Forskrift om behandling av oppdrettskonsesjoner ved konkurs.

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder for konkurs hos innehaver av konsesjon etter lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

§ 4 gjelder kun for konkurs hos innehaver av konsesjon til oppdrett av matfisk av laks og ørret.

§ 2 . Bortfall av konsesjon etter konkurs

Konkursåpning hos innehaver av konsesjon medfører at konsesjonen bortfaller.

Dersom konkursboet leveres tilbake til skyldneren med hjemmel i konkursloven § 136 gjenoppstår skyldnerens rettigheter og plikter etter konsesjonen ved melding til fiskerimyndighetene.

§ 3 . Midlertidig konsesjon

Konkursboet eller den som sitter med rådigheten over anlegget etter abandonering eller overføring til panthaver, jf. lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 117b og § 117c, kan få midlertidig konsesjon av fiskerimyndighetene for drift av oppdrettsvirksomheten for en nærmere bestemt tidsperiode såfremt vilkårene etter oppdrettsloven er oppfylt.

Midlertidig konsesjon må innhentes innen 15 virkedager etter konkursåpning. Fiskerimyndighetene kan i særlige tilfeller dispensere fra fristen etter søknad.

I perioden fra konkursåpning og frem til midlertidig konsesjon er innhentet er det konkursboet som står ansvarlig for driften. Dersom konkursboet før midlertidig konsesjon er innhentet, velger å abandonere til skyldner eller overføre anlegget til panthaver, overtar skyldner eller panthaver samtidig også ansvaret for driften av anlegget. Ansvaret overtas fra melding om abandonering er kommet frem til skyldner eventuelt fra avtale om overføring til panthaver er inngått.

Midlertidig konsesjon skal gis såfremt vilkårene etter oppdrettsloven er oppfylt.

Midlertidig konsesjon gis for inntil ett år. Fiskerimyndighetene kan når særlige grunner foreligger gi midlertidig konsesjon utover denne tiden.

Fiskerimyndighetene plikter å behandle fullstendig søknad om midlertidig konsesjon uten ugrunnet opphold.

Fiskerimyndighetene kan stille vilkår ved tildeling av midlertidig konsesjon.

Midlertidig konsesjon kan ikke overføres.

§ 4 . Retildeling av konsesjon til oppdrett av matfisk av laks og ørret etter konkurs

Fiskerimyndighetene skal etter søknad retildele konsesjonen til den konkursboet innstiller som ny konsesjonsinnehaver såfremt denne oppfyller vilkårene etter oppdrettsloven og det ikke er i strid med forutsetningene for den opprinnelige tildeling av konsesjonen. Retildeling av konsesjon omfatter de lokaliteter den opprinnelige konsesjonsinnehaver har klarert i tilknytning til konsesjonen.

Retildeling må skje innen ett år regnet fra konkursåpningen, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.

Konkursboet plikter å innstille den som samlet sett gir det beste bud på konsesjonen og det vesentligste pantsatte landbruksløsøreaktiva som er knyttet til konsesjonen.

Ved konkurs hos konsesjonsinnehaver med flere konsesjoner, kan det innstilles på ulike søkere.

Fiskerimyndighetene kan stille vilkår for retildeling.

Konkursboet kan innstille maksimalt tre ganger på ny konsesjonsinnehaver. Dersom konsesjonen ikke er retildelt etter dette opphører den.

Likestilt med konkursboet i denne bestemmelse er skyldner dersom konkursboet har abandonert anlegget og panthaver som har fått anlegget overført til seg, jf. lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 117b og § 117c. Panthaver må representere 75% eller mer av det samlede pantsatte landbruksløsøre knyttet til den relevante konsesjon for å ha rett til å innstille ny konsesjonsinnehaver etter bestemmelsen her. Der ingen panthaver er i denne posisjon og det ikke oppnås noen avtale mellom panthavere som til sammen representerer 75% eller mer er det konkursboet som skal innstille ny søker.

§ 5 . Gebyr

For søknad om midlertidig konsesjon skal det ikke betales gebyr.

For søknad om retildeling av konsesjon etter konkurs skal det betales gebyr, jf. forskrift av 21. desember 2001 nr. 1597 om innkrevning av gebyrer til statskassen for offentlige oppgaver i forbindelse med oppdretts- og havbeitevirksomhet.

§ 6 . Definisjon

Med fiskerimyndighetene menes i denne forskrift Fiskeridirektoratet eller den Fiskeridirektoratet bemyndiger.

§ 7 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2003.

Merknader til forskrift av 26. juni 2003 nr. 790 om behandling av oppdrettskonsesjoner ved konkurs.

