvrige retningslinjer. Kommisjonen står samlet bak karakterfastsettingen og er likeledes samlet ansvarlig ved en eventuell klageprosedyre, jf. § 39 og § 40.

Ekstern sensor kan etter eget ønske eller etter oppfordring fra høgskolen legge fram en skriftlig evaluering av ulike sider ved eksamensprøven.

Når et selvstendig arbeid i høgre grads studier vurderes til bestått, skal det normalt utformes en skriftlig uttalelse fra eksamenskommisjonen. Studieplanen gir nærmere bestemmelser om hvilke emner dette gjelder. Slik uttalelse skal være gitt innen tre uker etter eksamen. Eksamenskommisjonens leder er ansvarlig for at skriftlig uttalelse blir utformet. Studieutvalget kan fastsette veiledning for utforming av slike uttalelser.

§ 38 . Offentliggjøring av sensur

Sensur offentliggjøres normalt umiddelbart etter at sensur har falt. Studenten har selv ansvar for å holde seg orientert om sine egne sensurresultater.

§ 39 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

Studenten har rett til å få en begrunnelse for vurderingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eller utøvende/praktisk eksamen må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen én uke etter at kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensorenes valg. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakter, skal de gi uttrykk for dette i en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan kun endre den opprinnelige karakterfastsettelse til gunst for studenten.

En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas med nye sensorer, og karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Bedømmelse av muntlig eksamen, utøvende/praktisk eksamen, vurdering av praksis eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages unntatt ved formelle feil, jf. § 40.

Ved klage på karakter eller på formelle feil etter at kandidaten har mottatt vitnemål, må vitnemålet leveres inn samtidig for at klagen skal kunne behandles.

Nærmere regler om frister og framgangsmåte ved klagebehandlingen er gitt i universitets- og høgskolelovens § 52 og i forvaltningslovens kapittel VI.

§ 40 . Klage over formelle feil ved eksamen

I henhold til forvaltningslovens bestemmelser og universitets- og høgskolelovens § 51 kan den som har vært oppe til eksamen, klage over formelle feil. Slik klage må være framsatt innen tre uker etter at kandidaten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Styret er klageinstans.

Kapittel VII. Grader og vitnemål

§ 41 . Grader

NMH tildeler bachelorgrad av 180 og 240 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang. Bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang regnes som fritt sammensatt bachelorgrad. For å få utstedt vitnemål for grad fra NMH må minst 60 studiepoeng av graden være fullført ved NMH.

§ 42 . Bachelorgrad

Studenter som er tatt opp til kandidatstudier ved NMH må ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen må utgjøre minst 240 studiepoeng for å få tildelt bachelorgraden. I de 240 studiepoengene skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng. De enkelte studieplanene definerer fordypningskravet.

For å få tildelt en bachelorgrad i fritt sammensatte fag ved NMH, må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen må utgjøre minst 180 studiepoeng. I de 180 studiepoengene må det i tillegg til en fordypning på minimum 80 studiepoeng, inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.

§ 43 . Mastergrad

For å få tildelt mastergrad ved NMH, må kravene som stilles i forskrift om krav til mastergrad gitt av departementet være oppfylt. I tillegg må kandidaten ha avlagt eksamen i og bestått de emner som er fastsatt i studieplanen.

I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid av skriftlig og/eller kunstnerisk art som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon og modning. Det selvstendige arbeidet skal være av minimum 30, maksimum 60 studiepoengs omfang.

§ 44 . Overgangsordning mellom ny og gammel gradsstruktur

Studenter som 1. oktober 2003 eller senere oppfyller kravene til bachelorgraden, tildeles denne. Det er ikke anledning til å bli tildelt både bachelorgrad og cand.mag.-grad. Studenter som etter 1. oktober 2003 har avlagt universitets- og høgskoleeksamener på minst 180 studiepoeng uten å oppfylle kravene til bachelorgrad, gis anledning til å fullføre studiet som cand.mag. innen 31. juli 2005.

Studenter som senest høsten 2003 har påbegynt studier på høgre grads nivå, kan fullføre studiene og få tildelt cand. musicae-graden til og med 31. juli 2007. Cand.musicae-graden tildeles på grunnlag av cand.mag.-grad eller tilsvarende utdanning og diplom- eller hovedfagseksamen fra NMH.

§ 45 . Vitnemål

Vitnemål utstedes ved fullført grad eller fullført utdanning. Vitnemålet skal gi opplysninger om hvilket semester og år graden/utdanningen er fullført. Vitnemål utstedes bare én gang.

For oppnådd bachelorgrad av 240 studiepoengs omfang angis graden som: Fullført studieprogram Gradbetegnelse Kandidatstudiet i instrumental-/vokalutøving Bachelor i utøving Kandidatstudiet i instrumental-/vokalpedagogikk Bachelor i instrumental-/vokalpedagogikk Kandidatstudiet i komposisjon Bachelor i komposisjon Kandidatstudiet i kirkemusikk Bachelor i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Bachelor i musikkpedagogikk Det frie kandidatstudiet Bachelor i <faglig fordypning av minst 80 studiepoengs omfang>, jf. § 42

I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført framgå på vitnemålet. For kandidatstudiet i instrumental-/vokalutøving skal også studieretning framgå.

For oppnådd fritt sammensatt bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang angis graden som Bachelor i fritt sammensatte fag.

For oppnådd mastergrad angis graden som: Fullført studieprogram Gradbetegnelse Diplomstudiet i dirigering Master i direksjon Diplomstudiet i instrumental utøving Master i utøving Diplomstudiet i komposisjon Master i komposisjon Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Master i anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i kirkemusikk Master i kirkemusikk Mastergradsstudiet i musikkterapi Master i musikkterapi Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Master i musikkpedagogikk Mastergradsstudiet i utøving Master i utøving

I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført framgå på vitnemålet. For diplomstudiet i dirigering og mastergradsstudiet i utøving skal også studieretning framgå.

Vitnemål utstedes på norsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske utdanningssystemet.

En egen karakterutskrift legges ved vitnemålet. Studenter kan utover dette få bekreftet utskrift av beståtte karakterer. Karakterutskriften skal inneholde gjeldende karakter i emnet, hvilket år og semester karakteren er oppnådd, tittel på emnet og emnets omfang i studiepoeng.

Kapittel VIII. Bortvisning, utestengning

§ 46 . Bortvisning og utestenging – delegering etter universitets- og høgskoleloven § 41 nr. 1

Direktøren kan gi en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved NMH ellers, skriftlig advarsel om at forslag om bortvisning vil bli fremmet for styret dersom studenten fortsetter med sin forstyrrende opptreden.

Direktøren kan gi studenten skriftlig advarsel om at forslag om utestenging fra studiet vil bli fremmet for styret, hvis studenten ikke respekterer bortvisning vedtatt av styret.

Kapittel IX. Utfyllende regler og ikrafttredelse

§ 47 . Utfyllende regler

Studieutvalget kan gi utfyllende regler til forskriften.

§ 48 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra og med 1. august 2003.

Forskrift av 22. september 2000 nr. 977 om eksamen ved Norges musikkhøgskole, fastsatt av NMHs styre Opptaksreglement for Norges musikkhøgskole, fastsatt av NMHs styre 13. desember 2002 1 Studiepermisjoner – administrative bestemmelser, fastsatt av NMHs styre 29. august 1997. 1

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.