Forskrift om endring i forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede.

I

I forskrift av 15. april 1997 nr. 320 om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Denne forskriften omfatter medlemmer som er hørselshemmede og som fyller vilkårene i folketrygdlovens § 10-5 og/eller § 10-6.

En hørselshemmet er en person som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedkommende ikke er i stand til å føre en samtale ved hjelp av et egnet hjelpemiddel.

fungere i dagliglivet, fungere i høvelig arbeid, gjennomføre opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Utgifter til tolkehjelp dekkes ikke ved deltagelse i tilpassingskurs for hørselshemmede, gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid, motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak.

Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige.

Når det gjelder tolkehjelp til å fungere i høvelig arbeid gjøres det unntak for de brukere som inngår i ordningen tolk på arbeidsplass. Brukere kan med skriftlig fullmakt overføre sin individuelle rett til tolkehjelp etter bokstav b til arbeidsgiver mot at det ansettes tolk på arbeidsplassen. Det er fastsatt en beregningsnøkkel for bruk av stønad til tolkehjelp i disse tilfellene. I disse tilfellene vil også bestemmelsene i § 2 og § 3 i denne forskrift falle bort. Brukere som ikke ønsker å overføre tolketimer til arbeidsgiver må selv bestille tolk ved hjelpemiddelsentralen.

Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav b og d må bevitnelsen/regningen fra tolken eller tolkens arbeidsgiver være attestert av brukerens arbeidsgiver.

Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav e må bevitnelsen fra tolken være attestert av ansvarlig behandler.

II

Endringen trer i kraft straks.