Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Del I. Innledende bestemmelser

Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften omfatter gjødselvarer av organisk opphav, herunder husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, vannverksslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel, organiske og uorganiske dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler, jorddekkingsmidler, anaerobt omsatt biomasse, forbrenningsprodukter, komposteringspreparater og vekststoffer med mikroorganismer mv. Folier, matter og lignende omfattes ikke av forskriften.

Forskriften omfatter ikke hjemmekompost. Produksjon og omsetning av husdyrgjødsel og silopressaft for bruk på eget eller leid areal omfattes ikke av forskriftens del II. Dyrkingsmedier omfattes ikke av forskriftens del III. Forskriftens del III omfatter heller ikke private hager, med unntak for § 28.

§ 3 . Definisjoner

Forskriftens definisjoner er gitt i vedlegg 1.

§ 4 . Vedlegg

Vedleggene til denne forskriften gjelder som en integrert del av forskriften.

Del II. Bestemmelser om tilvirking

Kap. 2. Alminnelige bestemmelser

§ 5 . Plikt til internkontroll

Virksomheter som omfattes av denne forskrifts del II skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.

§ 6 . Innholdet i internkontrollen

Ha oversikt over organisering og ansvarsforhold. Kartlegge risiko for overtredelse av denne forskrift ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser. Foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Nr. 1 – 4 skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.

Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om iverksetting av tiltak og om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av kravene i denne forskrift.

Dersom virksomheten omfattes av forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-internkontrollforskriften) skal internkontrollen i tillegg tilfredsstille de krav som er fastsatt i HMS-internkontrollforskriften.

§ 7 . Prøvetaking og analysemetoder

Prøvetaking skal foregå etter rutiner som fastsettes av Statens landbrukstilsyn.

Innholdet av plantenæringsstoffer og andre egenskaper angående produktkvalitet og -kvantum bestemmes etter metoder kvalifisert i henhold til gjeldende norske standarder. Der slike ikke finnes, nyttes andre anerkjente metoder.

Landbrukstilsynet kan bestemme at bestemte analyser skal utføres ved laboratorier som er akkrediterte for denne type prøver.

§ 8 . Avvik og toleranser

Ved tungmetallanalyser skal det tas ut prøveserier på 5 prøver. Av disse må minst 4 ligge innenfor grenseverdiene angitt i § 10, nr. 1. En enkelt prøve må ikke overskride grenseverdien med mer enn 50%.

For dyrkingsmedier gjelder grensene for tillatt avvik som angitt i gjeldende Norsk Standard.

For krav til avvik for kalkingsmidler (forbrenningsprodukter) vises til forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.

Kap. 3. Produktkvalitet

§ 9 . Generelt om produktkvalitet

Det er forbudt å importere eller omsette produkter som ikke tilfredsstiller de kvalitetskrav som går fram av denne forskrift. Landbrukstilsynet kan i alle tilfelle forby produkter som kan medføre miljørisiko ved bruk, eller som kan skade eller redusere menneskers, dyrs eller planters helse.

§ 10 . Kvalitetskrav

Denne paragraf gjelder for produkter basert på råvarer gitt i vedlegg 4.

1. Tungmetaller

Følgende maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller angitt i mg/kg tørrstoff (totalinnhold) gjelder: Kvalitetsklasser: 0 I II III mg/kg tørrstoff Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5 Bly (Pb) 40 60 80 200 Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5 Nikkel (Ni) 20 30 50 80 Sink (Zn) 150 400 800 1500 Kobber (Cu) 50 150 650 1000 Krom (Cr) 50 60 100 150

Landbrukstilsynet kan sette strengere krav til dyrkingsmedier framstilt av råvarer listet opp i vedlegg 4.

2. Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.

Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.

3. Hygienisering

Produkter og bruken av dem – inkludert sannsynlig misbruk – skal ikke medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.

Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff (TS).

4. Stabilisering

Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.

5. Spiredyktige frø

Produkter skal ikke innholde spiredyktige frø av floghavre.

dokumentasjon på desimerende behandlingsmetode eller at produktets opphavsmateriale kontrolleres mot floghavreregisteret.

6. Plast, glass o.a. fremmedlegemer

Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff.

7. Krav til råvarer

Råvarer som inngår i produkter i kvalitetsklassene 0, I og II, jf. nr. 1, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse II. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse III.

8. Krav til jordblandinger

Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter.

