Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

I

I forskrift av 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 16 fjerde ledd skal lyde:

Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Petroleumstilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Petroleumstilsynet forby besøk.

§ 34 tredje ledd skal lyde:

Kjemikalier som omfattes av § 2, jf. § 4, i forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), sist endret 20. mars 2003 nr. 415, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften.

§ 55 første, andre og tredje ledd skal lyde:

Oljeholdig vann skal renses før utslipp til sjø. Dette gjelder ikke for fortrengningsvann.

Renseanlegg skal opereres med miljømessig optimal effekt selv om utslippsbegrensningene, jf. tredje ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Ved vurdering av hva som er miljømessig optimal effekt, skal rensegrad vurderes i forhold til blant annet kjemikaliebruk.

Oljeinnholdet i vann som slippes til sjø skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og styringsforskriften § 4 om mål og strategier og § 5 om interne krav. Oljeinnholdet skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.

§ 55 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av oljeholdig vann.

§ 56 overskrift skal lyde:

§ 56 . Økotoksikologisk testing og vurdering av kjemikalier

§ 56 andre ledd skal lyde:

Operatøren skal kategorisere, vurdere og velge kjemikaliene i henhold til denne forskriften vedlegg 2 om krav knyttet til økotoksikologisk testing og vurdering av kjemikalier i petroleumsvirksomheten.

§ 57 første og andre ledd skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann.

Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forskrift av 4. desember 1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag.

§ 57 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

Felttesting av kjemikalier som er alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i antatt rød kategori. Kjemikalier i antatt sort kategori og sporstoffer skal ikke felttestes.

Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.

§ 59 første ledd skal lyde:

Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse.

§ 59 andre ledd første punktum skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.

§ 60 første ledd skal lyde:

Olje eller oljeholdig vann fra brønntesting eller opprensking av brønner skal ikke slippes ut til sjø, med mindre utslippet er renset, jf. § 55 om utslipp av oljeholdig vann. Dette gjelder ikke ved testing eller opprensing av letebrønner fra innretninger uten renseanlegg. For slike innretninger skal det gjennomføres helhetlige vurderinger for å sikre at den beste miljømessige løsningen velges.

§ 60 tredje ledd første punktum skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av brønnstrømmen.

§ 61 første ledd skal lyde:

Innhold av olje og andre stoffer i utslippene skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav til rapportering av, jf. Opplysningspliktforskriften vedlegg «Krav til rapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel». Måleresultatene skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.

§ 63 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.

§ 83 første ledd skal lyde:

Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 om tiltak ved utføring. Jf. også kapittel VII om planlegging og utføring og § 40 om bruk av arbeidsutstyr.

Vedlegg 1 og 2 skal lyde:

Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

Dette dokumentet omfatter krav knyttet til miljøovervåking på norsk kontinentalsokkel. Dokumentet beskriver hvilke parametere som skal analyseres og hvilke metoder som skal benyttes, samt krav til akkreditering og rapportering.

Norsk sokkel er delt inn i 11 regioner for overvåking av sjøbunnen. Undersøkelsene i den enkelte regionen skal gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til offshoreaktiviteten i de enkelte regionene, og omfanget av undersøkelsene skal fortrinnsvis være tilnærmet det samme fra år til år for å muliggjøre sammenlikninger. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Der det er store variasjoner i dyp og/eller type sediment skal den enkelte region deles inn i subregioner.

Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte installasjonene i regionene.

I tillegg til å undersøke utbredelsen av påvirkning rundt den enkelte installasjon, skal seksjoneringen som gjennomføres av enkelte sedimentprøver også gi et estimat på vertikaltransporten av metaller, hydrokarboner og borevæsker i sedimentet.

Vannsøyleovervåkingen skal bestå av to hovedelementer; en tilstandsovervåking og en effektovervåking. Overvåkingen av vannsøylen skal utføres både i form av direkte måling av nivåer av utvalgte komponenter, og ved å dokumentere sannsynligheten for effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten.

Tilstandsovervåkingen skal gjelde fisk, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere om fisk fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten. Omfanget fastsettes av SFT i hvert tilfelle.

Effektovervåking skal som et minimum omfatte fisk og blåskjell, og omfanget fastsettes årlig av SFT.

Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effektovervåking i vannsøylen. Etter hvert som hensiktsmessige metoder for overvåking av effekter og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i bruk i en standardisert miljøovervåking offshore.

Oppdragstaker og/eller underleverandører skal være akkreditert i henhold til ISO 17025. Akkrediteringen skal omfatte alle stadier fra planlegging, via prøvetaking og analyse, fram til tallmaterialet foreligger. I tilfeller hvor institusjoner er godkjent etter OECDs GLP-system godkjennes også dette. Akkrediteringen eller GLP-godkjenningen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ for det arbeidet som skal utføres. På områder hvor det ikke finnes offentlige godkjenningsordninger kan det gjøres unntak fra denne regelen. SFT kan tillate at konsulenter som er under akkreditering blir tildelt oppdrag. Disse må imidlertid kunne dokumentere at akkrediteringsprosessen er i gang for de aktuelle metodene, samt ha en tidsplan for når akkrediteringen kan bli gitt. Akkrediteringen bør fortrinnsvis være gjennomført for de aktuelle metodene på det tidspunktet aktivitetene skal gjennomføres. I operatørselskapenes rapport til myndighetene skal det dokumenteres at de ovenfor nevnte kravene er oppfylt ved henvisning til kvalifikasjonsordning, sertifikater og godkjenningsdato.

For spesifisering av rapporteringskrav vises til kapittel 7 i Teknisk vedlegg 1 Vannsøyleovervåking og kapittel 7 i Teknisk vedlegg 2 Sedimentovervåking.

Norsk Standard NS 9422. Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS 9423. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. Norges Standardiseringsforbund.

1 Tidsfrister

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelsene avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Endelige planer for tilstandsovervåkingen * og effektovervåkingen * i vannsøylen skal være oversendt SFT innen 1. april det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1). Tilstandsovervåkingen skal gjennomføres om høsten og alltid utenfor gyteperioden for de aktuelle fiskeslagene, fortrinnsvis i oktober (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1997. * )Tidspunktet for feltarbeidet for effektovervåkingen av vannsøylen avhenger av hvilken type undersøkelse som skal gjennomføres fra år til år.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 8.

Fristen for levering av de endelige rapportene fra tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene.

Tabell 1. Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapporteringen i forbindelse med vannsøyleovervåkingen offshore. Type undersøkelse Aktivitet Tidsfrist Tilstandsbeskrivelse Planer til SFT Gjennomføring Rapportering 1. april August-desember 1. april Effektovervåking Gjennomføring Rapportering Planer til SFT 1. april Avhengig av type undersøkelse 1. april

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

2 Undersøkelsesfrekvens

De første forsøkene på tilstandsovervåking begynte med undersøkelser av olje i fisk i 1993. Tilstandsovervåking skal gjennomføres hvert tredje år. Neste undersøkelse etter oppdatering av disse forskriftene skal gjennomføres i 2005.

Effektovervåkingen skal gjennomføres i en region per år. Effektovervåkingen omfatter i dag fire regioner (se tabell 2). Antallet vil øke etter hvert som aktivitetene i nye områder øker.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med spesielle overvåkingsundersøkelser. Operatørene har ansvar for å identifisere behovet for slike undersøkelser. SFT kan også pålegge undersøkelser når dette ansees nødvendig. Planer for undersøkelsene skal utarbeides av operatøren i samråd med SFT og aktuelle arbeidsgrupper i OLF.

3 Prøvetakingsområde eller stasjonsnett

3.1 Grunnlagsundersøkelser

Som grunnlag for tilstandsovervåkingen skal operatørene skaffe seg oppdatert kunnskap om fiskeribiologien, fordelingen av og vandringsmønsteret til fiskebestandene i området.

Valg av stasjonsnett i den enkelte regionen skal baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og beregninger av relevante forurensningers konsentrasjonsfelt. *

Det skal prøvetas minimum 15 stasjoner i hver region.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 8.

Avhengig av resultatene fra de løpende overvåkingsundersøkelsene kan enkelte stasjoner eller aktiviteter utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med SFT.

Stasjonsnettet skal utvides etter behov, for eksempel ved større endringer i utslippene eller i forbindelse med utbygging av nye felt (effektovervåking) og områder (tilstandsovervåkingen).

Prøvetakingen skal være slik at den gir et representativt bilde av de viktigste fiskeartene i regionen. I denne sammenhengen er kunnskap om bestandenes sammensetning og eventuell vandring i den enkelte region spesielt viktig.

Figur 1 og tabell 2 viser områder hvor det har vært foretatt prøvetaking for tilstandsovervåkingen på fisk.

Omfanget av tilstandsovervåkingen fastsettes av SFT.

Stasjonsnettet skal plasseres slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i regionen. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse.

Stasjonsnettet skal være dynamisk, men med enkelte utvalgte faste stasjoner.

Effektovervåkingen inndeles i de fire regionene Ekofiskområdet, Sleipnerområdet, Tampen og Trøndelagsområdet. Plasseringen og posisjonene for regionene er vist i henholdsvis figur 1 og tabell 2. Tabell 2. Posisjonene for områdene for tilstandsovervåkingen og regionene for effektovervåkingen av vannsøylen. Tilstandsovervåking Effektovervåking Nordsjøen Ekofiskområdet 56-58° N Ekofiskområdet 56-58° N Sleipnerområdet 58-60° N Sleipnerområdet 58-60° N Tampen 60° -62° N Tampen 60-62° N Norskehavet Møreområdet 62-64° N Trøndelagsområdet 64-66° N Trøndelagsområdet 64-66° N Nordlandsområdet 66-68° N Tromsområdet 68-70° N Barentshavet Finnmarksområdet 70-72° N Referansestasjoner Barentshavet 71° 00′ -72° 00′ N, 20° -22° Ø Nordsjøen 57° 00′ -58° 00′ N, 05° -07° Ø

Figur 1 Stasjonsnettet for tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen av vannsøylen. Områder hvor det er foretatt tilstandsovervåking er angitt som fylte sirkler ( · ). Regionene for effektovervåkingen er angitt som trekanter ( Δ ). Referanseområdene for tilstandsovervåkingen er angitt som firkanter ( [ ] ). Posisjonene er angitt i tabell 2.

