Forskrift om endring i forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter.

I

I forskrift av 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter gjøres følgende endringer:

§ 2, § 3, § 4, § 5, § 6, § 7 og § 8 skal lyde:

Formålet med forskriften er å redusere de miljøproblemer elektriske og elektroniske produkter forårsaker når de ender som avfall, gjennom separat innsamling, utsortering og forsvarlig behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Forskriften skal sikre at slikt avfall gjenvinnes der det etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget.

EE-produkter; produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter. EE-avfall; kasserte EE-produkter. gjenvinning; nyttiggjøring av EE-avfall i form av ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse. forhandler; enhver som i yrkesmessig sammenheng selger nye eller brukte EE-produkter, både detaljist og grossist. produsent; enhver aktør som importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet. godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har tillatelse etter lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 29, jf. § 11 og § 16, eller forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002 nr. 1817 § 6.

Forskriften omfatter ikke KFK-holdige kuldemøbler som omfattes av forskrift om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel av 10. desember 1996 nr. 1310.

Forskriften omfatter ikke løse batterier. Batterier skal i denne forskrift forstås som en elektrisk energikilde, uansett størrelse, som består av en eller flere celler hvor elektrisitet utvikles ved direkte overføring av kjemisk energi.

Luftfartøyregisteret etter lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 Skipsregisteret etter lov om sjøfarten av 24. juni 1994 nr. 39 Norsk internasjonalt skipsregister etter lov om norsk internasjonalt skipsregister av 12. juni 1987 nr. 48 Petroleumsregisteret etter lov om petroleumsvirksomhet av 29. november 1996 nr. 72 Fritids- og småbåtregisteret etter lov om registrering av fritids- og småbåter av 19. august 1994 nr. 57.

Forskriften omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4.

Forskriften omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. av 11. juni 1993 nr. 100 § 5.

§ 5 . Plikter for forhandler

1. Plikt til å ta imot EE-avfall

Forhandler har plikt til å ta EE-avfall som er forbruksavfall vederlagsfritt i retur ved sitt forretningssted. Forhandler har også plikt til å ta imot EE-avfall som er produksjonsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter. Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat.

2. Plikt til å sørge for sortering, oppbevaring og videresendelse av EE- avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall sorteres, oppbevares og videresendes på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering, jf. § 7 nr. 3. Forhandler skal sørge for videresending av EE-avfallet til særskilt oppsamlingsplass der dette er etablert av produsent, jf. § 7 nr. 1. Der slik oppsamlingsplass ikke finnes skal forhandler oppbevare EE-avfallet til det blir hentet av produsent. Forhandler kan også levere EE-avfallet direkte til godkjent behandlingsanlegg. Forhandler som videresender EE-avfall direkte til godkjent behandlingsanlegg etter denne bestemmelsen skal rapportere om dette til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan gi nærmere retningslinjer for hvordan rapporteringen skal skje.

3. Plikt til å informere

Forhandler har i sitt salgs- og informasjonsmateriell, på forretningsstedet og for øvrig der det er hensiktsmessig, plikt til å informere om at vedkommende tar i mot EE-avfall.

§ 6 . Plikter for kommunen

1. Plikt til å ta imot EE-avfall

Kommunen har plikt til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall som er forbruksavfall. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall som er produksjonsavfall, men kan kreve vederlag for dette.

2. Plikt til å sørge for sortering, oppbevaring og videresendelse av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres, oppbevares og videresendes på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering, jf. § 7 nr. 3. Kommunen skal sørge for videresending av EE-avfallet til særskilt oppsamlingsplass der dette er etablert av produsent, jf. § 7 nr. 1. Der slik oppsamlingsplass ikke finnes skal kommunen oppbevare EE-avfallet til det blir hentet av produsent. Kommunen kan også levere EE-avfallet direkte til godkjent behandlingsanlegg. Kommuner som videresender EE-avfall direkte til godkjent behandlingsanlegg etter denne bestemmelsen skal rapportere om dette til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan gi nærmere retningslinjer for hvordan rapporteringen skal skje.

3. Plikt til å informere

Kommunen har plikt til å informere om at den tar imot EE-avfall.

§ 7 . Plikter for produsent og returselskap

1. Plikt til å sørge for henting av EE-avfall

Produsent har plikt til å sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i tilsvarende geografiske områder av landet hvor produsentens EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Henting kan skje fra særskilt oppsamlingsplass etablert av produsenten.

