Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger.

§ 1 . Virkeområde og formål

Forskrift om eksamen omfatter all vurdering og prøving, herunder eksamener, prøver, bedømmelser av fremsyninger, praktiske øvelser, fremføringer, veiledet/vurdert praksis og oppgaver eller annen vurdering som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å kunne avlegge annen prøving eller vurdering, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium. Forskriften gjelder alle emner, emnegrupper eller fag som inngår i godkjente studium ved Høgskolen i Stavanger.

§ 2 . Definisjoner

Emne: Den minste studiepoengberegnede lærings-/undervisningsenhet som inngår i et fag, studieprogram eller en emnegruppe. Et emne skal ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng, og antall studiepoeng for et emne skal være delelig med 5. Normalt omfang på et emne skal være mellom 10 og 30 studiepoeng. Emnegruppe: Integrert samling emner fra et eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Fag: Samling av nært beslektede emner og/eller emnegrupper under en felles fagbetegnelse. Vurdering/prøving: Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte undervisnings- eller læringsenheter. Studiepoeng: Mål på arbeidsvolumet i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på fulltid. Utdanningsplan: Gjensidig forpliktende avtale mellom institusjonen og den enkelte student, med sikte på at studenten skal kunne nå sitt læringsmål på normert tid, jf. § 4. Studieplan: En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram. Fagplan: En lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål, jf. § 20. Studium: Brukes i forskriften som en fellesbetegnelse på ethvert kurs, emne, emnegruppe, fag eller samling av disse, som det tas opp studenter eller privatister til.

§ 3 . Registrering – semesteravgift

En student må innen fastsatte frister betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus må søke om nytt opptak ved høgskolen. Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift inneværende semester kan melde seg opp til vurdering/prøving ved høgskolen som bestemt i § 5. Registrering og betaling som nevnt i første punktum gjelder for ett semester, og må skje innen frister fastsatt av styret. Den som ikke er registrert som student (herunder betalt semesteravgift) i første semester etter opptak, mister sine rettigheter som student ved vedkommende studium med mindre studenten etter søknad eller avtale med høgskolen har fått overført studieplassen til et senere semester.

§ 4 . Utdanningsplan

Alle studenter som blir tatt opp til studier med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Høgskolen i Stavanger og den enkelte student, og er en plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid. Avtalen skal inngås i løpet av første semester.

Studentens manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan i særlige tilfeller medføre tap av studierett. Vedtak om tap av studierett fattes av dekan. Styret er klageinstans. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.

§ 5 . Rett til vurdering/prøving

Studenter som er tatt opp til et definert studium ved høgskolen har rett til vurdering og prøving som inngår i studiet. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav, og ev. andre fastsatte krav for å bli vurdert/prøvet, har rett til vurdering/prøving etter nærmere regler. Styret gir nærmere regler om adgang til vurdering/prøving uten å være opptatt som student (privatist), jf. forskrift om adgang til eksamen for privatister ved Høgskolen i Stavanger, samt lov om universiteter og høgskoler § 40 nr. 1 og 4. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner særskilte krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav som må være fullført før vurdering/prøving i bestemte emner, emnegrupper eller fag kan gjøres. Opplysninger om dette skal tas inn i emnebeskrivelse, samt i fagplan eller studieplan. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav (herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis), skal nektes adgang til vurdering/prøving. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav fastsettes av Utdanningsutvalget og skal framgå av fag- eller studieplan. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studietiden dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. Det kan ved innvilgelse av utvidet studietid settes krav om at studiet helt eller delvis fullføres etter den fagplanen/studieplanen som gjelder på det tidspunkt søknaden innvilges. Studenten skal dokumentere de forhold som ligger til grunn for søknaden. For studenter som har utdanningsplan, skal forlengelse av studietiden gjøres som endring i utdanningsplanen, jf. § 2 f og § 4.

§ 6 . Vurdering og prøving – former

Vurderingsform fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag- og studieplaner. Disse skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag-/studieplan. Ved høgskolen kan det vurderes/prøves på emne-, emnegruppe- eller fagnivå. Hvilke prøver som gir grunnlag for grad eller inngår i yrkesutdanning eller utdanningsprogram, er fastsatt i egne fag- og studieplaner. Vurderings-/prøveformer kan ikke endres i studieåret. Som vurdering/prøving regnes f.eks.: skriftlig og/eller muntlig prøve kandidatoppgaver, masteroppgaver o.l. (individuelt eller som gruppearbeid) obligatorisk praksis hjemmeeksamen fremføringer som f.eks. konserter o.a. løpende vurdering/mappeevaluering laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, eller andre arbeidskrav som er omtalt i emnebeskrivelse eller fag-/studieplan, og som inngår i sluttvurderingen for et fag, emne eller emnegruppe, og som helt eller delvis danner grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet. Vurdering og prøving skal normalt skje i form av individuell prøving som skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i organiserte studier og studieprogram. Dersom en vurdering/prøving arrangeres som hjemmeeksamen, og det forutsettes at dette skal være en individuell prøving uten samarbeid mellom kandidatene, skal dette angis i oppgaveteksten og ev. retningslinjer for oppgaven. Dersom vurderingsgrunnlaget i emne/emnegruppe/fag består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag-/studieplan. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på StudentWeb, It's:Learning og ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven begynner. Dersom en prøvedato endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før prøvedato.

