Forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke.

§ 1. Formål og virkeområde

§ 1-1 . Formål

Forskriftens formål er å legge til rette for en tjenlig og forsvarlig økonomiforvaltning i fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke, og på den måten sikre en god økonomistyring i den virksomhet som rådene har ansvar for.

§ 1-2 . Virkeområde

Forskriften gjelder for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke, for virksomheter under rådene som har egne inntekter og som disponerer disse etter vedtak i egne styringsorganer og for samarbeidstiltak mellom rådene hvor midler disponeres etter vedtak av styringsorganer for denne virksomheten.

§ 1-3 . Regnskapsprinsipper

Forskriften er basert på de regnskapsprinsipper som følger av de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene.

§ 2. Definisjoner

Årsbudsjett: Består av driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Det er en oppstilling over forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i budsjettåret på den ene siden og forventede utgifter, utbetalinger og avsetninger i budsjettåret på den annen side. Driftsbudsjett: En oppstilling av forventede løpende inntekter og innbetalinger og bruk av avsetninger i budsjettåret og løpende utgifter, utbetalinger og (avsetninger) som skal dekkes inn ved bruk av disse inntektene. Investeringsbudsjett: En oppstilling over forventet bruk av lånemidler og inntekter/innbetalinger som ikke er å anse som løpende og hvilke tiltak av investeringsmessig karakter disse midlene er vedtatt brukt til. Inntekter: Godtgjørelse/betaling til fellesrådet/menighetsrådet for tjenester samt pengeoverføringer fra andre uten motytelse. Utgifter: Godtgjørelse/betaling fra fellesrådet/menighetsrådet for varer og tjenester, samt pengeoverføringer til andre uten motytelse. Løpende inntekter eller innbetalinger: Påregnelige inntekter/innbetalinger som kommer igjen med jevne mellomrom. Budsjettmyndighet: Myndighet til å vedta årsbudsjettet og reguleringer av dette. Myndigheten omfatter både inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. Bevilgning: Den økonomiske ramme som fellesrådet/menighetsrådet har vedtatt og som kan disponeres av underordnet organ (også administrasjonen) i budsjettåret. Disponeringsfullmakt: Myndighet til å disponere de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet.

§ 3. Økonomiplan

Kirkelig fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele rådets virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. I økonomiplanen skal det for hvert år i planperioden vises hvordan de oppførte utgifter og tiltak skal finansieres. Planer som omfatter avgrensede deler av rådets virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Vedkommende råd vedtar selv økonomiplanene og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra den rådets økonomireglement bestemmer.

§ 4. Budsjett

§ 4-1 . Fremstilling av kirkelig fellesråds budsjettforslag til kommunen

Kirkelig fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal hvert år fremme et samlet forslag til kommunen om bevilgninger over kommunens budsjett til den kirkelige virksomhet i kommunen, samt forslag til bevilgninger i økonomiplanperioden.

Forslaget skal bygge på rådets vedtatte budsjett/økonomiplan. Det enkelte fellesråd skal i økonomireglementet fastsette hvordan fremstillingsprosessen skal legges opp slik at medvirkning fra menighetsrådene sikres.

§ 4-2 . Årsbudsjettet

Årsbudsjettet er en bindende plan for rådets midler og anvendelsen av disse i budsjettåret.

Kirkelig fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal vedta årsbudsjettet innen årets begynnelse, eller senest innen 1 måned etter at kommunens bevilgning er kjent.

Menighetsråd i flersoknskommuner skal vedta sitt årsbudsjett innen årets begynnelse, eller senest innen 1 måned etter at eventuelle overføringer fra kirkelig fellesråd er kjent.

Rådet vedtar selv årsbudsjettet. Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra den rådets økonomireglement bestemmer. Endringer i årsbudsjettet skjer slik rådet bestemmer i økonomireglementet.

§ 4-3 . Årsbudsjettets innhold

Årsbudsjettet skal omfatte all den virksomhet rådet har ansvar for, jf. § 1-2. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal vedtas på grunnlag av de inntekter og utgifter som rådet kan forvente i budsjettåret.

Årsbudsjettet skal stilles opp på en oversiktlig måte og i samsvar med oppstillingskrav i forskriftens vedlegg 1A og 1B. Rådet avgjør selv hvordan ytterligere inndeling av budsjettet skal skje. Prioriteringer, målsettinger og premisser som budsjettet er bygget på skal komme tydelig frem. De enkelte bevilgninger skal føres opp med beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. Årsbudsjettet skal vise beløp for det år budsjettet gjelder for, det foregående budsjettår og det sist avlagte årsregnskap.

Det skal vedtas separate drifts- og investeringsbudsjett dersom det skal foretas investeringer i budsjettåret.

Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. Anvendelse av inntekter som nevnt i § 1 og 2 på ulike formål.

Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom rådet tidligere har vedtatt å fordele et regnskapsmessig merforbruk over flere år, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger.

Det skal budsjetteres med et brutto driftsresultat som minst gir tilstrekkelig dekning for renter, avdrag og nødvendige avsetninger.

Bruk av lånemidler. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. Inntekter og innbetalinger som nevnt under pkt. 1-3 avsatt i tidligere budsjettperioder, som planlegges anvendt i årsbudsjettet. Overføringer fra driftsbudsjettet. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som er nevnt under pkt. 1-5, herunder avsetninger. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle utgifter, utbetalinger og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn.

§ 4-4 . Budsjettstyring

Fellesrådet/menighetsrådet skal påse at det gjennom budsjettåret legges fram rapporter for rådet som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger samt utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjettet. Dersom det er grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til opprinnelig eller regulert årsbudsjett, skal det i rapporten til rådet foreslås nødvendige tiltak.

§ 4-5 . Endringer i årsbudsjettet

Rådet er ansvarlig for at det foretas endringer i årsbudsjettet når dette må antas påkrevd.