9. Krav til kalkingsmidler

For kvalitetskrav til kalkingsmidler (forbrenningsprodukter) som ikke går fram av denne forskrift, vises til forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.

Kap. 4. Registrering og rapportering

§ 11 . Registrering

Alle produkter som kommer inn under denne forskrifts del II skal registreres hos Landbrukstilsynet før import, markedsføring og omsetning starter.

Melding om registrering skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for å vurdere produktets nyttevirkning, samt eventuelle helsemessige og hygieniske risikoer og uheldige miljøeffekter tilknyttet produktet. Herunder hører også beskrivelse av produktet, inklusive opplysninger om sammensetning/opphavsmateriale og bruk.

Melding om registrering skal videre inneholde opplysninger om varedeklarasjon og om hvordan varen skal merkes.

Melding om registrering skal skje på skjema fastsatt av Landbrukstilsynet. Landbrukstilsynet kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom det finnes nødvendig.

Eventuelle endringer av tidligere registrerte opplysninger skal meddeles snarest, og senest tre uker etter at endringen har funnet sted.

Landbrukstilsynet kan unnta produkter eller produktgrupper fra kravene om registrering og rapportering.

§ 12 . Rapporteringsplikt

Alle som produserer eller importerer produkter som kommer inn under denne forskrifts del II, skal for hvert enkelt produkt gi opplysninger til Landbrukstilsynet om omsatt mengde fra produsent eller importør.

Landbrukstilsynet fastsetter skjema for rapportering og bestemmer hyppigheten og frister for rapportering. Landbrukstilsynet kan pålegge ansvarlig firma å gi opplysninger om omsatt mengde av hvert enkelt produkt. Landbrukstilsynet kan også pålegge årlig oppgave som er attestert av revisor (aksjeselskap) eller regnskapsfører (enkeltmannsforetak) over omsetning av hvert produkt.

For produsenter av avløpsslam skal opplysningene omfatte både produsert og omsatt mengde (TS), disponeringsmåte samt slammets sammensetning. Produsenter av avløpsslam skal også hvert år gi opplysninger til mottakerkommunen med navn og adresse på alle mottakere av slam samt mengde slam som er levert disse. Kommunen skal oppbevare opplysningene i minst 10 år. Landbrukstilsynet kan utgi eget rapporteringsskjema til dette formålet og fastsette tidspunkt for rapportering.

Kap. 5. Krav til merking, markedsføring og omsetning

§ 13 . Merking og varedeklarasjon av jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier og jorddekkingsmidler

Merking og varedeklarasjon skal være i henhold til Norsk Standard NS 2890.

Kravet til batchkoding etter NS 2890 skal være gjennomført innen 1. august 2004.

Emballasje merket etter gammelt regelverk kan benyttes fram til 1. august 2005, ved opptrykk av ny emballasje skal NS 2890 følges.

§ 14 . Merkingens innhold – krav til organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel

Varedeklarasjon (settes opp i henhold til § 15). Valgfrie opplysninger der det åpnes for dette i senere paragrafer i forskriften, i forskriftens vedlegg eller i de standarder som omfattes av forskriften. Produsentens firmamerke, produktets varemerke og handelsnavn. Spesielle opplysninger om bruk, lagring og behandling av produktet.

Merking i henhold til nr. 1 er påbudt, nr. 2 – 4 er frivillig.

Innholdet av næringsstoffer skal angis på elementbasis og nevnes i denne rekkefølgen på varedeklarasjonen: Nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), natrium (Na), svovel (S), bor (B), kobolt (Co), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), molybden (Mo) og sink (Zn). Landbrukstilsynet kan forby å oppgi innholdet av et næringsstoff når det er grunn til tvil om effektiviteten.

Landbrukstilsynet kan tillate at innholdet for visse varer oppgis med to tall (intervall) på varedeklarasjonen. Intervallet bør vanligvis ikke være større enn det dobbelte av det for vedkommende stoffs eller stoffers tillatte avvik.

Landbrukstilsynet kan bestemme at Norske Standarder skal gjelde i stedet for merke- og deklareringskravene angitt i § 14 – § 15.

