Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Forskriftens formål er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, og å sørge for at avfall og lasterester fra skip blir levert til mottaksordning i havn.

§ 2 . Virkeområde

Alle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies eller drives av den norske eller av en utenlandsk stat, som anløper norsk havn. Alle norske havner som normalt anløpes av skip som omfattes av bokstav a. Kapittel 3 gjelder for norske skip som anløper havn innenfor EØS-området.

§ 3 . Definisjoner

Avfall fra skip: Enhver form for avfall, herunder kloakk, og andre rester enn lasterester som oppstår mens et skip er i drift, og som omfattes av vedleggene I (olje), IV (kloakk) og V (søppel) til MARPOL 73/78, 1 og lasterelatert avfall som definert i retningslinjene for gjennomføringen av vedlegg V til MARPOL 73/78. Lasterester: Rester av lastematerialer i lasterom eller tanker etter at lossing og rengjøring er avsluttet, herunder også restmengder og søl ved lasting/lossing. Skip: Enhver type sjøgående fartøy som opererer i det marine miljø, inklusive hydrofoilbåter, luftputefartøyer, undervannsfartøyer og flytende innretninger. Fritidsbåt: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. Havn: Et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy. Havneansvarlig: Privat havneeier, havnestyret eller kommunen. Mottaksordning: Enhver innretning som er egnet til å motta avfall eller lasterester fra skip. Dette inkluderer stasjonære innretninger, såvel som flytende og mobile enheter. Rutegående skip: Skip som transporterer passasjerer eller last mellom bestemte steder eller bestemte strekninger, til fastsatte tider.

1 Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip med senere endringer.

§ 4 . Ansvar

Skipsfører, reder og havneansvarlig har ansvaret for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt.

Kapittel 2. Mottaksordninger i havner

§ 5 . Etablering og drift av mottaksordninger

Havneansvarlig skal ut fra behovet for levering, sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip i havnen. Mottaksordningene skal være tilstrekkelige til å dekke et normalt behov for levering i havnen, uten at skipene forsinkes unødig.

For mottak av avfall og lasterester som er å betrakte som farlig avfall i henhold til § 4 i forskrift av 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall, gjelder forskriftens bestemmelser i vedlegg III.

§ 6 . Avfallsplaner og rapportering

Havneansvarlig plikter å sørge for at avfallet blir mottatt og viderehåndtert i henhold til en hensiktsmessig plan, som skal utarbeides i samråd med berørte parter. Planen skal oversendes Fylkesmannen første gang innen 1. juli 2004 og deretter ved betydelige endringer i havnen, og være i henhold til forskriftens bestemmelser i vedlegg I, og i henhold til gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Slike avfallsplaner kan utarbeides i en regional sammenheng, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres for hver enkelt havn.

Havneansvarlig plikter videre å rapportere til Fylkesmannen om mottaksordninger i havnen, inkludert deres beliggenhet, kapasitet og tilgjengelige innretninger, samt andre forhold av betydning.

Kapittel 3. Melding og levering av avfall og lasterester

§ 7 . Meldeplikt

minst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent, eller så snart anløpshavnen er kjent, dersom denne opplysningen først er tilgjengelig mindre enn 24 timer innen anløp, eller senest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer.

Melding skal gis i henhold til forskriftens bestemmelser i vedlegg II, og opplysningene skal oppbevares om bord i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne forevises Sjøfartsdirektoratet. Skip med hyppige anløp innenfor 24 timer og skip som anløper havner hvor det ikke betales kaiavgift, skal gi melding til den havnen hvor avfall skal leveres. Dersom skipets neste anløpshavn befinner seg utenfor de nordiske landene, skal utfylt melding foreligge på engelsk.

§ 8 . Plikt til å levere avfall og lasterester

Skipsfører skal sørge for at avfall og lasterester fra skipet blir levert til mottaksordning i havn før avgang, med mindre det fremgår av opplysningene som er gitt i henhold til § 11, at det er avsatt tilstrekkelig lagringskapasitet for avfall og lasterester fra skipet inntil det blir levert til mottaksordning. For oljeholdig avfall skal det være en restkapasitet på minst 75% av totalkapasiteten.

Skipsfører, reder, eier eller andre som har påtatt seg ansvar for skipets drift, er ansvarlig for betaling av gebyr fastsatt etter kapittel 4.