§ 5. Regnskap

§ 5-1 . Årsregnskap og årsrapport

Det skal for hvert kalenderår utarbeides årsregnskap og årsrapport. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Påløpt pensjonspremie i et kalenderår utgiftsføres. Fellesrådet/menighetsrådet vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan fellesrådet/menighetsrådet, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I årsrapporten skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme fellesrådets/menighetsrådets økonomiske stilling og resultatet av virksomheten når dette ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for virksomheten.

§ 5-2 . Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger.

Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Anvendelsen av midler som nevnt i pkt. 1 og 2, herunder avsetninger av midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap.

Bruk av lånemidler. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. Inntekter og innbetalinger som nevnt under pkt. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår, som er anvendt i regnskapsåret. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som er nevnt under pkt. 1-5, herunder avsetninger. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Driftsregnskap og investeringsregnskap skal stilles opp i henhold til vedlegg 2A og 2B til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som rådet har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, årsbudsjett og sist avlagte årsregnskap.

Balanseregnskapet skal vise status for rådets eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til årets regnskap.

§ 5-3 . Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

Rådet skal registrere økonomiske data etter en systematisk kontoplan som er oppbygd slik at rådet kan oppfylle kravene til fremstilling av årsregnskapet og innrapportering av økonomiske data til sentrale organer og myndigheter. Fellesrådets og menighetsrådets regnskaper skal følge den funksjons- og artsinndeling som fastsettes av departementet, jf. forskriftens vedlegg 4A og 4B.

Regnskapssystemets opplegg og virkemåte skal fremgå slik at regnskapskyndige kan se hvordan rådets regnskapsføring er gjennomført. Alle registrerte økonomiske data skal være legitimert med dokumentasjon som viser deres berettigelse, og det skal foreligge kontrollspor mellom regnskapsrapporter og dokumentasjonen av registrerte økonomiske data. Regnskapsmaterialet skal oppbevares i minst 10 år etter utløpet av siste regnskapsår og sikres på en forsvarlig måte mot urettmessig endring, sletting eller tap.

§ 5-4 . Noter til årsregnskapet

Det skal gis en redegjørelse for hvordan rådets pensjonsforpliktelser er dekket. Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, samlet og for den enkelte fondstype. Det skal gis en sammenfattende oversikt over transaksjoner som er ført mot kapitalkontoen i løpet av regnskapsåret.

§ 5-5 . Grunnleggende regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fellesrådets/menighetsrådets virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme.

Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene framstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Dette skal likevel ikke medføre at avleggelsen av årsregnskapet må forskyves utover de frister som er bestemt, jf. § 5-7.

For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres som memoriapost.

I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.

Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.

§ 5-6 . Vurderingsregler

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for soknet. Anleggsmidler som fellesrådet på vegne av soknene har forvaltningsansvaret for, jf. kirkelovens § 14, skal aktiveres i fellesrådets balanseregnskap.

Andre eiendeler er omløpsmidler. Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi.

Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet.

Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten.

Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 5-7 . Årsavslutningen, regnskapsfrister og behandlingen av årsregnskap

Årsregnskap og årsrapport fremlegges av den rådets økonomireglement bestemmer. Regnskapet skal være fremlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsregnskapet og årsrapporten fastsettes av rådet og undertegnes av rådets leder og daglig leder der det finnes, og legges fram for revisor innen 1. mars. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til rådet innen 1. april.

Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap. Stryke eventuelle avsetninger til ubundne fond. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk.

Strykninger gjennomføres inntil en har tilfredsstilt kravet om at det ikke er foretatt avsetninger/overføringer som ikke er unntatt fra strykninger, samtidig som at fellesrådet/menighetsrådet har et regnskapsmessig merforbruk. Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter pkt. 1 og 2 er gjennomført.

Unntatt fra bestemmelsene om strykninger er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål.

Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning.

Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram.

§ 6. Revisjon

Regnskapet skal revideres av kommunerevisor, statsautorisert revisor eller registrert revisor.

For menighetsråd i flersoknskommuner kan fellesrådet godkjenne eller velge annen revisor enn nevnt ovenfor. Bestemmelsen gjelder når menighetsrådets inntekter ikke var høyere enn kr 250.000,- i henhold til siste års regnskap.

Revisjonsberetning avgis til vedkommende råd innen frister som fremkommer i § 5-7 i denne forskriften. Dersom revisor ikke avgir positiv uttalelse om godkjenning av regnskapet, skal kopi av revisjonsberetningen sendes bispedømmerådet, som kan oppnevne et utvalg på tre medlemmer til å vurdere tiltak. Utvalgets medlemmer kan ikke være medlemmer av vedkommende råd.

Dersom det ikke er avlagt regnskap innen 1. juli i året etter regnskapsåret, skal revisor innberette dette til bispedømmerådet.

§ 7. Rapportering

Kirkelige fellesråd og menighetsråd skal avgi opplysninger fra de kirkelige regnskapene til departementet eller til den departementet bestemmer.

Rapporteringen fra kirkelig fellesråd, og fra menighetsråd i ettsoknskommuner, skal skje i henhold til forskriftens vedlegg 3 og 4A. Vedlegg 4A skal spesifiseres i henhold til funksjonene Kirkelig administrasjon, Kirker, Kirkegårder og Annen kirkelig virksomhet. Anskaffelse og anvendelse av midler som vedrører flere funksjoner skal være fordelt på berørte funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4A være spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.

Rapportering fra menighetsrådene i flersoknskommuner skal foretas i henhold til vedlegg 3 og 4B. For menighetsrådene i flersoknskommuner er det ikke krav til fordeling av utgiftsarter og inntektsarter på funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4B være spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.

For øvrig skal rapporteringen skje i henhold til de spesifikasjoner som fastsettes av departementet eller den departementet bestemmer.

