Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

I

I forskrift av 3. september 2001 nr. 1107 om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) gjøres følgende endringer:

«Oljedirektoratet» endres til «Petroleumstilsynet» i følgende paragrafer:

§ 6, § 7, § 10, § 11, § 13, § 14, § 15, § 16, § 17 og § 18.

for utføring av større ombygginger eller endring av bruksformål hvis ikke disse er dekket i godkjent plan for utbygging og drift (PUD),

før disponering av en innretning, og før fjerning eller flytting av en innretning som har en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon, og som ikke omfattes av et disponeringsvedtak etter petroleumsloven § 5-3,

samsvarsuttalelse der det er bestemt.

§ 8 overskriften og første og andre ledd skal lyde:

Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå en arbeidskonflikt, skal operatøren sende Petroleumstilsynet et resymé av brønnprogrammet for pågående aktiviteter senest sju dager etter tidspunktet for varsel om plassoppsigelse. Operatøren skal sende Petroleumstilsynet et program for tilbakeplugging av de aktuelle brønnene, jf. også aktivitetsforskriften § 79 om sikring av brønner. Petroleumstilsynet skal ha mottatt tilbakepluggingsprogrammet innen 4 dager etter at det er gitt varsel om plassfratredelse.

Ved arbeidskonflikter skal aktivitetsplaner som er diskutert med arbeidstakernes tillitsvalgte, sendes Petroleumstilsynet.

§ 14 tredje ledd skal lyde:

Det skal gis melding om mulig arbeidsbetinget sykdom som nevnt i første og andre ledd, uavhengig av om myndighetene er varslet om forholdet tidligere, jf. § 11 første ledd om varsling av alvorlige og akutte fare- og ulykkessituasjoner.

Vedlegget skal lyde:

Krav til rapportering

I henhold til forurensningsloven skal operatøren rapportere utslipp til luft og vann fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Operatørene skal utarbeide utslippsrapporter hvor all akutt forurensning og alle operasjonelle utslipp rapporteres for hvert felt.

Operatørene skal legge inn alle utslippsdata og all tekst som er nødvendig for generering av utslippsrapporten i den felles utslippsdatabasen «EnvironmentWeb» (EW) innen 1. mars det påfølgende år. For brønner som bores over et årsskifte skal utslippene rapporteres det året brønnen ferdigstilles.

Tekstdelene som legges inn i EW, og som skal inngå i den ferdige utslippsrapporten, skal være skrevet på norsk. Rapporten skal være oversiktlig og gjenspeile feltets utvikling både for produksjon, boring og utslipp. Hvert felt skal levere egen rapport. Når et selskap har gjennomført letevirksomhet skal det utarbeides en egen rapport for utslipp fra letevirksomheten, herunder brønntesting. Det skal komme tydelig frem av rapporten hvilke brønnummer den omfatter.

Det skal oppgis en eller to kontaktpersoner som spørsmål angående rapporten kan rettes til.

En kvalitetskontroll av dataene i EW skal være gjennomført innen 1. mai i rapporteringsåret.

Dersom noen kapitler ikke er relevante for enkelte felt/installasjoner, skal det kort angis hvorfor. Tabellene må ikke endres. Dersom man ikke kan fylle ut enkelte kolonner eller rader, skal disse ikke strykes fra tabellen, men angis som «ikke aktuelt» eller «n/a» og årsak angis.

Inndeling av kjemikalier i svart, rød, gul og grønn kategori er omhandlet i Aktivitetsforskriften vedlegg 2 Krav knyttet til økotoksikoligisk testing og vurdering av kjemikalier i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel kapittel 6.

Kapittelet skal være kort, informativt og bør begrenses til fire sider.

hvem er rettighetshavere/produserer på feltet hvilke installasjoner (eller brønner) rapporten omfatter eventuell nedstengning av deler av feltet/installasjonene oversikt over utslippstillatelser på feltet hvilke grenseflater feltet har mot andre felt samarbeid med andre operatører status og forventede endringer for utslipp (ev. figur) feltets teknologiske utvikling det siste året (f.eks. nye ledninger, brønner etc.) nye installasjoner etc. operative i rapporteringsåret milepæler i feltets historie, forventet avslutningstidspunkt eventuell produksjonsstans i løpet av året. Både midlertidige (med dato) og permanent stans hvor/hvordan olje/gass blir levert.

olje, gass, kondensat og vann prognoser over fremtidig produksjon (f.eks. figur) historiske produksjonsdata.