4 Analyseparametre

4.1 Biologi

Fiskeartene som skal undersøkes bestemmes i samråd med SFT og fremgår av overvåkingsprogrammet som oppdateres hvert tredje år.

En oversikt over organismene som inngår i effektovervåkingen fremgår av det årlige overvåkingsprogrammet.

4.2 Kjemiske parametre

Komponenter som skal analyseres spesifiseres i de treårige programmene.

De kjemiske parametrene som skal undersøkes finnes i kravspesifikasjonene for de årlige programmene.

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser av vannsøylen.

5 Prøvetaking og behandling

5.1 Innsamling

For prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av prøvematerialet henvises det til JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1997).

Beskrivelsen av innsamlingsmetodikken finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for effektovervåkingen.

5.2 Prøvebehandling

Prøvene skal behandles på en slik måte at kontaminering fra redskaper og laboratoriebenker minimaliseres. For å redusere faren for kontaminering skal fisken i tillegg sorteres direkte over i rene fiskekurver etter at trålen er kommet på dekk. For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1997). Spesielle prosedyrer er angitt i det treårlige overvåkingsprogrammet.

Metodene for behandling av prøvene vil sammen med innsamlingsprosedyrene finnes i de årlig oppdaterte kravspesifikasjonene for effektovervåkingen.

5.3 Konservering

Prøvene fryses ned så raskt som mulig til minimum -20 °C hvor de oppbevares inntil analysen. Ytterligere spesifikasjoner vil være gitt i det treårlige programmet.

Prosedyrene for konservering av prøvene fra effektovervåkingen vil følge av det årlige overvåkingsprogrammet.

6 Analysemetoder

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av det biologiske materialet skal oppgis på basis av våtvekt. Videre spesifikasjon av analysemetodikk er gitt i det treårlige overvåkingsprogrammet.

En spesifikasjon av omfang, innhold og metodikk for effektovervåkingen vil bli gitt i det årlige overvåkingsprogrammet.

Det skal lages atskilte rapporter for henholdsvis tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen.

Rapporten fra hver av de to typene undersøkelser deles inn i en hovedrapport med en detaljert, vitenskapelig beskrivelse og en mer kortfattet samlerapport.

Rapportene fra tilstandsovervåkingen skal gi en beskrivelse av i hvilken grad fisk fra den norske kontinentalsokkelen er kontaminert/påvirket av hydrokarboner.

Alle grunnlagsdata og resultater skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson.

Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 10.

Datafilene skal følge som vedlegg til rapportene. Dataene skal foreligge på Excelformat.

Dataene fra hver stasjon eller hvert prøvetakingsområde legges i separate rekker. Resultatene fra hver enkelt parameter skal legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn i hver sin kolonne. Stasjonens posisjon (i GMS- og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på) eller prøvetakingsområdet angis i første rekke.

En videre beskrivelse av behandlingen av resultatene finnes i det årlig oppdaterte overvåkingsprogrammet.

JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota . Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme, 1997.

1 Tidsfrister

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelser avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planer for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt SFT innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Feltarbeidet for alle typene sjøbunnsundersøkelser gjennomføres om våren og skal være avsluttet innen 15. juni. Nord for 70° N (region IX-XI) er fristen 1. juli.

Fristen for levering av den endelige rapporten fra grunnlagsundersøkelsene og de regionale sedimentundersøkelsene til SFT er 1. april året etter at overvåkingsundersøkelsene er gjennomført (tabell 1).

Tabell 1. Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapportering i forbindelse med sedimentovervåkingen offshore. Type undersøkelse Grunnlagsundersøkelse sediment Regional overvåking sediment Tidsfrist 1. februar – planer Etter avtale med SFT X 1. april – rapport X X

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

2 Undersøkelsesfrekvens

leteboring på dypt vann leteboring i områder hvor det er påvist særlige sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes slike i øvrige områder før produksjonsboring og utbygging begynner på de enkelte feltene.

Punktene over gjelder for alle typer installasjoner.

2.2 Overvåkingsundersøkelser

overvåkingsundersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen. etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene. etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkingsundersøkelser med tre års mellomrom. SFT vil deretter vurdere om det er behov for videre oppfølging av feltet.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med kortere intervaller mellom overvåkingsundersøkelsene. Krav om dette kan gis i det enkelte felts utslippstillatelse.

Den regionale sedimentovervåkingen på norsk kontinentalsokkel er delt inn i 11 regioner (figur 1). De ulike regionenes posisjoner og oversikt over når de ulike regionene skal undersøkes er gitt i tabell 2. En oversikt over hvilke felter som inngår i de ulike regionene finnes i Teknisk vedlegg 9.

Det skal gjennomføres undersøkelser av sedimentene i den enkelte region hvert tredje år.

En standard regional overvåkingsundersøkelse innbefatter både de regionale og de feltspesifikke stasjonene i regionen.

Forventet gjennomføring av den regionale overvåkingen | Nordsjøen | I | Ekofiskområdet | 56-58° N | 2005 | II | Sleipnerområdet | 58-60° N | 2006 | III | Osebergområdet | 60-61° N | 2004 | IV | Statfjordområdet | 61-62° N | 2005 | Norskehavet | V | Møreområdet | 62-64° N | VI | Trøndelagområdet | 64-66° N | 2006 | VII | Nordlandområdet | 66-68° N | VIII | Troms | 68-70° N | Barentshavet | IX | Finnmark | 70-72° N | 2004 | X | Barentshavet sør | 72-75° N | XI | Barentshavet nord | Nord for 75° N

l Tabellen er rettet ifm. opprydning i dokumentets struktur. Se Norsk Lovtidend avdeling 1 2004 hefte 1 for kunngjøringens opprinnelige utseende, Lovtidend-redaksjonens anm.

Figur 1 Oversikt over de 11 regionene for overvåking av sedimentene offshore.

Siden fokus for overvåkingen er dreid mot eventuelle regionale effekter av feltutbyggingene ved siden av utviklingen rundt det enkelte felt/installasjon må stasjonsnettet være tilpasset dette.

Stasjonsvalget innen en region gjennomføres på en slik måte at det er samordning mellom de feltspesifikke og de regionale stasjonene.

stasjonene bør dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc.) med hovedvekt på sedimentasjonsområdene dersom vanndypet i regionen varierer bør stasjonene legges slik at de ulike dybdeintervallene kan beskrives stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller vil bli feltutbygginger.

topografi, sedimentforhold for å sikre at stasjonene legges i områder med sedimentering og strøm-/spredningsforhold i det aktuelle området.

Det er operatørenes ansvar å stille denne informasjonen til rådighet for de som skal etablere et nytt stasjonsnett. Strømdataene skal både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig.

De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjonsvalgene er gitt nedenfor:

Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene bør det etableres flere referansestasjoner enn det er aktuelt å dekke i den oppfølgende overvåkingen for en optimalisering av stasjonsvalget ved neste undersøkelse.

De feltspesifikke stasjonene plasseres i et rutenettsystem («grid»), slik at de dekker hele det forventede geografiske området som senere vil inngå i overvåkingsprogrammet. Det betyr at de skal dekke det arealet hvor installasjonen(e) vil bli plassert, de arealene hvor lokale miljøeffekter fra framtidige utslipp ut fra erfaring bør forventes, samt dekke områdene som er aktuelle som referansestasjon. I de tilfellene hvor plasseringen av installasjonen er kjent ved grunnlagsundersøkelsen kan stasjonene legges etter et aksekors istedenfor i et rutenett.

Orienteringen og arealet av rutenettet bestemmes ut fra kartleggingen av det forventede influensområdet ved hjelp av utlippsmengder og spredningsmodelleringer. Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for valget av stasjonsplasseringene i henhold til for eksempel strømforholdene, dybdeintervallene osv.

Stasjonsnettet ved grunnlagsundersøkelsene på dypt vann (600 meter) skal legges i rutenett på grunn av den store spredningen som utslipp fra overflaten vil medføre.

Ved den regionale grunnlagsundersøkelsen skal det opprettes mer enn 10 regionale stasjoner. Ved senere overvåkingsundersøkelser skal de 10 mest representative stasjonene inkluderes. Stasjonene skal fordeles slik at minimum 3 regions-/referansestasjoner legges innen hvert dybdeintervall og hver sedimenttype. De regionale stasjonene og de feltspesifikke referansestasjonene bør sees i sammenheng som en total gruppe referansestasjoner for regionen.

De regionale stasjonene skal plasseres i områder som ikke forventes å være påvirket av utslippene fra offshoreindustrien, men kun ha en generell belastning. De regionale stasjonene må derfor plasseres utenfor de enkelte installasjonenes (eksisterende og planlagte) influensområde.

Etter hvert som det bygges ut nye felt i regionen skal behovet for å etablere ytterligere regionale stasjoner vurderes.

Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med SFT. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres fra ett år til et annet. For å kunne sammenligne resultatene fra år til år for samme installasjon er kontinuitet for prøvetakingsstasjonene nødvendig.

På stasjoner hvor det er vanskelig å få tatt representative prøver til kjemisk analyse på grunn av høyt innhold av stein og liknende kan toktansvarlig velge å forlate stasjonen uten at prøver er tatt. Nærmere beskrivelse av avviket skal beskrives i henhold til kapittel 2 Rapportering i Teknisk vedlegg 10. Inhomogene sedimentprøver med stein skal opparbeides i laboratorium i henhold til kapittel 6 Analysemetoder i Teknisk vedlegg 2.