§ 15 . Varedeklarasjon for organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel

Produkttype: Kortfattet beskrivelse av produktets opprinnelse og art. Sammensetning av de enkelte fraksjoner (oppgis i fallende rekkefølge etter vekt). Garantert innhold i vekt eller volum. Navn og adresse på produsent eller importør. Næringsinnhold: total-N nitrat-N + ammonium-N fosfor (P-Al) og kalium (K-Al) (ammoniumlaktatløselig) ev. kalsium (Ca-Al) og magnesium (Mg-Al) (ammoniumlaktatløselig) ev. innhold av mikronæringsstoffer (totalinnhold). Innholdet av sekundære næringsstoffer og mikronæringsstoffer kan bare deklareres dersom mengden av det enkelte næringsstoff er lik eller større enn grensene for innhold angitt i vedlegg 3. Fysiske egenskaper: tørrstoffinnhold (%) organisk innhold (%). Ethvert produkt som inneholder råvarer gitt i vedlegg 4 skal i tillegg varedeklarere: Produktets kvalitetsklasse (0-III) med tilhørende beskrivelse, herunder eventuelle bruksbegrensninger eller andre forholdsregler ved produktets bruk. Når et produkt som kommer inn under § 10, går inn som komponent i et annet produkt, oppgis kvalitetsklassen til den aktuelle komponenten. Ethvert produkt som inneholder avløpsslam skal angi analyseverdier for tungmetaller. Hygieniserings- og stabiliseringsmetode.

§ 16 . Markedsføring og omsetning

Produkter som omfattes av denne forskrifts del II kan bare markedsføres og omsettes dersom de tilfredsstiller forskriftens kvalitetskrav, herunder kravene til merking og dokumentasjon.

Landbrukstilsynet kan forby omsetning av produkter som omfattes av denne forskriften, hvis vedkommende produkt omsettes under misvisende, villedende eller mangelfullt navn, eller hvis det i samband med markedsføring er gitt misvisende opplysninger om varen. Produktegenskaper og effekter som brukes i markedsføring skal være dokumenterbare.

§ 17 . Forbud mot omsetning av bestemte materialer

Landbrukstilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift forby at nærmere bestemte materialer omsettes som organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel, jordforbedringsmiddel, jorddekkingsmiddel eller dyrkingsmiddel, eller brukes ved produksjon av de produkter forskriften omfatter.

Del III. Bestemmelser om lagring og bruk

Kap. 6. Krav til lagring

§ 18 . Plassering av anlegg og avstandskrav for husdyrgjødsel og avløpsslam

Anlegg for husdyrhold og lagring av husdyrgjødsel/avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.

Ved plassering av pelsdyranlegg og ved nyetablering av husdyrrom/gjødselanlegg må det legges vekt på at topografi, vegetasjon og vindretning er slik at plasseringen ikke fører til luktproblemer.

§ 19 . Krav til ulike lagertyper

Lager for flytende gjødselvare skal ha tette konstruksjoner i golv, vegger, porter, luker, uttappingsrør, spjeld m.m. Landkummer skal i tillegg utstyres med tak eller flytende dekke. Gjødseldammer skal ha tett bunn. I gjødselgrop for sau og gjødselrenne for pelsdyr mv. skal bunn, sider og port være tette.

Gjødselkummer og dammer skal ha tilstrekkelig helårssikring. Gjødselkum med vegg som når mindre enn 1,5 meter over terreng, og alle gjødseldammer, skal ha gjerde slik at samlet høyde fra terreng til toppen av gjerdet er minst 1,5 meter. Kumvegg som når mer enn 1,5 meter over terreng, skal ha klatreavviser på toppen. Kummen skal utstyres med innvendige stigetrinn eller andre redningsinnretninger.

Lager for fast strøblandet gjødselvare som har flytende overskudd, dvs. mindre enn 25% tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplaten skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig fra gjødselvaren.

Gjødselvare med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør.

Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra foringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning.

I anlegg for svine- og fjørfehold med bløtgjødsellager med 2000 slaktegrisplasser eller mer, 750 avlspurker eller mer eller 40000 plasser for fjørfe eller mer, skal det nyttes lagersystem eller teknikker som det kan dokumenteres reduserer utslipp av ammoniakk (NH 4 ) med 40% eller mer sammenlignet med utendørs bløtgjødsellager uten dekke.

I nye anlegg for svine- og fjørfehold med bløtgjødsellager dimensjonert for 2000 eller flere slaktegrisplasser, 750 eller flere avlspurker eller 40000 eller flere plasser for fjørfe, skal det tas i bruk innredningssystemer for husdyr som det kan dokumenteres reduserer utslipp av ammoniakk (NH 4 ) med 20% eller mer sammenlignet med referansen. For anlegg for svinehold er referansen spalteplank på hele bingearealet, mens for burhøns er referansen anlegg hvor gjødselen lagres i husdyrrommet under burene. For anlegg med frittgående fjørfe er referansen fast underlag med strø og med drikkekar som vannkilde. Ved motstrid står dette leddet tilbake for lov av 20. desember 1974 nr. 73 (lov om dyrevelferd) med tilhørende forskrifter.