Miljøprosjekter som har blitt gjennomført på feltet i løpet av rapporteringsperioden skal også listes kort opp. Resultatene fra miljøprosjektene skal ikke rapporteres.

Alle avvik fra gjeldende tillatelser eller krav skal rapporteres i kapittel 1 og det skal beskrives om avvikene er internt avviksbehandlet.

Bruk og utslipp av kjemikalier skal rapporteres i nedenstående tabeller:

Tabell 1.1a Utslipp av kjemikalier i svart kategori Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt tillatt utslipp pr. år Utslipp i rapporteringsåret

Tabell 1.1b Forbruk av kjemikalier i svart kategori som ikke går til utslipp Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt tillatt bruk pr. år Bruk i rapporteringsåret

Tabell 1.2a Totalt utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Maksimalt tillatt utslipp av stoff i rød kategori pr. år Utslipp i rapporteringsåret Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier * Rørledningskjemikalier

* Inkludert bruksområdene B, C, E, F, G og H, samsvarende med tillatelsen.

Tabell 1.2b Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Maksimalt tillatt forbruk av stoff i rød kategori stoff pr. år Forbruk i rapporteringsåret Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier * Rørledningskjemikalier

* Inkludert bruksområdene B, C, E, F, G og H, samsvarende med tillatelsen.

Tabell 1.3a Utslipp av kjemikalier i gul kategori Bruksområde Anslått mengde utslipp i rapporteringsåret Utslipp i rapporteringsåret Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier * Rørledningskjemikalier

* Inkludert bruksområdene B, C, E, F, G og H, samsvarende med tillatelsen.

Dersom det er stilt krav i forbindelse med utslipp av kjemikalier i grønn kategori (kjemikalier på PLONOR-listen) skal også disse rapporteres i en tilsvarende tabell som tabell 1.3a.

Status for nullutslippsarbeidet

Feltvise planer og tiltak for nullutslipp innenfor kategoriene boring/brønnoperasjon, produksjon og rørledning Fremdriftsplan med tidsplan for når tiltakene planlegges implementert Forklaring av endringer i forhold til plan Gjennomførte tiltak Iverksatte tiltak Forkastede tiltak, med begrunnelse, og eventuelt nye tiltak.

Informasjonen skal være kort og informativ.

En tabellarisk oversikt over kjemikalier som i henhold til SFTs krav skal prioriteres for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (Handelsnavn)

Kapittelet skal gi opplysninger om boring med vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. Videre skal disponering av avfallet som genereres i forbindelse med boring beskrives. Akutt forurensning fra boring skal ikke rapporteres her, men under kap. 8.2.

Større endringer i utslippene fra foregående år skal forklares.

Tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske Brønn Utboret masse (tonn) Forbruk borevæske (m 3 ) Utslipp av borevæske Volum (m 3 ) Masse (tonn) m 3 /m hull

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

Tabell 2.2 Boring med oljebasert borevæske Brønn Teoretisk hullvolum (m 3 ) Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske (tonn) Generert kaksmengde (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske (tonn)

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

Tabell 2.3 Oversikt over boring med syntetisk borevæske Brønn Teoretisk hullvolum (m 3 ) Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske (tonn) Generert kaksmengde (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske (tonn)

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

Tabell 2.4 Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker Inngående masse til disponering Utgående masse Borevæsketype Borevæske og kaks til disponering 1 [ tonn ] Importert fra annet felt [ tonn ] Total slam-/kaksmengde til disponering Utslipp til sjø [ tonn ] Eksportert til annet felt [ tonn ] Masse injisert [ tonn ] Sendt til land [ tonn ] Kommentar 2 Oljebasert Syntetisk Totalt

1 Borevæske og kaks til disponering er mengde borekaks med vedheng av borevæske som dannes under boring. Mengden kaks kan beregnes ut fra teoretisk hullvolum boret inkludert utboret sement og multiplisert med en faktor på 3. Det er også mulig å bruke en faktor som er spesifikk for den seksjonen det gjelder. SFT anbefaler at seksjonsspesifikk faktor brukes. Rapporten skal inneholde opplysninger om hvilken faktor som er brukt til beregning av mengde utboret borekaks.

2 Dersom boreavfallet er sendt til annet felt for disponering eller feltet har mottatt boreavfall fra annet felt, skal involverte felt spesifiseres her.