Krav om å etablere nye stasjoner kan også bli gitt i overgangssoner mellom feltene der det er behov for dette.

Når plasseringen av installasjonen(e) og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlagsundersøkelsen. Flest mulig av stasjonene fra grunnlagsundersøkelsen skal med i det endelige stasjonsnettet. Dette gjelder der posisjonene faller tilnærmet naturlig sammen.

Det generelle stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene er presentert i figur 2, og tabell 3. Stasjonsnettet skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt * med en akse langs hovedstrømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne.

Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms for den fremherskende strømretningen. Dersom en entydig hovedstrømretning ikke kan påvises skal aksekorset legges med den ene aksen i nord-sør retning. Ved komplekse feltutbygginger (flere utslippspunkter, spredte undervannsinstallasjoner og lignende), eller i tilfeller hvor det ikke er klart hvordan feltutbyggingen vil bli, skal man vurdere å beholde stasjonsnettet fra grunnlagsundersøkelsen, og eventuelt supplere med et tettere nett strategisk plassert i forhold til installasjonene.

Både ved bruk av rutenett og aksekors skal stasjonsnettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene ut fra feltet som ikke er kjemisk kontaminert * eller biologisk påvirket. * Dersom den kjemiske kontamineringen eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de nest ytterste stasjonene, skal nye stasjoner opprettes ved neste overvåkingsundersøkelse hvis tidligere undersøkelser har vist en tendens til økende belastning på feltet. De nye stasjonene skal plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand. En utvidelse av stasjonsnettet er ikke påkrevet i de tilfellene hvor Ba er den styrende faktoren. Det skal imidlertid også gjøres en vurdering av om stasjonsnettet skal utvides der det er store endringer i konsentrasjonene av Ba fra siste overvåkingsundresøkelse.

* Se definisjon Teknisk vedlegg 8.

Hvert feltspesifikke stasjonsnett skal ha minimum en referansestasjon. Stasjonen(e) skal være de(n) samme fra år til år.

Referansestasjonen(e) for et felt skal ideelt sett reflektere de upåvirkede fysiske, kjemiske og biologiske. Referansestasjonene bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og samme dyp som områdene rundt installasjonene, men skal plasseres utenfor influensområdet.

I en del tilfeller vil nærliggende regionale stasjoner kunne fungere som referansestasjoner for et felt (og omvendt referansestasjonene fungere som regionale stasjoner), men dette skal ikke være et kriterium for plassering av de regionale stasjonene.

For å beregne bakgrunnsverdiene for de kjemiske parametrene i regionene skal et glidende gjennomsnitt av alle referansestasjonene og de regionale stasjonene i en og samme region de siste seks årene benyttes.

Faunaen på referansestasjonene, de regionale stasjonene og de feltspesifikke stasjonene skilles fra hverandre ut i fra et faglig skjønn på bakgrunn av de biologiske prøvene, med hovedvekt på de multivariate analysene.

Dersom strømretningen er kjent skal referansestasjonen plasseres motstrøms (på 180° -aksen), minst 10.000 m fra installasjonen (tabell 5). I tilfeller hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med den enkelte installasjons feltspesifikke stasjoner skal det opprettes tre referansestasjoner for installasjonen. De eventuelle øvrige referansestasjonene skal i størst mulig grad velges slik at de blir liggende i områder som verken antas å være eller bli påvirket av utslipp i regionen.

Dersom det skjer utbygginger som gjør at referansestasjonen ikke lenger er egnet, skal det etableres nye referansestasjoner.

Tabell 3. Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåking av sediment. Referansestasjonene som er satt i parentes ( ) på 0° -aksen og på 90° -aksen skal tas i de tilfellene hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med de feltspesifikke stasjonene. Det skal alltid være til sammen tre referanse- og regionale stasjoner som har et sediment og dyp som er sammenlignbart med hvert felt. 0° -aksen er nedstrøms hovedstrømretningen, eventuelt nord. Retning Stasjon Avstand fra nullpunkt (m) 0° 1 250 2 500 3 1000 4 2000 5 4000 (min. 10.000 (ref. st.)) 90° 6 250 7 500 8 1000 9 2000 (min. 10.000 (ref. st.)) 180° 10 250 11 500 12 1000 13 2000 14 min. 10.000 (ref. st.) 270° 15 250 16 500 17 1000 18 2000

Figur 2 Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåkingsundersøkelsene av sedimentet rundt installasjonene. Stasjonene er nummerert, og den enkelte stasjons avstand fra installasjonen er gitt i Tabell 5. Den fremherskende hovedstrømretningen er opp på figuren.

De nedenstående forholdene skal undersøkes:

visuell beskrivelse av sedimentoverflaten (som for eksempel tilstedeværelse av borekaks og tomme skjell) tilstedeværelse av lett synlig fauna farge i henhold til «Munsell Soil Colour Chart System» (Munsell Colour, Maryland, U.S.A.) lukt (som for eksempel H 2 S eller olje).

Tabell 4 gir en oversikt over hvilke analyser som skal gjøres på sedimentprøvene, og antallet prøver som hver av analysene skal dekke.

Analyse av TOM skal gjennomføres i grunnlagsundersøkelsen og i overvåkingsundersøkelsen.

En fullstendig analyse av kornstørrelsefordelingen skal gjennomføres på alle stasjoner ved alle undersøkelser.

totalt hydrokarboninnhold (THC) undersøkes på samtlige stasjoner og ved alle undersøkelser. de aromatiske hydrokarbonene naftalen, fenantren/antrasen, dibenzotiofen og deres C 1 - C 3 alkylhomologer * (NPD) undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4). De øvrige stasjonene analyseres for NPD hvis konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg. PAH-komponentene som analyseres utgjør EPAs «list of 16 compounds» (Teknisk vedlegg 6). PAH undersøkes på de samme stasjonene som NPD. dekaliner (C 5 – C 8 alkyldekaliner) skal analyseres dersom lavaromatiske borevæsker er benyttet på feltet. Dekalinene skal analyseres på de samme stasjonene som NPD og PAH. hovedkomponenten(e) i basevæsken(e) skal analyseres på samtlige feltspesifikke stasjoner dersom syntetiske borevæsker er benyttet på feltet.

* Se definisjon i Teknisk vedlegg 8.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn undersøkes på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser. Hg undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4). Al og Li skal undersøkes på de regionale stasjonene for normalisering av metalldataene (Loring, 1991) der flussyre/kongevann (HF/Aqua regia) benyttes til sedimentanalysene.

Analysen skal omfatte sedimentlevende makrofauna. Den skal dekke taksonomisk identifikasjon av tilstedeværende arter og numerisk tetthet av hver art. Analyse av biomasse kreves ikke. Analysene skal gjøres på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser.

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser for sedimentene. Tabell 4. Kjemiske analyser av sedimentprøver Analyseparametre Sedimentlag Grunnlagsundersøkelse Overvåkingsundersøkelse Feltstasjon Referansestasjon Feltstasjon Referansestasjon Regional stasjon TOM * 0-1 cm 1 prøve 1 prøve 1 prøve 1 prøve 1 prøve Kornstørrelsefordeling ** 0-5 cm 1 prøve 1 prøve 1 prøve 1 prøve 1 prøve Hydrokarboner – THC 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver – NPD, PAH, dekaliner 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver Syntetiske borevæsker som THC som THC som THC som THC som THC – Metaller – Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 3 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver b – Hg 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver – Al, Li 0-1 cm – – – – 3 prøver c

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-sjiktet.

a) Kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

b) Oppslutning både med salpetersyre og med HF/Aqua regia, 3 + 3 prøver.

c) Oppslutning med HF/Aqua regia.

* Sedimentet tas fra prøven til kornstørrelsefordeling.

** Blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen.

For prøvetaking og behandling (herunder krav til undersøkelsesfartøy, føring av felthåndbok, valg av prøvetakere, innsamlingsprosedyrer osv.) i felt henvises det til kapittel 5 både i NS 9422 og NS 9423.

Ved grunnlagsundersøkelsen skal egnet prøvetaker både for biologiske og kjemiske prøver bestemmes og angis. Den samme typen prøvetaker skal deretter benyttes ved alle de senere undersøkelsene på feltet. Bruk av en annen type prøvetaker enn den som ble bestemt ved grunnlagsundersøkelsen skal ikke skje uten godkjennelse fra SFT.

Bunnprøvene tas med egnet redskap for å unngå kompresjon av sedimentet. Ved uttak av delprøver til metall- og hydrokarbon-/borevæskeanalysene skal det benyttes utstyr som ikke kontaminerer prøven (se kapittel 5.4 og 6 i NS 9422).

Hver enkelt prøve pakkes, oppbevares og analyseres separat.

Det skal tas 3 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og de regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 5 prøver for de kjemiske analysene.

Det skal tas 5 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 10 prøver.

For en nærmere beskrivelse av hvilke prøver som skal tas fra de ulike sedimentlagene, vises det til tabell 5.

Delprøve til analysen av TOM tas enten fra delprøvene som tas ut til hydrokarbonanalysene eller til metallanalysene.

Det lages en blandprøve av de øverste 0-5 cm av sedimentlaget til en analyse. Prøven blandes fra de tre grabbprøvene som tas på hver stasjon.

Fra det øverste 0-1 cm av sedimentlaget fra hver grabbprøve tas det separate prøver til metallanalysene og til hydrokarbon-/borevæskeanalysene.

I tillegg skal det tas prøver av sjiktene 1-3 cm og 3-6 cm fra en av prøvene på stasjonen henholdsvis 250 m og 2000 m nedstrøms for installasjonen, samt på referansestasjonen.

For sikting av biologiske prøver i felt vises det til kapittel 5.6 i NS 9423. Prøvene siktes gjennom 1 mm sikter. Det skal benyttes sikter med runde hull.

