Forskrift om lokal regulering av jakt på svalbardrype og svalbardrein på Svalbard.

Kapittel I. Kvote på svalbardrype

§ 1 . (kvote for fastboende)

10 ryper pr. dag.

Unntatt fra dette er fastboende fangstfolk med jakt som næring.

§ 2 . (kvote for tilreisende)

5 ryper pr. sesong.

Kapittel II. Kvote for svalbardrein

§ 3 . (kvote for fastboende)

Fastboende kan felle ett dyr pr. sesong etter særskilt tillatelse fra Sysselmannen.

Unntatt fra dette er fastboende fangstfolk med jakt som næring. Disse tildeles årlig kvote i medhold av svalbardmiljøloven § 37.

Sysselmannen kan redusere antallet dyr dersom data fra årlige reintellinger eller annen dokumentasjon eller kartlegging tilsier at dette er nødvendig for å sikre at høstingen ikke påvirker bestandens størrelse, sammensetning og utbredelse nevneverdig.

Dersom antallet søknader overstiger antallet fellingstillatelser som kan tildeles det enkelte år for å ivareta høstingsforskriftens formål, skal tildeling av fellingstillatelser skje ved loddtrekning.

Kapittel III. Jaktområde

§ 4 . (jaktområde)

Ved tildeling av fellingstillatelse for svalbardrein fastsetter Sysselmannen hvilket område fellingen skal skje i.

Andre jaktbare arter kan jaktes på hele Svalbard dersom annet ikke er særskilt fastsatt i lov eller med hjemmel i lov.

Kapittel IV. Straff og ikrafttreden

§ 5 . (straff)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i forskriften her, eller forbud eller pålegg gitt i medhold av forskriften, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

§ 6 . (ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft 4. august 2003.

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

Bestemmelsen mht. svalbardryper er innholdsmessig en videreføring av Sysselmannens vedtak av 16. august 1999 fastsatt i medhold av viltforskriften § 8.

Sysselmannen har etter svalbardmiljøloven § 32 og høstingsforskriften § 10 hjemmel til å fastsette nærmere lokale reguleringer for den enkelte art i tråd med høstingsforskriftens formålsparagraf. Bestemmelsene viderefører den adgang Sysselmannen hadde til å fastsette lokale reguleringer i medhold av viltforskriften § 8. Disse lokale reguleringene ble tidligere fastsatt som vedtak. Høstingsforskriften § 10 forutsetter imidlertid at den lokale reguleringen skal fastsettes som forskrift, og ikke som tidligere ved vedtak.

Etter Sysselmannens vurdering tilsier jaktstatistikken over rypejakta de siste årene ikke behov for å endre kvoter fastsatt i Sysselmannens vedtak 16. august 1999.

Som tidligere foreslås kun bag-limit på rype for rekreasjonsjakt, og ikke for de etablerte fangstfolkene på Svalbard som har jakt som viktig næringsgrunnlag.

Til § 2

Bestemmelsen er innholdsmessig en videreføring av Sysselmannens vedtak 16. august 1999 fastsatt i medhold av viltforskriften § 8.

I merknaden til høstingsforskriften § 10 fremgår at det kan fastsettes ulike kvoter for fastboende og for tilreisende til Svalbard.

Når det gjelder jakt på svalbardrein er dette i høstingsforskriften § 11 forbeholdt fastboende.

Når det gjelder kvoten for Svalbardrype foreslår imidlertid Sysselmannen å videreføre ordningen hvor fastboende prioriteres. Dette anses formålstjenlig ettersom høstingsforskriften har som formål at jakt og fangst skal være kontrollert og begrenset, og uten å vesentlig påvirke en naturlig bestandsutvikling. Prinsippet med å prioritere fastboende er for forvaltningen en hensiktsmessig måte å kontrollere og begrense jakten på. Dette er også i tråd med den linje Svalbard Reiselivsråd har fulgt mht. til å ikke markedsføre Svalbard som et jakteldorado for tilreisende jegere.

Samtidig har man valgt å beholde en åpning også for tilreisende til å jakte rype på Svalbard. Dette for å gi mulighet for at de som er på tur på Svalbard skal ha mulighet for å kunne skyte rype til mat, og for at tilreisende ikke helt skal være avskåret fra jaktopplevelsen.

Til § 3

Det forutsettes at jakten på svalbardrein skal utøves slik at den harmonerer med miljømålene både for jaktområdene og områdene utenom. Jakten skal rettes slik at bestandene mest mulig opprettholder sin naturlige sammensetning mht til kjønnsfordeling og aldersstruktur.

For å gjennomføre en forsvarlig behandling av søknader om felling av svalbardrein må forvaltningsmyndighetene kjenne til bestandsutviklingen i de områdene det jaktes. Til dette formål er det gjennom flere år utviklet overvåkningsprogram. Primært skjer dette ved tellinger fra helikopter etter medio juli årlig. Det foregår også overvåkning i regi av Miljøovervåkningssystem for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Det overvåkes i tre områder – Brøggerhalvøya, Adventdalen og Reindalen. I de to første jaktes ikke rein, i Reindalen jaktes i områdets ytterkanter. Relevante resultater fra denne overvåkningsaktiviteten forutsettes å danne grunnlag for Sysselmannens årlige tildelinger.

