Forskrift om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste (BSL G 2-1).

(Bestemmelser som er merket med (*) har veiledende materiale.)

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1 . Formål

(1) Formålet med denne forskriften er å sikre at etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste utføres på en slik måte at flysikkerheten til enhver tid ivaretas.

(2) Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskrift omhandler krav til etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste innenfor norsk område, samt områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å utøve lufttrafikktjeneste.

Kapittel 2. Innledende bestemmelser

§ 3 . Definisjoner

For denne forskrift gjelder definisjonene i vedlegg 1.

§ 4 . Generelle krav

(1) For å etablere, organisere og utøve lufttrafikktjeneste kreves godkjenning fra Luftfartstilsynet. En godkjenning kan gis for drift av en eller flere lufttrafikktjenesteenheter. Godkjenningen gis for en bestemt periode og på slike vilkår som finnes påkrevd.

(2) Tjenesteleverandørens organisasjon skal ha tilstrekkelige ressurser til opplæring og trening av personell, samt vedlikehold og drift av infrastruktur.

(3) Dersom driften av en lufttrafikktjenesteenhet skal overtas av en ny tjenesteleverandør, plikter den etablerte leverandøren å sørge for at den nye organisasjonen får tilgang til alle operative forutsetninger for sikker drift, før ansvaret overføres.

(4) Enhver tjenesteleverandør skal etterkomme de krav som til enhver tid blir stilt av Luftfartstilsynet.

Kapittel 3. Plikt til etablering av lufttrafikktjeneste samt tilhørende tjenester

§ 5 . Generelt

Det skal opprettes lufttrafikktjeneste i de tilfelle som er nevnt i § 6 til § 8.

§ 6 . Etablering av flygekontrolltjeneste

samlet antall flybevegelser i de siste to foregående år overstiger 15000 pr. år og der minst 7500 av disse er IFR-flyginger, eller; flyplassen er godkjent for ILS Cat II- eller Cat III-landinger.

Innflygingskontrolltjeneste skal være etablert når flyplassen har godkjente innflygingsprosedyrer og det er etablert tårnkontrolltjeneste. Separat innflygingskontrolltjeneste skal etableres når samlet antall IFR-bevegelser til en eller flere flyplasser innenfor enhetens ansvarsområde i de siste to foregående år overstiger 18000 flybevegelser pr. år. En felles innflygingskontrolltjeneste for flere flyplasser skal etableres når områdene for ventemønster og for inn- og utflygingsprosedyrer i tilknytning til flyplassene ikke kan anvendes uavhengig av hverandre.

(3) Det skal være etablert områdekontrolltjeneste i samsvar med internasjonale forpliktelser. Områdekontrolltjeneste skal utøves fra en kontrollsentral.

§ 7 . Etablering av lokal flygeinformasjonstjeneste – AFIS

til luftrutetrafikk; av luftfartøy som utfører IFR-flyging og vil benytte flyplassens godkjente prosedyre(r) for instrumentinnflyging, eller; av luftfartøy med høyest tillatt startvekt over 5.700 kg eller som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter.

§ 8 . Etablering av lokal flygeinformasjonstjeneste for helikopterflyginger – HFIS

2 eller flere faste oljeinstallasjoner med helikopterdekk regelmessig har samtidig trafikk av to eller flere helikopter som er i konflikt med hverandre, eller; flytende innretninger med helikopterdekk som over lengre tid ligger i slik nærhet av andre installasjoner med helikopterdekk regelmessig har samtidig trafikk av to eller flere helikopter som er i konflikt med hverandre.

(2) En felles HFIS-tjeneste for flere innretninger skal etableres når trafikken til innretningene regelmessig kan komme i konflikt med hverandre, og det angjeldende luftrom ikke er kontrollert.

§ 9 . Plikt til å etablere lufttrafikktjeneste i andre tilfelle

Luftfartstilsynet kan etter nærmere vurdering kreve at det opprettes lufttrafikktjeneste også i andre tilfeller enn nevnt i § 6 til § 8. Ved vurderingen legges det vekt på blant annet antall flybevegelser, trafikksammensetning, samtidighet, kompleksitet, meteorologiske og topografiske forhold samt flyplassers geografiske beliggenhet.

§ 10 . Sektorisering

(1) Tjenesteleverandør skal for hver flygekontrolltjenesteenhet ha etablert kriterier for oppdeling og sammenslåing av kontrollposisjoner (sektorisering). Kriteriene skal være godkjent av Luftfartstilsynet.

(2) Luftfartstilsynet kan likevel kreve at lufttrafikktjenesteenheten skal sektorisere i andre tilfelle enn enhetens kriterier tilsier. Ved vurderingen legges det vekt på rulle- og taksebanesystemets kompleksitet i tillegg til momentene i § 9.

§ 11 . Trafikkflytledelse

(1) En tjenesteleverandør som er godkjent for å utøve lufttrafikktjeneste ved en eller flere lufttrafikktjenesteenheter, skal ha et system som ivaretar trafikkflytledelse, jf. trafikkflytledelsesforskriften (Air Traffic Flow Management – ATFM).

(2) Det skal etableres en trafikkflytledelsesposisjon (FMP) i hver kontrollsentral som ivaretar trafikkflytledelse innenfor kontrollsentralens ansvarsområde. En kontrollsentrals FMP kan etter nærmere avtale ivareta flere kontrollsentralers ansvarsområde.