Dersom det er gode grunner til å tro at tilstrekkelige mottaksordninger ikke er tilgjengelige i den planlagte leveringshavnen, eller dersom denne er ukjent, kan Sjøfartsdirektoratet pålegge skipet å levere avfall eller lasterester før avgang, eventuelt holde skipet tilbake til avfall og lasterester er levert.

Dersom det finnes klare bevis for at et skip har forlatt havnen uten at kravene i første ledd er oppfylt, skal Sjøfartsdirektoratet informere rette myndighet i neste anløpshavn om dette.

Kapittel 4. Finansiering av mottaksordninger

§ 9 . Avfallsgebyrer

Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip, skal dekkes ved innkreving av avfallsgebyrer fra de skip som anløper havnen. Gebyr som nevnt skal innkreves uavhengig av om det leveres avfall fra skipet til mottaksordningen.

Gebyr for lasterester kan likevel ikke innkreves med mindre lasterester blir levert.

Gebyret skal differensieres ut fra tilbudet av mottaksordninger. Gebyrets størrelse fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøysgrupper i havnen.

Gebyret kan innkreves av havneansvarlig for hvert anløp eller som årsgebyr, sesonggebyr eller liknende.

Fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer og fiskebåter skal ikke avkreves gebyr ved anløp, med mindre de også plikter å betale havneavgift eller annet gebyr for leie av kaiplass. Når det ikke betales gebyr ved anløp, kan det avkreves betaling ved levering av avfall.

I tilfelle som angitt i § 10 siste ledd kan det innkreves tilleggsgebyr.

§ 10 . Beregning av gebyret

Gebyr for oljeavfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål, på tilsvarende måte som for de ordinære havneavgiftene, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.

Gebyr for lasterester skal beregnes på grunnlag av type og mengde rester som leveres.

Gebyr for levering av kloakk skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.

Gebyr for søppel skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.

Gebyr for rutegående skip og andre skip med hyppige anløp kan beregnes særskilt, blant annet på grunnlag av hvilke mengder avfall som kan forventes levert til havnen fra skipet.

Tilleggsgebyr kan innkreves for skip som ikke overholder meldeplikten i § 7, dersom leveringen medfører merkostnader for havnen. Tilleggsgebyr kan dessuten innkreves for skip som leverer særdeles store mengder avfall, sett i forhold til skipets størrelse, type og seilingstid. Tilleggsgebyret skal fastsettes som et prosentvis tillegg.

§ 11 . Fradrag i eller bortfall av gebyr

mengden avfall fra skipet til mottaksordningen reduseres, eller håndtering av avfallet fra skipet blir rimeligere på land (f.eks. gjennom sortering). Størrelsen på fradraget i gebyret fastsettes av havneansvarlig.

avfall fra skipet leveres fast i annen havn, eller særlige hensyn tilsier det.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 12 . Tilsyn

Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at skipenes plikter etter forskriften overholdes, og kan i den forbindelse gi pålegg til skipsfører. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at havnenes plikter etter forskriften overholdes, og kan i den forbindelse gi pålegg til havneansvarlig.

§ 13 . Unntak

Sjøfartsdirektoratet eller Fylkesmannen kan etter søknad gjøre unntak fra forskriftens krav. Særlige grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Unntak kan bare gjøres når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 14 . Klage

Vedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Fylkesmannen kan påklages til Statens forurensningstilsyn.

§ 15 . Tvangsmulkt

Sjøfartsdirektoratet eller Fylkesmannen kan ilegge tvangsmulkt for den som ikke etterkommer bestemmelser i forskriften eller pålegg gitt i henhold til forskriften. Tvangsmulktens størrelse fastsettes i forhold til viktigheten av, og kostnadene ved gjennomføringen av pålegget.

Tvangsmulkten inndrives ved utpanting i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven. Ilagt tvangsmulkt kan frafalles når det finnes rimelig.

§ 16 . Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskriften eller enkeltvedtak truffet i medhold av den, straffes etter straffelovens § 427 med bøter, med fengsel inntil 4 måneder eller med begge deler.

§ 17 . Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves forskrift av 25. august 1981 nr. 9023 om etablering av mottaksordninger for avfall fra skip.

Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall § 7 bokstav d skal lyde: «Mottak av farlig avfall fra skip som er etablert i medhold av forskrift av 12. oktober 2003 nr. 1243 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip».

Vedlegg I

Krav til planer for mottak og håndtering av avfall i havner

Planene skal omfatte alle typer avfall og lasterester fra skip som vanligvis anløper havnen, og skal utarbeides i samsvar med størrelsen på havnen og typen skip som anløper den.

en vurdering av behovet for mottaksanlegg i en havn på bakgrunn av behovet til de skipene som vanligvis anløper havnen, en beskrivelse av mottaksanleggenes type og kapasitet, en detaljert beskrivelse av prosedyrene for mottak og innsamling av avfall og lasterester fra skip, en beskrivelse av gebyrsystemet, prosedyrer for innberetning av påstander om utilstrekkelige mottaksanlegg, prosedyrer for løpende samråd med havnebrukere, avfallshåndterere, terminaloperatører og andre berørte parter, og typer og mengder avfall og lasterester fra skip som mottas og håndteres.

et sammendrag av gjeldende lovgivning og formalitetene i forbindelse med levering, opplysninger om hvem som er ansvarlig(e) for gjennomføring av planen, en beskrivelse av eventuelt utstyr og eventuelle prosesser til forbehandling av avfallet i havnen, en beskrivelse av metoder for registrering av faktisk bruk av mottaksanleggene i havnen, en beskrivelse av metoder for registrering av mengdene avfall og lasterester fra skip som mottas, og en beskrivelse av hvordan avfallet og lasterestene fra skip skal håndteres videre.

Prosedyrene for mottak, innsamling, lagring, behandling og videre håndtering bør i alle henseender være i samsvar med et program for miljøforvaltning som er egnet til å gradvis redusere miljøvirkningene av disse aktivitetene. Slikt samsvar anses å foreligge dersom prosedyrene er i samsvar med EØS-avtalens vedlegg XX nr. 2f (forordning (EØF) nr. 1836/93 av 29. juni 1993 om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (EMAS-ordningen)).

en kort henvisning til den vesentlige betydningen av korrekt levering av avfall og lasterester fra skip, mottaksanleggenes plassering for hver kaiplass med diagram/kart, en liste over avfall og lasterester som vanligvis behandles, en liste over kontaktpunkter, operatører og tjenester som tilbys, en beskrivelse av leveringsprosedyrene, en beskrivelse av avgiftssystemet, og prosedyrene for innberetning av påstander om utilstrekkelige mottaksanlegg.

Vedlegg II

Skipets navn, kjenningssignal og, dersom det foreligger, dets IMO-identifikasjonsnummer: Flaggstat: Forventet anløpstidspunkt: Forventet avseilingstidspunkt: Forrige anløpshavn: Neste anløpshavn: Siste havn der avfall ble levert, og dato for dette: Skal alt deler av ikke noe av (Kryss av for det som passer) avfallet leveres til mottaksanlegget i havnen? Type og mengde av avfall og rester som skal leveres og/eller beholdes om bord, og prosentdel av maksimal lagringskapasitet:

Ved levering av alt avfall skal annen kolonne fylles ut der det er relevant.

Ved levering av deler av eller ikke noe avfall skal alle kolonnene fylles ut. Type Avfall som skal leveres (m 3 ) Maksimal lagringskapasitet til rådighet (m 3 ) Avfallsmengde som beholdes om bord (m 3 ) Havn der resten av avfallet vil bli levert Antatt avfallsmengde som blir generert mellom meldingen og neste anløpshavn (m 3 ) 1. Spillolje Slam Bunnvann Andre (spesifiseres) 2. Søppel Næringsmiddelavfall Plast Andre 3. Lasterelatert avfall 1 (spesifiser) 4. Lasterester 1 (spesifiser) 5. Kildesortering – avfallsreduksjon (spesifiser)

1 Kan være anslag.

Disse opplysningene kan brukes til havnestatskontroll og andre inspeksjonsformål. Dette skjemaet skal fylles ut med mindre skipet omfattes av et unntak i henhold til § 7.

at ovenstående opplysninger er nøyaktige og korrekte, og at det er tilstrekkelig lagringskapasitet til rådighet om bord til å oppbevare alt avfall som genereres mellom denne meldingen og neste havn der avfallet skal leveres.