§ 20 . Spesielle krav til lager for husdyrgjødsel

Lager for husdyrgjødsel skal ha tilstrekkelig kapasitet slik at gjødsla kan lagres fram til spredning i den tillatte perioden. Lageret må i tillegg ha kapasitet til å oppbevare eventuell gjødsel som måtte ligge igjen i lageret etter siste utkjøring. Lagringskapasiteten skal være minimum 8 måneders produksjon.

Gjødsel fra utegarder og pelsdyrhold skal fjernes regelmessig, og minst en gang i året.

Ved nybygg, utvidelse og utbedring av lager for husdyrgjødsel skal kommunen godkjenne plan før arbeidet kan gjennomføres. Lageret kan ikke tas i bruk før det er kontrollert og godkjent av kommunen. Foretaket skal jevnlig kontrollere at anlegget fungerer som forutsatt og er tett mot lekkasje.

§ 21 . Spesielle krav til lager for silopressaft

Silopressaft skal samles opp og lagres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing. Ved nybygging, utvidelse og utbedring av siloanlegg skal de tekniske retningslinjene fastsatt av Landbruksdepartementet følges. Før anlegget tas i bruk, skal det være kontrollert og godkjent av kommunen.

Kap. 7. Krav til bruk

§ 22 . Gjødslingsplan

Bruk av gjødselvarer etter denne forskrift på landbruksarealer skal inngå i gjødslingsplan, jf. forskrift om gjødslingsplanlegging.

§ 23 . Spredetidspunkt

Spredning av gjødselvarer av organisk opphav som kan medføre tap av næringsstoffer skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1. september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til.

Det er ikke tillatt å spre produkter nevnt i første ledd på snødekket eller frossen mark og ikke i perioden fra og med 1. november til og med 15. februar.

Kommunen kan bestemme at det ikke skal være tillatt å spre produkter nevnt i første ledd i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.

§ 24 . Spesielle krav til bruk av husdyrgjødsel

1. Krav til spredeareal

Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE). For områder som er definert som sårbart område etter EUs nitratdirektiv, skal tilførselen av husdyrgjødsel ikke overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar. Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldensvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen). Ved beregning av spredeareal og antall gjødseldyrenheter, kan det gjøres fradrag for normale tap av ammoniakk i husdyrrom og gjødsellager.

Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn det som framgår av første ledd. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal.

Foretak som ved hjelp av et næringsbalanseregnskap klart kan dokumentere at de har underskudd av tilført næringsstoff på det jordbruksareal som foretaket disponerer, kan søke kommunen om å få et lavere krav til spredeareal.

Gjødslingen skal tilpasses arealets gjødslingsbehov, jf. forskrift for gjødslingsplanlegging. Dersom foretaket i praksis bare nytter deler av arealet til å spre husdyrgjødsel på uten at dette følger av gjødslingsplanen, skal det godkjente arealgrunnlaget for spredning av husdyrgjødsel etter disse regler reduseres tilsvarende.

I områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kan kommunen stille krav til større spredeareal enn det som følger av første ledd.

For leid areal, ved avtale om spredning på landbrukseiendommer i nærheten og ved salg av husdyrgjødsel, må det normalt foreligge skriftlig avtale av minst 5 års varighet.

2. Gjødseldyrenheter (GDE)

En gjødseldyrenhet tilsvarer en utskilt mengde fosfor på omlag 14 kg i husdyrgjødselen. Antall gjødseldyrenheter beregnes i henhold til vedlegg 2. Landbrukstilsynet kan fastsette antall dyr pr. gjødseldyrenhet for dyreslag og produksjonsformer som ikke omfattes av denne forskriften.

Ved bruk av fôr tilsatt fytase, eller andre tilsvarende fôrtyper som reduserer utskilt mengde fosfor pr. dyr med minst 25% i forhold til normen kan det søkes kommunen om å få beregne gjødseldyrenheter etter kategori II i vedlegg 2.

3. Spredning/nedmolding

Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. september.

Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.

Ved spredning av husdyrgjødsel i nærheten av boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning.