Sedimentprøvene til analysene av TOM, hydrokarboner, syntetiske borevæsker og metaller skal oppbevares ved minimum -20 °C inntil analyse.

For konservering av biologiske prøver i felt og lagring av disse vises det henholdsvis til kapittel 5.7 og 7 i NS 9423. Tabell 5. Innsamling av sedimentprøver Grunnlagsundersøkelse Overvåkingsundersøkelse Analyseparametre Feltstasjon Referansestasjon Feltstasjon Referansestasjon Regional stasjon Konservering Prøvemengde TOM * Kornstørrelsefordeling ** 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm -20 °C 100 g Hydrokarboner 3 prøver 0-1 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve a 3-6 cm 5 prøver 0-1 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve 3-6 cm 3 prøver 0-1 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve a 3-6 cm 5 prøver 0-1 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve 3-6 cm 3 prøver 0-1 cm – – -20 °C 300 g Syntetiske borevæsker 3 prøver 0-1 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve a 3-6 cm 5 prøver 0-1 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve 3-6 cm 3 prøver 0-1 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve a 3-6 cm 5 prøver 0-1 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve 3-6 cm 3 prøver 0-1 cm – – -20 °C 300 g Metaller 3 prøver 0-1 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve a 3-6 cm 5 prøver 0-1 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve 3-6 cm 3 prøver 0-1 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve a 3-6 cm 5 prøver 0-1 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve 3-6 cm 3 prøver 0-1 cm – – -20 °C 50 g Biologi 5 prøver 10 prøver 5 prøver 10 prøver 5 prøver 10% formalin, Bengalrødt/Eosin

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a) Kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

* Sedimentet tas fra prøven til kornstørrelsefordeling.

** Blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen.

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet skal standardiseres mot tørrvekt (kg) sediment.

Alle steiner større enn en ert dvs. om lag 5 mm plukkes ut manuelt eller ved å sende sedimentet gjennom en trakt med tilsvarende diameter.

6.1 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

TOM skal bestemmes som glødetap ved kontrollert temperatur som hindrer tap av karbonat i henhold til NS 4764.

Metodikken for bestemmelsen av kornstørrelsefordelingen er beskrevet i Buchanan (1984). Først utføres en separasjon av sandfraksjonen fra silt og leire ved våtsikting gjennom en 63 μm sikt. Sandfraksjonen (> 63 μm) siktes på nytt i tørr tilstand ved bruk av en serie Wentworthsikter med porestørrelser fra 2000 μm til 63 μm (for eksempel størrelsene 2000, 1000, 500, 250, 125 og 63 μm).

Vekten av alle fraksjonene bestemmes (til nærmeste 0.01 g) og en kumulativ vektprosentfordeling beregnes for hver stasjon. Beregningene benyttes videre for å bestemme median partikkeldiameter og standard avvik, samt skjevhet og kurtosis til kornstørrelsefordelingen.

Alle prøvene fra hver stasjon analyseres for hydrokarboner i henhold til kapittel 4.2.3.

Sedimentet ekstraheres med bruk av forsåpning (Anon., 1982) eller med Soxhlet ekstraksjon (bruk av metanol og et løsningsmiddel som for eksempel diklormetan eller sykloheksan). Hvis andre ekstraksjonsmetoder skal benyttes, må det dokumenteres at resultatene er tilsvarende som for forsåpning/Soxhlet ekstraksjon av sand- og leirholdige sedimenter, og at de enkelte PAH-forbindelsene bli kvantitativt ekstrahert.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjonskromatografi (florisil eller silika).

THC bestemmes med GC/FID i retensjonsvinduet C 12 til C 35 . En prøve av en referanseolje (HDF 200) brukes til kvantifiseringen.

NPD, PAH og dekaliner bestemmes med GC/MS.

Deteksjonsgrensen og kvantifiseringsgrensen beregnes i henhold til retningslinjer gitt av ACS Committee on Environmental Improvement (1980).

Referansematerialer

Egnede sertifiserte referansematerialer for PAH er for eksempel PAH contaminated soil (CRM 103-100) og Petroleum crude oil (Standard Reference Material 1582).

Sedimentene analyseres for innholdet av hovedkomponentene i de syntetiske borevæskene.

Analysemetoden tilpasses de aktuelle forbindelsene. Hvis det er hensiktsmessig kan ekstraksjonen av sedimentprøvene og videre opparbeiding foretas sammen med hydrokarbonanalysene.

Ved den kvantitative bestemmelsen brukes en relevant intern standard. En prøve av borevæsken brukes som referanse.

En nærmere beskrivelse av deteksjonsgrensene for de ulike metallene er gitt i Teknisk vedlegg 7. Prosedyrene for metallanalyser er delvis basert på anbefalingene fra OSPARCOM/ICES (1990 og senere revisjoner).

Prøvene fra de feltspesifikke stasjonene (inkludert referansestasjonen(e)) og fra de regionale stasjonene skal analyseres etter oppslutning med salpetersyre (NS 4770). Prøvene fra de regionale stasjonene skal i tillegg analyseres etter oppslutning med HF/Aqua regia (Loring og Rantala, 1992).

Salpetersyreoppslutning (NS 4770)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes til konstant vekt ved 105 °C, eller ved 40 °C hvis også Hg skal bestemmes. Det tørkede materialet siktes gjennom en 0.5 mm sikt. Mengden sediment i fraksjonene mindre og større enn 0.5 mm registreres. Fraksjonen < 0.5 mm oppsluttes med salpetersyre i henhold til standarden.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes.

Ved bestemmelse av Hg skal sedimentene frysetørkes eller tørkes ved 40° før sikting og oppslutning. Til analysen skal det benyttes kalddampteknikk (NS-EN 1483).

Oppslutning med flussyre/kongevann (HF/Aqua regia)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes ved 105 °C til konstant vekt. Det tørkede materialet siktes gjennom en 2 mm sikt. Mengdene sediment i de ulike fraksjonene skal oppgis. Fraksjonen < 2 mm finknuses i en morter og oppsluttes med HF/kongevann.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes. I tillegg analyseres Al og Li for normalisering av metallverdiene ved oppslutningen med HF/Aqua regia.

Instrumentell analyse

Bestemmelsen av metallene utføres med en instrumentell teknikk som er egnet til å møte de deteksjonsgrensene som er gitt i Teknisk vedlegg 7.

Referansematerialer

Kvalitetskontroll utføres ved analyse av egnet standard referansemateriale, for eksempel SRM 1646: Estuarine Sediment (National Institute of Standards and Technology), BCSS.1, MESS-1, PACS-1: Marine Sediments (National Research Council of Canada), MAG-1 og Marine Mud (Branch of Geochemistry, US Geological Survey).

For å beregne LSC (Limit of Significant Contamination) skal det først gjennomføres en PCA-analyse av de kjemiske dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996). Resultatene fra PCA-analysen vil avklare behovet for eventuelt å dele den enkelte regionen i subregioner. Eventuelle subregioner skal være de samme for THC og Barium. LSC skal beregnes både med årets datasett og med det samlede datasettet fra og med 1996.

hele regionen (alle referansestasjoner og regionale stasjoner) eventuelle subregioner (basert på utvalgte referansestasjoner og regionale stasjoner) eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet).

Verdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra en skjønnsmessig vurdering velges det datamaterialet som skal legges til grunn for beregningen av LSC. LSC skal angis kun med en desimal.

= gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for referanse-/bakgrunnsstasjonene. = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå α (=0.05) og v =N r -1 frihetsgrader. s = standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt. N r = antall referansestasjoner

Standardavviket s beregnes som

hvor = middelverdiene av parallellene på referansestasjon nr. i.

For nærmere forklaringer i forhold til formelen vises til notat O 99218 fra NIVA.

Spesielle krav til analyse av bunnfaunaprøvene er gitt nedenfor. Forøvrig henvises det til kapittel 6.2 i NS 9423 for artsidentifiseringen.

Organismer som tilhører Porifera, meiofaunagrupper som Harpacticida, eventuelle planktoniske organismer som copepoder og mysider, samt fisk kan om ønskelig identifiseres og registreres, men skal holdes utenfor ved beregning av samfunnsindekser og i de multivariate analysene.

For enkelte dyregrupper (som for eksempel Oligochaeta, Cnidaria, Solenogastres og Phoronida) kan det være nødvendig å operere med morfologiske former, siden artsidentifikasjon krever særskilt ekspertise og fikseringsteknikk. Dette er tilfredsstillende ut fra kravene i den videre tallbehandlingen.

Solitære Hydrozoer skal artsbestemmes, men ikke de kolonidannende.

Unntaksvis kan større arter av Foraminifera identifiseres. Statistiske analyser skal i så fall kjøres både med og uten disse artene.

Nylig bunnfelte juveniler skal identifiseres og tas med i datasettet. Dersom juvenilene er blant de ti mest dominerende organismene skal de statistiske analysene kjøres både med og uten disse, for å illustrere deres innflytelse.

fullstendige lister over påviste arter (artsnavn og antallet individer per art). totalt antall arter. totalt antall individer standardisert til 0,5 m 2 bunnareal. tabell over de 10 mest tallrike artene (artsnavn, antall individer og prosent av totalt individantall på stasjonen). kumulativ art/areal kurve (antall arter mot antall prøver). Gjøres kun for referansestasjonen (10 prøver). diversitet angitt som «Shannon Wiener indeks» på log 2 basis (Shannon & Weaver 1963). jevnhet som Pielous's «J» (Pielou 1966). forventet antall arter per 100 individer (ES 100 ). cluster-analyser basert på «Bray-Curtis dissimilarity index» (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av «Group Average Sorting». ordinasjon ved «Multidimensional Scaling».

Alle resultatene over standardiseres mot et overflateareal på 0,5 m 2 av sedimentet.