Dato................................................. Tidspunkt......................................... Underskrift.......................................

Vedlegg III

Standardiserte krav for mottak av farlig avfall fra skip

1. Formål

Formålet med disse standardiserte kravene for mottak av farlig avfall fra skip er å sikre at slike ordninger for mottak av farlig avfall drives miljømessig forsvarlig. Det er havneansvarlig som har ansvar for å sikre at kravene blir fulgt.

2. Beskrivelse av ordninger for mottak av farlig avfall fra skip i havner

betjent, stasjonært mottak av farlig avfall (mottaksplass e.l.), ubetjente, stasjonære mottak av farlig avfall (miljøstasjoner e.l.), mobilt mottak/innsamling av farlig avfall (henteordning e.l.), lagring av farlig avfall.

2.1 Betjent, stasjonært mottak

Med betjent, stasjonært mottak menes mottak der skip kan levere farlig avfall i henhold til forskrift om farlig avfall. Mottaket kan kombineres med lager for farlig avfall.

2.2 Ubetjente, stasjonære mottak

Med ubetjente, stasjonære mottak, også kalt miljøstasjoner, menes boder, containere e.l. plassert på sentrale steder i havneområdet. Mottaket er begrenset til farlig avfall fra fritidsfartøy. Båteierne plasserer selv avfall i mottaket. På grunn av deklarasjonsplikten tas det her kun imot farlig avfall fra fritidsfartøyer. 1

2.3 Mobilt mottak/innsamling

Med mobilt mottak/innsamling menes henting av avfall i havneområdet ved anløp av skip og fiskefartøyer som skal levere farlig avfall. Denne ordningen er betinget av at det foreligger en avtale mellom havneansvarlig og en godkjent innsamler av farlig avfall.

2.4 Lagring av farlig avfall

Med lagring av farlig avfall menes oppbevaring av farlig avfall på lager i påvente av transport til godkjent gjenvinning eller sluttbehandling, eller til annet anlegg godkjent av Statens forurensningstilsyn (SFT) eller Fylkesmannen.

3. Farlige avfallstyper

På mottak for farlig avfall fra skip som er etablert i medhold av denne forskriften og som er omfattet av unntaksbestemmelsen i forskrift om farlig avfall § 7 bokstav d, er det tillatt å motta de farlige avfallstypene som er definert i § 4 i forskrift om farlig avfall.

4. Andre avfallstyper

Disse standardiserte kravene omfatter ikke mottak av avfall i følgende ADR 2 -klasser: Eksplosive stoffer (klasse 1) og radioaktive materialer (klasse 7) eller stoffer med tilsvarende egenskaper. Myndigheten for nevnte stoffer og materialer er henholdsvis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens strålevern. Infeksjonsfremmende stoffer (klasse 6.2) er heller ikke omfattet av dette vedleggets standardiserte krav. Regulering av denne avfallstypen er under utvikling av Landbruksdepartementet, Helsedepartementet og Miljøverndepartementet.

5. Ansvar

Det er den ansvarlige for anlegg som omfattes av unntaket i forskrift om farlig avfall § 7 bokstav d, som må sørge for at mottaket og driften av mottaket som minimum tilfredsstiller de standardiserte kravene.

6. Sikring mot forurensning – generelle krav

6.1 Kompetanse

Den som driver mottaksordningene for farlig avfall og det personell som håndterer farlig avfall, plikter å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om farlig avfall slik at dette sikres forsvarlig håndtering.

Plan for kompetanseoppbygging: Havneansvarlig skal ha en plan for hvordan kompetansen skal økes. De personene som har sitt virke ved mottaket skal ifølge planen øke sin kompetanse og holde seg oppdatert i forhold til gjeldende regler og normer samt utvikle sin kompetanse om stoffer/avfall som kan leveres til mottaket. Plan for kompetanse og kunnskapsøkning skal kunne dokumenteres (f.eks. i internrutinene).

6.2 Forebygging

Havneansvarlig plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å unngå at forurensning skal oppstå. Farlig avfall som oppbevares i påvente av levering/henting før behandling eller annen disponering, skal sikres slik at det farlige avfallet ikke medfører avrenning til grunn, avløpsnett eller annen resipient. Eventuelt spill skal kunne samles opp.