Det foreslås ikke å fastsette en total kvote for antall fellingstillatelser pr. år. Nødvendige bakgrunnsdata vil foreligge tidligst medio juli og dette vil være for sent mht til å fastsette en årlig total kvote gjennom forskrift. Sysselmannen foreslår derfor å videreføre dagens ordning hvor det tildeles en kvote på en svalbardrein pr. jeger pr. sesong. Bakgrunnen for dette er at erfaringstall fra jakt på svalbardrein i perioden 1993 – 2002. Både antallet søknader og antallet felte rein har i denne tiårsperioden ligget innenfor det antall som kan felles uten å komme i konflikt med målet om en opprettholde en forsvarlig bestandsutvikling. I perioden har antallet søknader variert fra 357 (1996) til 267 (1998) og gjennomsnittlig antall søknader i perioden var 307 pr. år. Årlig antall felte dyr har i hele perioden vært langt lavere enn antallet søknader. Antallet felte svalbardrein pr. år har i samme perioden variert fra 150 dyr i 2002 til 190 dyr i 1993. Gjennomsnittlig antall felte dyr i perioden var 167 dyr pr. år. På denne bakgrunn opprettholdes ordningen med en kvote på ett dyr pr. jeger pr. sesong.

Forslaget åpner imidlertid som i dag for at Sysselmannen kan begrense antallet tildelte fellingstillatelser dersom årlige resultat fra tellinger av svalbardrein m.m. skulle tilsi dette.

Det fremgår av merknaden til svalbardmiljøloven § 32 at dersom antallet søknader overstiger fastsatt kvote avgjør Sysselmannen hvordan fordelingen av fellingstillatelser skal skje blant de søkeberettigede. Sysselmannen foreslår og forskriftsfeste at tildeling da skal skje ved loddtrekning mellom søkerne.

Ved tildeling av fellingstillatelse fastsettes frist for frist for avhenting av fellingstillatelsen og å etablere en reserveliste dersom den situasjon skulle oppstå at Sysselmannen må begrense antallet fellingstillatelser og foreta loddtrekning mellom søkerne på reservelista.

Til § 4

Utgangspunktet er at jaktbare arter kan jaktes på hele Svalbard. Unntatt er verneområder med jaktforbud eller områder med spesiell forskningsverdi der faunaen ønskes å utvikle seg fritt uten høsting.

For å fordele jakttrykket i ulike områdene og således bidra til å oppfylle høstingsforskriftens formål foreslås imidlertid at Sysselmannen ved tildeling av fellingstillatelse for svalbardrein også fastsetter område hvor felling kan skje.

Unntak fra retten til å jakte på hele Svalbard gjelder praksis i et nærmere fastsatt område rundt Longyearbyen. Dette området er av sikkerhetsmessige årsaker i praksis jaktfritt fordi forskrift av 11. februar 1966 nr. 3449 om bruk av skytevåpen i Longyearbyen og omegn fastsetter skyteforbud i de nærmere bestemte områdene.

i Longyeardalen fra foten av Longyearbreen og Larsbreen til Adventfjorden, samt fjellsidene på begge sider av dalen, på Adventfjorden innenfor en rett linje trukket fra Adventpynten til nes vest av Moskushavn, og i Adventdalen innenfor et område som i nordøst begrenses av Adventdalselvas nordøstlige bredd, i sørøstlig retning strekker seg til tvers av Endalen og i sørvest begrenses av en rett linje trukket fra fjellfoten ved utløpet av Endalen på dennes nordøstlige side til Sukkertoppen (fjelltoppen øst for Funksjonærbyen).

til hus, kaianlegg, gruveanlegg, taubanestasjoner, veger og mellom dette og Longyeardalen samt i Adventdalen, og til skip eller andre fartøyer som trafikkerer Adventfjorden eller oppholder seg der.

grunneieren har enerett til jakt og fangst på eiendommen:

i nærheten av bosteder, hus, magasiner, verksteder og andre bygg som har til formål å nytte ut eiendommen; innenfor en avstand av 10 km fra hovedsætet for virksomheten eller utnyttingen av eiendommen.

Til § 5

Bestemmelsen viderefører straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven § 99.

Strafferammen er bøter eller fengsel inntil ett år. Er det voldt betydelig miljøskade eller fare for det, øker den øvre strafferamme til fengsel i tre år. For øvrig gjelder generalklausulen for miljøkriminalitet i straffeloven § 152b for de alvorligste tilfellene.

Også svalbardmiljølovens øvrige sanksjonsbestemmelser kan gjøres gjeldende ved overtredelse av forskriftens bestemmelser.

Til § 6

Sysselmannen tar sikte på å sette forskriften i kraft før jaktperioden for svalbardrype og svalbardrein 2003, dvs. før 20. august 2003 (start for jakt på svalbardrein).