De multivariate analysene skal gjennomføres både på grunnlag av verdiene fra de enkelte prøvene fra hver stasjon og på summen av prøvene fra den enkelte stasjon.

Andre analysemetoder enn de ovennevnte kan også benyttes, men skal da komme i tillegg til disse. Se Gray et al . (1988) for en generell referanse til statistiske metoder.

Multivariate analyser (for eksempel korrespondanseanalyser) skal brukes for å analysere korrelasjonen mellom kjemiske og biologiske parametre.

Det skal lages en felles rapport for den enkelte regionen. Rapporten skal gi en oversikt over de viktigste trendene i miljøutviklingen i regionen og for det enkelte feltet. Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra disse skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene for feltene og regionene er lagret, samt hvem som er den ansvarlige kontaktpersonen.

Det skal utformes to separate delrapporter for miljøundersøkelsene: en sammendragsrapport og en hovedrapport. Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 10.

Data som matrisefiler skal følge som vedlegg til rapporten. Dataene skal foreligge på Excel eller Lotus regnearkformat.

Dataene fra hver stasjon på de enkelte feltene legges i separate rekker. Resultatene fra hver parameter legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn på hver sin rekke. Stasjonens posisjon i GMS- og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på, eller i forhold til installasjonen angis i første kolonne.

Dataene organiseres i matriser der hver stasjon legges i separate kolonner og hver art i separate rekker. Antallet individer som er registrert av hver art legges inn i individuelle celler i matrisen.

ACS Committee on Environmental Improvement 1980. Guidelines for Data Acquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry. Anal. Chem., Vol. 52, pp. 2242-2249.

Anon, 1982. Manual and Guides No. 11 (1982). The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. IOC/UNESCO, Paris.

Bray, J.R. & Curtis, J.T., 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., Vol. 27, pp. 325-349.

Buchanan, J.B., 1984. Sediment analysis. In: Holme, N.S. & A.D. McIntyre (Eds.) «Methods for the study of marine benthos» . Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications. Oxford, U.K. pp. 41-65.

Gray, J.S. et al. , 1988. Analyses of community attributes of the benthic macrofauna of Frierfjord/Langesundsfjord and in a mesocosm experiment. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B. L., Clarke, K. R. & J. S. Gray. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3). pp. 151-165.

Loring, D.H., 1991. Normalization of heavy-metal data from estuarine and coastal sediments . ICES J. mar. Sci., 48:101-115.

Loring, D.H. and R.T.T. Rantala, 1992. Manual for the geochemical analyses of marine sediments and suspended particulate matter. Earth-Science Reviews, Vol. 32, pp. 235-285.

Norsk Standard NS 4764. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS-EN 1483. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS 4770. Vannundersøkelse. Bestemmelse av metaller ved Atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme. Generelle prinsipper og retningslinjer. Norges Standardiseringsforbund.

OSPAR, 1990. Guidelines for the use of sediments in marine monitoring in the context of Oslo and Paris Commissions programmes . I: OSPAR 1990, Oslo and Paris Conventions, Principles and methodology for the Joint Monitoring Programme, March 1990. Siste reviderte utgave av kap. 13, «A13/94-E».

Pielou, E.C., 1966. The measurement of diversity in different types of biological collections . J. Theor. Biol., 13:131-144.

Shannon, C.E. & Weaver, W., 1963. The mathematical basis for communication. Univ. Illinois Press Urbana. 117 pp.

Erhardt, M; J. Klungsøyr & R.J. Law, 1991. Hydrocarbons: Review of methods for analysis in seawater, biota and sediments . ICES Techniques in Marine Environmental Sciences, No. 12. 47 pp.

Klungsøyr, J et al. , 1988. Organic chemical analyses. In: Biological Effects of Pollutants : Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B.L., Clarke, K.R. & Gray, J.S. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3), pp. 19-26.

Sporstøl, S., R. G. Lichtenthaler & F. Oreld, 1985. Extraction efficiencies for hydrocarbons from sediments polluted by oily drill cuttings. Anal. Chim. Acta, Vol. 169, pp. 343-347.

Arwidsson, I., 1907. Studien über die Skandinavischen und Arktischen Maldaniden nebst Zusammenstellung der übrigen bisher bekannten Arten dieser Familie. Zool. Jahrb. Suppl. Vol. 9, pp. 1-308, + 12 plates.

Banse, K., 1970. The small species of Euchone Malmgren (Sabellidae, Polychaeta) . Proc. Ciol. Soc. Washington. Vol. 83, pp. 387-408.

Brun, E., 1964. Zoologiske Bestemmelsestabeller, Echinodermata. Universitetsforlaget. 52 p.

Brunton, C.H. C. & Curry, G.G., 1979. British brachiopods . Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 17. Academic Press, London 64 p.

Calgren, O., 1945. Koraldyr. Danm. Fauna. Vol. 51, pp. 1-167.

Christiansen, J.M., Larsen, S. & B.O. Nystrøm, 1978. Muslinger. Cappelens Forlag, Oslo, 125 p.

Christiansen, M.E., 1969. Decapoda Brachyura . Mar. Invert. Scandinavia. Vol. 2, pp. 1-143.

Christiansen, M.E., 1972. Crustacea Decapoda, Tifotkreps. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen, Tromsø. 71 p.

Day, J.H., 1967. A monograph on the polychaeta of Southern Africa. British Museum (Nat. Hist.) London 878 p.

Eliason, A., 1962. Die Polychaeten der Skagerak-Expedition 1933 . Zool. Bidr. Upps. Vol. 33, pp. 207-293.

Enckell, P.H., 1980. Kräftdjur. Fältfauna. Signum i Lund. 685 p.

Fauchald, K., 1963. Nephtyidae (Polychaeta) from Norwegian Waters. Sarsia. Vol. 13, pp. 1-32.

Fauchald, K., 1977. The polychaete worms. Definitions and keys to the orders, families and genera . Science Series. Vol. 28, pp. 1-188.

Fauvel, P., 1923. Polychaetes Errantes . Faune de France. Vol. 5, pp. 1-488.

Fauvel, P., 1927. Polychaetes Sedentaires . Faune de France. Vol. 16, pp. 1-494.

Friedrich, H., 1938. Polychaeta. Die Tierwelt der Nord- und Ostsee. Grimpe und Wagler, Leipzig. 201 p. 128 fig.

Gibbs, P.E., 1977. British Sipunculans . Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 12 Academic Press. London 35 p.

Graham, A., 1971. British prosobranchs . Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 2 Academic Press. London 112 p.

Hartmann – Schröder, G., 1971. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta . Tierwelt Deutchlands. Vol. 58, pp. 1-594. 191 fig.

Hartmann – Schröder, G. 1996. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. 2 . Auflage. Tierwelt Dtl. 58:1-648.

Holthe, T., 1975. A simple key to the northern European species of terebellomorphe Polychaeta. Universitetsforlaget, Oslo, 32 p.

Holthe, T. 1986. Polychaeta, Terebellomorpha. Marine invertebrates of scandinavian . Universitetsforlaget, Oslo, 194 p.

Hubendick, B. & A. Waren, 1976. Framgälade snäckor från Svenska Västkusten. Göteborgs Naturhistoriska Museum. Göteborg, 73 p.

Jensen, A.S. & Spärck, R., 1934. Bløddyr. II. Saltvandsmuslinger . Danm. Fauna. Vol. 40, pp. 1-208.

Jensenius Madsen, F. & B. Hansen, 1994. Echinodermata Holothuroidea. Marine Invertebrates of Scandinavia, no. 9. Universitetsforlaget.

Kingston, P.F. & A.S.Y. Mackie, 1980. Octobranchus Floriceps sp. nov. from the Northern North Sea with an reexamination of O. antarcticus. Sarsia. Vol. 65, pp. 249-254.

Kirkegaard, J.B. 1992. Havbørsteorme I . Dansk Naturhistorisk forening, 416 pp.

Kirkegaard, J.B. 1996. Havbørsteorme II . Dansk Naturhistorisk forening. 451 pp.

Koehler, R., 1921. Echinoderms . Faune de France. Vol. 1, pp. 1-201.

Lincoln, R.J., 1979. British Marine Amphipoda: Gammaridea. British Museum (Nat. Hist.). London. 658 p.

Loshamn, A.-A., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over Skjellrygg-gruppen (Familie Aphroditidae sensu Fauvel 1923). Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 369 p.

Manuel, R.L., 1981. British Anthozoa . Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 18, Academis Press. London. 241 p.

Millar, R.H., 1966. Tunicata Ascidiacea . Universitetsforlaget, Oslo 123 p.

Mortensen, T., 1924. Pighude (Echinodermer) . Danm. Fauna. Vol. 27, pp. 1-274.

Muus, B.J., 1959. Skallus, søtænder og blæksprutter . Danm. Fauna. Vol. 65, pp. 1-239.

Naylor, E., 1972. British Marine Isopods . Synopses Br. Fauna, (New Ser.). No. 3. Academic Press. London. 86 p.

Nordsieck, F., 1968. Die europäischen Meeres – Gehäuseschnecken. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart 273 p.

Nordsieck, F., 1969. Die europäischen Meeresmuscheln. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart. 256 p.

Oug, E., 1978. New and lesser known Dorvilleidae (Annelida, Polychaeta) from Scandinavian and Northeast American waters . Sarsia. Vol. 63, pp. 285-303.

Oug, E., 1980. Annelida, Polychaeta. Nøkkel til vanlige norske familier. Universitetet i Tromsø. Stensilert. 26 p.

Pettibone, M.H., 1961. New species of polychaeta worms from the Atlantic ocean, with a review of the Dorvilleidae. Proc. Biol. Soc. Wash. Vol. 74, pp. 167-186.

Pettibone, M.H., 1963. Marine polychaete worms of the New England region. 1. Aphroditidae through Trochochaetidae . Bull. U. S. natn. Mus. Vol. 227, pp. 1-356. 83 fig.