§ 8. Økonomireglement

Fellesrådene og menighetsrådene skal vedta bestemmelser om økonomiforvaltningen i eget økonomireglement.

delegering av myndighet utarbeidelse av budsjettforslag til kommunen vedtak og endring av årsbudsjett intern rapportering og budsjettoppfølging.

Økonomireglementet for menighetsråd i flersoknskommuner skal godkjennes av vedkommende kirkelige fellesråd.

§ 9. Finansforvaltning

De kirkelige fellesrådene og menighetsrådene skal forvalte sine midler slik at tilfredstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at det skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

Vedkommende råd skal selv gi regler for finansforvaltningen.

Formålet med forvaltningen Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Finansiell risiko Risikospredning Rutiner for rapportering fra forvalter.

Midler tilhørende bundne fonds skal ikke plasseres slik at de utsettes for finansiell risiko.

§ 10. Iverksetting

Forskriften gjelder fra 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter av 18. november 1996 nr. 1466 om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon for kirkelige fellesråd og menighetsråd.

Vedlegg 1A

Budsjettskjema – Driftsbudsjettet Budsjett (år t) Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) Inntekter 1 600-659 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 2 660-679 Salg av driftsmidler/fast eiendom 3 700-789 Refusjoner/overføringer 4 790 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale 5 800-829 Statlige tilskudd 6 830-839 Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune 7 840-859 Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd 8 860-879 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 9 Sum driftsinntekter Sum (L1:L8) Utgifter 10 010-099 Lønn og sosiale utgifter 11 100-299 Kjøp av varer og tjenester 12 300-389 Refusjoner/overføringer 13 390 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale 14 400-479 Tilskudd og gaver 15 Sum driftsutgifter: Sum (L10:L14) 16 Brutto driftsresultat: (L9-L15) 17 900-909 Renteinntekter og utbytte 18 920-929 Mottatte avdrag på utlån 19 500-509 Renteutgifter og låneomkostn. 20 510-519 Avdrag på lån 21 520-529 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l. 22 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L17+L18-L19-L20-L21) 23 590 Avskrivninger 24 990 Motpost avskrivninger 25 Netto driftsresultat Sum (L16+L22-L23+L24) Interne finansieringstransaksjoner: 26 930 Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) 27 940-949 Bruk av disposisjonsfond 28 950-959 Bruk av bundne fond 29 960 Bruk av likviditetsreserve 30 Sum bruk av avsetninger Sum (L26:L29) 31 530 Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) 32 540-549 Avsatt til disposisjonsfond 33 550-559 Avsatt til bundne fond 34 560 Avsatt til styrking av likviditetsreserven 35 570 Overført til investeringsbudsjettet 36 Sum avsetninger Sum (L31:L35) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0 L25+L30-L36

Vedlegg 1B

Budsjettskjema – Investeringsbudsjettet Budsjett (år t) Budsjett (år t-1) Regnskap (år t-2) 1 010-299 Investeringer i anleggsmidler 2 500 Renteutgifter, låneomkostninger 3 510 Avdrag på lån (ekstraord.) 4 520-529 Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l. 6 540-560 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6) Finansiert slik: 8 910 Bruk av lånemidler 9 660-670 Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend. 10 700-779 Refusjoner 11 800-879 Tilskudd til investeringer 12 920 Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 13 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L12) 14 970 Overført fra driftsbudsjettet 15 940-960 Bruk av avsetninger 16 Sum finansiering Sum (L13:L16) 17 Udekket/udisponert = 0 L7-L16

Vedlegg 2A

Regnskapsskjema 1 – Driftsregnskapet Regnskap (år t) Regulert budsjett (år t) Opprinn. budsjett (år t) Regnskap (år t-1) Inntekter 1 600-659 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 2 660-679 Salg av driftsmidler/fast eiendom 3 700-789 Refusjoner/overføringer 4 790 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale 5 800-829 Statlige tilskudd 6 830-839 Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune 7 840-859 Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd 8 860-879 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 9 Sum driftsinntekter Sum (L1:L8) Utgifter 10 010-099 Lønn og sosiale utgifter 11 100-299 Kjøp av varer og tjenester 12 300-389 Refusjoner/overføringer 13 390 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale 14 400-479 Tilskudd og gaver 15 Sum driftsutgifter: Sum (L10:L14) 16 Brutto driftsresultat: (L9-L15) 17 900-909 Renteinntekter og utbytte 18 920-929 Mottatte avdrag på utlån 19 500-509 Renteutgifter og låneomkostn. 20 510-519 Avdrag på lån 21 520-529 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l. 22 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L17+L18-L19-L20-L21) 23 590 Avskrivninger 24 990 Motpost avskrivninger 25 Netto driftsresultat Sum (L16+L22-L23+L24) Interne finansieringstransaksjoner: 26 930 Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) 27 940-949 Bruk av disposisjonsfond 28 950-959 Bruk av bundne fond 29 960 Bruk av likviditetsreserve 30 Sum bruk av avsetninger Sum (L26:L29) 31 530 Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) 32 540-549 Avsatt til disposisjonsfond 33 550-559 Avsatt til bundne fond 34 560 Avsatt til styrking av likviditetsreserven 35 570 Overført til investeringsregnskapet 36 Sum avsetninger Sum (L31:L35) 580 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) L25+L30-L36 980 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK (UNDERSKUDD) L25+L30-L36

Vedlegg 2B

Regnskapsskjema – Investeringsregnskapet Regnskap (år t) Regulert budsjett (år t) Opprinn. budsjett (år t) Regnskap (år t-1) 1 010-299 Investeringer i anleggsmidler 2 500 Renteutgifter, låneomkostninger 3 510 Avdrag på lån (ekstraord.) 4 520-529 Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l. 6 540-560 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6) Finansiert slik: 8 910 Bruk av lånemidler 9 660-670 Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend. 10 700-779 Refusjoner 11 800-879 Tilskudd til investeringer 12 920 Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 13 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L12) 14 970 Overført fra driftsregnskapet 15 940-960 Bruk av avsetninger 16 Sum finansiering Sum (L13:L16) 17 580/980 Udekket/udisponert L7-L16

