Forskrift om endring i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater.

I

I forskrift av 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Kapitalinnskudd i verdipapirfond som nevnt i lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) kan bare plasseres i derivater i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, med mindre annet følger av lov.

Med derivater menes i denne forskrift finansielle instrumenter som nevnt i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd nr. 4 – 7. Derivatet må ha et finansielt instrument som nevnt i verdipapirfondloven § 4-5, en finansiell indeks, rente, valuta eller vekslingskurs som underliggende.

Kredittilsynet kan gi tillatelse til at fond kan investere i derivater som nevnt i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd nr. 8 dersom fondet ikke skal markedsføres innen EØS etter reglene i direktiv 85/611/EØF. Kredittilsynet kan i slik tillatelse gi regler som utfyller, supplerer eller avviker fra regler gitt i denne forskrift.

Når et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument inneholder et derivatelement, skal derivatelementet følge bestemmelsene i denne forskrift.

§ 2 første ledd skal lyde:

Et verdipapirfonds totale eksponering knyttet til derivater skal ikke overstige verdien av fondets forvaltningskapital. Ved beregning av den totale eksponeringen skal det tas utgangspunkt i nåværende verdi av underliggende, motpartsrisikoen, fremtidige markedssvingninger, og tiden som er tilgjengelig for å stenge posisjonene. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om beregning av verdipapirfonds totale eksponering knyttet til derivater.

§ 2 nåværende annet ledd oppheves.

§ 2 nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 3 skal lyde:

Plasseringer i derivater basert på omsettelige verdipapirer (jf. verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 1) er ikke tillatt med mindre verdipapirene oppfyller de vilkår som følger av verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1 – 3. Tilsvarende gjelder for derivater basert på pengemarkedsinstrumenter så lenge disse underliggende ikke oppfyller kravene i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd om pengemarkedsinstrumenter omsatt på andre markeder.

Valutaderivater kan bare benyttes til sikring av valutaeksponering i fondets øvrige plasseringer, jf. verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 5.

Unoterte derivater må daglig kunne verdiberegnes på en pålitelig og verifiserbar måte. På forvaltningsselskapets initiativ må unoterte derivater på ethvert tidspunkt kunne selges, innløses eller stenges ved en motgående handel til en rimelig pris.

Unoterte derivater må inngås mot bank, forsikringsselskap eller verdipapirforetak med tillatelse fra en EØS-stat. Motparten må minst ha rating «investment grade» fra et anerkjent ratingbyrå. Første punktum begrenser ikke adgangen til oppgjørssentral med tillatelse etter lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 6-1 eller tilsvarende institusjon fra annen EØS-stat til å tre inn som part eller garantere for oppfyllelse av derivatkontrakter.

Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd dersom fondet ikke skal markedsføres innen EØS etter reglene i direktiv 85/611/EØF.

§ 4 skal lyde:

Rett eller plikt til kjøp skal legges til fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder Rett eller plikt til salg kan trekkes fra fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder.

Terminer og bytteavtaler: Markedsverdien av underliggende Opsjoner: Markedsverdien av underliggende multiplisert med opsjonens delta.

For derivater med aksjer eller obligasjoner som underliggende og som skal etterligne sammensetningen av en indeks, vil grensene i verdipapirfondloven § 4-8a komme til anvendelse dersom betingelsene i nevnte bestemmelse er oppfylt.

§ 4 første ledd kommer ikke til anvendelse dersom underliggende til derivatet er en aksje- eller obligasjonsindeks som oppfyller betingelsene angitt i verdipapirfondloven § 4-8a første ledd nr. 2 – 4.

10% av fondets eiendeler når motparten er en kredittinstitusjon 5% av fondets eiendeler mot andre motparter enn kredittinstitusjoner.

Bestemmelsen begrenser ikke adgangen til oppgjørssentral med tillatelse etter lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 6-1 eller tilsvarende institusjon fra annen EØS-stat til å tre inn som part eller garantere for oppfyllelse av derivatkontrakter.

Rett eller plikt til kjøp skal legges til fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder Rett eller plikt til salg kan ikke trekkes fra fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder.

Terminer, opsjoner og bytteavtaler: markedsverdien av underliggende.

Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første til femte ledd dersom fondet ikke skal markedsføres innen EØS etter reglene i direktiv 85/611/EØF.

§ 5 annet og tredje ledd skal lyde:

Forvaltningsselskap skal ha risikostyringssystemer som til enhver tid sikrer overvåking og måling av risikoen ved derivatposisjonene og deres bidrag til risikoen i hele fondets portefølje.

Forvaltningsselskapet skal ha systemer for markedsriktig og uavhengig fastsettelse av verdien på unoterte derivater.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Forvaltningsselskapet plikter å gi informasjon om formålet med og omfanget av fondets bruk av derivater i rapporter til andelseierne og i salgsmaterialet. Informasjonen skal være tilstrekkelig til, og gitt på et slikt tidspunkt, at andelseierne kan vurdere hvordan bruken av derivater kan påvirke fondets forventede avkastning og risiko.

§ 6 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Det skal i prospektet opplyses om plasseringer i derivater etter forskrift av 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond.

Kredittilsynet kan gi regler om rapportering av plassering i derivater.

II

Endringene trer i kraft straks.

Eksisterende verdipapirfond gis frist til 31. desember 2003 med å oppfylle kravene i denne forskriften. Departementet kan fastsette overgangsregler.