§ 25 . Spesielle krav til bruk av produkter med avløpsslam

Produkter som inneholder slam kan ikke spres på areal der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt. Der slam er spredt kan det først dyrkes slike vekster minimum tre år etter siste sprededato.

Slam må ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. I private hager, parker, lekeareal og lignende må slam bare brukes som del av et dyrkingsmiddel.

Etter spredning skal slammet nedmoldes straks og senest 18 timer etter spredning.

Ved bruk av produkter med slam må foretaket senest to uker før første levering legge fram for kommunen melding med vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på jordbruksfaglige, forurensingsmessige, sikkerhetsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. Meldingen skal også inneholde opplysninger om mengde, sammensetning, størrelse og type areal det skal spres på, eventuelle jordanalyser foruten gårds-/bruksnummer og navn/adresse på mottaker.

Kommunen skal forelegge meldingen for medisinskfaglig rådgiver til uttalelse. Avdekker meldingen forhold som gjør at forskriftens krav ikke etterleves, kan kommunen kreve forholdet rettet etter kommunehelsetjenesteloven § 4a-8.

Enhver som disponerer slam plikter å innføre og utøve internkontroll i overensstemmelse med forskrift av 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern § 12.

§ 26 . Jordkvalitetskriterier (tungmetaller)

Jord som skal tilføres produkter som klassifiseres i kvalitetsklasse I og II, jf. § 10 nr. 1, må ikke ha innhold av tungmetaller som overstiger verdiene i tabellen nedenfor: Tungmetaller Maksimalt innhold i dyrka jord (mg/kg TS) Kadmium (Cd) 1 Bly (Pb) 50 Kvikksølv (Hg) 1 Nikkel (Ni) 30 Sink (Zn) 150 Kobber (Cu) 50 Krom (Cr) 100

§ 27 . Kvalitetsklasser og bruksområder

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for produkt som kommer inn under forskriftens § 10. Der slike produkt inngår som komponent i et annet produkt, gjelder mengdebegrensningene i denne paragrafen for den aktuelle komponent.

Kvalitetsklasse 0: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager, parker, grøntarealer og lignende. Tilført mengde må ikke overstige plantenes behov for næringsstoffer.

Kvalitetsklasse I: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 4 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.

Kvalitetsklasse II: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.

Kvalitetsklasse III: Kan nyttes på grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse hvert 10. år og blandes inn i jorda på bruksstedet. Brukt til toppdekke på avfallsfyllinger skal dekksjiktet være maksimalt 15 cm.

Del IV. Utfyllende bestemmelser

Kap. 8. Generelle bestemmelser

§ 28 . Forholdet til andre lover

Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter for den enkelte virksomhet eller for de enkelte basiskomponenter i produktene, må tilfredsstilles.

§ 29 . Tilsyn

Landbrukstilsynet fører tilsyn med at del II i forskriften etterleves.

Kommunen fører tilsyn med at del III i forskriften etterleves.

§ 30 . Opplysningsplikt

Leder av virksomheter som omfattes av denne forskrift plikter å legge fram de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne gjennomføre sine oppgaver.

Etter nærmere bestemmelser fra fylkesmannen plikter kommunen å gi opplysninger til myndighetene knyttet til husdyrgjødsel og silopressaft.

§ 31 . Avgifter

For produkter som omfattes av denne forskrifts del II og som omsettes i Norge kan departementet pålegge importører og produsenter å betale kontrollavgift til dekning av de utgifter det offentlige har med oppfølging og kontroll etter denne forskriften.

§ 32 . Dispensasjon

Landbrukstilsynet kan i særlige tilfelle dispensere fra forskriftens del II.

Landbrukstilsynet kan dispensere fra § 25, første og annet ledd, § 27, samt fra bruksbestemmelsene i vedlegg 4, dersom det kan dokumenteres at innholdet av tungmetaller er særlig lavt og/eller behandlingsprosessen har gitt en vesentlig høyere kvalitet på produktet enn det råvaren skulle tilsi.

Kommunen kan i særlige tilfelle dispensere fra forskriftens del III, med unntak av § 25, første og annet ledd, § 27 og bruksbestemmelsene i vedlegg 4.

§ 33 . Pålegg og tvangsgebyr 1

Tilsynsmyndigheten(e) kan pålegge virksomheten å rette forhold som er i strid med denne forskriften eller med vedtak gitt i medhold av denne forskriften, eller kan føre til skader eller ulemper for de hensyn nevnt i § 1.

