Forskrift om honning.

§ 1 . Omfang

Denne forskriften omfatter bestemmelser om produktspesifikasjon og merking av honning som skal frambys.

§ 2 . Generelt

Honning skal oppfylle kravene i vedlegg 2, og frambys med de varebetegnelsene som er angitt i vedlegg 1.

§ 3 . Varebetegnelser mv.

Betegnelsen «honning» er forbeholdt det produktet som samsvarer med definisjonen i vedlegg 1 nr. I, og skal ved frambud benyttes som varebetegnelse for dette produktet.

Endret ved rettelse 10. september 2003, se Lovtidend 13/2003.

§ 4 . Merking

Produktene som omfattes av denne forskriften skal ved frambud være merket etter gjeldende forskrifter om merking mv. av næringsmidler, identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier, deklarasjon av næringsinnhold og om advarselsmerking av honning, med de tillegg og unntak som følger av denne forskriften.

Det eller de opprinnelsesland, hvor honningen er høstet, skal angis i merkingen. Hvis honningen har opprinnelse i mer enn én EØS-stat eller i mer enn ett tredjeland, kan denne merkingen erstattes med: «blanding av honning fra land i EØS» «blanding av honning fra land utenfor EØS» «blanding av honning fra land i og utenfor EØS». Med unntak av filtrert honning og bakehonning, kan varebetegnelsene suppleres med: en angivelse av blomster- eller planteopprinnelse, dersom produktet hovedsakelig har den angitte opprinnelse og har dennes smaksmessige, fysisk-kjemiske og mikroskopiske egenskaper, et navn på et distrikt eller område eller topografisk navn, hvis produktet utelukkende stammer fra det angitte sted, spesifikke kvalitetskriterier. Når bakehonning anvendes som ingrediens i et sammensatt næringsmiddel, kan betegnelsen «honning» anvendes i varebetegnelsen for det sammensatte næringsmiddel i stedet for betegnelsen «bakehonning». I ingredienslisten skal likevel betegnelsen «bakehonning» (vedlegg 1 nr. III) benyttes. Ordene «kun til matlaging» skal stå i umiddelbar tilknytning til varebetegnelsen på bakehonning. For filtrert honning og bakehonning (vedlegg 1 nr. II pkt. 2 bokstav f og nr. III) skal den fulle varebetegnelsen klart angis på bulkkontainere, pakninger og handelsdokumenter. Endret ved rettelse 20. august 2003, se Lovtidend 12/2003. Endret ved rettelse 10. september 2003, se Lovtidend 13/2003.

§ 5 . Tilsyn og vedtak

Det kommunale eller det interkommunale næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes og fatter de nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene.

Klageinstans for disse vedtak er Statens næringsmiddeltilsyn.

§ 6 . Dispensasjon

I særskilte tilfeller og forutsatt at det ikke vil stride mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Statens næringsmiddeltilsyn dispensere fra denne forskriften.

§ 7 . Straff

Bestemmelsene om straff i lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. kommer til anvendelse ved overtredelse av denne forskriften.

§ 8 . Overgangsbestemmelser

Frambud av produkter som omfattes av forskriften og som er merket innen 1. august 2004 i samsvar med forskrift av 20. desember 1993 nr. 1371 om honning, er tillatt inntil lagrene er brukt opp.

§ 9 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. august 2003. Samtidig oppheves forskrift av 20. desember 1993 nr. 1371 om honning.

Vedlegg 1. Varebetegnelser og produktdefinisjoner

I. Honning er det produktet, som Apis mellifera-bier framstiller av plantenektar eller honningdogg fra levende plantedeler. Denne suges opp av biene, som omdanner den ved å blande den med sine egne spesielle stoffer. Biene deponerer, lagrer og lar honningen modne i bikubens honningtavler.

Honningsorter etter opprinnelse Blomsterhonning Honning, som hovedsakelig stammer fra plantenektar. Bladhonning Honning, som hovedsakelig stammer fra ekskresjon fra plantesugende insekter (Hemiptera) på levende plantedeler eller fra utsvetting fra levende plantedeler. Honningsorter etter utvinningsmåte og/eller presentasjonsmåte Tavlehonning Honning, som biene har lagret i cellene i nybygde bivokstavler uten bilarver, eller i tynne byggevokstavler av ren bivoks. Honningen selges i forseglede tavler, hele eller delte. Honning med stykker av tavlerhonning Honning, som inneholder ett eller flere stykker tavlehonning. Avdryppet honning Honning, som er utvunnet ved avdrypning av skrellede tavler. Tavlene skal ikke inneholde bilarver. Slynget honning Honning, som er utvunnet ved slyngning av skrellede tavler. Tavlene skal ikke inneholde bilarver. Presset honning Honning, som er utvunnet ved pressing av tavler, uten varme eller ved maksimum 45 °C. Tavlene skal ikke inneholde bilarver. Filtrert honning Honning hvor uvedkommende organiske eller uorganiske stoffer er fjernet på en slik måte at en betydelig mengde pollen fjernes samtidig.