6.3 Håndtering

Håndtering av farlig avfall skal foregå slik at forurensning ikke oppstår. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall, skal håndteres som farlig avfall.

6.4 Beredskap

Havneansvarlig skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning. Beredskapsplikten omfatter også utstyr til å fjerne og begrense virkningen av forurensningen og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Det skal f.eks. til enhver tid eksistere tilstrekkelig lager med absorpsjonsmidler og annet nødvendig utstyr, inklusiv verneutstyr, for å kunne ta hånd om spill og lekkasjer av farlig avfall. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Ved visse mengder brannfarlig vare må tillatelse innhentes fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

6.5 Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i samsvar med forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

7. Krav til mottak

7.1 Betjent, stasjonært mottak

I åpningstiden skal anlegget være betjent. Utenom åpningstiden skal det farlige avfallet være sikret mot adgang for uvedkommende. Den som driver mottaket, plikter å ta imot alle de farlige avfallstypene som nevnt i punkt 3. Den som driver mottaket, skal minst en gang pr. uke vurdere behov for tømming og frakt til godkjent lager eller behandlingsanlegg.

Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.

7.2 Ubetjente, stasjonære mottak

Mottaket skal være avlåst. Ved mottaket skal det finnes informasjon om hvilke farlige avfallstyper som kan plasseres i mottaket. Det stilles ikke krav til at mottaket skal ta imot alle typer farlig avfall.

Mottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Det skal påses at avfall ikke hensettes utenfor mottaket. Den som driver mottaksordningen må minst en gang pr. uke vurdere behovet for tømming.

Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.

7.3 Mobilt mottak/innsamling

Den som henter/samler inn farlig avfall fra skip etter avtale med havneansvarlig, skal råde over ADR-godkjent transportmateriell. Bruk og vedlikehold skal foregå i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter.

Mottatt og hentet avfall skal innen 24 timer fraktes til anlegg godkjent av forurensningsmyndighetene. Det vises spesielt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps eget regelverk om vegtransport av farlig gods (ADR).

7.4 Lagring av farlig avfall

Det kan lagres inntil 100 tonn farlig avfall. Farlig avfall kan oppbevares i inntil 6 måneder før viderelevering. Farlig avfall skal lagres slik det er beskrevet ovenfor under punkt 6 Sikring mot forurensning. Lageret skal være slik at forsvarlig inspeksjon og håndtering kan utføres. Det farlige avfallet skal lagres slik at det lett kan flyttes, f.eks. på paller. Stoffer som ifølge ADR ikke kan samlastes, skal lagres på atskilte områder.

Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.

8. Deklarering

Ved mottak av farlig avfall fra skip, med unntak av fritidsfartøyer, skal havneansvarlig påse at avfallsbesitter har deklarert det farlige avfallet. Avfallsbesitter er selv ansvarlig for at deklareringen er korrekt utført. Ved mottak av farlig avfall fra fritidsfartøyer skal havneansvarlig deklarere avfallet. Farlig avfall fra fritidsfartøyer skal være deklarert senest idet avfallet forlater mottaket.

All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Statens forurensningstilsyn. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype. Gjenpart av alle deklarasjonsskjemaer skal sendes til SFT, eller til den som SFT utpeker, innen den 15. i den etterfølgende måned, jf. forskrift om farlig avfall § 11.

9. Journalføring og rapportering

Havneansvarlig skal føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om farlig avfall. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll. De skal oppbevares i minst 3 år.

Fylkesmannen kan pålegge havneansvarlig å sende forurensningsmyndighetene eller andre offentlige organer kopier eller sammendrag av alle journaler.

1 Fordi mottaket ikke er betjent, bortfaller avfallsbesitters mulighet til å deklarere avfallet. Siden virksomheter i henhold til forskrift om farlig avfall § 11 er pliktig til å deklarere sitt farlige avfall, skal man på ubetjente mottak kun ta imot farlig avfall fra fritidsfartøyer.