§ 12 . Meldekontor

En tjenesteleverandør som er godkjent for å utøve lufttrafikktjeneste ved en eller flere lufttrafikktjenesteenheter, skal etablere meldekontor eller inngå avtale med annen godkjent tjenesteleverandør om utøvelse av de tjenester et meldekontor skal yte for angjeldende lufttrafikktjenesteenhet(er).

§ 13 . Flyværtjeneste

Tjenesteleverandør skal sørge for at påkrevd værinformasjon er tilgjengelig og at det er etablert rutiner for videreformidling av slik informasjon.

§ 14 . Kunngjøringstjeneste

Tjenesteleverandøren skal selv eller gjennom avtale ha etablert et system for intern og ekstern kunngjøring av operative og tekniske forhold innenfor tjenesteleverandørens ansvarsområde.

§ 15 . Søk- og redningstjeneste (SAR) og alarmtjeneste

Tjenesteleverandøren er ansvarlig for å utarbeide prosedyrer for varsling av luftfartsulykker eller om luftfartøy man har grunn til å tro er i nød. Lufttrafikktjenesten er en integrert del av redningstjenesten i Norge, jf. kgl.res. av 4. juli 1980 om organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge.

§ 16 . Nedgradering av lufttrafikktjeneste

Nedgradering av lufttrafikktjeneste kan bare skje etter godkjennelse fra Luftfartstilsynet.

Kapittel 4. Krav til organisasjon

§ 17 . Krav til ledelse

(1) En tjenesteleverandør skal ha en administrativ og operativ organisering som sikrer at driften skjer i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og regler for virksomheten.

(2) Tjenesteleverandøren skal utpeke en ansvarlig leder som skal aksepteres av Luftfartstilsynet. Vedkommende skal ha det totale ansvar for å sikre at driften finansieres og gjennomføres etter den standard som Luftfartstilsynet krever.

(3) Organisasjonen skal utnevne en operativ leder med relevant bakgrunn. Operativ leder skal aksepteres av Luftfartstilsynet.

(4) Funksjonene nevnt i 2. og 3. ledd kan dekkes av samme person.

§ 18 . Personell

Lufttrafikktjeneste skal kun utøves av personell som til enhver tid innehar nødvendig(e) sertifikat, rettighet(er), autorisasjon(er) eller godkjennelse(r) som kreves for den tjeneste som skal ytes ved angjeldende enhet. Krav til personell fremgår av vedlegg 3.

§ 19 . Program for opplæring, vedlikeholdstrening og oppdatering

(1) Tjenesteleverandøren skal ha godkjente program for opplæring og vedlikeholdstrening for hver enkelt enhet.

(2) Det skal være utarbeidet et system for oppdatering av personell når instrukser, regelverk og operative prosedyrer endres. Kravene til program for flygeledere fremgår av vedlegg 4 pkt. 3 og 4.

§ 20 . Bemanning, tjeneste-, posisjons- og hviletid

For å sikre at personellet til enhver tid kan utøve lufttrafikktjeneste på en sikker måte skal tjenesteleverandøren sørge for at den enkelte enhet har et system som regulerer bemanning, tjeneste-, posisjons- og hviletid. Tilleggskrav vedrørende arbeidstid fremgår av vedlegg 8.

§ 21 . Misbruk av legemidler og psykoaktive stoffer

Tjenesteleverandøren skal ha et system for å hindre at personellet utøver operativ tjeneste med nedsatt helsetilstand som følge av misbruk av legemidler og psykoaktive stoffer. I de tilfeller slike forhold avdekkes, skal vedkommende tas ut av tjeneste og Luftfartstilsynet varsles.

§ 22 . Årsmeldinger

Enhver lufttrafikktjenesteenhet skal utferdige årsmeldinger på fastsatt skjema, som skal være Luftfartstilsynet i hende senest 1. februar påfølgende år. Krav til innhold til årsmeldingen vil fremgå av skjemaet.

Kapittel 5. Infrastruktur

§ 23 . Lokaler

(1) Tårnkontrolltjeneste skal utøves fra et lokale som har en høyde, plassering og utforming som gjør at personellet i klart vær kan se flyplassens manøvreringsområde, rullebanenes sikkerhetsområder, inn- og utflygingsretningene, landingsrunden og de deler av luftrommet der lufttrafikktjenesten utøver visuell overvåking.

(2) Lokal flygeinformasjonstjeneste skal utøves fra et lokale som har en høyde, plassering og utforming som gjør at personellet i klart vær kan se flyplassens manøvreringsområde, rullebanens sikkerhetsområder, inn- og utflygingsretningene, landingsrunden og de deler av luftrommet der lufttrafikktjenesten utøver visuell overvåking.

(3) Lokal flygeinformasjonstjeneste ved innretning på norsk kontinentalsokkel (HFIS) skal utøves fra et lokale med utsikt til helikopterdekk og inn- og utflygingsretningene. Der HFIS-tjeneste for flere installasjoner utøves fra samme lokale slik at kravet til utsikt til helikopterdekk ikke kan etterkommes, skal det være etablert samband mellom HFIS og leder på de aktuelle helikopterdekk (HLO).

(4) I lokaler som nevnt ovenfor under første til tredje ledd, samt i andre lokaler hvor det utøves lufttrafikktjeneste, skal det ikke tillates aktiviteter som kan virke forstyrrende på utøvelse av denne tjenesten.