Vedlegg 3

Regnskapsskjema – BALANSE Regnskap (år t) Regnskap (år t-1) EIENDELER: A Kap 2.2 Anleggsmidler 2.27-2.29 Faste eiendommer og anlegg 2.24-2.26 Utstyr, maskiner og transportmidler 2.22-2.23 Utlån 2.21 Aksjer og andeler B Kap 2.1 Omløpsmidler 2.13-2.17 Kortsiktige fordringer 2.18 Aksjer og andeler 2.12 Sertifikater 2.11 Obligasjoner 2.10 Kasse, bankinnskudd C SUM EIENDELER: (A+B) EGENKAPITAL OG GJELD: D Kap 2.5 Egenkapital 2.56-2.58 Disposisjonsfond 2.51-2.52 Bundne driftsfond 2.53-2.54 Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond 2.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk (Udisp. overskudd) 2.5900 Regnskapsmessig merforbruk (Uinndekket underskudd) 2.5980 Likviditetsreserve 2.5990 Kapitalkonto Gjeld E Kap 2.4 Langsiktig gjeld 2.41-2.42 Ihendehaverobligasjonslån 2.43-2.44 Sertifikatlån 2.45-2.49 Andre lån F Kap 2.3 Kortsiktig gjeld 2.31 Kassekredittlånt 2.32-2.39 Annen kortsiktig gjeld G SUM GJELD OG EGENKAPITAL: (D+E+F) Kap 2.9 Memoriakonti 2.9100 Ubrukte lånemidler 2.9200-2.9899 Andre memoriakonti 2.9999 Motkonto for memoriakontiene

