Forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling.

I

§ 1 . Generelle bestemmelser

Etter denne forskriften dekkes pasienters reiseutgifter, herunder utgifter til transport, til ledsagelse og til opphold utenfor hjemstedet, ved reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som dekkes av et foretak etter lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak. m.m. Det samme gjelder for helsetjenester som omfattes av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 5, herunder reise til familievernkontor og helsestasjon.

Det er et vilkår for dekning av utgifter at reisen, ledsagelsen og/eller oppholdet er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.

Videre dekkes pårørendes utgifter til reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom, og til familievernkontor når poliklinikkens ansvarlige leder eller familievernkontorets faglige leder attesterer nødvendigheten av reisen og oppholdet.

Utgiftene dekkes bare for den fraværstid som er nødvendig av hensyn til den aktuelle undersøkelse eller behandling. Som nødvendig fraværstid regnes også nødvendig ventetid som skyldes kommunikasjonsforholdene.

§ 2 . Dekning av utgifter til syketransport

De regionale helseforetakene i pasientens bostedsregion, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-1, er ansvarlig for å dekke reiseutgiftene. Til grunn for beregningen legges taksten for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel til nærmeste sted der den nødvendige undersøkelse eller behandling kan foretas. Det gis likevel dekning for reise fra pasientens bosted til nærmeste lege eller fysioterapeut som deltar i den organiserte helsetjenesten i samme kommune, selv om lege eller fysioterapeut i annen kommune er nærmere. Det gis også dekning for reise til egen fastlege i kommunen/samarbeidende kommune. Samisktalende pasienter som er bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk og som ønsker prioritet på liste hos samisktalende lege, har rett til dekning av reiseutgifter til slik lege. Ved behandling i helseinstitusjon anses alle helseinstitusjoner innenfor den helseregionen pasienten har sin faste bopel eller fast oppholdssted som nærmeste sted. Det samme gjelder ved behandling hos privatpraktiserende spesialist med avtale med regionalt helseforetak. Det gis likevel dekning av utgifter for reise til sykehus som ikke er det nærmeste når pasienten benytter retten til fritt sykehusvalg eller blir henvist til behandling i annen helseregion. Gjør pasientens helsetilstand det nødvendig å nytte dyrere transportmiddel (ekstraskyss) eller det er behov for øyeblikkelig hjelp, dekkes de nødvendige utgifter som dette medfører, jf. likevel bestemmelsene nedenfor i denne paragrafen. Nytter pasienten/klienten eget transportmiddel eller transportmiddel tilhørende nære pårørende, dekkes reiseutgifter med 1,70 kroner per km. Når det i slikt transportmiddel tas med andre pasienter/klienter eller nødvendig ledsager, gis et tillegg på 25 øre per km for hver passasjer. Nytter pasienten/klienten privat (leiet) transportmiddel, dekkes reiseutgifter etter bestemmelsene i forrige ledd. Ved behov for øyeblikkelig hjelp dekkes reiseutgiftene med inntil det beløp transportøren krever i betaling. I tillegg til godtgjørelse for bruk av egen eller privat bil kan utgifter til nødvendig sjåfør godtgjøres i form av dekning av oppholdsutgifter og legitimert tapt arbeidsinntekt eller dokumenterte ekstrautgifter etter § 3, § 4, § 5, § 7 og § 8 nr. 2 første ledd bokstav b.

§ 3 . Oppholdsutgifter

kostgodtgjørelse dersom den effektive fraværstiden fra hjemmet overstiger 12 timer, overnattingsgodtgjørelse dersom overnatting er nødvendig.

Dekning av oppholdsutgifter i forbindelse med nedkomst gis fra og med den dag (natt) kvinnen kommer til oppholdsstedet og til og med den dag (natt) hun blir lagt inn i fødehjem eller sykehus. Finner innleggelse ikke sted, dekkes utgiftene til og med den dag (natt) nedkomsten finner sted.

Dekning av oppholdsutgifter i forbindelse med forestående nedkomst gis normalt ikke for mer enn ti dager og ti netter. Dekning utover ti dager og ti netter kan gis når rimelighet tilsier det.

§ 4 . Kostgodtgjørelse

Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjørelsen 148 kroner per døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn skal overskytende fraværstid utover seks timer regnes som et helt døgn.

§ 5 . Overnattingsgodtgjørelse

Utgifter til overnatting dekkes mot kvittering med inntil 255 kroner per døgn dersom overnatting har funnet sted i hotell, pensjonat, gjestgiveri o.l. Unntaksvis kan slik dekning også gis selv om overnatting ikke har funnet sted, hvis særlige grunner taler for det.

Overnatting i pasienthotell eid av regionalt helseforetak, dekkes ikke når pasienten er til behandling i spesialisthelsetjenesten.

§ 6 . Egenandel

Ved hver enkeltreise skal pasienten betale en egenandel på 110,- kroner (220,- kroner tur/retur).

For ledsager. For barn under 7 år. Ved reise for undersøkelse og behandling som er en følge av yrkesskade eller krigsskade. Ved reise for undersøkelse, behandling og kontroll av allmennfarlig smittsom sykdom. Ved reise for innleggelse i tvunget psykisk helsevern. Ved reise for tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. Ved reise for pårørende til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom som nevnt i § 1 annet ledd. Ved reise pålagt av trygdeadministrasjonen.

Pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg i henhold til lov om pasientrettigheter § 2-4, skal betale en egenandel på 220 kroner for hver enkeltreise (440 kroner tur/retur). Ved bruk av retten til fritt sykehusvalg er bare ledsager fritatt for å betale egenandel.

§ 7 . Ledsager

Til pasienter/klienter som får dekket utgifter til transport etter § 2, dekkes også utgifter til nødvendig ledsager.

Utgifter til ledsager skal dekke nødvendige reise- og oppholdsutgifter og kompensere for ledsagerens tap av arbeidsinntekt.

§ 8 . Dekning av utgifter til nødvendig ledsager

Transport- og oppholdsutgifter for ledsager dekkes etter reglene ovenfor i § 2 til og med § 5. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter særskilt regulativ til kvalifiserte ledsagere dersom vedkommende har krav på det. Arbeidsgodtgjørelse ytes til nødvendig ledsager etter følgende retningslinjer: Er det av medisinske eller behandlingsmessige grunner påkrevet med kvalifisert ledsager eller billigere forsvarlig ledsagelse ikke kunne ha vært skaffet, gis arbeidsgodtgjørelse etter særskilt regulativ dersom vedkommende har krav på det. Utføres ledsagelsen av nære pårørende, gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt med inntil 80 kroner per time. Kan tapt arbeidsfortjeneste ikke dokumenteres, kan det gis erstatning for legitimerte nødvendige utgifter til leiet hjelp under ledsagerens fravær, dog begrenset til 20 kroner per time. Dette gjelder likevel ikke ved hjelp fra nære pårørende. Utføres ledsagelsen av andre enn nære pårørende gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt eller utgifter til leiet hjelp slik som nevnt under bokstav b. Hvis tapt arbeidsinntekt eller leiet hjelp ikke kan legitimeres, gis arbeidsgodtgjørelse med 20 kroner per time. Arbeidsgodtgjørelsen gis bare for inntil åtte timer per døgn. Begrensningen gjelder ikke for ledsager som nevnt under bokstav a. Det gis ikke arbeidsgodtgjørelse for fravær innenfor ledsagerens vanlige arbeidstid og som vedkommende ikke blir trukket i lønn for. Dersom ledsageren får oppgjør fra kommunen i henhold til «Retningslinjer for godtgjøring m.v. ved følge av pasienter til og fra sykehus o.l.» kan dekningen av utgiftene etter nr. 1 og 2 utbetales til kommunen. Den samlede dekning for utgifter til ledsager begrenses i alle tilfelle til hva billigste forsvarlige ledsagelse som kunne ha vært skaffet ved anledningen, ville ha kostet. Det gis ikke arbeidsgodtgjørelse for personer ansatt i hjemmesykepleien.

§ 9 . Samlet dekning av reise- og oppholdsutgifter

Hvis pasienten/klienten, og eventuell nødvendig ledsager, velger å overnatte ved behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom hver behandling, kan utgifter til kost og overnatting dekkes utover satsene i § 4 og § 5 såfremt dette samlet sett gir lavest utgifter til reise og opphold for regionalt helseforetak.

Hvis pasienten/klienten nytter ekstraskyss hvor billigere rutegående transportmiddel kunne ha vært benyttet, begrenses den samlede dekning. Dekningen begrenses ved bruk av ekstraskyss til hva dekningen, herunder reise, kost- og overnattingsgodtgjørelse, samt eventuell godtgjørelse til ledsager, ville ha utgjort dersom rutegående transportmiddel hadde vært benyttet. Overnattingsgodtgjørelse beregnes i så fall med 95 kroner.

Dersom de samlede utgifter ved bruk av ekstraskyss på grunn av kortere fraværstid er mindre enn om rutegående transportmiddel hadde vært benyttet, dekkes de faktiske utgifter til reise, opphold og eventuelt ledsagelse.

§ 10 . Dekning av tapt arbeidsinntekt ved yrkesskade

Ved nødvendig fravær fra arbeidsplassen som følge av reise til lege, sykehus o.l. ved yrkesskade, dekkes tapt arbeidsinntekt hvis fraværet har vært av minst to timers varighet. Slik dekning gis ikke med mindre det er helt på det rene at skadede ellers ville vært i inntektsgivende arbeid under fraværet. Uførepensjon som vedkommende oppebærer på grunn av skaden eller sykdommen, kommer ikke til fradrag i dekningen. Tapt arbeidsinntekt dekkes etter følgende retningslinjer: Til arbeidstaker dekkes tapt arbeidsinntekt etter fremlagt oppgave over timelønn, arbeidsfraværets lengde og det beløp som er eller vil bli trukket i lønnen. Til den som har annen ervervsinntekt dekkes tapt arbeidsinntekt på grunnlag av vedkommendes antatte årlige arbeidsinntekt omregnet til timefortjeneste og oppgave over arbeidsfraværets lengde. Tapt arbeidsinntekt dekkes dog ikke med mer enn 40 kroner per time, begrenset til 255 kroner per dag.

§ 11 . Utbetaling av refusjon

Folketrygdloven § 22-2, § 22-13 første og andre ledd, § 22-14, § 22-15, § 22-17, § 22-18 og § 22-19 gjelder tilsvarende for dekning av utgifter etter denne forskriften.

§ 12 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft den 1. januar 2004.

II

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 11. mars 1997 nr. 211 om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.