(5) I lokaler som nevnt ovenfor under første til tredje ledd, samt i andre lokaler hvor det utøves lufttrafikktjeneste, skal det være etablert innpasseringskontroll.

§ 24 . Utstyr som skal være tilgjengelig for lufttrafikktjenesten

Tjenesteleverandøren skal ha til rådighet nødvendig navigasjons-, kommunikasjons-, overvåkings- og meteorologisk utstyr for utøvelse av tjenesten. Hva som anses som nødvendig utstyr avhenger av type tjeneste som ytes og enhetens trafikkmengde. Utstyret skal tilfredsstille kravene som fremgår av forskrift av 3. desember 2002 nr. 1342 om flynavigasjonstjenesten (BSL G 6-1). Minstekrav til hvilket utstyr som skal være tilgjengelig ved lufttrafikktjenesteenheter fremgår av vedlegg 7.

Kapittel 6. Krav til operativ tjenesteutøvelse

§ 25 . Utøvelse av lufttrafikktjeneste

Lufttrafikktjeneste skal utøves i henhold til de til enhver tid gjeldende regler.

§ 26 . Håndboksystem

Tjenesteleverandøren skal utarbeide og vedlikeholde et håndboksystem for hver enhet. Det er ansvarlig leders plikt til enhver tid å forvisse seg om at håndbøkene er i samsvar med luftfartsloven, gjeldende forskrifter, samt vilkår satt for godkjenningen. Krav til håndboksystemet fremgår av vedlegg 5.

§ 27 . Autorisasjoner

(1) Tjenesteleverandøren er ansvarlig for at alt personell i stillinger hvor det kreves autorisasjoner, til enhver tid er autorisert for den tjeneste de utøver. Dersom det er tvil om en autorisasjonsinnehaver er skikket til å utføre lufttrafikktjeneste, skal vedkommende tas ut av operativ tjeneste.

(2) Krav til rettighetsprøver, praksisinstruktører, prosedyrer for avholdelse av autorisasjonsprøver, vedlikehold og suspensjon av autorisasjoner for flygeledere er beskrevet i vedlegg 3, 4 og 6.

§ 28 . Luftrom

(1) Ved flyplass hvor det er etablert lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS) skal det opprettes en trafikkinformasjonssone (TIZ).

(2) Ved flyplass hvor det er etablert lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS) og som er godkjent for instrumentflyging skal det opprettes et trafikkinformasjonsområde (TIA) som dekker IFR inn- og utflygingstraseene, ventemønstrene samt en tilstrekkelig vertikal og horisontal buffer. Dette gjelder ikke dersom angjeldende luftrom er kontrollert.

(3) Ved faste oljeinstallasjoner og flytende innretninger hvor det er etablert lokal flygeinformasjonstjeneste (HFIS) skal det opprettes en beskyttelsessone for helikopter (HPZ). En HPZ kan opprettes uten at det etableres HFIS.

(4) Ved flyplass hvor det er etablert tårnkontrolltjeneste skal det opprettes en kontrollsone (CTR).

(5) Når det er etablert innflygingskontrolltjeneste, skal det opprettes et terminalområde (TMA) som dekker IFR inn- og utflygingstraseene, ventemønstrene samt en tilstrekkelig vertikal og horisontal buffer.

(6) Når det er etablert områdekontrolltjeneste skal det opprettes luftrom som sikrer at IFR-trafikk kan gjennomføre hele flygingen i underveisfasen i kontrollert luftrom.

(7) Det skal opprettes luftrom i henhold til nasjonale og internasjonale krav om luftromsklassifisering.

(8) Endringer av luftromsklassifisering skal være godkjent av Luftfartstilsynet.

(9) Inn- og utflygingsprosedyrer skal tilfredsstille internasjonale krav og godkjennes av Luftfartstilsynet.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 29 . Søknad

(1) Søknad om godkjenning til å etablere og drive lufttrafikktjeneste skal sendes til Luftfartstilsynet. Krav til søknadens innhold fremgår av vedlegg 2.

(2) Luftfartstilsynet kan kreve tilleggsopplysninger dersom det anses nødvendig.

(3) Saksbehandlingstiden er tre måneder regnet fra det tidspunkt som søknaden anses komplett.

§ 30 . Endring og tilbakekall

Luftfartstilsynet kan til enhver tid endre eller tilbakekalle godkjenningen ved brudd på gjeldende forskrifter og vilkår satt for denne.

§ 31 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 32 . Overgangsbestemmelser

Organisasjoner etablert før 1. januar 2004 skal innen 1. januar 2007 være godkjent i overensstemmelse med denne forskrift.

Søknad om slik godkjenning skal være Luftfartstilsynet i hende senest 1. juni 2005.

§ 33 . Ikrafttredelse

Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2004.

Vedlegg 1. Definisjoner

For denne forskrift menes med:

AFIS-enhet (aerodrome flight information service unit): En enhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til luftfartøyer før avgang, på manøvreringsområdet på en ikke-kontrollert flyplass samt til luftfartøyer innenfor en trafikkinformasjonssone og trafikkinformasjonsområde.

Ansvarlig leder for lufttrafikktjenesten (providers representative): Den person utnevnt av tjenesteleverandøren som er ansvarlig for at en eller flere lufttrafikktjenesteenheter drives i henhold til gjeldende bestemmelser.

Autorisasjon: En tillatelse til å utøve nærmere angitt tjeneste ved en bestemt enhet eller sektor.

