Forskrift om endring i forskrift om tinglysing.

I

I forskrift av 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet «dommer» eller «tinglysingsdommer» endres til «registerfører»:

§ 3 fjerde og femte ledd, § 6 femte, sjette og sjuende ledd, § 20 fjerde ledd tredje punktum, § 26 første ledd, § 31.

§ 1 første ledd skal lyde:

Den myndighet som i tinglysingsloven § 1 er lagt til registerføreren, kan delegeres til en annen direkte underordnet tjenestemann. Ved andre registre enn Løsøreregisteret skal avgjørelse om å nekte et dokument tinglyst, avgjørelse om retting samt avgjørelse av kjæremål likevel alltid treffes av registerføreren.

§ 4 nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:

Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Stedfesting kan skje ved tekstlig beskrivelse eller ved anmerkning på tegning eller kart. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing.

Tinglysingsmyndigheten kan kreve å få oppgitt om en eiendom består av ideelle andeler som ligger til andre eiendommer som tilbehør etter avhendingsloven § 3-4 annet ledd bokstav d (fellesarealeiendom). Det kan også kreves å få oppgitt hvilke eiendommer som har andel i en fellesarealeiendom og hvilke brøker den enkelte eiendom har. Tinglysing av skjøte på en ideell andel av en fellesarealeiendom kan nektes hvis opplysninger i skjøtet ikke er i samsvar med opplysninger gitt i medhold av første og annet punktum.

§ 4a første ledd skal lyde:

På dokumenter som krever underskrift av hjemmelshaver, skal hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. På dokumenter som overfører hjemmel som eier, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses og dokumenteres. På dokumenter som overfører hjemmel til andre rettigheter, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. Ved tinglysing av tvangsforretning skal saksøktes fødselsnummer opplyses dersom saksøkte er en fysisk person eller et enkeltmannsforetak. For andre saksøkte skal organisasjonsnummer opplyses.

§ 4a nytt femte ledd skal lyde:

Når staten er eier eller rettighetshaver, skal det i tillegg opplyses hvilket statlig organ som har forvaltningsansvar for eiendommen. Første og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 5 annet ledd skal lyde:

I spesielle tilfelle kan også dokumenter på andre språk godtas til tinglysing dersom registerføreren finner det helt ubetenkelig. Han skal i tilfelle kreve fremlagt oversettelse bekreftet av translatør, autorisert av norsk myndighet. Attest om tinglysing gis på oversettelsen, og på originalen gis attest om at oversettelsen er tinglyst. Det skal leveres gjenpart av både original og oversettelse. Gjenpartene oppbevares samlet i pantebok eller aktomslag.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

Hjelpedokumenter (se § 7) på fremmede språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

§ 6 første ledd skal lyde:

Gjenparter skal bestå av alminnelig god papirkvalitet egnet for lengre tids oppbevaring. Bruk av standardisert oppsett eller blanketter, jf. § 2, omfatter også gjenpartene.

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

Registerføreren må forvisse seg om at gjenpart som ikke er bekreftet, er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av det som blir tinglyst. Er gjenpart som skulle vært bekreftet etter tredje ledd ikke bekreftet, kan registerføreren i stedet forlange innlevert bekreftet gjenpart. Lider gjenparten av feil eller mangler som ikke hensiktsmessig kan rettes ved tinglysingsmyndigheten, kan registerføreren forlange ny gjenpart eller – om han finner grunn til det – selv ta ny gjenpart. Tilsvarende kan forholdes hvis det ikke følger gjenpart med.

§ 7 fjerde og femte ledd skal lyde:

På den gjenpart av hoveddokumentet som oppbevares ved tinglysingsmyndigheten gis opplysning om hjelpedokumentet.

Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som framgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved tinglysingsmyndigheten. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter oppbevares ved tinglysingsmyndigheten i original eller gjenpart. Registerføreren kan forlange at det leveres en gjenpart som er egnet til oppbevaring i tinglysingsmyndighetens arkiv, og at gjenparten bare inneholder det som er av betydning for tinglysingen, eventuelt slettingen. Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret, sendes ikke inn gjenpart av hjelpedokument.

§ 9 skal lyde:

Dokument som åpenbart ikke kan tinglyses, kan returneres til rekvirenten uten innføring i registeret etter reglene i tinglysingsloven § 7 annet ledd. Dette skal i tilfelle skje så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at unnlatelse av innføring i registeret ikke vil føre til prioritetstap. Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan tinglyses, treffer registerføreren beslutning om nekting.

§ 10 første ledd skal lyde:

Tinglysingsregisteret (grunnboken) er et sentralt edb-basert register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. Grunneiendom og festetomt som er gitt gårds- og bruksnummer/festenummer etter delingslovens regler, og rettigheter som var særskilt matrikulert da delingsloven trådte i kraft skal være egen registerenhet som opprettes i forbindelse med tinglysing av målebrev eller attest om midlertidig forretning, jf. delingsloven § 2-1, § 2-6, § 3-1 og § 4-2. Registerenhet for eierseksjon etter lov av 23. mai 1997 nr. 31 opprettes i forbindelse med tinglysing av seksjoneringsbegjæring.