Vedlegg 4A

Funksjonsinndeling Under funksjonen Kirkelig administrasjon føres alle utgifter/inntekter som er relatert til driften av fellesrådet og tilhørende administrasjon, herunder lønn til daglig leder og administrativt personale for øvrig, kontorutgifter, møteutgifter mv. Under funksjonen Kirker føres alle utgifter og inntekter som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestelige virksomhet som foregår i kirken. Det vil gjelde utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor, utgifter til inventar og utstyr mv. Også inntekter relatert til kirkene, for eksempel ved utleie, skal føres under denne funksjonen. Under funksjonen Kirkegårder føres alle utgifter og inntekter som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bl.a. utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder gravkapeller, lønn til kirkegårdsarbeidere og avgift ved feste av grav. Også eventuelle utgifter/inntekter ved drift av krematorier hører inn under denne funksjonen. Under funksjonen Annen kirkelig virksomhet føres alle utgifter knyttet til virksomhet innen undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak. Dersom det er ønskelig kan funksjonene deles inn i underfunksjoner for eksempel for den enkelte kirke eller aktivitet, men ved rapporteringen av regnskapsdata skal kun funksjonene som er omtalt benyttes. Artsinndeling Nedenfor følger obligatorisk artsinndeling. Dersom det er ønskelig kan denne inndelingen for internt bruk bygges ut med flere siffer. Utgifter Forklaring Lønn 010 Fastlønn Lønn for fast ansatte i faste stillinger. Lønn for vikar for fast ansatt i ulønnet permisjon/lønn for personer engasjert i ledig stilling. Avtalefestede tillegg, helge- og høytidstillegg, T-tillegg. 020 Vikarer Vikarutgifter som kommer i tillegg til fast lønnsutbetaling under stillinger art 010, for eksempel vikarlønn for personer som har permisjon med lønn fra sin stilling. 030 Ekstrahjelp Lønnsutgifter for midlertidig stillinger. Sommerhjelp, sesonghjelp, engasjementer. 040 Overtid Overtidsbetaling utover fast regulativlønn, fast overtidsgodtgjøring. 050 Annen lønn Lønnsutgifter til lærlinger, stipendiater, sysselsettingstiltak. 060 Trekkpliktige godtgjørelser Trekkpliktig stipend, honorar (trekkpliktig), fri avis, overskudd på godtgjørelser jf. art 160 og art 165. 080 Godtgjørelse folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste til medlemmer av menighetsråd og fellesråd, lønn til menighetsrådets/fellesrådets leder, møtegodtgjøring. 090 Pensjonsinnskudd Pensjonkassen, for eksempel KLP eller egen pensjonskasse, AFP. 095 Trekkpliktige forsikringsordninger Kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer, arbeidsgiveravgiftspliktige forsikringsordninger. 099 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift av artene 010-095. Varer og tjenester 100 Kontormateriell Forbruksmateriell, abonnementer på tidsskrifter, faglitteratur, driftsutgifter til kontormaskiner og skrivere mv. 110 Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Utgifter ved forbruk av materiell/utstyr/tjenester ved virksomhetsutøvelse etter kirkelovens § 9 og § 14, bl.a. ved dåpsopplæring (Min Kirkebok), ved konfirmasjon (for eksempel ved utdeling av NT), ved gravferd (for eksempel anskaffelse av urne), ved gudstjenester (for eksempel betaling av kor) m.m. 120 Annet forbruksmateriell Utgifter ved forbruk av varer og tjenester som ikke dekkes av art 100 og 110, bl.a. velferdstiltak, tjenestedrakt, rengjøringsmateriell, mat etc. 130 Post, bank, telefoni og datalinjer Porto, banktjenester, abonnementsavgift og tellerskritt til telefon/mobiltelefon, datakommunikasjon mv. 140 Annonser, reklame, informasjon og representasjon Stillingsannonser og kunngjøringer, informasjon, gaver ved representasjon mv. 150 Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Opplæringstiltak for ansatte, kursavgifter, utgifter til kursholder. 155 Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter i forbindelse med kurs, opplæring. 160 Utgifter og godtgjørelser for reiser og diett, bil mv. som er oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige Skyssgodtgjørelse, reisegodtgjørelse for kurs, kjøregodtgjørelse, kostgodtgjørelse. 165 Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser Telefongodtgjørelse, flyttegodtgjørelse, stipend som ikke er trekkpliktige, oppgavepliktige konsulenthonorar mv. 170 Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Ikke oppgavepliktige reiseutgifter (tog, buss, fly mv.), drift av egne maskiner og transportmidler, årsavgift og forsikring for transportmidler og maskiner, drivstoff, vedlikehold mv. 180 Energi Elektrisk kraft mv. til belysning og oppvarming. Olje, parafin, ved til oppvarming. 185 Forsikringer Forsikring av bygninger og anlegg. Forsikring av personer/personell som ikke er trekk- og oppgavepliktig, jf. art 095. 190 Leie av lokaler og grunn Husleie, festeavgift mv. 195 Avgifter, gebyrer og lisenser Kontingenter, kommunale avgifter, eiendomsavgifter, kopieringsavtale, lisenser på dataprogram mv. 200 Inventar og utstyr Kjøp, leie/leasing av inventar og utstyr inkludert innkjøps-/eller anskaffelsesutgifter. Anskaffet for varig eie eller lengre bruk i virksomheten. Kontorinventar, kontorutstyr, kommunikasjonsutstyr, utsmykning, salmebøker, verktøy, kjøkkenutstyr, musikkinstrumenter, noter mv. 210 Leie, leasing, kjøp av transportmidler Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av transportmidler inkl. innkjøpsutgifter. 220 Leie, leasing, kjøp av maskiner Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av maskiner inkludert innkjøpsutgifter. Kopimaskin, oppvaskmaskin, traktor, gravemaskin, etc. 230 Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester for vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr. Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester ved nybygg og etablering nye anlegg (gravlund, park). 240 Serviceavtaler og reparasjoner Serviceavtaler for teknisk infrastruktur (IT, maskiner mv.), brannvarslingsanlegg, alarmsystemer mv. og mindre reparasjoner som utgjør en del av slike avtaler. 250 Materialer til vedlikehold Utgifter til materiale ved vedlikehold av bygninger, anlegg mv. som fellesrådet/menighetsrådet utfører selv. 260 Renhold, vaskeri og vaktmestertjenester Kjøp av tjenester knyttet til rengjøringstjenester mv. 265 Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Kjøp av tjenester knyttet til vakthold og utgifter til alarmsystemer. 270 Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Juridisk bistand, kontrolloppgaver (revisjon), regnskapstjenester. Jf. art 165 for utbetaling av oppgavepliktige konsulenthonorar. 280 Grunnerverv Kjøp av tomt og grunn (salgssum). Dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet. 285 Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Kjøp av bygg og anlegg ( salgssum). Dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet. Refusjoner (utgifter) 300 Refusjon til staten/statlige institusjoner For eksempel utgiftsrefusjon til bispedømmerådet. 330 Refusjon til kommune For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for fellesrådet, jf. art 390. 340 Refusjon til fellesråd For eksempel ved at andre fellesråd har forskuttert utgifter for fellesrådet gjennom for eksempel samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc. 350 Refusjon til menighetsråd For eksempel ved at menighetsråd har forskuttert utgifter for fellesrådet. 370 Refusjoner til andre For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har forskuttert utgifter for fellesrådet. 380 Interne overføringer 390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art 790. Tilskudd og gaver til andre 400 Tilskudd til staten/statlige institusjoner Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten konkret krav til gjenytelse. 430 Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner 440 Tilskudd/gaver til fellesråd 450 Tilskudd/gaver til menighetsråd 465 Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. Beløpet skal være identisk med inntekter under art 865. 470 Tilskudd/gaver til andre Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. art 465. Finansieringsutgifter 500 Renteutgifter Renteutgifter, låneomkostninger, kurstap vedrørende finansielle instrumenter. 510 Avdragsutgifter 520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års negative regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til ubundne fond 550 Avsetninger til bundne fond 560 Avsetning til likviditetsreserven 570 Overføring til investeringsregnskapet Gjelder kun for driftsregnskapet 580 Regnskapsmessig overskudd 590 Avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet Inntekter Forklaring Salg, egenbetaling og avgifter 600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Inntekter fra betaling i forbindelse med vigsel og gravferd. 610 Betaling fra deltakere Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling fra foreldre, kontingenter mv. 620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter som er avgiftsfrie (jf. art 650). Mva.-reglene bestemmer hva som skal føres her. 630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Leieinntekter fra personalboliger, festeavgifter for gravplass m.m., utleie av lokaler (kirken, menighetshus etc.) 650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art 620 og art 660. 660 Salg av driftsmidler Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved anskaffelse har vært definert som kapitalutgift (og aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som kapitalinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art 650. 670 Salg av fast eiendom Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m. Refusjoner (Inntekter) 700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med bispedømmerådet. 710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for fødselspenger. 730 Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med kommunen. Kompensasjon for merverdiavgift. 740 Refusjon fra fellesråd For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for andre fellesråd (For eksempel ved samarbeidsprosjekter eller ivaretakelse av arbeidsgiveransvar). 750 Refusjon fra menighetsråd For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for menighetsråd (For eksempel ved samarbeidsprosjekter eller ivaretakelse av arbeidsgiveransvar). 770 Refusjon fra andre For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for andre (frivillige organisasjoner). 780 Interne overføringer Skal være lik 380 for virksomheten totalt. 790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under art 390. Tilskudd og gaver fra andre 800 Tilskudd fra staten/statlige institusjoner Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler (Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv. 830 Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner Finansiell overføring fra egen kommune. 840 Tilskudd fra fellesråd 850 Tilskudd fra menighetsråd 860 Offer/innsamlet til egen virksomhet 865 Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer) Skal være identisk med art 465. 870 Tilskudd/gaver fra andre Finansinntekter 900 Renteinntekter Renteinntekter, kursgevinster vedrørende finansielle instrumenter. 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv. 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av ubundne fond 950 Bruk av bundne fond 960 Bruk av likviditetsreserve 970 Overført fra driftsregnskap Gjelder kun for investeringsregnskapet 980 Regnskapsmessig underskudd Dersom det etter bruk av avsetninger fortsatt er underskudd skal det føres her. 990 Motpost avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. Motpost til avskrivinger som de enkelte funksjonene er belastet med, jf. art 590. Inntektsføring av avskrivingene behøver ikke fordeles på funksjoner, men inntektsført beløp skal være lik summen av art 590.