Autorisasjon for flygeledere: En påskrift (endorsement) i eller et vedlegg til et flygeledersertifikat som angir den enhet og/eller sektor av flygekontrolltjenesten der vedkommende flygeleder kan utøve flygekontrolltjeneste med utgangspunkt i den eller de rettigheter som er påført i sertifikatet. En autorisasjon kan også gi adgang til bruk av ulike typer av overvåkingsutstyr.

Beskyttelsessone for helikopter(HPZ) (helicopter protected zone (HPZ)): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra havets overflate til en angitt høyde over havflaten. HPZ etableres rundt grupper av to eller flere innretninger på kontinentalsokkelen, og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en HFIS-enhet når slik enhet er etablert.

Flygeinformasjonstjeneste (flight information service): En tjeneste med det formål å gi råd og opplysninger av betydning for sikker og effektiv gjennomføring av flyginger.

Flygekontrollenhet (air traffic control unit): Fellesbetegnelse for kontrollsentral, innflygingskontroll og kontrolltårn.

forebygge og avverge sammenstøt: mellom luftfartøyer og mellom luftfartøyer og hindringer på manøvreringsområdet, samt å sørge for velordnet og rask trafikkavvikling.

Flygeledersertifikat (air traffic controller licence): Et dokument som bekrefter at innehaveren er kvalifisert som flygeleder og innehar de personlige egenskaper, medisinske godkjenninger og kunnskaper som er nødvendige for å utøve flygekontrolltjeneste.

Flyplass (aerodrome): Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og utstyr) som er beregnet til helt eller delvis å bli brukt for luftfartøyers avgang, landing og manøvrering på bakken.

Flyværtjeneste (meteorological service to air navigation): Tjeneste innen flysikringstjenesten med det formål å samle inn, bearbeide og/eller lagre, samt videresende de meteorologiske produkter som berører lufttrafikk (observasjon, varsling og formidling av meteorologiske opplysninger).

HFIS-enhet (HFIS unit): En enhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til helikoptre før avgang fra et helikopterdekk og til luftfartøyer innenfor en eller flere beskyttelsessoner for helikoptre (HPZ).

IFR (instrument flight rules): Betegnelse for instrumentflygereglene.

IFR-flyging (IFR flight): Flyging utført i samsvar med instrumentflygereglene.

IFR-forhold (instrument meteorological conditions): Værforhold, uttrykt i sikt, avstand fra skyer, og skydekkehøyde, som er dårligere enn minstekravene til VFR-forhold.

Innflygingskontroll (approach control unit): En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger som ankommer til, eller går fra en eller flere flyplasser.

Innflygingskontrolltjeneste (approach control service): Flygekontrolltjeneste for ankommende og avgående kontrollerte flyginger.

Innpasseringskontroll: Kontroll av personer som skal ha adgang til sikkerhetskritiske områder.

Instrumentinnflyging (instrument approach procedure): En rekke foreskrevne manøvrer, utført ved hjelp av luftfartøyets instrumenter og som gir fastsatt minsteavstand til hindringer fra passering av det innledende innflygingsfiks (IAF) eller, om aktuelt, fra passering av det punkt hvor en definert innflygingsrute begynner og inntil et punkt hvor landing kan foretas og videre, hvis landing ikke blir utført, inntil en posisjon hvor kriteria for venting eller for hinderfrihet i underveisfasen gjelder.

Kontrollant (examiner): Person som er kvalifisert for og utnevnt av Luftfartstilsynet til å avholde praktiske prøver og/eller utføre kontroll med kandidater ved sertifisering av luftfartspersonell i henhold til fastsatt instruks.

Kontrollert luftrom (controlled airspace): Et luftrom av bestemte dimensjoner, der det ytes flykontrolltjeneste i samsvar med klassifiseringen av luftrommet. Kontrollert luftrom er en fellesbetegnelse som i norske flygeinformasjonsregioner dekker ATS-luftrom klasse A, C, D og E.

Kontrollområde (control area): Et kontrollert luftrom som strekker seg vertikalt oppover fra en nærmere angitt høyde over jordoverflaten.

Kontrollposisjon: En posisjon ved en flygekontrollenhet hvorfra det ytes flygekontrolltjeneste.

Kontrollsentral (air traffic control centre): En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger i kontrollområder underlagt dens myndighet.

Kontrollsone (control zone): Et kontrollert luftrom som strekker seg fra jordoverflaten opp til en nærmere angitt øvre grense.

Kontrolltårn (aerodrome control tower): En enhet som yter flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk.

Leder helikopterdekk (helicopter landing officer – HLO): En person med spesiell opplæring som er satt til å forestå den daglige ledelse av arbeidet på helikopterdekket.

Lokaltrafikk (aerodrome traffic): All trafikk på manøvreringsområdet på en flyplass og alle luftfartøyer under flyging i nærheten av en flyplass. Et luftfartøy er i nærheten av en flyplass når det er i, entrer eller forlater landingsrunden.

Lufttrafikk (air traffic): Alle luftfartøyer i luften og luftfartøyer som manøvrerer på manøvreringsområdet på en flyplass.

Lufttrafikktjeneste (air traffic service): Fellesbetegnelse for flygeinformasjonstjeneste, alarmtjeneste og flygekontrolltjeneste. Sistnevnte omfatter områdekontrolltjeneste, innflygingskontrolltjeneste og tårnkontrolltjeneste.