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan det fastsettes forurensingsgebyr i medhold av forurensingsloven § 73, tvangsgebyr i medhold av jordloven § 20. Der det er gitt pålegg om retting i medhold av kommunehelsetjenesteloven § 4a-8 kan det ilegges tvangsmulkt i medhold av kommunehelsetjenesteloven § 4a-9.

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

1 Jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstillegg i jordbruket § 14, siste ledd.

§ 34 . Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd

Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, § 12 og § 14.

§ 35 . Virksomhetsforbud

Produsent eller importør som ikke følger bestemmelsene om registrering, rapportering, avgiftsinnbetaling og bokførsel, jf. § 5, § 11, § 12 og § 32, kan av Landbrukstilsynet for kortere eller lengre tid nektes å innføre eller omsette vedkommende vare.

§ 36 . Straff 1

Overtredelse av denne forskriften eller vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan straffes etter forurensingsloven kapittel 10, kommunehelsetjenesteloven § 4a-11 og lov om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler m.v. § 10, dersom overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser.

1 Jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstillegg i jordbruket § 14, siste ledd.

§ 37 . Klage

Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak fattet av Landbrukstilsynet kan påklages til Landbruksdepartementet.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til søkeren. Klage sendes det organ som har fattet vedtaket.

Kap. 9. Ikrafttredelse, opphevelse av andre forskrifter

§ 38 . Ikrafttreden og opphevelse av tidligere forskrifter

Denne forskrift trer i kraft 20. juli 2003.

forskrift av 28. mai 1998 nr. 562 om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler m.v. forskrift av 2. januar 1995 nr. 5 om avløpsslam forskrift av 11. februar 2002 nr. 337 om husdyrgjødsel forskrift av 1. august 1991 nr. 555 om silopressaft.

For bløtgjødsellager eksisterende pr. 11. februar 2002 trer bestemmelsene i § 19, sjette ledd, i kraft 1. januar 2008.

Bestemmelser om gjødseldyrenheter (GDE) kategori I og II, jf. vedlegg 2, trer for produksjoner eksisterende pr. 15. august 1997 i kraft 1. januar 2005, jf. § 5, første ledd. Fram til 1. januar 2005 gjelder overgangsfaktorene definert i vedlegg 2.

Vedlegg 1: Definisjoner

avløpsrenseanlegg septiktanker/slamavskillere mindre innretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann andre oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann.

Bruk: Anvendelse og spredning av det aktuelle produktet på jordbruksarealer, på grøntarealer, som ingrediens i organisk gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier og som del av andre produkter, samt lokal lagring.

Deponering: Permanent oppbevaring av produkt som avfall på avgrenset område.

Disponering: Bruk, mellomlagring og deponering av produkt.

Dyrkingsmedium: Grunnsubstans av naturlige eller kunstige produkter som enkeltvis eller i blanding, uten eller med tilsatte næringsstoffer eller annen tilsetning, skal brukes til dyrking av planter.

Forbrenningsprodukt: Aske etter forbrenning av organisk materiale.

Fulldyrket-, overflatedyrket areal og innmarksbeite: Se jordbruksareal.

Gjødsel : Produkt som har til hovedoppgave å tilføre næringsstoffer til planter.

Gjødseldam: Grop i bakken kledd innvendig med en tett duk/bane som hindrer urin/gjødsel i å lekke ut til grunnen.

Gjødselvarer: Produkter med gjødsel- og/eller jordforbedrende virkning, jorddekkingsmidler og dyrkingsmedier.

Gjødslingsplan: Plan som viser gjødslingsbehov på de ulike skiftene ut fra blant annet vekstvalg, veksttid, jordbunnsforhold, næringsinnhold i jord og klima, jf. forskrift for gjødslingsplanlegging.

Grøntareal: Områder hvor det er eller skal etableres et vegetasjonsdekke, men hvor det ikke skal produseres vekster for mat- eller fôrforsyning. Dette kan for eksempel være områder etter masseuttak, industriområder, arealer i tilknytning til veianlegg og andre offentlige arealer og toppdekke på avfallsfyllinger. Område med produksjonsskog eller overveiende spontant etablert vegetasjonsdekke er normalt ikke grøntareal.

Hjemmekompost: Kompost produsert og brukt på eget eller leid areal. Selvprodusert kompost som spres på arealer hvor det dyrkes vekster for omsetning regnes ikke som hjemmekompost når årlig produksjon av kompost overstiger 1 tonn tørrstoff (TS).