Vedlegg 4B

Funksjonsinndeling Det er ikke stilt som krav til menighetsrådene i flersoknskommuner at utgifter og inntekter skal fordeles på ulike funksjoner. Dersom det er ønskelig kan imidlertid menighetsrådene fordele utgifter og inntekter på ulike funksjoner, for eksempel etter aktivitet, men ved rapporteringen av regnskapsdata skal utgiftsartene og inntektsartene ikke være spesifisert på funksjoner. Artsinndeling Nedenfor følger obligatorisk artsinndeling. Denne er noe mindre detaljert enn tilsvarende inndeling for fellesrådene, men har samme oppbygging. For artene 010-099 og 100-299 kan menighetsrådene i flersoknskommuner benytte samme inndeling som fellesrådene, eller inndeling som rådet finner hensiktsmessig. Dersom det er ønskelig kan artsinndelingen for internt bruk også bygges ut med flere siffer. Utgifter Forklaring 010-099 Lønn, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift Lønnsutgifter faste stillinger, vikarer, engasjementer etc., pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift 100-299 Kjøp av varer, tjenester og utstyr Utgifter til materiell, utstyr, kurs, reiser, maskiner, ulike tjenester etc. 300 Refusjon til staten/statlige institusjoner For eksempel ved at bispedømmerådet har forskuttert utgifter for menighetsrådet. 330 Refusjon til kommune For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for menighetsrådet, jf. også art 390. 340 Refusjon til fellesråd For eksempel ved at fellesråd har forskuttert utgifter for menighetsrådet gjennom samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc. 350 Refusjon til menighetsråd For eksempel ved at andre menighetsråd har forskuttert utgifter for menighetsrådet. 370 Refusjoner til andre For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har forskuttert utgifter for menighetsrådet. 390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art 790. 400 Tilskudd til staten/statlige institusjoner Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten konkret krav til gjenytelse. 430 Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner 440 Tilskudd/gaver til fellesråd 450 Tilskudd/gaver til menighetsråd 465 Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. Beløpet skal være identisk med inntekter under art 865. 470 Tilskudd/gaver til andre Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. art 465. 500 Renteutgifter Renteutgifter, låneomkostninger etc. 510 Avdragsutgifter 520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 530 Dekning av tidligere års negative regnskapsmessige merforbruk 540 Avsetninger til ubundne fond 550 Avsetninger til bundne fond 560 Avsetning til likviditetsreserven 570 Overføring til investeringsregnskapet Gjelder kun for driftsregnskapet 580 Regnskapsmessig overskudd 590 Avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet Utgiftsført beløp skal være lik art 990. Inntekter Forklaring 600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Inntekter fra betaling i forbindelse med for eksempel vigsel og gravferd. 610 Betaling fra deltakere Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling fra foreldre, kontingenter mv. 620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter som er avgiftsfrie (jf. art 650). Mva.-reglene bestemmer hva som skal føres her. 630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift 650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art 620 og art 660. 660 Salg av driftsmidler Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved anskaffelse har vært definert som kapitalutgift (og aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som kapitalinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art 650. 670 Salg av fast eiendom Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m. 700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med bispedømmerådet. 710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for fødselspenger. 730 Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med kommunen. Kompensasjon for merverdiavgift. 740 Refusjon fra fellesråd For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for fellesråd. 750 Refusjon fra menighetsråd For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for andre menighetsråd. 770 Refusjon fra andre For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for andre bl.a. frivillige organisasjoner mv. 790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under art 390. 800 Tilskudd fra staten/statlige institusjoner Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler (Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv. 830 Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner Finansiell overføring fra egen kommune. 840 Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra fellesråd som ikke er knyttet opp til særskilte ytelser. 850 Tilskudd fra menighetsråd Tilskudd fra andre menighetsråd. 860 Offer/innsamlet til egen virksomhet 865 Offer/innsamlet til annen virksomhet Inntekter fra ofringer, innsamlingsaksjoner som skal utbetales til andre. Beløpet skal være identisk med utgifter under art 465. 870 Tilskudd/gaver fra andre 900 Renteinntekter 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv. 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av ubundne fond 950 Bruk av bundne fond 960 Bruk av likviditetsreserve 970 Overført fra driftsregnskapet Gjelder kun for investeringsregnskapet 980 Regnskapsmessig underskudd 990 Motpost avskrivninger Gjelder kun for driftsregnskapet. Inntektsført beløp skal være lik art 590.

Kommentarer

Kommentar til § 1

Med «økonomiforvaltningen» menes alle prosesser og rutiner knyttet til planlegging, budsjettering, regnskap, rapportering, finansforvaltning og revisjon i fellesråd og menighetsråd.

Det vil ligge til respektive fellesråd/menighetsråd å avklare hvilke virksomheter som kommer inn under bestemmelsene «virksomheter under fellesrådet/menighetsrådet» og «samarbeidstiltak». Slik avgrensning/avklaring vil for eksempel være aktuelt i forhold til virksomhet som drives av landsdekkende kristelige organisasjoner.

For problemstillinger og forhold som ikke er regulert eller omtalt i denne forskrift vises det til relevante bestemmelser i tilsvarende forskrifter for kommunene fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet i medhold av kommunelovens kap. 8 og 9.