§ 12 skal lyde:

Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en tinglysingsforretning, kan han forlange at rekvirenten framskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra protokoller og dokumenter i embetets arkiv. Registerføreren kan imidlertid kreve så presis angivelse av de forhold saken gjelder at han på en enkel måte kan finne fram til de aktuelle opplysninger.

§ 14 femte ledd skal lyde:

Når kjæremål kommer inn, skal det tildeles registreringsnummer for vedkommende dato og føres inn i registeret. Registerføreren tilrettelegger saken og sender uten opphold kjæremålet og sakens dokumenter til kjæremålsretten, om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak, jf. tvistemålsloven § 399 tredje ledd og tinglysingsloven § 10, § 10a og § 10b. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal likevel kjæremål først forkynnes for denne og frist til å avgi tilsvar være utløpt, jf. tvistemålsloven § 399 annet ledd. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for kjæremålsretten, herunder opplysning om når dokumentet og kjæremålet kom inn.

§ 14 sjuende ledd skal lyde:

Ved tinglysingsmyndigheten skal gjenpart av beslutning om å nekte tinglysing, eller beslutning om å nekte å fremme annen forretning, oppbevares i egen perm. Her settes også kjæremålsrettens avgjørelse inn.

rettighetshavers navn og fødsels- eller organisasjonsnummer, med angivelse av rettighetsforhold,

§ 18 første, annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Når begjæring om sletting er anmerket i tinglysingsregisteret eller Løsøreregisteret, fjernes dokumentet fra databasen for tinglyste rettsstiftelser, og overføres til en særskilt database (den historiske grunnbok).

Ved Løsøreregisteret er opplysninger fra den historiske databasen ikke offentlig tilgjengelige. Registerføreren kan gjøre unntak for offentlige myndigheter som namsmenn, domstoler, politi og bostyrere, samt den opplysningene gjelder.

Dokumentet gis attest om at slettingen er registrert.

§ 20 første ledd skal lyde:

Enhver kan bestille bekreftet grunnbokutskrift, pantattest og fotokopi av registrert dokument ved tinglysingsmyndigheten.

§ 21 sjuende og åttende ledd skal lyde:

tvangsforretninger, frivillige pantsettelser etter panteloven § 3-4, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 3-14 og § 3-22, factoringavtaler, meldinger om åpning av konkurs eller akkordforhandling, åpning av gjeldsforhandling og frivillig og tvungen gjeldsordning.

Den som mottar de periodiske utskrifter må forplikte seg til å sørge for at de mottatte data ikke blir videreformidlet i form av mikrofilm, eller på elektronisk, elektromagnetisk eller optisk lesbar måte i annet enn summarisk form. Med summarisk form menes her opplysning om det har vært tinglysing innen de ulike dokumenttyper for hvert år. Dersom en mottaker overtrer første og annet punktum, kan departementet bestemme at vedkommende ikke lenger skal kunne motta periodiske utskrifter. Disse betingelsene gjelder også for den fremtidige bruk av tidligere mottatte masseutskrifter fra Løsøreregisteret.

§ 22 annet og tredje ledd skal lyde:

Ekspedisjonstiden hos tinglysingsmyndigheten skal på ordinære kontordager minst være fra kl. 10.00 til kl. 14.00. Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det settes kortere ekspedisjonstid, men da må tinglysingsmyndigheten sørge for at dokumenter innkommet innen kl. 14 blir innført i registeret under den dato de er kommet inn, jf. § 10.

Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 14.00, skal det holdes åpent for ekspedering fra kl. 10.00 til kontortidens slutt.

§ 23 første ledd skal lyde:

Enhver har rett til å få vite hvilke opplysninger som finnes om en selv i grunnbokdatabasene. Henvendelse om dette må rettes til tinglysingsmyndigheten, som skal gi svar snarest mulig og senest innen 6 uker. Ved personlig fremmøte skal svar gis straks. Svaret skal gis skriftlig dersom ikke vedkommende samtykker i at svaret blir gitt på annen måte. Skriftlig svar skal bare omfatte de enkelte registernummer hvor vedkommende er registrert som hjemmelshaver.

§ 24 første ledd skal lyde:

Andre terminaler enn tinglysingsmyndighetens/Løsøreregisterets egne kan bare gis tilgang til den lokale grunnbokdatabase/Løsøreregisteret etter særskilt samtykke/nærmere retningslinjer fra departementet.

§ 25 annet ledd skal lyde:

Departementet kan utarbeide nærmere instruks for tilgang til registrene og sikkerhetsrutinene ved tinglysingsmyndigheten og Løsøreregisteret.

§ 27 skal lyde:

Når bergmesteren tildeler utmål, skal han sende særskilt melding til registerføreren. Meldingen skrives på tinglysingspapir og gis i form av bekreftet gjenpart av utmålsbrevet. Den skal inneholde gårds- og bruksnummer på den eller de eiendommer som berøres av utmålet, hvor på eiendommen utmålet ligger, navn på hjemmelshaver og navn og fødsels-/organisasjonsnummer på den som har fått utmål. Dersom utmålet berører festeretten på en eiendom, skal det så vidt mulig gis opplysning om dette, med angivelse av festerettens nummer og festerens navn.

II

Endringene i trer i kraft fra 1. januar 2004.