Ramberg, J.P. & T.A. Schram, 1983. A systematic review of the Oslofjord species of Polydora Bosc and Pseudopolydora Czerniavsky, with some new biological and ecological data (Polychaeta; Spionidae) . Sarsia Vol. 68, pp. 233-247.

Sars, G.O., 1878. Bidrag til Kundskaben om Norges Arktiske Fauna. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversikt over de i Norges Arktiske region forekommende bløddyr. A. W. Brøgger, Chrstiania. 466 p. + 52 plates.

Sars, G.O., 1895. An account of the Crustacea of Norway. 1. Amphipoda. Cammermeyer. Christiania, København. 711 p. + 248 plates.

Sars, G.O., 1899. An account of the Crustacea of Norway. 2. Isopoda. Bergen Museum. Bergen. 270 p. + 104 plates.

Smaldon, G., 1979. British coastal shrimps and prawns . Synopses Br. Fauna (New Ser.). No. 15. Academic Press, London. 126 p.

Sneli, J.A., 1975. Mollusca Prosobranchia. Universitetsforlaget. 55 p.

Stephensen, K., 1910. Storkrebs. I. Skjoldkrebs . Danm. Fauna. Vol. 9, pp. 1-193.

Stephensen, K., 1928. Storkrebs. II. Ringkrebs. I. Tanglopper (Amphipoder) . Danm. Fauna. Vol. 32, pp. 1-399.

Stephensen, K., 1933. Havedderkopper og rankefødder . Danm. Fauna. Vol 38, pp. 1-158.

Støp – Bowithz, C., 1941. Les Glycéeriens de Norvége . Med. zool. Mus. Oslo. Vol. 51, pp. 181-250.

Tebble, N., 1966. British Bivalve Seashells. British Museum (Natural History), London. 212 p.

Thomson, T.E. & G.H. Brown, 1976. British Ophistobranch molluscs . Synopses Br. Fauna (New Ser.) No 8 Academic Press, London. 203 p.

Ursin, E., 1960. A quantitiative investigation of the echinoderm fauna of the central North Sea . Meddr. Danm. Fisk-, og Havunders. N.S. Vol. 2, pp. 1-204.

Ushakov, P.V., 1974. Polychaeta I. Polychaetes of the suborder Phyllodiciformia of the Polar Basin and the northwestern part of the Pacific . Akad. Nauk. SSR. Zool. Inst. fauna SSSR. Vol. 102, pp. 1-271. (Oversatt fra russisk av Israel Program For Scientific Translation, Jerusalem, 1974).

Wesenberg-Lund, E., 1939. Pølseorme. Sipunculider, priapulider, echiurider . Danm. Fauna. Vol. 45, pp. 1-58.

Winsnes, I. M., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over familiene Eunicidae og Lumbrineridae (Polychaeta) fra Norge. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 150 p.

Wollebæk, A., 1912. Nordeuropæiske Anulata Polychaeta. I . Skr. norske Vitensk. – akad. Mat. – naturv. Kl. 1911. Vol. 18, pp. 1-144.

BCSS.1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

MESS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

PACS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

MAG-1. Branch of Geochemistry, US Geological Survey

Marine Mud. Branch of Geochemistry, US Geological Survey

PAH contaminated soil. CRM 103-100. Resource Technology Corporation (CRT)

Petroleum crude oil. Standard Reference Material 1582. National Institute for Standards and Technology, USA

SRM 1646, Estuarine Sediment. National Institute for Standards and Technology, USA

Parameter STORET No CAS No Acenaphthene 34205 83-32-9 Acenaphthylene 34200 208-95-8 Anthracene 34220 120-12-7 Benzo (a) anthracene 34526 56-55-3 Benzo (a) pyrene 34247 50-32-8 Benzo (b) fluoranthene 34230 205-99-2 Benzo (ghi) perylene 34521 191-24-2 Benzo (k) fluoranthene 34242 207-08-9 Chrysene 34320 218-01-9 Dibenzo (a, h) anthracene 34556 53-70-3 Fluoranthene 34376 206-44-0 Fluorene 34381 86-73-7 Indeno (1,2,3-cd) pyrene 34403 193-39-5 Naphthalene 34696 91-20-3 Phenanthrene 34461 85-01-8 Pyrene 34469 129-00-0 Referanse: EPA test method 610 – Polynuclear Aromatic Hydrocarbons.

Grensene er satt både ut fra analyseinstrumentenes følsomhet og hva som er bakgrunnsverdier i sedimentene i Nordsjøen.

Al, Ba, Cu og Zn med ICP Cd, Cr og Pb med AA, grafittovnsteknikk Hg med AA, kalddampteknikk

Deteksjonsgrensene (μg/g eller mg/kg tørt sediment) er avhengige av mengdene sediment som er innveid. I tabellen under forutsettes det at det er innveid 1 g for HNO 3 og 0,2 g for flussyre/kongevann (HF/Aqua regia). Element HNO 3 HF//Aqua regia Al – 1,0 Ba 1,0 2,0 Cd 0,03 0,04 Cr 0,5 0,5 Cu 0,6 1,0 Hg 0,01 – Li – 5,0 Pb 0,5 2,0 Zn 2,0 5,0

Alkyldekaliner: dekalin med en eller flere alkylgrupper som er bundet til grunnstrukturen. For eksempel er C 5 -alkyldekalin en gruppe isomere forbindelser der dekalin med fem metylgrupper eller dekalin med tre metyl- og en etylgruppe eller dekalin med en metyl- og to etylgrupper eller dekalin med en propyl- og en etylgruppe kan være noen av komponentene. Felles for alle disse isomerene er at substituentene på dekalinringsystemet til sammen utgjør fem karbonatomer.

Biologisk påvirkning: der faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de regionale stasjonene og referansestasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet.

C 1 – C 3 alkylhomologer: er en gruppe isomere forbindelser der de aromatiske ringsystemene er substituert med en metylgruppe (C 1 ), med to metyl- eller en etylgruppe (C 2 ), og med tre metyl-, eller en metyl- og en etylgruppe eller en propylgruppe (C 3 ).

Delfelt: en installasjon på et felt med flere installasjoner.

Forventet bakgrunnsnivå: konsentrasjonen av utvalgte hydrokarboner på referansestasjonen i de enkelte regionene.

Grabbskudd: det prøvematerialet som tas opp per grabb.

Grunnlagsundersøkelser: den første undersøkelsen av miljøet for å kartlegge kjemisk og biologisk tilstand før en ny aktivitet.

Gråsone: overgangen mellom kontaminert og/eller biologisk påvirket område og det området som defineres som ikke kontaminert eller upåvirket.

JAMP: Joint Assessment and Monitoring Programme. Et program i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering av undersøkelser som omfatter biotiske og abiotiske faktorer. På grunnlag av samtlige undersøkelser skal det med jevne mellomrom utarbeides statusrapporter for hele eller deler av OSPARs konvensjonsområde.

Kjemisk kontaminering: områder hvor nivåene av de utvalgte metallene og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn bakgrunnsnivået for de kjemiske parametrene på de regionale stasjonene og referansestasjonene i den enkelte regionen.

Konsentrasjonsfelt: beskrivelse av et geografisk område med fortynning til en gitt konsentrasjon.

Overvåkingsundersøkelser: de rutinemessige undersøkelsene som foretas etter at produksjonsboringen på et felt eller i en region er startet.

Radiære transekter: to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrømretningen og med installasjonen i origo.

Effektovervåking: undersøkelse av påvirkningen utslippene fra offshorevirksomheten har på utvalgte organismer som lever i vannsøylen.

Sedimentundersøkelser: de fysisk/kjemiske undersøkelsene og beskrivelsen av faunaen i sedimentet.

Tilstandsovervåking: måling av konsentrasjoner eller effekter av forurensningskomponenter i utvalgte organismer.

Utslippspunkt/installasjonens senter: det stedet hvor det største utslippet fra installasjonen finner sted.

Vannsøylen: miljøet mellom havoverflaten og ned til sedimentoverflaten.

Vannsøyleovervåking: undersøkelser av organismer i vannmassene, samt innsamlingen av vannprøver for kjemiske analyser.

Tabellen nedenfor viser regionene for effektovervåkingen i vannsøylen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 2003–2006. Det skal gjennomføres undersøkelser i en region hvert år. Effektovervåking Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene Ekofiskområdet 56-58° N 2005 Sleipnerområdet 58-60° N 2006 Tampen 60-62° N 2004 Trøndelagsområdet 64-66° N 2003

Tabellen nedenfor viser regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 2003–2005. De regionale undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år. Nye felt plasseres inn i de eksisterende regionene og koordineres med de øvrige feltene i regionen. Tabellen viser de installasjoner som pr dato er med i de regionale sedimentundersøkelsene. Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene Nordsjøen I Ekofiskområdet 56-58° N 2005 Ekofisk Center, Ekofisk 2/4 B&K, Eldfisk 2/7 A/FTP, Eldfisk 2/7 B, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Gyda, Brønn 2/7-29, Tommeliten, Yme Beta og Yme Gamma. II Sleipnerområdet 58-60° N 2003 Varg, Sleipner Øst, Sleipner Vest, Hermod, Balder, Heimdal, Frøy, Frigg, Øst Frigg, Lille Frigg, Nordøst Frigg og (Odin). III Osebergområdet 60-61° N 2004 Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage, Troll A, Troll B, Troll C, Togi og Veslefrikk IV Statfjordområdet 61-62° N 2005 Snorre, Tordis, Vigdis, Statfjord, Statfjord N og Ø, Gullfaks, Gullfaks S, Rimfaks, Gullveig og Visund. Norskehavet V Møreområdet 62-64° N VI Trøndelagsområdet 64-66° N 2003 Njord, Draugen, Åsgard (Smørbukk Sør, Midgard, Smørbukk), Heidrun, Heidrun Nordflanken, Norne VII Nordlandsområdet 66-68° N VIII Troms 68-70° N Barentshavet IX Finnmark 70-72° N 2004 Askeladden, Albatross Sør, Snøhvit X Barentshavet sør 72-75° N XI Barentshavet nord Nord for 75° N

1 Rapportering fra vannsøyleovervåkingen

Sammendragsrapporten skal ikke overstige 20 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

et konsentrert resymé som angir målsetningen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten en beskrivelse av feltarbeidet de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser skal presenteres konklusjoner og anbefalinger.