I kapittel 2 skal total mengde generert kaks/borevæske, og som dermed skal disponeres, betraktes som avfall.

I tabell 2.4 skal summen av «utslipp til sjø», «eksportert til annet felt», «masse injisert» og «sendt til land» stemme med summen av «generert slam-/kaksmengde på feltet» og importert fra annet felt. I de tilfellene hvor det er markante avvik i massebalansen, må årsakene forklares.

Boreavfall sendt til land kan gjenvinnes/gjenbrukes eller disponeres på annen måte. Endelig disponering av avfallet sendt til land skal beskrives i kapittel 9.

Tabell 2.5 Utslipp og injeksjon av borevæsker som vedheng på kaks Borevæsketype Total mengde brukt Utslipp av kaks Injeksjon av kaks Antall brønner Midlere konsentrasjon av basevæske g olje/kg kaks Total mengde basevæske sluppet ut Antall brønner Total mengde borevæske injisert

Kapittelet skal gi opplysninger om hvilke utslippstrømmer feltet har og hvordan hver utslippstrøm renses. Dersom en stor andel av noen komponenter kommer fra enkelte utslippstrømmer skal dette angis. Deteksjonsgrensen for det enkelte stoff skal angis. Ved utregninger av mengder skal det brukes feltspesifikke faktorer basert på målte konsentrasjoner i produsert vann.

For felt med en utslippstillatelse, men flere installasjoner skal det i dette kapittelet rapporteres samlet utslipp på feltet. Utslippstall for hver installasjon skal oppgis i kapittel 10; Vedlegg.

Ved større endringer i utslippene fra foregående år skal det gis en kort begrunnelse for endringene.

Akutt forurensning av olje rapporteres i kapittel 8.

Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Felt Totalt vannvolum [ m 3 ] Midlere oljeinnhold [ mg/l ] Olje til sjø [ tonn ] Injisert vann [ m 3 ] Vann til sjø [ m 3 ] Eksportert prod. vann [ m 3 ] Importert prod. vann [ m 3 ] Vann i olje eksportert [ m 3 ] Oljeindeks 5 Dispergert olje 6 Oljeindeks 5 Dispergert olje 6 Sum produsert vann 1 2 Sum fortrengningsvann Sum drenasjevann Sum jetting 3 4 Sum

1 Årsgjennomsnitt for oljeinnhold i produsert vann som slippes ut fra feltet. Oppgi om utslipp av olje med produsert vann inkluderer olje fra jetting. Hvis dette er tilfelle, skal rubrikken for oljekonsentrasjonen i utslipp fra jetting stå åpen.

2 Mengden olje til sjø skal inkludere mengden olje i produsert vann og mengden olje som følger vannstrømmen fra eventuell vasking av jettesand.

3 Vedheng av olje på sand fra jetteoperasjoner, oppgis som gram per kilo tørr masse.

4 Utslippene av olje som vedheng på sand fra jetting skal rapporteres i denne rubrikken.

5 Oljeindeks er det som måles med ISO-9377-2-metoden eller metoder kalibrert mot denne.

6 Dispergert olje uttrykker verdien som er fremkommet tidligere med IR/freon kalibrert med feltspesifikk olje og er definert som oljeindeks korrigert med feltspesifikk faktor ev. målt direkte med alternativ metodikk.

Månedsoversikt for hver vanntype og hver installasjon skal oppgis i tabell 10.2. Overskridelser på månedsbasis (40 mg/l) skal nevnes her i kapittel 3. Overskridelser per jetting (1% per jobb) skal også nevnes her i kapittel 3.

Analysefrekvens for olje i vann Aromatanalyser, frekvens Kontroll av analysemetode for olje i vann (analyse av uavhengig lab) Analyse prosedyrer for jetting.

Utslipp av tungmetaller (tabell 3.2), aromater og alkylfenoler (tabell 3.3) skal beregnes på grunnlag av mengde vann sluppet ut. Vann som eksporteres eller reinjiseres skal ikke regnes med til disse utslippene. For felt som mottar vann fra andre felt/installasjoner, skal utslippene av dette vannet rapporteres her i kap. 3.

Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Mengde produsert vann til sjø X m 3 Tungmetaller Konsentrasjon 1 Utslipp [ kg ] Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Sum tungmetaller

1 Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Oppgi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren.

I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene.

Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i tungmetallutslipp med produsert vann frem til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år må forklares.

Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Forbindelser Konsentrasjon 1 Utslipp [ kg ] BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Sum BTEX PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Sum NPD Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Sum 16 EPA-PAH (med stjerne) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer (når relevant) Sum Organiske syrer

1 Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Angi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren.

I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene.

Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i totalutslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann frem til og med rapporteringsåret.

Større endringer fra foregående år skal forklares.

Kapittelet skal gi opplysninger om forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Videre skal samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra de forskjellige funksjonsgruppene innenfor de ulike bruksområdene oppgis. Kjemikaliemengdene skal angis i tonn.

Grensesnitt mellom installasjonene og samarbeid mellom operatører skal beskrives for felt hvor dette er aktuelt.

Større endringer i kjemikaliebruk og -utslipp fra foregående år skal forklares. Forklaringen gis under tabellene for de aktuelle bruksområdene.

For felt med en utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det i kapittel 4 rapporteres samlet for feltet. I kapittel 10.3, Vedlegg skal utslippene fra de enkelte installasjonene spesifiseres. Rapportering av de installasjonsspesifikke utslippene skal sees i sammenheng med og relateres til miljøovervåkingene.

Operatøren skal kontrollere at tallene som oppgis i tabell 4.2-4.9 stemmer med tallene angitt i tabell 4.1. Utslippstallene i kapittel 4 skal stemme med utslippstallene som angis i kapittel 5 og 6. Se OLFs veileder for definisjon av hvilke kjemikalier som skal inn under de ulike bruksområdene i kap. 4.2-4.9.

Akutt forurensning av kjemikalier skal rapporteres under kap. 8.2.

Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk (tonn) 1 Utslipp (tonn) 1 Injisert (tonn) 1 A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier 2 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier 3 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 4 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 5 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 6 SUM

1 Oppgis med vann.

2 Også kjemikalier som injiseres for å øke produksjonen, f.eks. syrestimulering.

3 Kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstengning av rørledninger.

4 Vaskemidler, BOP, hydraulikkvæsker, osv.

5 Flytforbedrere, hydrathemmere, korrosjonshemmere osv.

6 Kjemikalier som mottas fra andre produksjonssteder via prosesstrøm osv.

En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til produksjonsmengder for feltet for de siste 5-10-15 årene skal utarbeides hvis relevant. Figurene kan fremstilles med totalt utslipp og forbruk per produsert enhet.

For rapportering av sporstoff vises til tabell 4.10 og 7.4.

Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i bore- og brønnoperasjoner Funksjonsgruppe- nummer Funksjon Forbruk [ tonn ] Utslipp [ tonn ] Injisert [tonn] 2 Funksjonsgruppe 1 Sum

1 Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene.

2 Gjelder i tilfeller der kjemikaliene er tilbakeprodusert for så å bli injisert.

En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til antall brønnoperasjoner på feltet for de siste årene skal utarbeides hvis relevant.

Som for kap. 4.2.

Som for kap. 4.2.

Som for kap. 4.2.

Som for kap. 4.2.

Som for kap. 4.2.

Som for kap. 4.2. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kjemikalier som følger eksportstrømmen gjennom rørledning til andre installasjoner eller landanlegg skal rapporteres.

Som for kap. 4.2.

Bruk og utslipp av vannsporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres. På samme måte som for kap. 4.2 skal bruk, utslipp og injeksjon beskrives. Mengdene angis i kg. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kap. 7.4.

Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Stoff-/handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injeksjon (kg)

Kapittelet skal angi utslipp av kjemikalier i henhold til deres miljøegenskaper. Utslippene inndeles etter oppsettet vist i tabell 5.1.

Dersom det rapporteres om utslipp av kjemikalier i kategorien «tillates ikke sluppet ut» skal det gis en forklaring på utslippet og refereres til gyldig utslippstillatelse.

For hver av kjemikaliegruppene angitt under kap. 5.2 til 5.9 skal tabeller og spørsmål stilt i kap. 5.1 besvares. Prosentandelen av komponentene i produktene skal normaliseres til 100%.

Tabell 5.1 Utslipp av kjemikalier fordelt etter deres miljøegenskaper (Samme for tabell 5.2 til 5.9) Utslipp Kategori 1 Mengde brukt [ tonn ] Mengde sluppet ut [ tonn ] Vann Kjemikalier på PLONOR-listen Hormonforstyrrende stoffer 2 1 Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002–2003) 2 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow ≥ 5 3 3 Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l 4 Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, log Pow ≥ 3, EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l – 3 6 Uorganisk og EC 50 eller LC 50 ≤ 1 mg/l 7 Bionedbrytbarhet <20% 3 8 Andre kjemikalier 4 Sum 5

1 «Kategori» i tabell 5.1 relateres til kategori i tabell 6.1 for å sikre overensstemmelse med rapporterte tall i de to tabellene.