Til § 1 Virkeområde

Til første ledd:

Forskriften gjelder konkurs hos innehaver av konsesjon etter oppdrettsloven. Forskriften gjelder uavhengig av om det drives oppdrettsvirksomhet i medhold av konsesjonen.

Oppdrettsloven benytter tildels begrepet «tillatelse» om retten til å drive oppdrett. I denne forskrift benyttes konsekvent begrepet «konsesjon». Begrepet er valgt fordi dette antas å være i samsvar med den begrepsbruk som er vanlig i havbruksnæringen og nyere regelverk.

Til andre ledd:

Det er kun tildeling av konsesjon til oppdrett av matfisk av laks og ørret som er antallsbegrenset. Forskriftens bestemmelser om retildeling etter konkurs gjelder derfor kun denne type konsesjoner. For øvrige typer konsesjoner vil den som ønsker å kjøpe anlegget for videre drift kunne søke om ny konsesjon. Behovet for retildeling er således ikke det samme, og slike konsesjoner opphører derfor ved konkurs hos innehaver.

Til § 2 Bortfall av konsesjon ved konkurs

Til første ledd:

Konkurs medfører at konsesjonen bortfaller, jf. lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 4 tredje ledd.

Med konkursåpning i denne forskrift menes tidspunktet for når kjennelse om konkursåpning er avsagt, jf. lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 74.

Til andre ledd:

Melding om tilbakelevering av konkursboet til skyldner i medhold av lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 136, medfører at rettigheter og plikter etter konsesjonen gjenoppstår. Med «skyldner» menes i denne forskrift konkursdebitor.

Melding skal gis Fiskerimyndighetene.

Til § 3 Midlertidig konsesjon

Til første ledd:

Drift av oppdrettsanlegg forutsetter etter oppdrettsloven § 3 første ledd konsesjon. Videre drift av anlegget etter konkurs forutsetter derfor at konkursboet eller den som sitter med rådigheten over anlegget etter abandonering eller overføring til panthaver, jf. lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 117b og § 117c, innhenter midlertidig konsesjon.

Fiskerimyndighetene gis i bestemmelsen kompetanse til å gi midlertidig konsesjon.

Det oppstilles ingen begrensning på adgangen til å sette ut nytt materiale under den midlertidige driften. Det samme gjelder å utsett av anlegg samt utsett av materiale i tomt anlegg. Bakgrunnen for dette er at den som driver anlegget med midlertidig konsesjon, selv skal kunne vurdere hvorvidt det skal settes ut nytt materiale i denne perioden slik at virksomheten kan selges som et «going concern». Det presiseres at dette ikke innebærer noen plikt til å sette ut nytt materiale, men kun åpner for utsett der den som sitter med rådigheten over anlegget ønsker dette.

Til andre ledd:

Midlertidig konsesjon må innhentes innen 15 virkedager regnet fra kjennelse om åpning av konkurs er avsagt. Fristen oppstilles for raskt å få klarhet i hvem som er ansvarlig for driften av anlegget i perioden for den midlertidige driften. Dersom fristen oversittes er videre drift av oppdrettsvirksomheten ulovlig. I et slikt tilfelle kan fiskerimyndighetene gi pålegg om opphør av virksomhet og fjerning av anlegg, samt ilegge tvangsmulkt dersom fristene overskrides, jf. forskrift av 12. juli 1989 nr. 551 om tvangsmidler etter kapittel IV i lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v., § 1, § 2 og § 3 første ledd litra b. Fiskerimyndighetene kan i særlige tilfeller dispensere fra fristen etter søknad. Det forutsettes at dispensasjonsadgangen skal praktiseres strengt. Som eksempel på situasjoner hvor det vil kunne være aktuelt å dispensere fra fristen er der konkursboet velger å abandonere eller overføre anlegget kort tid før fristen går ut og henholdsvis skyldner eller panthaver har behov for en viss tid til å få innhentet midlertidig konsesjon.

Til tredje ledd:

I perioden fra konkursåpning og frem til midlertidig konsesjon er innhentet, er det konkursboet som står ansvarlig for driften av anlegget. Dersom konkursboet før dette abandonerer anlegget til skyldner eller overfører anlegget til panthaver, er det henholdsvis skyldner eller panthaver som står som ansvarlig for driften frem til midlertidig konsesjon er innhentet. Ansvaret går over fra beslutning om abandonering er foretatt og melding om dette er kommet frem til skyldner, eventuelt fra avtale om overføring er inngått med panthaver.

Til fjerde ledd:

Midlertidig konsesjon skal gis såfremt søker dokumenterer at driften vil skje i regi av en kompetent driftsansvarlig og forvaltningen finner det sannsynlig at driften ikke vil skje i strid med oppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne. Det forutsettes at midlertidig konsesjon skal være kurant å få.