Eventuelle tillegg til ovenstående punkter for effektovervåkingen vil bli gitt i årlig oppdatert kravspesifikasjon for effektovervåkingen som separat vedlegg til retningslinjene.

analysemetodene resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen innenfor regionen eller prøvetakingsområdet problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen (for effektovervåkingen vil dette bli videre behandlet i Vannsøylegruppen).

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i det aktuelle området. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

Innledning

utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan påvirke de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen

Metoder

kart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene (gjelder kun effektovervåkingen) begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) eller prøvetakingsområdet (gjelder kun effektovervåkingen) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, herunder tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner eller prøvetakingsområder, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuell svikt og avvik fra retningslinjene med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Eventuell akkrediteringsstatus og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg. hvilke formler for indekser som er gitt, hvilke statistiske metoder som er benyttet osv. stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene.

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen.

For effektovervåkingen skal den enkelte stasjonen eller prøvetakingsområdet karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de analyserte parametrene skal beskrives. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakingsområdet som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

Der det er mulig å framskaffe skal geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres.

hvilke responser kan detekteres, og i hvilken avstand? hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre? hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? er effektene korrelert med utslippshistorikken?

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakingsområde analyserapporten tabeller med alle analysedata.

2 Rapportering fra sedimentovervåkingen

Sammendragsrapporten skal ikke overstige totalt 50 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstanden og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten. en beskrivelse av feltarbeidet, herunder også den reelle posisjonen ved prøvetakingen (geografiske stasjonskoordinater ±50 m) og hvilket navigasjonssystem som er benyttet. de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med de tidligere undersøkelsene skal presenteres. Der det er hensiktsmessig skal det også lages en kartmessig fremstilling av de faktiske influensområdene for kjemisk forurensning og biologisk påvirkning fra enkeltfeltene og regionene. konklusjoner og anbefalinger.

resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen innenfor regionen og regionens enkeltfelter problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen.

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

Innledning

bore- og utslippshistorikken, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene fram til undersøkelsen. Som et minimum skal antallet brønner boret, utslippet av baritt, borekaks, oljebasert-, syntetisk- og vannbasert borevæske, samt sementerings- og kompleteringskjemikalier, olje i produsert vann og akuttutslipp oppgis. Alle utslippene oppgis i tonn. Eventuelle nylige gjennomførte graving- og mudringsaktiviteter skal også oppgis. tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen spesielle mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen.

Metoder

stasjonskart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene, samt øvrige viktige installasjoner m.m. begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, herunder tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik (for eksempel høyt innhold av stein i prøvene) fra retningslinjer med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) dersom innhold av stein i sedimentprøvene medfører at en stasjon forlates uten at prøvemateriale blir innsamlet eller at prøvene blir forkastet skal årsaken(e) til dette beskrives kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene dersom innhold av stein i sedimentprøvene er høyt skal dette beskrives i rapporten og eventuelle påvirkninger av resultatene som konsekvens av dette prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Akkrediteringsstatus og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke formler for indekser som er benyttet, hvilke statistiske metoder som er benyttet stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Resultatene fra både de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal presenteres.

Karakterisering av den enkelte stasjon

Her presenteres, mest mulig i tabell- og figurform, de observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene og de indeksene som er påkrevet. For faunaen skal summen av alle individene per art presenteres. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene i konsentrasjonene og de biologiske indeksene over feltet sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på regionstasjonene angivelse av både kjemisk kontaminert og biologisk påvirket areal tidstrendene på feltet for de egenskapene som er angitt i punktene over.

gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene av konsentrasjonene og de biologiske indeksene over regionstasjonene, sammen med de upåvirkede referansestasjonene, for å beskrive de naturlige forholdene og spennvidden resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene, delfeltene m.m. korrelasjonene mellom fysiske/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene angivelse av det totale arealet som er kjemisk kontaminert og biologisk påvirket i regionen endringer i punktene over siden den forrige undersøkelsen.

danner stasjonene noe mønster i grupperingen over feltet eller regionene? I så fall, hva karakteriserer mønsteret? hvor langt fra utslippskilden kan den kjemiske kontamineringen og de biologiske påvirkningene detekteres statistisk? hvilket område kan defineres som «gråsone» (forhøyede verdier uten å være signifikant forskjellig fra bakgrunnsnivået)? hvilke biologiske påvirkninger kan detekteres (blant annet hos enkeltarter), og i hvilken avstand? hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre? hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? er effektene korrelert med feltets eller regionens utslippshistorie?

Arealet kjemisk kontaminert sediment og arealet påvirket bunnfauna skal beregnes for de enkelte feltene og for regionene. Arealene skal både fremstilles i tabellform (km 2 kjemisk kontaminert og biologisk påvirket) og i form av kart over de enkelte regionene. Fysisk/kjemisk karakterisering Biologi karakterisering – kornstørrelsefordelingen deles som et minimum inn i sand og leire/silt (> og < 63 μm) og ulike sandfraksjoner (63-2000 μm) for hver stasjon – for kornstørrelsen oppgis median partikkeldiameter, standard avvik, skjevhet og kurtosis – farge, lukt, utseende – totalt organisk materiale (TOM) – tabell med alle de kjemiske dataene (og utvalgte gjennomsnittsverdier fra tidligere år) – plott av de aktuelle kjemiske dataene mot år, presentert med middelverdi og standard avvik – bakgrunnsnivåene basert på dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) i prioritert rekkefølge, enten for: -- hele regionen (alle referanse- og regionale stasjoner) -- eventuelle subregioner (basert på utvalgte referanse- og regionale stasjoner) -- eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet) – angivelse av hvilke av konsentrasjonene som er signifikant forskjellige fra bakgrunnsnivået – de totale påvirkede arealene (metaller og hydrokarboner) skal angis – variasjonen i konsentrasjonene over tid – utbredelsesgradientene (mønster) for utvalgte parametre – samfunnsindekser – indeksene, antallet arter og individene standardisert mot 0,5 m 2 sediment (per stasjon) – kurver for artene mot det innsamlede arealet (10 grabbprøver) – de 10 dominerende artene med tetthet og%-vis forekomst – -log-normal fordeling – utbredelsesgradientene (mønsteret) for utvalgte arter og samfunnsindekser (figurer) – likhet mellom stasjonene, gruppering ved bruk av multivariate analyser – geografisk fordeling av stasjonsgruppene karakterisering av stasjonsgruppene på grunnlag av: -- dyp -- sedimentforhold -- organisk innhold -- hydrokarboninnhold -- metallinnhold -- biologiske parametere – analyse av korrelasjonen mellom samfunnsindekser, tettheten av utvalgte arter, de fysiske egenskapene ved sedimentet, hydrokarbonene og metallene. De signifikante korrelasjonene skal analyseres nærmere for årsak-virkningsforhold.

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

De viktigste utviklingstrendene i sedimentene for regionen og de enkelte feltene skal spesifiseres. Spesielle problemområder skal identifiseres og det skal fremkomme forslag til hvordan en ved felt- og laboratorieforsøk kan avklare potensielle miljøproblemer ved forurensningen fra petroleumsvirksomheten.

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet grabbskudd/kjerneprøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon analyserapporten tabeller med alle analysedata.

Dataene skal fortrinnsvis foreligge elektronisk.

Krav knyttet til økotoksikologisk testing og vurdering av kjemikalier i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

Dette dokumentet utyper kravet til økotoksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier, jf. aktivitetsforskriften § 56.

Definisjoner

I dette dokumentet betyr: CHARM Chemical Hazard Assessment and Risk Management; Et verktøy for innbyrdes sammenligning av offshorekjemikalier og forventet skadepotensiale. CHEMS Database som inneholder kjemikalieinformasjonen i HOCNF (Harmonized Offshore Chemical Notification Format). HOCNF: Harmonised Offshore Chemical Notification Format (se referanseliste). Stoff: Med stoff menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF (se referanseliste) omtales som «substance»; grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser i naturlig form eller framkommet i en prosess, inkludert tilsatsstoff nødvendig for stoffets stabilitet og inkludert forurensninger fra produksjonsprosessen, men ekskludert løsemiddel som kan separeres fra uten innvirkning på stoffets stabilitet eller uten at stoffets sammensetning endres. Stoff ble tidligere også kalt komponent. Handelsprodukt: Med handelsprodukt menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF (se referanseliste) omtales som «preparation»; blanding eller løsning av to eller flere stoff. Kjemikalie: Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger. OSPAR: Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic. OECD: Organisation for Economic Co-operation and Development PLONOR: OSPAR list of Substances/Preparations Used and Discharged, which Pose Little or No Risk to the Environment (se referanseliste).

Økotoksikologisk dokumentasjon

Økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF (se referanseliste) skal som hovedregel foreligge for alle kjemikalier brukt i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Oversikt over kjemikalier og krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF er nærmere spesifisert i tabell 1.

For kjemikalier som består av flere stoff, skal fullstendig dokumentasjon for bionedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering foreligge for de organiske enkeltstoffene. For organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) skal dokumentasjon på akutt giftighet foreligge på stoffnivå i henhold til betingelser som er spesifisert i pkt. 5 i dette dokumentet. HOCNF og Guidelines for Completing the HOCNF vedtatt av OSPAR 2003 (se referanseliste) skal benyttes for dokumentasjon av økotoksikologiske egenskaper.