Produsentens henteplikt omfatter dennes andel av totalt innsamlet EE-avfall innen hver produktgruppe, jf. vedlegg 1. Andelen skal forholdsmessig være den samme som produsentens andel av den totale varetilførselen innen samme produktgruppe i tilsvarende geografisk område av landet.

Med varetilførsel menes salg og annen forsyning av EE-produkter til det norske markedet. Varetilførselen beregnes som importert og produsert vektmengde, fratrukket eksportert vektmengde EE-produkter. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger beregner den årlige varetilførselen.

2. Plikt til å ta imot EE-avfall

Produsent har plikt til å ta imot EE-avfall vederlagsfritt fra virksomheter som driver innsamling av avfall. Forutsetningen for vederlagsfri levering er at EE-avfallet sorteres, oppbevares og videresendes til oppsamlingsplass på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering i tråd med reglene i § 7 nr. 3. Mottaksplikten gjelder der produsenten har etablert særskilt oppsamlingsplass.

3. Plikt til å sørge for sortering, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall

Produsent har plikt til å sørge for at materialer og komponenter i EE-avfallet som er farlig avfall i henhold til forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002 nr. 1817 § 6 sorteres ut og håndteres i godkjent behandlingsanlegg. Produsent har videre plikt til å sørge for at øvrige materialer og komponenter i avfallet gjenvinnes der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget.

4. Plikt til å rapportere

Produsent skal sørge for at det årlig rapporteres til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger om produksjon, eksport og import av EE-produkter og om mengder og typer EE-avfall som er innsamlet, gjenvunnet og undergitt annen forsvarlig behandling i samsvar med reglene i § 7 nr. 1 til 3. Produsent skal gjennom rapporteringen dokumentere at kravene i denne forskrift § 7 nr. 1 til 3 oppfylles. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje. Rapportering skal skje innen 1. april hvert år.

5. Plikt til å informere

Produsent har i sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, plikt til å informere om at de EE-produkter vedkommende omsetter kan leveres til forhandler eller til kommunalt avfallsmottak og at produktene inngår i et system for retur og gjenvinning.

6. Deltakelse i returselskap

Produsent kan oppfylle sine plikter etter § 7 nr. 1 til 4 gjennom deltakelse i et returselskap. Med returselskap menes enhver virksomhet som etter avtale påtar seg oppfyllelsen av plikter for en eller flere produsenter etter denne forskrift § 7 nr. 1 til 4.

Både returselskap og produsent er ansvarlig for at samtlige plikter etter § 7 nr. 1 til 4 blir oppfylt, og kan bli gjenstand for tilsyn, pålegg, tvangsmulkt og straff etter bestemmelsene i denne forskriften.

Produsenten må kunne dokumentere at han deltar i et returselskap eller at han selv oppfyller pliktene i denne forskriften.

Forhandlere, kommuner, produsenter og returselskap som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter § 5 nr. 1, § 6 nr. 1 og § 7 nr. 1, trenger ikke tillatelse etter forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002 nr. 1817 § 6 for mottak, oppbevaring og transport av EE-avfall som er farlig avfall eller som inneholder materialer og komponenter som er farlig avfall.

§ 11 skal lyde:

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir overholdt, kan Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13.

§ 13 skal lyde:

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften kommer forurensningsloven § 79 eller produktkontrolloven § 12 til anvendelse, dersom forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser.

Nytt vedlegg 1 skal lyde:

Produktgruppene er hentet fra Norsk standard NS 9431. Statens forurensningstilsyn eller den som Miljøverndepartementet bemyndiger har ansvar for at det foreligger en oversikt som knytter produktgruppene til statistiske vareinndelinger for utenrikshandel og produksjon. Produktgruppe Gruppe i Norsk standard NS 9431 1. Automater 1501 2. Hvitevarer 1502 3. Brunevarer 1503 4. Kabler og ledninger 1504 5. Datautstyr 1505 6. Elektriske og elektroniske leker 1506 7. Utstyr til oppvarming, air-condition, ventilasjon 1507 8. Lysutstyr 1508 9. Medisinsk utstyr 1509 10. Utstyr og instrumenter for måling og kontroll 1510 11. Kontormaskiner 1511 12. Elektrisk og elektronisk verktøy 1512 13. Telekommunikasjonsutstyr 1513 14. Ur, klokker 1515 15. Alarmanlegg, røykvarslere 1517 16. Elektroteknisk utstyr 1518

II

Endringene trer i kraft straks.