Lufttrafikktjenesteenhet (air traffic services unit): Fellesbetegnelse for flygekontrollenhet, flygeinformasjonssentral, AFIS-enhet, HFIS-enhet eller meldekontor.

Manøvreringsområde (manoeuvring area): Den del av en flyplass, unntatt oppstillingsplattformer, som brukes av luftfartøyer ved avgang, landing og under taksing.

Meldekontor (air traffic services reporting office): En enhet opprettet for mottagelse av rapporter om forhold vedrørende lufttrafikktjenesten og av reiseplaner innlevert før avgang.

Nedgradering av lufttrafikktjeneste: En endring i tjenestetilbud fra en flygekontrollenhet til en AFIS-enhet, eller fra en AFIS-enhet til en ikke-bemannet flyplass, som bestemt av Luftfartstilsynet.

Periodisk faglig oppdatering (PFO): Regelmessig vedlikehold og kontroll av lufttrafikktjenestepersonells teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.

Posisjonstid: Den tid personell tjenestegjør i operativ posisjon.

Praksisinstruktør (OJTI) (on-the-job training instructor): En flygeleder som har gyldig autorisasjon til, på visse vilkår, å utøve praktisk opplæring i flygekontrolltjeneste.

Psykoaktivt stoff (psychoactive drugs): En substans som påvirker hjernen og endrer oppførselen på en måte som ikke er forenelig med flysikkerhet.

Rettighet (rating): En påskrift i et flygeledersertifikat, eller en del av et slikt sertifikat, som angir på hvilke vilkår og eventuelt med hvilke begrensninger sertifikatet kan benyttes.

Sektor (sector): En definert del av et kontrollområde, en kontrollsone eller et manøvreringsområde der det ytes flygekontrolltjeneste.

Terminalområde (TMA) (terminal control area): Et kontrollområde, vanligvis etablert der flere ATS-ruter løper sammen i nærheten av en eller flere større flyplasser.

Tjenesteleverandør (service provider): En godkjent organisasjon som driver lufttrafikktjeneste ved en eller flere lufttrafikktjenesteenheter.

Trafikkinformasjonsområde (TIA) (traffic information area): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som strekker seg oppover fra en angitt høyde over havflaten til et angitt flygenivå og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en AFIS-enhet.

Trafikkinformasjonssone (TIZ) (traffic information zone): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra jordoverflaten til en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en AFIS-enhet.

Tårnkontrolltjeneste (aerodrome control service): Flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk.

VFR (visual flight rules): Betegnelse for de visuelle flygeregler.

VFR-flyging (VFR flight): Flyging utført i samsvar med de visuelle flygeregler.

VFR-forhold (visual meteorological conditions): Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav.

Vedlegg 2. Søknad om godkjenning til å etablere og drive en lufttrafikktjenesteenhet

Hvilken type(r) lufttrafikktjeneste som søkes godkjent (meldekontor, AFIS, HFIS, kontrolltårn, innflygingskontroll, kontrollsentral eller flygeinformasjonssentral). Organisasjonsbeskrivelse/-kart – firmaattest. Håndboksystem. Beskrivelse av infrastruktur. Økonomiske forhold. Forsikringsordninger. Bemanning.

Opplysning om hva endringen gjelder. Organisasjonsendringer/-kart – oppdatert firmaattest. Revisjon av håndboksystem. Beskrivelse av infrastruktur. Økonomiske forhold. Forsikringsordninger. Bemanning.

Vedlegg 3. Krav til personell

1. Flygeledere

innehar gyldig sertifikat med tilhørende rettighet(er) og autorisasjon(er) i samsvar med den/de tjeneste(r) som skal ytes, innehar gyldig legeattest i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift, er kompetent til å utøve den tjeneste som fremgår av vedkommendes flygeledersertifikat.

2. Praksisinstruktører (OJTI) for flygeledere

(1) En praksisinstruktørautorisasjon gis for inntil 3 år. Autorisasjonen kan fornyes.

(2) Tjenesteleverandør skal etablere treningsprogram for flygeledere som skal utøve tjeneste som praksisinstruktører. Innholdet i treningsprogrammet skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Air Traffic Controller Training at operational units». Treningsprogrammet skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

(3) Tjenesteleverandør skal søke Luftfartstilsynet om utstedelse av autorisasjon for flygeledere som har gjennomført og bestått prøven for praksisinstruktør. Søknaden skal inneholde dokumentasjon på den trening som er gjennomført.

(4) Tjenesteleverandør skal etablere program som sikrer at praksisinstruktørenes kompetanse minst hvert 3. år blir oppdatert og vurdert. Programmet for oppdatering skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Air Traffic Controller Training at operational units, Refresher Course». Programmet skal også beskrive prosedyrer for kontroll av praksisinstruktørens kompetanse.

(5) For å utøve tjeneste som praksisinstruktør skal kravene i vedlegg 6 punkt 4 oppfylles. Kravene anses oppfylt så lenge vedkommende praksisinstruktør på operative vakter har utøvet minst 25% av en heltids stilling, uten ansvar for aspirant eller flygeleder under overføringstrening.

(6) I de tilfeller hvor vedkommende praksisinstruktør ikke oppfyller kravene i denne forskrift eller at autorisasjonen av andre grunner ikke lenger er gyldig, skal dette meldes til Luftfartstilsynet innen 14 dager.