Tabell 1. Oversikt over kjemikalier og krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Nr. Type kjemikalier Krav om HOCNF Kommentarer 1 Kjemikalier som kun består av stoff på PLONOR-listen (se referanseliste) Nei 2 Alle kjemikalier som planlegges brukt i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og produksjon Ja Gjelder også leteboring 3 Kjemikalier i vannbaserte, syntetiske og oljebaserte borevæsker Ja Inkludert basevæsken 4 Kjemikalier som benyttes i hjelpesystemer, rørledninger og vanninjeksjon Ja Herunder kjemikalier som forblir i brønnen og kjemikalier som vil følge hydrokarbonstrømmen selv om disse ikke planlegges sluppet ut på feltet 5 Kjemikalier i lukkede systemer der det er behov for regelmessig etterfylling Ja Herunder BOP-væske og hydraulikkvæsker 6 Smøremidler Nei Ja Ved lavt forbruk Ved høyt forbruk skal HOCNF foreligge 7 Gjengefett Ja For testing av bioakkumulering og bionedbrytbarhet av gjengefett anses grease-delen som et stoff. Alle bestanddelene i greasen skal oppgis i HOCNF 8 Vann- og gassporstoffer Ja Krav om HOCNF gjelder vannsporstoff 9 Dekkvaskemidler Ja 10 Laboratoriekjemikalier, spraybokser Nei 11 Beredskapskjemikalier Ja Operatøren skal selv vurdere planlagte beredskapskjemikalier og utarbeide en oversikt over disse. Oversikten samt HOCNF skal ikke sendes inn. Se også aktivitetsforskriften § 58 om beredskapskjemikalier.

Bionedbrytbarhet

marine CO 2 evolution test (mod. Sturm) marine BODIS test (for uløselige stoff) marine CO 2 headspace test (mod. ISO N182).

For biocider må SFT kontaktes dersom alternative testmetoder planlegges brukt.

Bioakkumulering

Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkeltstoffenes potensiale for bioakkumulering. Stoffene skal fortrinnsvis testes etter OECD 117 «Partition Coefficient (n-octanol//water), High Performance Liquid Chromatography (HPLC) Method» (se referanseliste). Dersom OECD 117 ikke gir resultat skal stoffene testes i henhold til OECD 107 «Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method» (se referanseliste). Biokonsentrasjonsfaktoren (BCF) kan eventuelt benyttes. Potensiale for bioakkumulering for organiske overflateaktive stoff kan vanligvis ikke dokumenteres ved hjelp av OECD 107 eller 117. Det finnes foreløpig ikke standardiserte metoder til å måle bioakkumuleringspotensiale for overflateaktive stoffer. For disse stoffene skal det gjøres en vurdering av bioakkumuleringspotensialet.

For stoffer med høy molekylvekt som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder skal det gjøres en vurdering av bioakkumuleringspotensialet.

Faglige vurderinger skal normalt utføres av uavhengig instans, og skal dokumenteres.

Fordelingskoeffisienten oktanol/vann, Log P ow, kan oppgis som et vektet gjennomsnitt.

Marine giftighetstester

uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC 50 eller LC 50 ≤ 1 mg/l organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC 50 eller LC 50 ≤ 10 mg/l.

Data for akutt giftighet skal foreligge på stoffnivå. Unntak er kjemikalier som ble tatt i bruk før 2004, hvor giftighetsdata kan foreligge enten på stoffnivå eller for handelsproduktet. Giftighetstesting skal være gjennomført på stoffnivå for alle kjemikalier fra og med 2007. Testmetodene er nærmere beskrevet i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF (se referanseliste).

Skeletonema costatum Acartia tonsa Scophtalmus maximus; Fisketesten skal anvendes for nye/modifiserte kjemikalier på markedet etter 1. januar 2002 under betingelsen som er spesifisert over. Sheepshead minnow aksepteres som alternativ art. Corophium volutator; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer).

Alternative tester på andre arter, også ferskvannsarter, kan i spesielle tilfeller benyttes dersom testene er utført i henhold til standardiserte metoder. SFT skal informeres om hvilke arter og metoder som er benyttet.

Det er ikke nødvendig med ytterligere testing av akutt giftighet dersom kjemikalier som hver for seg har komplette HOCNF kombineres. For PLONOR-kjemikalier er det ikke krav om å oppgi giftighet.

Kategorisering av kjemikalier

Kjemikaliene skal deles inn i følgende kategorier:

Sort kategori

Prioritetslisten fra St.meld.nr.25 (2002–2003) (se referanseliste). OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2 (se referanseliste)

Stoff som har både biodegradering BOD 28 < 20% og bioakkumuleringspotensial Log P ow ≥5 Kjemikalier der et og samme stoff både er lite nedbrytbart (BOD 28 < 20%) og er akutt giftig (LC 50 eller EC 50 ≤ 10mg/l) Stoff som er antatt å være mutagene eller er reproduksjonsskadelige.

Videre skal kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser kategoriseres som sort. Polymerer av slike stoffer, samt stoff med lignende egenskaper skal også defineres i sort kategori.

De samme kriteriene gjelder for stoffenes nedbrytningsprodukter.

Rød kategori

Uorganiske stoffer som har høy akutt giftighet (EC 50 eller LC 50 ≤ 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD 28 < 20% Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: Bionedbrytbarhet BOD 28 < 60% eller Bioakkumuleringspotensial Log P ow ≥ 3 eller Akutt giftighet LC 50 eller EC 50 ≤ 10 mg/l.

I tillegg skal stoffer som kan omfattes av OSPAR-konvensjonen, appendix 2 (se referanseliste) og OSPARs liste over stoffer som kan sette smak (Taint) (se referanseliste) kategoriseres som røde dersom en faglig vurdering viser at utslippene kan føre til skader på eller ulempe for det marine miljøet.

Gul kategori

Gul kategori omfatter kjemikalier som ut fra de iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke er oppført på PLONOR-listen.

Grønn kategori

Grønn kategori omfatter kjemikalier på PLONOR-listen (se referanseliste), og antas ikke å ha miljøeffekt av betydning.

Substitusjon av kjemikalier

Operatøren har plikt til å vurdere bruk av alle stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, herunder plikt til å bytte ut helse- og miljøskadelige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, når dette kan skje uten vesentlig kostnad eller ulempe, jf. produktkontrolloven § 3a om substitusjonsplikt.

Operatøren skal ha planer for substitusjon av kjemikalier i rød og sort kategori. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje. Planene skal gjennomgås minimum årlig og resultatene av gjennomgangen skal rapporteres til SFT i henhold til gjeldende rapporteringskrav.

Miljøevalueringer

gjøre en forhåndsvurdering av aktuelle kjemikalier i forbindelse med boring, produksjon og vedlikehold etter kriteriene gitt i kapittel 6. Dette omfatter også kjemikalier i lukkede systemer, kjemikalier som etterlates i brønnen og kjemikalier som følger hydrokarbonene, for eksempel i eksportrørledninger. Til denne vurderingen kan prescreeningskjema gitt i OSPAR Recommendation 2000/4 (se referanseliste) benyttes. rangere kjemikaliene i gul kategori. Dette kan gjøres med dataverktøyet CHARM (Chemical Hazard Assessment and Risk Management Model). Retningslinjer for bruk av CHARM-modellen er utgitt (se referanseliste). Verdiene fra CHARM skal kun brukes for rangering av kjemikalier og ikke for å fastslå absolutte miljøeffekter ved bruk og utslipp av disse. Der CHARM-modellen ikke er egnet skal det gjøres rangering ved hjelp av andre verktøy som er basert på de samme prinsippene. velge de kjemikaliene som er minst miljøfarlige. Deretter skal de kjemikaliene som har minst risiko for miljøskade velges. gjennomføre miljøevalueringer: minst hvert tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori minimum årlig for kjemikalier i rød og sort kategori for nye kjemikalier ved inngåelse av kjemikaliekontrakter. dokumentere miljøevalueringene.

Felttesting av kjemikalier

I forbindelse med utprøving av nye kjemikalier, kan operatøren gjøre en vurdering av kjemikalienes giftighet og enkeltstoffenes bionedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering. Vurderingen skal dokumenteres og være basert på test- eller litteraturdata. Om kjemikaliet tas i bruk, skal fullstendig HOCNF foreligge innen 6 måneder.

Ved felttesting av alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen skal uttestingen ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i rød kategori. Kjemikalier i sort kategori og sporstoffer skal ikke felttestes.

Aksept av testresultater

Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til GLP eller akkreditert i henhold til EN 45 001 for de aktuelle testmetodene.

OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF. OSPAR ref.nr. 2003-1, http://www.ospar.org HOCNF: OSPAR Recommendation 2000/5 on a Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF), http://www.ospar.org PLONOR-listen; OSPAR List of Substances/Preparations Used and Discharged Offshore which Are Considered to Pose Little or No Risk to the Environment (PLONOR), http://www.ospar.org eller http://www.sft.no OSPAR List of Substances/Compounds Liable to Cause Taint (Reference number: 2002-5), http://www.ospar.org OECD Guidelines for the Testing of Chemicals/Section 3: Degradation and Accumulation Test No. 306: Biodegradability in Seawater; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 OECD Guidelines for the Testing of Chemicals/Section 1: Physical-Chemical properties Test No. 117: Partition Coefficient (n-octanol/water), HPLC Method; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 OECD Guidelines for the Testing of Chemicals/Section 1: Physical-Chemical properties Test No. 107: Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2; Reference Number: Agreement 1998-16, http://www.ospar.org OSPAR-konvensjonen, appendix 2; St.prp.nr.39 (1994–1995) OSPAR Recommendation 2000/4 on a Harmonised Pre-screening Scheme for Offshore Chemicals, http://www.ospar.org Retningslinjer for bruk av CHARM-modellen, http://www.sft.no St.meld.nr.58 (1996–1997) om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2004.