2 ADR: Europeisk avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods.

Kommentarer til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Formål

Forskriften har som formål å verne det ytre miljø ved å sikre at mottaksordningene i norske havner fungerer tilfredsstillende i forhold til skipsfartens behov for å levere avfall. Samtidig er det forskriftens formål å sikre at skip i større grad enn i dag leverer avfall til mottaksordninger på land gjennom å pålegge skip leveringsplikt i havn, og ved å utforme avgiftssystemet slik at skip ikke lenger har økonomiske grunner til å slippe ut avfall.

Til § 2 Virkeområde

Forskriften har et omfattende virkeområde ved at den gjelder for alle slags typer av skip, norske eller utenlandske. Mindre fritidsbåter, fiskebåter og rutegående skip er unntatt fra noen av forskriftens bestemmelser. Videre gjelder den for alle norske havner som har anløp av skip som omfattes av forskriften.

Tillegget i § 2 bokstav c er tatt med fordi norske skip har meldeplikt og leveringsplikt etter kapittel 3, også når de anløper en havn innenfor EØS-området.

Til § 3 Definisjoner

Forskriften omfatter alle slags tenkelige former for avfall fra skip slik som presisert i definisjonen. Forskriften er basert på Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensing fra skip (MARPOL 73/78) med senere endringer som fastsetter hvilke former for avfall det er forbudt å slippe ut i havmiljø, og som krever at det foreligger tilstrekkelige mottaksanlegg i havner. Det er videre uttrykkelig presisert i direktivet at avfall fra skip og lasterester betraktes som avfall i henhold til art. 1 bokstav a i direktiv 75/442/EØF av 15. juli 1975 om avfall.

Til § 5 Etablering og drift av mottaksordninger

§ 5 er hovedregelen med hensyn til plikten til å sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall og lasterester i havn. Mottaksordningene skal differensieres utfra behovet hos de skipene som normalt benytter havnen. En småbåthavn skal for eksempel være innrettet slik at den vil kunne tilfredsstille behovet for levering fra fritidsbåter.

I alle havner, hvor det er behov for å levere oljeavfall, skal det for eksempel være mottaksordninger for fast oljeholdig avfall, oljeholdig slam, spillolje (brukte smøreoljer), oljeholdig lensevann, samt for blandinger av olje og andre stoffer.

skip som er innrettet til å transportere, eller som transporterer olje i bulk (oljetankskip), laster eller losser olje, det er reparasjonsverksted for skip eller tankrenseanlegg, skip, som har transportert olje i bulk, laster annet enn olje skip, som har lov til å benytte bunkerstanker til ballast, anløper

skal det videre være mottaksordninger for oljeblandet ballast- og tankvaskevann (lasterester). Mottaksordninger som nevnt i bokstav b skal i nødvendig utstrekning også omfatte behandlingsanlegg for separering av vann og olje.

laste- og lossehavner eller -plasser for slike stoffer, reparasjonsverksteder eller tankrenseanlegg som benyttes til skip som er innrettet til å transportere, eller som transporterer skadelige, flytende stoffer i bulk (kjemikalietankskip).

For øvrig skal det etter behov være mottaksanlegg for levering av kloakk og søppel.

Behovet for å levere kloakk vil avhenge av utslippsreglene for kloakk. Dette reguleres i dag av forskrift om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder av 12. juni 1998. Hovedregelen er et forbud mot utslipp innenfor en avstand av 300 meter fra land, men kommunene er gitt anledning til å stille strengere krav. I forbindelse med at Norge har akseptert det reviderte vedlegg IV til MARPOL 73/78 er denne forskriften under revisjon .

Begrepet søppel tilsvarer begrepet som brukes i MARPOL vedlegg V og omfatter alle typer avfall som genereres ved normal drift av skip, unntatt fersk fisk og deler derav, og unntatt de stoffene som omfattes av MARPOLs andre definisjoner, dvs. «olje» (vedlegg I), «skadelige flytende stoffer» (vedlegg II) og «kloakk» (vedlegg IV). Begrepet utgjør dermed en restkategori og vil således kunne omfatte forskjellige typer av både forbruksavfall og spesialavfall slik disse defineres i forurensningsloven. I denne forskriften omfatter begrepet også ozon-nedbrytende stoffer og rester etter eksosrensing.