3. AFIS-fullmektig

innehar autorisasjon i henhold til forskrift av 12. august 1986 for oppnåelse og opprettholdelse av autorisasjon for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS), innehar gyldig legeattest i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift, er kompetent til å utøve den tjeneste som fremgår av vedkommendes autorisasjon.

4. HFIS-fullmektig

innehar autorisasjon i henhold til forskrift av 30. juni 1994 nr. 707 for oppnåelse og opprettholdelse av autorisasjon for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste (HFIS) ved innretning på norsk kontinentalsokkel, innehar gyldig legeattest i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift, er kompetent til å utøve den tjeneste som fremgår av vedkommendes autorisasjon.

5. Annet personell i lufttrafikktjenesten

(1) Ansvarshavende skal forvisse seg om at annet personell i lufttrafikktjenesten har nødvendige kvalifikasjoner for den tjeneste de blir satt til å utøve.

(2) Dersom slikt personell skal ta selvstendige avgjørelser som kan ha betydning for flysikkerheten, må det foreligge godkjennelse fra Luftfartstilsynet.

Vedlegg 4. Krav til overførings- og vedlikeholdstrening, samt oppdatering av personell

1. Oppdatering av personell

Det skal være utarbeidet system for oppdatering av personell ved endringer av instrukser, regelverk og operative prosedyrer. Endringer skal innarbeides i enhetens treningsprogram.

2. Krav til treningsperiodens varighet for flygeledere under overføringstrening

(1) Med overføringstrening forstås den opplæring og trening som er nødvendig når en flygeleder flytter fra en enhet til en annen eller internt på en enhet ved trening til ny autorisasjon.

(2) Før autorisasjonsprøve blir gjennomført skal kandidaten ha gjennomgått opplæring under overvåking av praksisinstruktør i minimum 1 måned i et kontrolltårn.

(3) Ved trening som skal føre frem til autorisasjon til innflygningskontrolltjeneste og områdekontrolltjeneste, skal opplæringstiden være minimum 2 måneder.

(4) Dersom autorisasjonsprøven for innflygingskontrolltjeneste og områdekontrolltjeneste inkluderer radartjeneste skal opplæringstiden være minimum 3 måneder.

3. Krav til program for regelmessig oppdatering og vedlikehold av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter (PFO) for flygeledere

(1) Programmet skal beskrive gjennomføring av årlige prosedyrer for oppdatering og vedlikehold av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.

(2) Programmet skal beskrives i enhetens treningsprogram.

(3) Programmet skal inneholde detaljert beskrivelse for gjennomføring av både teoretiske og praktiske prøver.

(4) Programmet for oppdatering skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Guidelines for Refresher Training for Air Traffic Controllers».

(5) Programmet skal beskrive de prosedyrer som vil tre i kraft når en prøve ikke er tilfredsstillende bestått. I de tilfeller der prøvene ikke er tilfredsstillende bestått skal de autorisasjoner vedkommende flygeleder innehar suspenderes.

(6) Suspensjon av autorisasjoner som varer utover 14 dager skal varsles til Luftfartstilsynet.

(7) Programmet skal inneholde prosedyrer for utvelgelse og opplæring av flygeledere som skal forestå gjennomføringen av de praktiske prøvene. Krav til disse flygeledere er at de skal inneha gyldig flygeledersertifikat, minimum 2 års operativ erfaring som flygeleder, ha innehatt de autorisasjoner som er aktuelle for praktisk prøve i minimum 1 år og praksisinstruktørautorisasjon.

Vedlegg 5. Krav til innhold i håndboksystemet

(1) Håndboksystemet skal dekke alle operative og administrative forhold som kan ha innvirkning på flysikkerheten.

(2) Regelverk og dokumenter som er styrende for utøvelse av lufttrafikktjeneste ved enheten skal inngå i håndboksystemet og forefinnes i ajourført utgave.

(3) Kvalitetssystemet skal være beskrevet.

(4) Sikkerhetsstyringssystemet skal være beskrevet.

Varslingsliste ved luftfartsulykker Varslingsliste ved anslag mot et luftfartøys sikkerhet Havari- og redningsplan for den enkelte lufthavn Sikkerhetsplan Beredskapsplan Plan for avvikling av trafikk og evakuering av lufttrafikktjenesteenhetens lokaler Plan for tiltak ved nedgradering av utstyr (contingency plan).

(6) Det skal etableres koordineringsinstrukser mellom alle enheter av lufttrafikktjenesten hvis ansvarsområder grenser mot hverandre eller hvis andre forhold tilsier det.

Organisasjonskart. Beskrivelse av enhetens ansvarsområde, herunder luftrom og manøvreringsområder der rullebaner, taksebaner og oppstillingsplattformers markeringer og belysning er angitt. Enhetens tekniske utstyr, herunder navigasjonshjelpemidler, overvåkningssystemer og radiokommunikasjonsutstyr. Beskrivelse av restriksjonsområder for navigasjonsanlegg. Meteorologiske forhold og utstyr. Arbeidsrutiner og vaktoppsett, herunder prosedyrer for sektorisering. Prosedyrer for utøvelse av flygekontroll-, flygeinformasjons- og alarmtjeneste. Prosedyre for trafikkflytledelse. Lokal prosedyre for bruk av VHF-peiler. Lokal prosedyre for operasjoner under nedsatt sikt (inkludert lavsiktsprosedyrer). Vintervedlikeholdsplan. System for intern og ekstern kunngjøring av operative og tekniske forhold. Enhetens behandling av meldinger og rapporter over AFTN. Lokale instrukser, bestemmelser eller opplysninger som ikke fremgår annet sted.

