Forskrift om endring i forskrift om arbeidsledighetstrygd ved tilpasning av EØS-avtalen vedlegg VI (Rfo (EØF) nr. 1408/71 kap 6), jf. kap 4 i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 1-3.

I

I forskrift av 4. desember 1992 nr. 884 om arbeidsledighetstrygd ved tilpasning av EØS-avtalen vedlegg VI (Rfo (EØF) nr. 1408/71 kap 6), jf. kap 4 i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 1-3 gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet ved tilpasning av EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71 kap. 6) og EFTA-konvensjonen vedlegg K artikkel 21, jf. tillegg 2

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 1992 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 1-3 og § 25-15. Fremmet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71 kap. 6) og EFTA-konvensjonen vedlegg K artikkel 21, jf. tillegg 2.

Overskriften til kapittel 1 skal lyde:

§ 1-1 og § 1-2 skal lyde:

Helt arbeidsløse personer som søker arbeid i andre EØS-land eller Sveits kan beholde norske dagpenger i inntil 3 måneder såfremt de etter å ha blitt arbeidsledige har stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker i minst 4 uker før avreisen, med rett til dagpenger etter folketrygdloven kap. 4. Vedkommende må ha fylt kravet til å være reell arbeidssøker i minst 4 uker i løpet av de siste 12 ukene før avreise.

For å få rett til dagpenger i hele 3-månedersperioden, må tilmelding til arbeidsformidlingen i det annet EØS-land eller Sveits skje innen 7 dager etter avreise fra Norge. Aetat Arbeidsdirektoratet kan i unntakstilfeller forlenge 7-dagersfristen.

Det er kun adgang til å søke arbeid i andre EØS-land eller Sveits med dagpenger en gang pr. stønadsperiode.

Den som vender tilbake til Norge innen 3-månedersperioden utløper, kan etter forordningen artikkel 69 nr. 2 fortsette dagpengeutbetalingen fra Norge, såfremt de øvrige vilkår for rett til dagpenger er oppfylt.

Det er et vilkår at tilmelding til Aetat skjer innen 7 dager etter at vedkommende opphørte å stå tilmeldt arbeidsformidlingen i arbeidsøkerlandet og senest innen 3-månedersperiodens utløp.

§ 2-2 skal lyde:

Unntatt fra arbeidskravet i § 2-1 er personer som er omfattet av forordningen kap. 6 som enten har utført arbeid av et slikt omfang at han eller hun har vært omfattet av lovgivning om dagpenger ved arbeidsløshet eller har mottatt dagpenger ved arbeidsløshet i Norge innenfor en periode på 5 år regnet fra datoen vedkommende melder seg som arbeidssøkende hos Aetat, jf. Nordisk konvensjon om trygd artikkel 17 nr. 2 jf. nr. 3.

Unntak fra arbeidskravet etter første ledd gjelder kun ved overføring av trygde- og arbeidsperioder som er opptjent i et nordisk land.

Unntatt fra arbeidskravet i § 2-1 er etter EFTA-konvensjonen vedlegg K, jf. protokoll 1 til tillegg 2, norske borgere som blir helt arbeidsledige i Sveits etter å ha hatt oppholdstillatelse i Sveits på mindre enn ett år og som ikke fyller vilkårene for ytelse etter sveitsisk lovgivning, og som stiller seg til rådighet for arbeidsmarkedet i Norge.

Personer som faller inn under unntakene i første og tredje ledd må melde seg til Aetat innen 8 uker regnet fra flytting til Norge.

§ 3-1 skal lyde:

Arbeidsperioder utført som arbeidstaker i andre EØS-land eller Sveits likestilles med kravet om minste arbeidsinntekt (kvalifikasjonskravet) i folketrygdloven § 4-4.

Kvalifikasjonskravet anses oppfylt når det kan dokumenteres at søkeren har hatt fulltidsarbeid i minst 16 uker siste avsluttede kalenderår eller 32 uker i løpet av de tre siste avsluttede kalenderår før søknad om dagpenger settes frem.

§ 4-1 første ledd skal lyde:

Arbeidsperioder utført i andre EØS-land eller Sveits som gir rett til dagpenger etter folketrygdloven kap. 4, kan likestilles med arbeidsinntekt etter folketrygdloven § 4-11.

§ 4-2 skal lyde:

Arbeidsperioder og andre likestilte perioder utført i andre EØS-land eller Sveits i siste avsluttede kalenderår eller i gjennomsnitt av de tre siste avsluttede kalenderår før søknad om dagpenger settes frem, kan legges til grunn ved fastsettelse av dagpengegrunnlaget etter folketrygdloven § 4-11.

Ved fastsettelse av dagpengegrunnlaget på grunnlag av arbeidsperioder fra andre EØS-land eller Sveits, omgjøres arbeidsperioder til arbeidsinntekt ved å multiplisere antall arbeidsuker utført i andre EØS-land eller Sveits med den inntekt som skal danne grunnlag for beregningen etter forordningen artikkel 68.

Aetat Arbeidsdirektoratet gir nærmere regler om fastsettelse av dagpengegrunnlaget.

§ 4-4 skal lyde:

Barnetillegg etter folketrygdloven § 4-12, jf. forordningen artikkel 68 nr. 2, ytes også til forsørget barn som er bosatt i et annet EØS-land eller Sveits når den andre av foreldrene ikke mottar barnetillegg til dagpenger for samme barn.

II

Endringene trer i kraft straks.