2 Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser samt stoff med lignende effekter. Polymerer av stoffene skal også rapporteres under denne kategorien.

3 Data for nedbrytbarhet og bioakkumulering skal være iht. godkjente tester for offshorekjemikalier.

4 «Andre kjemikalier» er de som faller utenfor kategoriene nevnt over i tabellen.

5 «Sum» skal stemme med tallet for kjemikalieutslipp rapportert i kap. 4.

Tabell 5.1: de ulike radene bør gis farge i henhold til SFTs klassifisering av offshorekjemikalier.

Kategoriene overlapper for noen kjemikalier. Kjemikaliene skal ikke dobbeltrapporteres.

For stoffer som ikke er PLONOR-forbindelser skal flytdiagrammet benyttes for valg av hvilken kategori stoffene skal rapporteres under i tabell 5.1. Høyest prioriterte kategori først. Hormonforstyrrende stoffer → Ja → Rapporteres i kategori 1 ↓ Nei ↓ St.meld.nr.25 (2002–2003) → Ja → Rapporteres i kategori 2 ↓ Nei ↓ Bionedbrytbarhet <20% og log Pow ≥5 → Ja → Rapporteres i kategori 3 ↓ Nei ↓ Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l Ja → Rapporteres i kategori 4 ↓ Nei ↓ Oppført på OSPARs til enhver tid gjeldende tainting liste → Ja → Rapporteres i kategori 5 ↓ Nei ↓ To av tre kategorier: – bionedbrytbarhet <60% – log Pow ≥ 3 → Ja → Rapporteres i kategori 6 – EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l ↓ Nei ↓ Uorganisk og EC 50 eller LC 50 ≤ 1 mg/l → Ja → Rapporteres i kategori 7 ↓ Nei ↓ Bionedbrytbarhet <20% → Ja → Rapporteres i kategori 8

Det skal lages en figur som viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige gruppene i tabell 5.1 til og med rapporteringsåret.

Utslipp fordelt i henhold til miljøegenskaper Hva er oppnådd siden forrige år? Hva forventes oppnådd i kommende år?

Det anbefales at operatøren lager en figur som fordeler de totale utslippene innen bruksområdet frem til rapporteringsåret etter utslippenes miljøegenskaper.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av produksjonskjemikalier beskrives og evalueres.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av injeksjonsjonskjemikalier beskrives og evalueres.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av gassbehandlingskjemikalier beskrives og evalueres.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av rørledningskjemikalier beskrives og evalueres.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av hjelpekjemikalier beskrives og evalueres.

Det skal normalt sett ikke forekomme utslipp fra offshoreinstallasjonen i denne kategorien. Utslipp av flytforbedrere, korrosjonshemmere etc. i eksportstrømmen fra andre installasjoner skal rapporteres under kap. 5.9. Dersom det har forekommet utslipp av kjemikalier som normalt ville gått med eksportstrømmen til andre installasjoner eller til landanlegg, skal det beskrives og evalueres her.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder beskrives og evalueres.

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av vannsporstoffer (tracere) beskrives og evalueres. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kap. 7.4.

Kapittelet skal gi en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet danner grunnlaget for SFTs videre rapportering til OSPAR om kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser.

Kapittelet skal gi opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1.

I tabell 6.1 skal alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over føres opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, skal også føres i tabell 6.1. Kapittel 6.1 kan inneholde konfidensielle opplysninger. SFT vil derfor unnta disse opplysningene fra offentlighet. Papirversjon av kap. 6.1 skal sendes SFT separat.

Tabell 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Produkt Miljøfarlig komponent 1 Kategori 2 CAS-nr. eller annen id. 3 Operasjon/bruksområde 4 Toksisitet 5 Bioakkumu-lerings pot. 6 Nedbrytbarhet 7 Karsinogen mutagen teratogen 8 Mengde brukt 9 (kg) Mengde sluppet ut 10 (kg)

1 Komponentens kjemiske navn.

2 Kategori skal være i overensstemmelse med kategoriene i tabell 5.1. Eksempelvis er forbindelser med nedbrytbarhet <20% gitt kategori 8 i tabell 5.1. Tilsvarende skal det i kategorikolonnen i tabell 6.1 anføres 6 for å forenkle koblingen med tabell 5.1.