§ 7 . Antall forsøk

En student har rett til å fremstille seg til vurdering/prøving i samme fag, emne eller emnegruppe tre ganger. Bestemmelsen gjelder ved èn institusjon. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, situasjoner hvor trekk fra vurdering/prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid (ulykker, pålagt arbeid, etc.). De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved høgskolen. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne/emnegruppe/fag, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Søknad om dispensasjon skal leveres så snart det er klart at studenten har brukt opp forsøkene til å fremstille seg til vurdering/prøving. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til vurdering/prøving.

§ 8 . Vurdering/prøving – gjennomføring

Ordinær eksamen eller prøve Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes, og innenfor den eksamensperioden som styret fastsetter. Foreløpig dato for eksamen fastsettes av høgskolen, og kunngjøres ved oppslag og/eller StudentWeb eller It's:Learning. Det utarbeides en eksamensplan for hvert semester. Eksamensplanen kunngjøres elektronisk, og inneholder de fag/emner som skal avsluttes i semesteret med eksamen, prøve e.l. Endelig tidspunkt for avvikling av eksamen, prøve, e.l. skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen eller prøven skal avholdes. Det tilstrebes å ha en foreløpig eksamensplan klar før semesterstart. Opplysning om sted kunngjøres senest en uke før eksamen. Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen eller prøve. Dette gjelder også kandidater som blir automatisk oppmeldt til eksamen. Eksamensplanen legges opp etter de fag som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Høgskolen er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. Utsatt/ny avsluttende eksamen eller prøve Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær leveres studentekspedisjonen innen 5 dager etter eksamen. Høgskolen behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen eller prøven når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. Ny/utsatt eksamen skal arrangeres senest 6 måneder etter ordinær eksamen, og arrangeres normalt i august før semesterstart for høsten, og i første halvdel av februar for vårsemesteret. Senest en uke etter sensurfrist vil det bli kunngjort hvilke fag, emner eller kurs det kan bli arrangert utsatt/ny eksamen i. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen blir automatisk oppmeldt til førstkommende ny/utsatt eksamen. Kandidater som vil trekke seg fra ny/utsatt eksamen må gjøre dette i henhold til reglene i § 9 nr. 3. Dekanus kan vedta at eksamensformen kan være en annen enn ved ordinær eksamen. Dette skal fremgå av fagplan, studieplan og emnebeskrivelse. Eksamensformen skal kunngjøres innen 3 uker etter semesterstart. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. a til c, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen. En kandidat som ikke gjennomfører ny/utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Det arrangeres ikke ny/utsatt eksamen i fag der det avholdes ordinær eksamen 2 ganger årlig. Ekstraordinær eksamen Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener i et fag, eller når et fag, emne eller emnegruppe opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. Når et fag, emne eller emnegruppe opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen i faget, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort ved oppslag og/eller StudentWeb eller It's:Learning. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1.b. Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner/emnegrupper eller fag blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. Løpende vurdering/mappevurdering Løpende vurdering/mappevurdering er en vurderingsform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig vurderingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen som nevnt i § 8 nr. 1 a. Tidspunktet for de enkelte delprøver skal kunngjøres senest 2 uker før prøven begynner. Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriftens § 8 pkt. 2 for de enkelte delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan fastsetter selv regler som regulerer muligheten for studenter som ikke består slik delprøve til å få avlegge ny prøve, og bestemmer også hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Dekan gir videre regler om studenter som har gyldig fravær ved vurdering/prøving etter dette punktet, skal få adgang til å avlegge slik prøve på et senere tidspunkt, og kan bestemme når slik prøve eventuelt skal arrangeres. Trekk fra delprøve som er en del av løpende vurdering/mappevurdering gir ikke rett på ny prøve eller utsatt prøve. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt delprøve etter dette punktet, har ikke adgang til å bli vurdert på nytt før neste gang det undervises og arrangeres vurdering i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt delprøve, men ikke består. De øvrige bestemmelser i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger gjelder også for løpende vurdering/mappevurdering.