Honning, som er egnet til industriell bruk eller som ingrediens ved framstilling av andre næringsmidler. Bakehonningen kan:

ha en fremmed smak eller lukt, eller ha begynt å gjære eller vært gjæret, eller ha vært oppvarmet for mye. Endret ved rettelse 10. september 2003, se Lovtidend 13/2003.

Vedlegg 2. Kriterier og spesifikasjoner

Honning består hovedsakelig av forskjellige former for sukker, særlig fruktose og glukose, samt andre stoffer som organiske syrer, enzymer og faste partikler fra innsamlingen av honning. Fargeskalaen går fra nesten fargeløs til mørkebrun. Honning kan være lettflytende, tungtflytende eller krystallisert (helt eller delvis). Smaken og aromaen varierer, men stammer fra opprinnelsesplantene.

Honning som frambys som honning eller anvendes i et næringsmiddel, skal ikke tilsettes andre næringsmiddelingredienser, inklusive tilsetningsstoffer. Honning skal ikke inneholde uvedkommende organiske eller uorganiske stoffer, så langt dette er praktisk mulig. Den skal ikke ha fremmed smak eller lukt. Honning skal ikke ha begynt å gjære eller ha en kunstig endret surhetsgrad, og den skal ikke ha vært oppvarmet slik at de naturlige enzymene er vesentlig svekket eller ødelagt. Dette gjelder ikke for bakehonning (vedlegg 1 nr. III).

Pollen eller honningens karakteristiske bestanddeler må ikke fjernes, med mindre dette er uunngåelig, når uvedkommende uorganiske eller organiske stoffer fjernes. Dette gjelder ikke for filtrert honning (vedlegg 1 nr. II pkt. 2 bokstav f).

Honning som frambys som honning, eller som anvendes i et næringsmiddel, skal ha følgende sammensetning: 1. Sukkerinnhold 1.1. Fruktose og glukose, totalt – blomsterhonning minimum 60 g/100 g – bladhonning og blandinger av blomsterhonning og bladhonning minimum 45 g/100 g 1.2. Sukroseinnhold – som hovedregel maksimum 5 g/100 g – storrobinia (Robinia pseudoacacia), lusern (Medicago sativa), Banksia menziesii, søtkløver (Hedysarum), Eucalyptus camadullensis, Eucryphia lucida, Eucryphia milligrani, citrus maksimum 10 g/100 g – lavendel (Lavendula spp.), agurkurt (Borago officinalis) maksimum 15 g/100 g 2. Vanninnhold – som hovedregel maksimum 20% – lynghonning (Calluna) og bakehonning som hovedregel maksimum 23% – bakehonning fra lynghonning maksimum 25% 3. Innhold av ikke-vannoppløselige stoffer som hovedregel maksimum 0,1 g/100 g – presset honning maksimum 0,5 g/100 g 4. Elektrisk ledningsevne – honning som ikke er medtatt i oppramsingen nedenfor og blanding av disse honningtypene maksimum 0,8 mS/cm – bladhonning og honning fra kastanjeblomster samt blandinger av disse, unntatt de som er oppramset nedenfor minimum 0,8 mS/cm – unntak: jordbærtre (Arbutus unedo), lyng (Erica), Eucalyptus, lind (Tilia spp.), røsslyng (Calluna vulgaris), Leptospermum, Melaleuca spp. 5. Innhold av frie syrer – som hovedregel maksimum 50 milli-ekvivalenter syre pr. 1000 g – bakehonning maksimum 80 milli-ekvivalenter syre pr. 1000 g 6. Diastatisk indeks samt innhold av hydroxymethylfurfural (HMF) – bestemt etter bearbeiding og blanding a) Diastatisk indeks (Schade-skalaen) – som hovedregel minimum 8 – honning med naturlig lavt enzyminnhold f.eks. citrus-honning og HMF-innhold på maksimum 15 mg/kg minimum 3 b) HMF – som hovedregel, med unntak for bakehonning maksimum 40 mg/kg (med forbehold for kravene under bokstav a andre strekpunkt) – honning med opprinnelsesmerking fra regioner med tropisk klima og blandinger av disse maksimum 80 g/kg