(8) Enhetens opplærings- og vedlikeholdstreningsprogram samt system for oppdatering skal være beskrevet.

(9) Enheten skal ha oppdatert oversikt over personellets rettigheter, autorisasjoner og gyldige legeattester.

(10) Beskrivelse av enhetens system for å fange opp misbruk av legemidler og psykoaktive stoffer i samsvar med § 21.

Vedlegg 6. Sertifikat, rettigheter og autorisasjoner for flygeledere

1. Generelt

(1) Tjenesteleverandør skal ha utarbeidet dokumentasjon som beskriver de sektorer og kontrollposisjoner som tjenesteleverandør er ansvarlig for. Dokumentasjonen skal beskrive de autorisasjoner som dekker de forskjellige sektorer og kontrollposisjoner.

(2) Tjenesteleverandørens lufttrafikktjenesteenheter skal ha utarbeidet dokumentasjon som til enhver tid beskriver de autorisasjoner enhetens flygeledere innehar. Dokumentasjonen skal inneholde oversikt over rettigheter, rettighetsspesifikke autorisasjoner og enhetsspesifikke autorisasjoner for alle operative flygeledere ved enheten.

2. Sertifikat og rettighetsprøver ved førstegangsutstedelse

(1) Sertifikat og rettighetsprøver gjennomføres sammen med autorisasjonsprøve i regi av Luftfartstilsynet.

(2) Søknad om avholdelse av sertifikat og rettighetsprøve, med forslag til kontrollant, skal være Luftfartstilsynet i hende senest 1 måned før slik prøve planlegges avholdt.

(3) Søknaden skal inneholde dokumentasjon på den trening vedkommende kandidat har gjennomført, med detaljert beskrivelse av den teoretiske og praktiske trening, inkludert eksamensresultater fra den institusjonelle treningen, eventuelt rettighetstrening.

(4) Luftfartstilsynet oppnevner kontrollant som avholder prøven etter retningslinjer gitt av Luftfartstilsynet.

3. Prosedyrer for avholdelse av autorisasjonsprøver

(1) Tjenesteleverandør skal ha beskrevet et system for avholdelse av autorisasjonsprøver for de flygeledere som har gjennomført og oppnådd tilfredsstillende resultater som beskrevet i enhetens treningsprogram.

(2) Ved avholdelse av praktisk autorisasjonsprøve skal tjenesteleverandør oppnevne en vakthavende flygeleder med gyldig praksisinstruktørautorisasjon som under autorisasjonsprøven er ansvarlig for den flygekontrolltjeneste som utøves.

(3) Kandidater som fremstilles for praktisk autorisasjonsprøve skal før denne avholdes ha gjennomført teoretisk prøve med resultat i henhold til kravene i forskrift om utdanningsorganisasjoner for flygeledere med videre.

(4) Etter gjennomførte prøver for rettighetspesifikke autorisasjoner, skal Luftfartstilsynet varsles slik at autorisasjonen blir ført inn i vedkommendes sertifikat.

(5) Tjenesteleverandør skal etter gjennomført autorisasjonsprøve for enhetsspesifikke autorisasjoner, utstede autorisasjonsbevis til vedkommende flygeleder. Autorisasjonsbeviset skal inneholde påtegnelse over vedkommendes autorisasjoner, dato for ikrafttredelse og underskrift av ansvarshavende for lufttrafikktjenesten.

4. Vedlikehold av autorisasjoner

(1) Tjenesteleverandør skal ha etablert et system for registrering av den enkeltes tid i operativ posisjon knyttet til vedkommendes autorisasjon(er).

(2) Flygekontrollenheter skal ha etablert prosedyrer for den trening som er nødvendig når flygeledere ikke har praktisert sine autorisasjoner innenfor gitte tidsperioder. Disse prosedyrene skal sikre at flygeledere innehar og får oppdatert de teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som er nødvendige for fornyelse av aktuelle autorisasjoner.

Mindre enn 20 vakter i løpet av tre måneder Fravær/ikke praktisert 3 måneder – 6 måneder Fravær/ikke praktisert 6 måneder – 12 måneder.

(4) Autoriserte flygeledere skal innenfor de forutgående 3 måneder, regnet fra den første dag i den inneværende måned, ha arbeidet minst 20 operative vakter som dekker de rettigheter og autorisasjoner vedkommende innehar. Unntatt fra dette kravet er flygeledere som har gjennomgått sertifiseringsprøve eller autorisasjonsprøve innenfor de tre forutgående månedene. Etter godkjennelse fra Luftfartstilsynet kan en prosedyrerettighet ved en radarenhet vedlikeholdes ved hjelp av trening i simulator.

(5) En autorisasjon som ikke er praktisert i løpet av de siste 12 måneder bortfaller og vil kreve en ny autorisasjonsprøve. Ansvarshavende plikter i slike tilfeller å underrette Luftfartstilsynet innen 14 dager.

(6) Tjenesteleverandør skal sørge for at autoriserte flygeledere har gjennomgått og bestått program for periodisk faglig oppdatering.