Kommentar til § 2

Investeringsbudsjett/investeringsregnskap erstatter de tidligere begrepene kapitalbudsjett/kapitalregnskap.

Kommentar til § 3

Etter forskriften er det ikke obligatorisk for menighetsrådene i flersoknskommuner å utarbeide økonomiplan. De skal imidlertid levere innspill til fellesrådets økonomiplan når fellesrådet ber om det.

Kommentar til § 4

Kommentar til § 4-1

Bestemmelsen følger av kirkeloven § 15. Det er ingen legal begrensning i hva fellesrådet kan fremme i sitt budsjettforslag til kommunen, men det bør av forslaget fremgå hvilke utgiftsformål som kommunene har et lovfestet ansvar for, jf. kirkelovens § 15. Også inntekter, for eksempel fra kirkegårdene, skal inngå i budsjettforslaget, jf. gravferdslovens § 3 og § 21.

Kommunen kan ellers gi nærmere retningslinjer om prosedyrer og frister for innsendelse av budsjettforslaget, hvor spesifisert forslaget skal være mv. og vil også kunne kreve innsyn i fellesrådets og menighetsrådenes samlede økonomiske situasjon som grunnlag for sin behandling av budsjettforslaget.

Fellesrådet må selv finne fram til rutiner for innhenting av nødvendig budsjettinformasjon fra de enkelte menighetsrådene. Da fellesrådet er gitt myndighet til å fremme budsjettforslaget til kommunen på vegne av soknene, er det fellesrådets ansvar å foreta eventuelle prioriteringer mellom ulike tiltak.

Kommentar til § 4-2

Budsjettet skal baseres på de budsjettprinsipper som fremgår av denne forskriften. Bestemmelsene instituerer en plikt for kirkelige fellesråd og menighetsråd til å utarbeide et årsbudsjett. Budsjettet er det sentrale styringsverktøyet for virksomheten og må fremstilles slik at det gir et godt grunnlag for økonomisk styring i løpet av året.

Kommentar til § 4-3

Bestemmelsene om årsbudsjettets innhold må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelse om årsregnskapet i § 5. Etter anordningsprinsippet skal forventede inntekter og utgifter tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang. Det vises for øvrig til § 5 om regnskap, jf. § 5-5.

Kommentar til § 4-4

Det er ikke satt nærmere krav til rapporteringens form eller hyppighet. Betegnelsen «gjennom budsjettåret» angir at det minst må skje en rapportering per halvår.

Kommentar til § 5

Kommentar til § 5-1

Bestemmelsene om årsregnskap innebærer at regnskapene for kirkelige fellesråd og menighetsråd fortsatt skal følge prinsipper som gjelder for kommunale regnskap. Regnskapsforskriften som ble fastsatt for kommunene med virkning fra 2001 er mer rammepreget enn tidligere. Det ble samtidig inntatt bestemmelser om god kommunal regnskapsskikk. Dette begrepet er også inntatt i denne forskriften. Det vises til kommentarene til § 5-5 for nærmere forklaring av dette begrepet.

Til pkt. 3 vises det til departementets rundskriv V-06-03 av 20. januar 2003 der det framgår at bestemmelsene om regnskapsføring av pensjonskostnader for kommunene ikke gjelder for fellesråd og menighetsråd.

Det er ikke gitt bestemte formkrav for årsrapporten. I § 9 i reglene om formene for menighetsrådets og kirkelige fellesråds virksomhet, fastsatt av Kirkemøtet 1996, finnes bestemmelser om at det skal utarbeides årsrapport. Bestemmelsene i forskriftens § 5-1 må forstås slik at i årsrapporten også omtales relevante forhold i tilknytning til fellesrådets/menighetsrådets økonomi.

Kommentar til § 5-2

Bestemmelsene om årsregnskapets innhold må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelse om årsbudsjettet i kapittel 4. Bestemmelsene om separate drifts- og investeringsregnskap er nå gjort obligatorisk på linje med bestemmelsene i de kommunale regnskapsforskrifter. Det vil i tilknytning til de kommunale regnskapsforskriftene etableres regnskapsstandarder som angir nærmere føringer for skillet mellom hva som skal føres i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Det antas at kravene om beløpsmessig vesentlighet vil medføre at det for mange menighetsråd ikke vil være aktuelt å bruke eget investeringsregnskap. Kravet om at budsjettbeløp skal medtas i regnskapsoppstillingen refererer seg til det gyldige budsjett på regnskapsavslutningstidspunkt. Det vil si inkludert eventuelle budsjettendringer som er vedtatt gjennom regnskapsåret. De kommunale regnskapsforskrifter har krav om at både opprinnelig vedtatt og regulert budsjett skal medtas. Det vil selvsagt være anledning til å medta begge kolonner for å øke informasjonsverdien.

Kommentar til § 5-3

Regnskapene til fellesrådene og menighetsrådene i ettsoknskommuner skal følge den artsinndeling som følger av vedlegg 4A. Utgifter og inntekter for disse rådene skal være spesifisert under funksjonene kirkelige administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål. Menighetsrådenes regnskaper skal følge den artsinndeling som følger av vedlegg 4B. For menighetsrådene er det ikke krav til fordeling av utgiftsarter og inntektsarter på funksjoner.

Med kontrollspor menes at de registrerte økonomiske data skal kunne følges fra dokumentasjon til regnskapsrapporter, og tilsvarende med utgangspunkt i regnskapsrapporter skal en kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte registrerte data.

Kommentar til § 5-4

Bestemmelsene om noteopplysninger til årsregnskapet må oppfattes som minimumsregler. Hensikten med å gi noteopplysninger er å forbedre informasjonsverdien av regnskapet der regnskapstallene alene ikke gir fullgod informasjon. Fellesråd/menighetsråd bør derfor ta med ytterligere noter til regnskapet utover det som er krevd i § 5-4, dersom dette anses nødvendig.