Til femte ledd:

Midlertidig konsesjon forutsettes normalt gitt for ett år. Fiskerimyndighetene gis imidlertid kompetanse til å dispensere fra dette. Dispensasjonsadgangen skal praktiseres strengt. Et aktuelt grunnlag til å dispensere fra ettårsfristen, kan være at den som i utgangspunktet innstilles av konkursboet ikke blir godkjent av fiskerimyndighetene, og at det således er behov for forlenget tid til å finne en ny interessent.

Til sjette ledd:

Fiskerimyndighetene plikter å behandle fullstendig søknad om midlertidig konsesjon uten ugrunnet opphold.

Til sjuende ledd:

Ved tildeling av midlertidig konsesjon kan fiskerimyndighetene stille de samme vilkår som ved tildeling av nye konsesjoner. Normalt vil det kun være aktuelt å oppstille slike vilkår ved tildeling av midlertidig konsesjon dersom det var oppstilt tilsvarende vilkår for konsesjonen før konkurs.

Til åttende ledd:

Midlertidig konsesjon kan ikke overføres.

Til § 4 Retildeling av konsesjon til oppdrett av matfisk av laks og ørret etter konkurs

Til første ledd:

Etter bestemmelsen har den konkursboet innstiller som ny konsesjonsinnehaver, en stor grad av sikkerhet for retildeling av konsesjonen. Retildelingen omfatter også som utgangspunkt de lokaliteter den opprinnelige konsesjonsinnehaver hadde knyttet til den relevante konsesjon før konkursen. Det er dermed normalt ikke nødvendig å klarere lokaliteter for drift av konsesjonen etter retildeling.

Den som innstilles som ny konsesjonsinnehaver må søke om retildeling til fiskerimyndighetene. Søknad om retildeling skal innvilges dersom søker oppfyller de krav som stilles til innehaver av konsesjon etter oppdrettsloven. I dette ligger at søker innehar nødvendig kompetanse, jf. forskrift av 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 28, og forvaltningen for øvrig finner det sannsynlig at driften ikke vil skje i strid med lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. og forskrifter gitt i medhold av loven.

Retildeling av konsesjon etter konkurs må videre ikke være i strid med forutsetningene for den opprinnelige tildeling av konsesjonen. Som eksempel kan det her vises til konsesjoner tildelt i medhold av tildelingsforskriftene for 2002, hvor det er oppstilt særlige krav om godkjennelse fra fiskerimyndighetene for frivillig overdragelse innenfor en 10- og 12-årsperiode. For at det ikke skal være mulig å omgå reglene ved å slå innehaver av konsesjonen konkurs gjelder derfor at det innenfor perioden med særlige omsetningsbegrensninger, skal legges til grunn en lik vurdering ved søknad om retildeling etter konkurs som for søknad om frivillig overdragelse av slike konsesjoner.

Det følger av alminnelige rettskildeprinsipper at fiskerimyndighetene fortsatt kan avslå søknad om retildeling etter konkurs etter denne forskrift der det er hjemmel for dette i lov eller annen forskrift. Som eksempel kan det her vises til situasjonen der søker grovt eller gjentatte ganger har overtrådt oppdrettsloven, jf. lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 24 andre ledd. Et ytterligere eksempel kan være at søker ved å få tildelt ny konsesjon vil oppnå kontroll over et samlet konsesjonsvolum utover de terskelverdier som oppstilles i forskrift av 16. februar 2001 nr. 158 om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret § 5.

Retildeling vil normalt omfatte rett til bruk av de lokaliteter som opprinnelig ble klarert i tilknytning til konsesjonen. Retildeling kan imidlertid skje også uten rett til lokalitetene der det finnes hjemmel for dette i lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Som eksempel kan det her vises til situasjoner der bruk av lokalitetene vil stride mot de ufravikelige vilkårene som oppstilles i lovens § 5. Et annet eksempel kan være at lokalitetene er lokalisert i et område hvor det er oppstilt forbud eller særlige vilkår mot oppdrettsvirksomhet i medhold av lovens § 19 som bl.a. gir hjemmel til å fastsette forbud mot drift av oppdrettsanlegg i et område som omfattes av en nasjonal laksefjord. I tilfeller der retildeling ikke omfatter rett til bruk av de lokaliteter som opprinnelig ble klarert i tilknytning til konsesjonen vil det være naturlig at fiskerimyndighetene bistår søker med å finne alternative lokaliteter som er egnede.