5. Suspensjon av autorisasjon (*)

(1) Dersom tjenesteleverandør etter uttalelse fra lege antar sykdom vil kunne ha innflytelse på en flygeleders utøvelse av flygekontrolltjeneste, skal vedkommendes autorisasjon suspenderes. Flygelederen skal i slike tilfeller fremstilles for Luftfartstilsynet ved flymedisinsk seksjon snarest mulig. Suspensjonen gjelder inntil Luftfartstilsynet ved flymedisinsk seksjon har avklart om de medisinske krav er oppfylt og vedkommende tilfredsstiller krav til gyldig legeattest.

(2) Har tjenesteleverandør skjellig grunn til å anta at de nødvendige kvalifikasjoner for å utføre tjenesten på en tilfredsstillende måte ikke lenger foreligger, skal vedkommendes autorisasjoner suspenderes. Melding om dette sendes Luftfartstilsynet. Av meldingen skal det fremgå hvilke mangler det anses å være ved flygelederens kvalifikasjoner. Flygelederen skal deretter gjennomføre et opplærings- og treningsprogram som spesielt skal ta sikte på å bedre de kvalifikasjoner som det er ansett å være mangler ved. Deretter skal flygelederen gjennomgå fornyet autorisasjonsprøve.

(3) Skjer det en luftfartsulykke eller luftfartshendelse innenfor en flygeleders ansvarsområde, og ansvarlig for lufttrafikktjenesten, enten ut fra foreløpige opplysninger eller ut fra mer utførlige opplysninger den senere mottar, finner at det er skjellig grunn til å anta at flygelederens disposisjoner har vært medvirkende årsak til ulykken/hendelsen, skal tjenesteleverandør suspendere autorisasjonen med øyeblikkelig virkning. Dette gjelder tilsvarende når flere flygeledere har vært involvert. Melding om slik suspensjon sendes Luftfartstilsynet umiddelbart. Når ansvarlig for lufttrafikktjenesten har mottatt mer utførlige opplysninger omkring ulykken/hendelsen, skal det vurderes hvorvidt en suspensjon av autorisasjon som tidligere måtte være besluttet, skal oppheves eller opprettholdes.

(4) I tilfeller hvor det er truffet tiltak for at flygelederpersonell trer ut av tjeneste under omstendigheter som nevnt ovenfor, treffes beslutninger om å gjeninntre i tjenesten av ansvarlig for lufttrafikktjenesten, og eventuelt etter at berørt personell har fått slik faglig opplæring/rettledning som omstendighetene måtte tilsi.

Vedlegg 7. Krav til utstyr for lufttrafikktjenesten

1. Generelt

Utstyr til bruk ved lufttrafikktjenesteenheter skal være av en slik kvalitet og omfang at enheten ved normale driftsforhold er i stand til å yte den tjeneste denne forskrift forutsetter. Utstyr som er viktig for flysikkerheten skal være dublert.

2. Følgende utstyr skal finnes ved alle lufttrafikktjenesteenheter

(1) Radiosendere og mottakere for å etablere samband med luftfartøyer på frekvenser beregnet for luftfartsformål som minimum dekker enhetens kontrollerte luftrom eller annet luftrom der det er fastsatt krav om sambandsplikt med lufttrafikktjenesten.

(2) Sender og mottaker for VHF-nødfrekvens.

(3) Monitor som viser operativ status på navigasjonshjelpemidler innenfor enhetens ansvarsområde. Utstyret skal ha både lys- og lydalarm.

(4) Utstyr for mottak og sending av meldinger over AFTN.

(5) Direkte telefonsamband med tilstøtende lufttrafikktjenesteenhet(er).

(6) Fasttelefon.

(7) Mobiltelefon.

3. Tilleggsutstyr

Utstyr for visning av vindretning og -styrke, barometrisk trykk, korrekt luft- og duggpunktstemperatur. Kontrollpanel for regulering av banelyssystemene på manøvreringsområdet. VHF-peiler (VDF) for enhetens operative radiofrekvenser. Signallampe. Utrykningsalarm. Bærbart radiosett med enhetens operative frekvenser.

(2) Innflygingskontrollenhet skal i tillegg ha VHF-peiler (VDF) for enhetens operative radiofrekvenser.

(3) Områdekontrollenhet skal i tillegg ha nødvendig utstyr for å betjene trafikkflytledelsesposisjonen.

(4) Enheter som regelmessig betjener luftfartøy som benytter UHF-kommunikasjon skal være utstyrt med nødvendig UHF-sendere og -mottakere, samt UHF-peiler (UDF).

(5) Enheter som har ansvar for luftrom med krav til 8.33 kHz kanalseparasjon skal være utstyrt med UHF-kommunikasjonsutstyr for å kunne håndtere trafikk unntatt fra bestemmelsene om å medføre og benytte 8.33 kHz radiosender/mottaker.

Vedlegg 8. Arbeidstidsbestemmelser for operativt personell

1. Lengden av den alminnelige arbeidstiden

Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige 9 timer i døgnet. Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 36 timer i uken, ved gjennomsnittsberegning ikke over 48 timer i uken.

2. Arbeidsplan

Det skal foreligge en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsplanen skal det legges særlig vekt på hensynet til flysikkerhet og arbeidstakerens helse.

3. Overtidsarbeid

For overtidsarbeid gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser med følgende tillegg;

(1) Arbeidstaker skal gis en hvilepause på minimum 1 time senest etter 12 timer.

(2) Ingen arbeidstaker skal jobbe mer enn 12 påfølgende dager.

(3) Det skal ikke gis tillatelse til overtidsarbeid utover 25 timer i en periode på 4 uker og utover 200 timer i kalenderåret for en enkelt arbeidstager.