Kommentar til § 5-5

Det er i forskriften inntatt at årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Dette må ses i sammenheng med den endringen som skjedde ved fastsetting av ny regnskapsforskrift for kommunene med virkning fra 2001. De nye forskriftene for kommunene var innrettet mot å gi rammebetingelser. Samtidig ble det 1. november 2000 stiftet en forening for god kommunal regnskapsskikk som har som formål å gi innhold til begrepet «god kommunal regnskapsskikk». Kultur- og kirkedepartementet er fra 2003 medlem av foreningen. Foreningen har kommet med/vil komme med uttalelser, anbefalinger og standarder for god kommunal regnskapsskikk som vil angi hvordan ulike typer transaksjoner skal håndteres i regnskapet. I en oppstartsfase vil det være naturlig å ta utgangspunkt i tidligere lovgivning/forskrifter inntil foreningen har behandlet de ulike områder av regnskapet. Foreningen vil primært arbeide med problemstillinger inn mot kommunale regnskaper, men uttalelser og standarder som blir vedtatt vil også gi detaljerte føringer for behandling av transaksjoner i kirkelige regnskaper på områder hvor dette er relevant. Foreningen vil også kunne gi uttalelser på særskilte problemstillinger for de kirkelige regnskapene. Når kommunen tar opp lån til investeringer i kirken, vil bl.a. den regnskapsmessige håndteringen av transaksjoner mellom kommunen og kirken skje etter nærmere bestemmelser fra foreningen. Når lån opptas på soknets vegne er det i kirkeloven ikke satt nærmere kriterier for formål med låneopptak, men departementet legger til grunn at bispedømmerådene ved godkjenning av lån, jf. kirkeloven § 16, har for øye de kriterier for kommunale låneopptak som fremgår av kommuneloven § 50.

Kommentar til § 5-6

Vurderingsreglene i § 5-6 er de samme som gjelder for kommunale regnskaper og reglene er i hovedtrekk identiske med tilsvarende regler i regnskapsloven. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk vil gi utfyllende regler.

Kommentar til § 5-7

Fristen for å fremlegge regnskapet er den samme som for kommuneregnskapet. Det er dessuten lagt til grunn at det er rådet selv som skal fastsette regnskapet og årsrapporten og at fristen for slik behandling er satt til 1. mars.

Kommentar til § 6

Det er lagt til grunn at enkelte menighetsråd kan ha så liten økonomisk aktivitet at fellesrådet i de aktuelle tilfeller vil kunne godkjenne at menighetsrådet benytter revisor som ikke oppfyller kravene som er stilt (kommunerevisor, statsautorisert revisor eller registrert revisor). Fellesrådet må i slike tilfeller foreta en selvstendig vurdering av behovet for revisorkompetanse. I denne vurderingen vil bl.a. spørsmålet om menighetsrådet foretar avlønning av personell ha betydning da en sakkyndig revisorbedømmelse er viktig i spørsmål som gjelder skatt og avgifter. I fellesrådets vurdering vil også spørsmålet om menighetens formue og gjeld være ett av vurderingstemaene. Beløpsgrensen på kr 250.000 må kunne vurderes ut fra om eventuell overskridelse av grensen antas å bli varig. Eksempelvis vil ikke en overskridelse som følge av en tilfeldig testamentarisk gave ett år medføre at det må velges revisor etter de særskilte krav for påfølgende år.

Bestemmelsen om at revisjonsberetningen skal sendes til bispedømmerådet dersom revisor ikke avgir positiv bekreftelse om regnskapet må særlig ses i sammenheng med bispedømmerådets myndighet etter kirkelovens § 16.

Kommentar til § 8

Bestemmelsen pålegger kirkelig fellesråd og menighetsråd å utarbeide skriftlige retningslinjer for økonomiforvaltningen. Opplistningen av hva økonomireglementet skal inneholde er minimumsbestemmelser. I reglementet inntas bl.a. bestemmelser om hvem som skal ha myndighet til å anvise utbetalinger og begrensninger/vilkår og ansvar knyttet til slik myndighet, disposisjonsfullmakter i forhold til bankkonti, rutiner og kontroll med innsamlede kollekter/offer, oppbevaring og forsendelse av pengeverdier og andre verdigjenstander.

Kravet om skriftlige retningslinjer (reglement) for økonomiforvaltningen er et viktig krav med bakgrunn i den økonomiske selvstendighet den enkelte menighet har. Bestemmelsen om at fellesrådet skal godkjenne menighetsrådenes økonomireglement innebærer at fellesrådet er gitt et overordnet ansvar med å påse at menighetsrådene utarbeider skriftlige reglement, og at fellesrådet har et alminnelig ansvar for å veilede menighetsrådene i utarbeidelsen.

Kommentar til § 9

Bestemmelsen om at rådet selv skal gi nærmere regler for finansforvaltningen innebærer en plikt for rådet til å vurdere finansiell risiko. Det vil være store forskjeller på de ulike fellesråd/menighetsråd. Behovet for å utforme regler må vurderes på bakgrunn av beløpsmessig omfang av finansielle midler og gjeld. I de tilfeller hvor finansformue er begrenset til den løpende likviditet og forvaltes som bankinnskudd antas det å være tilstrekkelig med enkle regler inntatt i økonomireglementet. I den grad fellesråd/menighetsråd plasserer midler i aksjer, obligasjoner eller lignende plikter rådet å ta stilling til risiko samt å utforme nærmere regler for forvaltning og rapportering.

Kommentar til § 10

Den nye forskriften gjelder fra og med regnskapsåret 2004. Forskriften av 18. november 1996 nr. 1466 med senere supplerende bestemmelser vil være gjeldende for regnskapet for 2003, herunder kravene til avleggelse av 2003-regnskapet.