Husdyrgjødsel: Faeces eller urin, med eller uten strø, fra husdyr.

Hygienisering: Behandling som har som hovedmål å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved disponering eller annen håndtering av det organiske materialet.

Importør: Enhver som importerer til landet et av de produkter som omfattes av forskriften.

Internkontroll: Systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.

Jord: Naturlige løsavleiringer av uorganisk og/eller organisk materiale.

fulldyrket jord er areal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan fornyes ved pløying. overflatedyrket jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. innmarksbeite er areal som blir benyttet som beite, og som ikke kan høstes maskinelt. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Innmarksbeite er avgrenset areal fratrukket restarealer av skog, sumper, dammer og fjell som pr. enhet er større enn 0,5 daa. Minst 50% av innmarksbeitet må være dekket av nyttbare grasarter. Alt nytt areal skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen kan fastsette ytterligere krav der dette er formålstjenlig.

Jorddekkingsmiddel: Produkt som legges i et lag oppå jord/dyrkingsmedium i den hensikt å bedre dens kjemiske, fysiske eller biologiske tilstand, hindre vekst av ugras eller gi prydverdi.

Jordforbedringsmidler: Produkter som bare eller vesentlig virker gagnlig på jordas/dyrkingsmediets kjemiske, fysiske og biologiske tilstand og derved indirekte på planteveksten.

Kalkingsmiddel: Kalsium eller kalsium/magnesiumforbindelse som har syrenøytraliserende evne. (I denne forskrift vil dette kun omfatte forbrenningsprodukter.)

Landkum: Kum for oppsamling av urin.

Lokal lagring: Lagring av produkt på bruksstedet.

Mellomlagring: Tidsbegrenset oppbevaring av større kvanta produkt i sentral enhet.

Mineralgjødsel : Gjødsel hvor næringsstoffene foreligger som uorganiske salter framstilt ved ekstraksjon og/eller ved fysiske og/eller kjemiske industriprosesser. Urea og andre syntetisk-organiske nitrogenforbindelser regnes som mineralgjødsel. Uorganisk gjødsel brukes i samme betydning som mineralgjødsel.

Omsetning: Salg, avhending, lagring, fordeling eller ekspedisjon. Omsetning omfatter også gratisleveranser.

Organisk gjødsel: Gjødsel som utelukkende er av animalsk og/eller vegetabilsk opprinnelse, og som har glødetap på minst 40% av tørrstoffet. Avløpsslam som kun har gjennomgått ordinær stabilisering og hygienisering regnes ikke som organisk gjødsel.

Organiske miljøgifter: Organiske stoffer som selv i lave konsentrasjoner etter kort eller langvarig påvirkning kan ha skadevirkning på levende organismer.

Organisk-mineralsk gjødsel: Gjødsel som er en blanding av produkter av animalsk og/eller vegetabilsk opprinnelse og mineralgjødsel.

Plantenæringsstoffer: Hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), de sekundære næringsstoffene kalsium (Ca), magnesium (Mg), natrium (Na) og svovel (S), og mikronæringsstoffene bor (B), kobolt (Co), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), molybden (Mo) og sink (Zn).

Privet: Do, klosett.

Produkt: Gjødselvare som oppfyller kvalitetskrav og er varedeklarert i henhold til denne.

Produsent: Enhver som framstiller, foredler, blander, pakker og merker produkter som omfattes av forskriften. Som produsent regnes også den som markedsfører eller selger et av de produkter som er omfattet av forskriften under et annet navn enn produktet er kjøpt som.

Råtnerest: Restprodukt fra anaerob omsetning av organisk materiale.

Sekundære næringsstoffer: Se plantenæringsstoffer.

Silopressaft: Væske fra ensilert plantemateriale.

Stabilisering: Behandling som har som hovedmål å redusere luktulempene ved disponering av det organiske materialet.

Tungmetaller: Metaller som selv i lave konsentrasjoner, etter kort eller langvarig påvirkning, kan ha skadevirkning på levende organismer.

Utmarksareal: Areal som ikke er fulldyrket, overflatedyrket, innmarksbeite eller på annet vis kultivert areal.

Vannverksslam: Slam som oppstår ved drikkevannsbehandling.

Veksthemming/spirehemming (fytotoksitet): Evne til å hemme eller skade henholdsvis vekst og spiring hos planter.

Vekstskifteplan: Flerårig plan for hvilke vekster som skal dyrkes på de ulike skiftene.

