Forskrift om endring i forskrift om grensetollsamarbeidet mellom Norge og Sverige.

I

I forskrift av 15. november 1977 nr. 2 om grensetollsamarbeid mellom Norge og Sverige gjøres følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

Når det gjelder personer eller firmaer kan tollregionen etter samråd med grensetollkammer samtykke i vareførsel på andre veger enn dem som er tillatt i henhold til tolloven § 21 og tollovsforskriftene 4.7. Slikt samtykke skal i såfall også gjelde for svensk regning.

I tilsvarende tilfelle kan grensetollkammer etter samråd med tollregionen gi slik dispensasjon fra bestemmelsene i 65-69 §§ «tullordningen». Dispensasjonen gjelder i så fall også for norsk regning.

For enkelte tilfeller kan vedkommende tollstasjonsbestyrer gi slikt samtykke som nevnt ovenfor etter nærmere direktiver fastsatt av tollregionen og grensetollkammer i samråd.

§ 8 skal lyde:

i den utstrekning og på den måte som vedkommende tollregion på norsk side og vedkommende grensetollkammer på svensk side i samråd bestemmer, eller når det er nødvendig for å hindre eller påtale smugling og norsk tollmyndighet etter samråd med svensk toll- eller politimyndighet beslutter det. Dog skal beslutning som nevnt ikke kreves når en person som er mistenkt for smugling forfølges på frisk fot eller det ellers ikke er tid til å innhente slik beslutning. I tilfelle patruljetjeneste på det annet lands område er blitt påbegynt uten forutgående samråd med toll- eller politimyndighet på stedet, skal underretning herom snarest mulig gis til slik myndighet.

Tilsvarende gjelder for patruljetjeneste som utføres av svenske tolltjenestemenn innenfor norsk kontrollsone.

§ 13 skal lyde:

Innenfor rammen av grensetollsamarbeidet skal det være en tjenesteplikt for tolltjenestemenn fra hvert av landene å utføre tollgjøremål for det annet land og å tjenestegjøre på annet lands territorium.

Hvis det av trafikkmessige eller andre grunner blir nødvendig, kan vedkommende tollregion og grensetollkammer i samråd bestemme at tolltjenestemenn fra det ene landet ved enkelte anledninger skal tjenestegjøre ved tollsted eller tollstasjon i det annet land. Hvis en slik beordring forutsettes å bli av noen varighet, skal spørsmålet avgjøres av Direktoratet for toll og særavgifter og Generaltullstyrelsen.

§ 16 og § 17 skal lyde:

Norske tolltjenestemenn som er i tvil om riktig fremgangsmåte ved utførelsen av svenske tollgjøremål, bør søke råd og opplysninger ved henvendelse til den svenske tollmyndighet, som vedkommende tollregion har anvist etter samråd med grensetollkammeret.

Tollregionen skal på henvendelse fra grensetollkammer gi anvisning på norsk tollmyndighet i tollregionen hvor svenske tolltjenestemenn kan få råd og opplysninger vedrørende anvendelsen av norske bestemmelser.

På tilsvarende måte bør svenske tolltjenestemenn gå fram hvis de er i tvil om den riktige framgangsmåte ved utførelsen av norske tollgjøremål, liksom grensetollkammer har den samme forpliktelse til å anvise hvor råd og opplysninger om den svenske tolltjeneste kan fås.

Tolltjenestemenn, som berøres av grensetollsamarbeidet, skal ta tilbørlig hensyn til råd og opplysninger vedrørende tolltjenesten, som gis av det annet lands tjenestemenn.

Det påligger tolltjenestemennene å gi det annet lands tjenestemenn alle nødvendige råd og opplysninger vedrørende tolltjenesten.

Tollregionen har rett og plikt til å føre tilsyn med svensk tolloppsyn som skal kontrollere eller klarere trafikk etter norske bestemmelser. Retten og plikten er begrenset til det som kreves for å føre tilsyn med at de svenske tolltjenestemenn iakttar gjeldende norske instruksjoner, reglementer og anvisninger.

Sjef for grensetollkammeret har med samme begrensning tilsvarende rett og plikt til å føre tilsyn med norsk tolloppsyn som skal kontrollere eller klarere trafikk etter svenske bestemmelser.

§ 23 skal lyde:

Bestemmelsen i tolloven § 20 første ledd om beskyttelse og bistand av politiet og militæret gjelder også svenske tolltjenestemenn som utfører norske eller svenske tollgjøremål på norsk territorium. Likeledes gjelder bestemmelsen i den svenske «Tullstadgan» 68 § også norske tolltjenestemenn som utfører norske eller svenske tollgjøremål på svensk territorium.

Henvendelse til politimyndighet kan gjøres av vedkommende lokale tollmyndighet.

Militær beskyttelse og bistand skal bare påkalles når det er uomgjengelig nødvendig. Vedkommende regiondirektør gjør i tilfelle henvendelse til sjefen for nærmeste avdeling/stasjon i den forsvarsgren hvorfra bistand ønskes.

§ 29 skal lyde:

Gjenstander som er beslaglagt på grunn av en smuglingsforseelse hvorved begge lands bestemmelser er blitt overtrådt, skal overleveres til vedkommende myndighet i det land hvor beslaget er foretatt, hvis det ikke foreligger særlige omstendigheter.

Er bare det ene lands bestemmelser overtrådt, skal de beslaglagte gjenstander overleveres vedkommende myndighet i dette land, uansett om beslaget er gjort der eller i det annet land.

Avgjørelse om overlevering av beslaglagte varer til myndighet i det annet land treffes av vedkommende regiondirektør eller generaltollkammer.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2004.