Mottaksordninger skal i nødvendig utstrekning omfatte tilkoplinger som muliggjør tilkopling til skipenes uttømmingsrør. Tilkoplingenes flenser skal være i henhold til MARPOLs standarddimensjoner. Mottaksordningene skal i nødvendig utstrekning omfatte utstyr som muliggjør utpumping av rester fra lastetanker («stripping»), uten at slike rester renner tilbake til skipet. MARPOLs standarddimensjoner er tilgjengelige hos Sjøfartsdirektoratet.

Til § 6 Avfallsplaner og rapportering

Avfallsplanene skal oversendes Fylkesmannen første gang innen 1. juli 2004 og deretter ved større endringer i havnen. Planen skal først og fremst være et praktisk verktøy for planlegging av mottak og håndtering av avfall i havnen, tilpasset den enkelte havns behov. Planen skal inneholde elementer som skal legge forholdene til rette for skipene, men også for en forsvarlig avfallsbehandling på land. Den skal utarbeides i samråd med berørte parter, og i tillegg til skipsfarten og avfallsmyndighetene vil Kystverket være en aktuell aktør å samarbeide med. Dersom det er ønskelig, kan avfallsplanene utarbeides i en regional sammenheng i et samarbeid mellom berørte havner, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksanlegg spesifiseres for den enkelte havn.

Til § 7 Meldeplikt

Meldeplikten har til hensikt både å lette kontrollen med skipets leveringsplikt, og å bedre tilgjengeligheten av mottaksordningene i havn. En slik melding vil gi opplysninger som kan brukes både til å vurdere behovet for kontroll, og til å sørge for at tilfredsstillende mottaksordninger (f.eks. en tankbil) er på plass i havnen når skipet anløper. På denne måten blir det lettere å sikre rask avfallslevering for skipene slik at disse ikke forsinkes unødig.

Fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer og rutegående skip er unntatt fra plikten til å gi melding om levering av avfall og lasterester. Unntaket for rutegående skip må imidlertid forstås slik at dersom et skip i fast rute ønsker å levere avfall i en annen havn enn det normalt gjør, gjelder hovedregelen, nemlig å gi melding på lik linje med andre skip. Når det gjelder skip med hyppige anløp og ved anløp til havner hvor det ikke betales kaiavgift, er det tilstrekkelig at melding gis til betjente havner hvor avfall skal leveres.

Statens dyrehelsetilsyn har hatt på høring en forskrift om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt. § 2 i Dyrehelsetilsynets forskrift pålegger en meldeplikt for bl.a. skip i internasjonal fart for innførsel av matavfall. Melding til Dyrehelsetilsynet kan, når forskriften er vedtatt, eventuelt gis i vedlegg 2 til denne forskriften. Det vises for øvrig til at Fiskeridepartmentet arbeider med en samleforskrift om meldeplikt for fartøyer i forbindelse med anløp i indre farvann og hendelse til sjøs.

Til § 8 Plikt til å levere avfall og lasterester

Ethvert skip uansett størrelse plikter å levere avfall og lasterester det har om bord før det forlater havnen, med mindre det er godtgjort at skipet har tilstrekkelig lagringskapasitet til å kunne vente til neste havn.

Sjøfartsdirektoratet kan, dersom vilkårene foreligger, pålegge skipet å levere før avgang, eventuelt holde skipet tilbake til avfall og lasterester er levert.

Til § 9 Avfallsgebyrer

Ethvert skip skal i utgangspunktet betale et avfallsgebyr til havneansvarlig. Med mindre det gjelder lasterester, skal gebyret betales uavhengig av om og hvor mye avfall som faktisk leveres. Alle omkostninger forbundet med mottaksordningene og den videre håndteringen av avfallet, herunder administrasjon, skal dekkes gjennom dette gebyret.

Gebyr for lasterester skal betales i henhold til mengde og type som faktisk leveres.

Fra plikten til å betale avfallsgebyr ved anløp er det kun ett unntak, som er begrunnet i de praktiske problemene som knytter seg til innkreving av gebyr fra fritidsfartøy og fiskebåter. Unntaket fra plikten til å betale et generelt avfallsgebyr gjelder bare for fritidsfartøy som har tillatelse til å frakte inntil 12 passasjerer og fiskebåter, og bare dersom de ikke må betale annen avgift eller gebyr i havnen (havneavgift eller annen avgift for leie av kaiplass). I disse tilfellene kan fartøyene avkreves betaling ved faktisk levering av avfall.