§ 9 . Oppmelding til vurdering/prøving – trekk

Ved studium som ikke har kollektiv oppmelding til vurdering/prøving, skal det være individuell oppmelding. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til vurdering/prøving innen de frister som er fastsatt. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan det innvilges betaling av semesteravgift og oppmelding til vurdering/prøving i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet vil søknader om forsinket betaling eller oppmelding til vurdering/prøving kun unntaksvis innvilges, og da i helt spesielle tilfeller. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær vurdering/prøving, gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for den aktuelle vurderingen/prøvingen. I særlige tilfelle kan dekanus etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære vurdering/prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens eksamensoppmelding. En student har anledning til å trekke seg fra ordinær prøving/vurdering senest 1. april for vårsemesteret og senest 1. november for høstsemesteret uten at det blir registrert som forsøk. For ny/utsatt vurdering/prøving er trekkfristen senest 5 virkedager før prøvedato. For den enkelte delprøve som arrangeres i løpet av semesteret er trekkfristen senest 5 virkedager før prøvedato. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til vurdering/prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til prøving/vurdering uten gyldig grunn, regnes det som fremstilt til prøving/vurdering. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving/vurdering er foretatt innen fastsatt tidsfrist. Liste over kandidatene blir kunngjort på StudentWeb, It's:Learning, høgskolens nettsider eller pr. e-mail, samt ved oppslag ved administrasjonen senest 7 virkedager før aktuell vurderings-/prøvedato. Kandidatene plikter selv å kontrollere at de står oppført på listen, og må melde fra til administrasjonen dersom listen menes å være mangelfull.

§ 10 . Hjelpemidler ved vurdering/prøving

Det fakultet som har ansvar for emnet/faget avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurdering/prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk. Under avvikling av eksamen er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Det tillates ikke utstyr for tilkobling til lysnett, magnetkort, bånd/utskriftsenheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som forsøk på fusk.

§ 11 . Særordninger ved vurdering/prøving

Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av vurdering/prøving må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving/vurdering. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert vil ikke bli behandlet. Det er høgskolen som avgjør hvilke særordninger som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i vurderings-/prøvesituasjonen. Søknaden sendes eller leveres administrasjonen. Søknader om utvidet tid ved hjemmeeksamen avgjøres ved det enkelte fakultet. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving/vurdering oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med høgskolen. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. Søknad om særordninger skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særordning, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristene er de samme som oppmeldingsfristene. For ordinære eksamener utenom hovedeksamensperioden kan det fastsettes andre søknadsfrister. Til vanlig kan det innvilges inntil 15 minutter ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 2 timer, 1/2 time ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på eksamener over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. Kandidater som ikke har norsk som morsmål kan etter skriftlig godkjenning fra faglærer gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. I særskilte tilfelle kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Alternative vurderings-/prøveformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre vurdering/prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekanus som har faglig ansvar for faget/emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ vurderings-/prøveform, er at denne tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke.

§ 12 . Sensur

Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner sensurform og hvordan ekstern deltakelse i evalueringen skal gjennomføres for det enkelte emne, emnegruppe eller fag. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier. Ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor. Ekstern deltakelse i evaluering av vurderingene som regnes inn i endelig karakter. Dekan oppnevner sensor ved vurdering eller prøving når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad. Ved bedømmelse av andre prøver og oppgaver skal det være én intern sensor. Når det foreligger særlige grunner, kan dekan unntaksvis bestemme at det skal være to sensorer, eventuelt ekstern sensor. Ved ny sensurering etter § 15 og § 16 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved høgskolen. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. ha erfaring som sensor i vedkommende emne/fag ved universitet/høgskole. gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. Såvidt mulig skal sensor gjennomgå faglærers forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at evalueringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. Karakterene fastsettes i fellesskap av sensorene og faglærer(e). Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høgskoler § 50 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler § 50 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen senest kunngjøres 24 timer før tidspunktet for muntlig høring. Sensur skal være høgskolen i hende senest 2 dager før sensurfristen. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er hovedansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 9), skal fakultetet gi melding om dette og om når sensur vil foreligge til kandidatene på StudentWeb, It's:Learning, samt ved oppslag. Det skal videre gis skriftlig melding om det samme til administrasjonen. Høgskolen kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. Sensurfristen for kandidatoppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For hovedoppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. Sensuren kunngjøres på StudentWeb, It's:Learning og/eller ved oppslag. Når en kandidat har blitt vurdert/prøvet på nytt, gjelder den beste karakteren.