Vedlegg 2: Oversikt over antall dyr pr. gjødseldyrenhet (GDE)

Dyreslag Antall dyr pr. GDE Kategori I Kategori II (fôr tilsatt fytase eller lignende) Overgangsfaktorer *** Melkekyr 1 – 1 Jerseyfe 1,3 – Ungdyr storfe 3 – 3 Ammekyr 1,5 – 1,5 Voksne hester 2 – 2 Avlspurker/råner 2,5 3 3 Slaktegriser * 18 20 20 Sauer/geiter (vinterfôret) 7 – 7 Avlstisper rev (med tilhørende valper) 25 – 25 Avlstisper mink (med tilhørende valper) 40 – 40 Verpehøns 80 100 100 Slaktekyllinger * 1400 1750 2000 Livkyllinger ** 550 690 Kalkuner, avlsdyr 40 50 Kalkuner, slaktedyr * 240 300 450 Kaniner, avlsdyr 40 – 40 Kaniner, slaktedyr * 600 – 600 Ender, avlsdyr 40 – 40 Ender, slaktedyr * 300 – 300 Gjess, avlsdyr 20 – 20 Gjess, slaktedyr * 150 – 150

* For dyr som har en kort oppfôringstid beregnes antall gjødseldyrenheter ut fra antall slaktede dyr pr. år.

** For livkyllinger beregnes antall gjødseldyrenheter ut fra antall leverte dyr pr. år.

*** Disse faktorer gjelder fram til 1. januar 2005 kun for produksjoner som eksisterte pr. 15. august 1997, jf. også § 40, siste ledd.

Vedlegg 3: Krav til minsteinnhold av sekundær- og mikronæringsstoffer i gjødsel

Verdiene i tabellen angir absolutt minsteinnhold for et næringsstoff (vektprosent) som skal/kan deklareres, jf. § 14. Den deklarerte verdien må derfor alltid være høyere enn minsteinnholdet (gi rom for avvik). Næringsstoff Til bruk på åker og eng Til bruk i gartneri Ca 0,6 0,6 Mg 0,8 0,8 Na 2,2 2,2 S 0,8 0,8 B 0,016 0,016 Co 0,002 – Cu 0,01 0,002 Fe 0,5 0,02 Mn 0,1 0,01 Mo 0,001 0,001 Zn 0,01 0,002

Vedlegg 4: Typer av opphavsmateriale

Nr. Betegnelse Beskrivelse Spesielle kvalitetskriterier Særskilte begrensninger på bruksområder i tillegg til begrensninger angitt i § 24 – § 28 Spesielle deklareringskrav 1 Næringsmiddelindustriavfall Avfall fra bearbeidingsindustri for landbruksprodukter – vegetabilsk og animalsk Se forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg for behandling av animalsk avfall 1a Slakteriavfall Slakteavfall Vom-/tarminnhold, gjødsel (fra slakterier), strø Jf. merknad under 1 1b Konservesavfall Avfall fra konserveringsindustri for grønnsaker, frukt og bær Jf. merknad under 1 1c Potetindustriavfall Skrell, fruktvann, rasp Jord, jordslam Ikke på potetarealer, eller på arealer hvor det er planer om slik dyrking de nærmeste 20 årene 2a Husdyrgjødsel Faeces eller urin, med eller uten strø, fra husdyr 2b Annet landbruksavfall Halm, gras, fôrrester, poteter, grønnsaker og lignende 3 Matavfall fra storhusholdninger Matrester fra hoteller, kantiner, institusjoner m.m. 4 Husholdningsavfall Komposterbar (organisk) fraksjon fra husholdningsavfall som matrester o.l. 5 Fiskeoppdrettsavfall Slakteavfall, slam, fôrrester Jf. merknad under 1 Saltinnhold 6 Fiskeriavfall Avskjær, slo, hoder osv. fra tradisjonell fiskeindustri Rekeskall o.a. skalldyravfall Saltinnhold 7 Treforedlingsavfall Avfall fra papir- og celluloseindustri og annen trebearbeidende industri. Fiberslam, biologisk slam 8 Annet industrislam/-avfall 9 Hage-/parkavfall 10 Avløpsslam 11 Vannverksslam Slam fra drikkevannsrensing 12 Blandingsavfall Ulike blandinger av 2 eller flere av 1 – 11 Kriterier for hvert enkelt opphavsmateriale må tilfredsstilles Som for opphavsmateriale med hensyn til hvilke areal det kan nyttes på Som for opphavsmateriale Blandingsresept