Når det gjelder størrelsen på gebyret, skal denne altså fastsettes av havneansvarlig og skal stå i forhold til de kostnadene som er forbundet med mottak av avfall fra den aktuelle fartøygruppen i havnen. Dette innebærer at det bl.a. må tas hensyn til hvor mye og hvilke typer avfall som kan forventes fra de aktuelle fartøysgruppene i havnen.

Tredje ledd sier at gebyret skal differensieres i forhold til hva slags mottaksordninger som finnes i havnen. Meningen er at havnen selv kan bestemme størrelsen på gebyret som skal innkreves, avhengig av hva slags mottaksordninger som finnes i havnen.

I fjerde ledd går det frem at ansvaret for betalingen av gebyr primært ligger på skipets fører, men at også andre som har påtatt seg ansvar for skipets drift, har et ansvar for at gebyret betales. Poenget med bestemmelsen er at havnen ikke nødvendigvis må forholde seg til skipets fører.

I femte ledd fremgår det at havnene står fritt til å utforme sitt innkrevingssystem ut fra hva de finner hensiktsmessig. Skip som regelmessig anløper havnen, kan f.eks. ha ønske om et årsgebyr, mens skip som anløper havnen av og til, trolig vil foretrekke å betale fra gang til gang. En bør her merke seg at bortfall av gebyr (§ 11 siste ledd bokstav a), normalt bare kan skje dersom skipet kan fremvise en leveringsavtale til en annen havn.

I siste ledd fremgår det at tilleggsgebyr kan innkreves i spesielle tilfeller. Da et tilleggsgebyr vil virke negativt overfor ønsket om å levere, er det viktig at et slikt gebyr bare ilegges i helt spesielle tilfeller, f.eks. når det leveres spesielt store mengder avfall som vil medføre betydelige, økte kostnader.

Til § 10 Beregning av gebyret

§ 10 beskriver hvordan de ulike gebyrene skal beregnes.

Når det gjelder lasterester, skal gebyret betales i henhold til de mengdene som faktisk leveres.

Når det gjelder beregningen av gebyr for annet avfall, må det i tillegg til de reglene som står oppstilt her, tas hensyn til hvor mye og hvilke typer avfall som kan forventes fra de aktuelle fartøysgruppene i havnen.

I bestemmelsene er det lagt vekt på å utforme kriteriene slik at de skal medføre at gebyrene oppfattes som rimelige (rettferdige), men at kriteriene samtidig skal være enkle å fastslå og praktisere for havnen.

En bør i forbindelse med praktiseringen av bestemmelsene være oppmerksom på § 11, særlig fradragsbestemmelsene, idet disse kan medføre at gebyret som beregnes etter § 10 må reduseres (se nedenfor).

Det følger av bestemmelsens femte ledd, jf. § 11 annet ledd bokstav a og b at det ved beregning av gebyret kan tas hensyn til situasjonen for rutegående skip og andre skip med hyppige anløp.

Til § 11 Fradrag i eller bortfall av gebyr

§ 11 beskriver de tilfellene som gir rett til fradrag eller bortfall av gebyr. En forutsetning for at man skal få redusert gebyr er at man kan dokumentere at miljøtiltak om bord bidrar på en ikke uvesentlig måte til at avfallsmengden reduseres eller at håndteringen av avfallet blir rimeligere på land. Størrelsen på fradragene fastsettes av havneansvarlig, og det anbefales prosentvise fradrag (motsatsen til tilleggsgebyr).

«Særlige hensyn» som grunnlag for bortfall av gebyr, forutsetter helt spesielle tilfelle, f.eks. når et skip søker nødhavn, eller andre tilfeller hvor skipet heller ikke avkreves andre gebyrer.

Til § 12 Tilsyn

Tilsynsmyndighet overfor skipene er lagt til Sjøfartsdirektoratet og vil skje i henhold til sjødyktighetslovens ordinære regler. Inspeksjoner av utenlandske skip skal foretas i samsvar med direktiv 95/21/EF (Port State Control) som er gjennomført i loven og i forskrift av 1. juli 2003 nr. 969 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner m.v.

Tilsynsmyndighet overfor havnene er lagt til Fylkesmannen.

Til § 13 Unntak

Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, og det skal ikke være kurant å få dispensasjon fra forskriftens krav.