§ 13 . Fastsetting av endelig karakter

Det skal fastsettes i emnebeskrivelse samt fag- og/eller studieplaner hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte delprøve skal vektes. I fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, skal det fremgå av fag- og emnebeskrivelsen eller studie-/fagplanen hvordan endelig karakter beregnes. Fag/emner der en har kombinert vurdering/prøving (endelig evaluering bygger på flere delprøver) med ulik evalueringsform eller samme evalueringsform adskilt i tid gjelder følgende: De enkelte delprøver må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering/prøving i faget eller emnet, eller kan få avsluttende karakter. Hvis alle delprøvene under pkt. 2 er bestått, men kandidaten ikke består avsluttende vurdering/prøving, kan delkarakterer inngå i ny avsluttende eksamen/prøve forutsatt at det ikke skjer endringer i pensum eller vurderings-/prøveform. Dersom et fag eller emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere vurdering/prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig avsluttende eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren for en kandidat som har bestått vurdering/prøving i faget/emnet, arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren.

§ 14 . Vurderingsskala

Ved karakterfastsetting benyttes enten bokstavkarakterer eller betegnelsene «bestått»/«ikke bestått». Bokstavkarakterer gis fra A-F. A gis som beste ståkarakter og E som dårligste ståkarakter. Karakteren F gis for ikke bestått.

Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå av fag-/studieplanen.

§ 15 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

Begrunnelse Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetttingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. Klage En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensurering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne, emnegruppe eller fag er kunngjort. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Sensurfristen er som bestemt i § 12.

§ 16 . Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til vurdering eller prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets klagenemnd på vegne av styret. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 15. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. Klager over formelle feil leveres eller sendes til styrets klagenemnd.

§ 17 . Annullering av eksamen eller prøve – utestengning

Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis studenten: ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriftens § 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen og ved andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år.

§ 18 . Fritak fra eksamen eller prøve/godskriving

Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra eksamen eller prøve og/eller godskriving av fag/emner avlagt ved høgskolen eller ved andre institusjoner under loven. Det er en forutsetning at studenten er tatt opp til det studiet som godkjenningen skal inngå i, og at faget/emnet i omfang og innhold dekker ett eller flere fag/emner i studieplanen som studenten følger. Dekan kan vedta at eksamen eller prøve i enkelte emner/fag ved høgskolen gir fritak fra eksamen eller prøve i bestemte studium. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra eksamen eller prøve. Eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudium, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke fritak for fag/emner ved høgskolen. Student som ønsker å ta emner, emnegrupper eller fag ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Høgskolen i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om ev. forhåndsgodkjenning av dette.

§ 19 . Emner som helt eller delvis dekker hverandre

Studenter som har avlagt eksamen i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Dekanus gjør vedtak om reduksjon.

§ 20 . Vitnemål

Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. Den som ikke har avsluttet utdanning skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener og prøver som han eller hun har bestått. For en kandidat som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler § 40 nr. 1 annet punktum skal det angis på vitnemålet eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. For hvert studium skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Høgskolen i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. Vitnemål skal gi opplysninger om: hvilken yrkesutdanning eller utdanningsprogram som er gjennomført hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet med avsluttende vurdering tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet tidspunkt for fullført utdanning hvilke fag/emner fra høgskolen som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving tittel på større skriftlige oppgaver (kandidatoppgave, hovedoppgave osv.) karaktersystemet som er benyttet normert studietid hvilket fakultet utdanningen er gjennomført ved. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt til. Studenter som har søkt og fått godkjent avvikende utdanningsplaner, må bestille vitnemål på fastsatt skjema og legge ved kopi av godkjenning for endret utdanningsplan. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studium og fått vitnemål avlegger ny eksamen i fag/emner/emnegrupper som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål.

§ 21 . Utfyllende bestemmelser/informasjon

Høgskolen kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving, vurdering og sensurering. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. Saker som avgjøres av utdanningsutvalget eller dekan kan påklages til styret ved Høgskolen i Stavanger, eller til styrets klagenemnd i saker der nemnda har myndighet. Styret ved Høgskolen i Stavanger kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. Informasjon som er gitt i en eller flere av følgende former anses gitt til den enkelte student: informasjon på høgskolens nettsider/StudentWeb/It's:learning informasjon i form av oppslag i studentekspedisjonen eller på den enkelte avdeling informasjon gitt på høgskolens monitorer.

§ 22 . Andre bestemmelser

Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Høgskolen i Stavanger Forskrift for graden bachelor ved Høgskolen i Stavanger Forskrift om krav til mastergrad.

§ 23 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. februar 2003 nr. 1003 om eksamen ved Høgskolen i Stavanger.