Bestemmelsen innebærer en endring i forhold til instruks fra Fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet datert 18. oktober 1996, hvoretter konsesjonen ved konkurs gikk tilbake til departementet. Hensikten med å gi søker større sikkerhet for retildeling er å skape forutberegnlighet i forhold til at den verdi konsesjonen representerer ikke bortfaller som en følge av konkurs, samt å åpne for at nye eiere kan videreføre driften. En slik regulering antas å ville bedre kredittilgangen til oppdrettsnæringen. Nevnte instruks er opphevet.

Til andre ledd:

Retildeling må foretas før midlertidig tillatelse utløper, dvs. normalt innen ett år regnet fra kjennelse om konkursåpning er avsagt.

Med «særlige grunner» menes tilfeller som kan begrunne at midlertidig tillatelse gis utover ett år. Se merknadene til forskriftens § 3 femte ledd.

Til tredje ledd:

Konsesjon kan ikke overdras uavhengig av anlegget. Den som innstiller ny konsesjonsinnehaver plikter derfor å innstille den som samlet sett gir det beste tilbud på konsesjonen og det vesentligste pantsatte landbruksløsøreaktiva som er knyttet til denne. På denne bakgrunn bør det fremkomme av budet hvilken del av summen som refererer seg til konsesjonen, og hvilken del som referer seg til landbruksløsøret. Med «landbruksløsøreaktiva» menes i denne forskrift aktiva som er pantsatt med hjemmel i lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-9 andre ledd litra b og c. Det presiseres at bestemmelsen ikke oppstiller krav om at søker må gi bud på de øvrige pantsatte eiendeler konkursboet måtte ha. Med «det vesentligste pantsatte» menes i denne forskrift pant i 75% eller mer av landbruksløsørets verdi.

Forskriften har ingen betydning for fordelingen av salgsprovenyet fra overdragelsen. Den nærmere fordelingen av dette skjer derfor etter de alminnelige regler i konkurslovgivningen.

Til fjerde ledd:

Der konsesjonsinnehaver som går konkurs har flere konsesjoner kan det innstilles på flere søkere. Muligheten til å «dele opp» virksomheten ved overdragelsen på denne måte, begrunnes med at det kan være større muligheter for å få avsetning på deler av virksomheten fremfor å måtte selge den eksisterende virksomheten under ett. Dette antas å øke mulighetene for videre drift av anleggene etter konkursen.

Til femte ledd:

Ved retildeling av konsesjon etter konkurs har fiskerimyndighetene anledning til å stille samme vilkår som ved den opprinnelige tildeling av konsesjonen. Normalt vil det kun være aktuelt å oppstille slike vilkår ved retildeling av konsesjon dersom det var oppstilt tilsvarende vilkår for konsesjonen før konkursen.

Til sjette ledd:

Der fiskerimyndighetene ikke finner å kunne retildele konsesjonen skal konkursboet innstille en ny søker som skal underlegges den samme form for prøving. Det kan maksimalt innstilles ny konsesjonsinnehaver tre ganger per konsesjon. Dersom fiskerimyndighetene ikke finner å kunne retildele konsesjonen til noen av disse, opphører konsesjonen, dvs. konkursboet eller den som sitter med rådigheten over anlegget mister alle rettigheter til konsesjonen, herunder rett til verdien et eventuelt fremtidig salg av konsesjonen måtte innbringe.

Til sjuende ledd:

Foruten konkursboet kan den faktiske og juridiske rådighet over anlegget ligge hos skyldner etter abandonering, eventuelt panthaver etter overføring, jf. lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 117b og § 117c. Innstillingsretten gis den av disse som står ansvarlig for den midlertidig driften og som dermed har den økonomiske risiko knyttet til denne. Panthaver som skal innstille ny konsesjonsinnehaver, må ha pant i 75% eller mer av verdien av landbruksløsøreaktiva knyttet til den relevante konsesjon. Dersom ingen panthaver har denne posisjon og det ikke oppnås noen avtale mellom panthaverne går innstillingsretten tilbake til konkursboet.

Til § 5 Gebyr

Til første ledd:

For søknad om midlertidig konsesjon vil det ikke bli tatt gebyr.

Til andre ledd:

For søknader om retildeling av konsesjon vil det i medhold av gebyrforskriften § 2 tredje ledd bli tatt et gebyr på kr 12.000,- for behandling av søknad. Gebyret skal innbetales samtidig med at søknad sendes inn. Manglende dokumentasjon på innbetaling av gebyr vil innebære at søknaden ikke blir behandlet.

Til § 6 Definisjon

Med fiskerimyndighetene menes i denne forskrift Fiskeridirektoratet eller den Fiskeridirektoratet bemyndiger. Det legges opp til at kompetansen etter denne forskrift skal delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontorer innen 1. januar 2004.

Til § 7 Ikrafttredelse

Forskriften vil tre i kraft fra den 1. juli 2003.