3 CAS-nummer eller annen entydig identifikasjon.

4 Beskriver hvor kjemikaliet brukes. Operasjonene spesifiseres som i kap. 4.2-4.9.

5 EC50 eller LC50 avhengig av hvilke arter som er testet. Testarten må spesifiseres. (SFT vil inntil videre ikke kreve denne rubrikken utfylt).

6 log Pow skal være spesifikk for den miljøfarlige komponenten.

7 Bionedbrytbarhet i prosent i løpet av 28 dager (OECD 306 testprotokoll) må være spesifikk for den miljøfarlige forbindelsen.

8 Indiker om forbindelsen er karsinogen (K), mutagen (M) eller teratogen (T) med en bokstav.

9 Total mengde miljøfarlig forbindelse brukt.

10 Ved beregning av mengden miljøfarlig forbindelse sluppet ut, må total mengde av blandet produkt, innhold av miljøfarlig forbindelse i produktet og andelen av produktet som slippes ut (målt eller beregnet) tas med i beregningene. Det er mulig å bruke mengde sluppet ut som beregnet i CHARM. Andelen «released-formulas» som beskrevet i CHARM kan brukes. Straffetillegget på 10% i CHARM-modellen skal imidlertid ikke tas med i disse beregningene. Ved bruk av andre metoder skal disse beskrives.

En samlet oversikt over bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser skal gis i de to neste tabellene henholdsvis som tilsetninger og forurensninger i produkter.

Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) Stoff/komponent A 1 B C D E F G H Sum (kg) 2 Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen Tinnorganiske forbindelser Organohalogener 3 Alkylfenolforbindelser PAH Sum

1 Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1.

2 Sum av komponent.

3 Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her.

Beregning av utslippene foretas på grunnlag av komponentens normaliserte vektprosent (se kap. 5) og utslippet av kjemikaliet.

Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Eksempelvis om rapporterte tungmetaller stammer fra utslipp av gjengefett eller andre kjemikalier.

Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Stoff/komponent A 1 B C D E F G H Sum (kg) 2 Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen Tinnorganiske forbindelser Polyhalogenerte naftalener Klorerte parafiner Andre organohalogener 3 Alkylfenolforbindelser PAH Sum

1 Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1.

2 Sum av komponent.

3 Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her.

Beregning av utslippene skal gjøres med utgangspunkt i konsentrasjoner gitt i HOCNF. Hvis produktet er angitt til å inneholde «trace» (<100 ppm) av den aktuelle komponent skal 50 ppm brukes for utregning av mengde.

Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Dette innebærer blant annet at det skal klargjøres hvorvidt rapporterte tungmetaller stammer fra forurensning i vektmateriale eller lignende.

For felt som ligger på grenselinjen til andre lands sokler skal det rapporteres utslipp i forhold til faktiske utslipp fra innretninger plassert på norsk sokkel (geografisk splitt).

Utslipp fra mellomliggende kompressorstasjoner og norske mottakerterminaler på rørledningssystemet skal også rapporteres.

Utslipp til luft fra permanent plasserte innretninger rapporteres i tabell 7.1a. Tabellen skal også omfatte utslipp fra flyttbare innretninger som er tilknyttet en permanent plassert innretning med broforbindelse, dvs. virksomheten som er underlagt CO 2 -avgiftsloven.

Utslipp fra «frittgående» flyttbare innretninger som borer utvinnings- og injeksjonsbrønner skal rapporteres i tabell 7.1b, dvs. virksomhet som er fritatt CO 2 -avgift. Utslipp fra operatørselskapets leteaktivitet fra flyttbare innretninger skal rapporteres etter samme mal som tabell 7.1b, men i egen rapport.

For beregning av CO 2 -utslipp fra gassturbiner og -motorer skal brenngassens faktiske sammensetning, inklusive det naturlige innholdet av CO 2 , legges til grunn.

Operatøren skal oppgi hvilken faktor som er benyttet for å beregne utslipp av CO 2 og NOx.

Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff [ tonn ] Mengde brenngass [ Sm 3 ] Utslipp luft Utslipp sjø CO 2 [ tonn ] NOx [ tonn ] nmVOC [ tonn ] CH 4 [ tonn ] SOx [ tonn ] PCB [ kg ] PAH [ kg ] Dioksiner [ kg ] Fallout olje ved brønntest Fakkel Turbiner Motorer Fyrte kjeler Brønntest/ opprensking Andre kilder Sum alle kilder

Tabell 7.1b Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Norsk andel i % 100% Mengde brennstoff [ tonn ] Mengde brennstoff [ Sm 3 ] Utslipp til luft Utslipp sjø Kilde CO 2 [ tonn ] NOx [ tonn ] nmVOC [ tonn ] CH 4 [ tonn ] SOx [ tonn ] PCB [ kg ] PAH [ kg ] Diok-siner [ kg ] Fallout olje ved brønntest Motorer Oljevarmere Brønntest/ opprensking Andre kilder Sum alle kilder

Brønnspesifikke opplysninger for tabell 7.1b skal oppgis i vedlegg 10.6.

Utslipp av hydrokarboner til luft ved lagring og lasting av råolje skal rapporteres her.

I forbindelse med pålegg om utslippsreduserende tiltak for nmVOC ved lagring og lasting er rapportering av årlig status på dette arbeidet ved de aktuelle felt lagt inn som en del av årsrapporteringen.

Rapporteringen skal inneholde:

Laste- og lagervolumer, utslippsfaktor for lastepunktet, lagerskip/FPSO og utslipp.

Implementering av utslippsreduserende tiltak herunder gjenvinningsgrader og regularitet samt endring av utslippsfaktorer.

Antall skytteltankere som laster og som har installert teknologi. Antall lasteoperasjoner med teknologi.

Avvik i forhold til krav i utslippstillatelsen.

Beskrivelse av eventuell oppfyllelse av kravene gjennom samarbeid med andre om ulik innfasingstakt av teknologi.

Tabell 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Lagring m/teknologi Lagring u/teknologi Lasting m/teknologi Lasting u/teknologi Tetthet olje/kondensat kg/l Mengde olje/kondensat, m 3 Utslippsfaktor vektprosent Andel nmVOC, % Andel CH 4, % Sum Utslipp nmVOC, tonn Utslipp CH 4, tonn

Tabell 7.3 Oversikt over lagring og lasting med gjenvinningsteknologi Lagring Lasting Totalt Andel med gjenvinningsteknologi, vekt % Årlig gjennomsnittlig gjenvinningsfaktor, vekt % Årlig gjennomsnittlig regularitet, %

I dette kapittelet skal det rapporteres diffuse utslipp og kaldventilering av nmVOC og metan.

Bruk og utslipp av gassporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres på samme måte som kjemikaliene i kap. 4. Mengdene angis i kg. Vannsporstoffer rapporteres i kap. 4.10.

Tabell 7.4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg)

Dette kapittelet skal gi en samlet oversikt over akutt forurensning i rapporteringsåret. Videre skal det framgå hvordan erfaringsoverføring med hensyn på oppfølging av akutt forurensning og reduksjon av antall hendelser er ivaretatt. Alle situasjoner som har medført akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø skal rapporteres, jf. definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven § 38.

dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentakelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring.

Her skal all akutt forurensning av olje fra installasjonene rapporteres.

Tabell 8.1 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall Volum [ m 3 ] < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Totalt volum [ m 3 ] Diesel Fyringsolje 1-3 Råolje Spillolje Andre oljer Sum

Tabell 8.2 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Antall hendelser Volum [ m 3 ] Kategori < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Totalt volum [ m 3 ] Etsende stoff Miljøgiftige stoffer Andre kjemikalier Oljebaserte borevæsker Annen borevæske Brannfarlige stoffer Sum

Her skal all akutt forurensning til luft rapporteres.

Tabell 8.3 Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall hendelser Mengder [ kg ] Sum

Kapittelet skal gi en kort presentasjon av systemet for håndtering av farlig avfall som genereres på installasjonen. Under dette kapittelet skal også systemet for håndtering av annet avfall beskrives.

For rapportering av avfall se «OLFs anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten» samt «Utfylling av deklarasjonsskjema».

Rapporteringen omfatter kun avfall som genereres på installasjonen.

Tabell 9.1 Farlig avfall Type EAL-kode Avfallstoffnr. 1 Tatt til land, tonn

1 Avfallstoffnummer som definert av NORSAS.

Egne EAL-koder er etablert for petroleumsaktiviteten. Rapportering av avfall skal så langt som det er mulig gjøres i henhold til disse retningslinjene.

Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde (tonn)

Vedleggene skal bestå av følgende kapitler:

Tabell 10.1 Boring med vannbasert borevæske Brønn Seksjon Borevæske- type Teoretisk hullvolum 1 [ m 3 ] Faktor 2 [ tonn/m 3 ] Utboret masse 3 [ tonn ] Forbruk av borevæske [ m 3 ] Utslipp av borevæske 4 Borevæskeutslipp 6 [ m 3 /m hull ] Diameter [ ″ ] Lengde [ m ] Volum [ m 3 ] Tetthet [ g/cm 3 ] Masse 5 [ tonn ] Sum

1 Teoretisk hullvolum betyr hullvolumet beregnet fra borekronens størrelse og seksjonslengden.

2 Faktor som gir tonn utboret stein (borekaks) per m 3 (faktor estimeres av operatøren).

3 Tonn kaks teoretisk hull multiplisert med faktor.

4 Borevæskeutslipp basert på massebalanse over seksjonen.

5 Tonn borevæske sluppet ut: slamvolum multiplisert med tetthet.

6 Borevæskeforbruk: utslipp av borevæske per boret meter. Et mål for slamforbruket og dermed «effektiviteten».

Tabell 10.2 Boring med oljebasert borevæske Brønn Seksjon Borevæske- type Borekaks Basevæske som vedheng på kaks Generert borevæske (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske [ tonn ] Forbruk av borevæske (m 3 ) Diameter [ ″ ] Lengde [ m ] Teoretisk hullvolum [ m 3 ] Faktor 1 [ tonn/m 3 ] Mengde borekaks Sum

1 Faktor som gir tonn utboret stein (borekaks) per m 3 (faktor estimeres av operatøren og informasjonen skal være tilgjengelig ved intern/ekstern revisjon).

Tabell 10.3 Oversikt over boring med syntetisk borevæske Brønn Seksjon Borevæske- type Borekaks Basevæske som vedheng til kaks [ vekt % ] Forbruk av borevæske [ m 3 ] Forbruk av borevæske [ m 3 /m hull ] Total mengde generert kaks/borevæske [ tonn ] Borevæske tetthet [ g/cm 3 ] Diameter [ ″ ] Lengde [ m ] Teoretisk hullvolum [ m 3 ] Faktor [ tonn/m 3 ] Mengde borekaks [ tonn ]

Kaks er her steinmateriale med borevæskevedheng (dvs. tørrstoff, syntetisk væske, vann etc.).

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det utarbeides en tabell per installasjon.

Tabell 10.4 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Plattform/ vanntype Måned Mengde produsert vann [ m 3 ] Mengde reinjisert vann [ m 3 ] Utslipp til sjø [ m 3 ] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [ mg/l ] Oljemengde til sjø [ tonn ] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt

Kapittelet skal gi en oppdatert liste over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene som er i bruk på feltet. Det vil si alle produkter som benyttes i boring og brønnoperasjoner, prosess, hjelpesystemer, rørledninger, vanninjeksjon, hydraulikkvæsker i undervannssystemer, gjengefett, beredskapskjemikalier, dekkvaskemidler, produkter i lukkede systemer, brannvannsystemer, produkter som forblir i brønnen og produkter som følger oljen/gassen. Det skal markeres hvorvidt kjemikaliet er tatt ut av bruk i løpet av rapporteringsåret. Nye kjemikalier på listen skal også markeres.

For felt med en utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det settes opp en tabell for hver installasjon.

Det skal settes opp en tabell for hvert bruksområde som angitt i tabell 4.1.

Tabell 10.5 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe 1 Kategori (svart, rød, gul, grønn) Bruk 2 Forbruk (tonn) 3 Utslipp (tonn) 3 Har erstattet 4 Sum

1 Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene.

2 Brukes produktet kontinuerlig eller periodisk?

3 Forbruk og utslipp skal angis med eventuelt vann som inngår i produktformuleringen.

4 Hvis nytt produkt, angi hvilket kjemikalie (handelsnavn) det nye produktet har erstattet, og relevant fargekode.

Tabell 10.6 Utslipp til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner boret fra flyttbare innretninger Brønn 1 Total oljemengde (tonn) Gjenvunnet oljemengde (tonn) Brent olje (tonn) Brent gass Sm 3

1 Brønnummer.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2004.