Forskrift om endring i kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer.

I

I kvalitetsforskrift av 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer gjøres følgende endringer:

fullsaltet fisk, fisk som etter saltprosessen er saltmettet,

§ 1-2 nr. 1 nåværende punkt 15 til 36 blir punkt 16 til nytt 37.

saltmettet fisk, vannfasen i fiskemuskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase),

§ 1-2 nr. 1 nåværende punkt 37 til 45 blir nye punkt 39 til 47.

§ 1-3 ny nr. 5 skal lyde:

5. Virksomheter som driver ombordproduksjon av rognkjeksrogn unntas fra kravene i nr. 1, men skal registreres i særskilt register hos tilsynsmyndighetene. Virksomheten må oppfylle visse minimumskrav for produksjon i henhold til § 3-1, § 3-8.1 nr. 3, § 6-2.5 nr. 1, § 6-3.1 og § 6-3.2 nr. 3.

§ 1-11 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:

For mottaksstasjoner, dvs. anlegg som kun mottar sløyd/usløyd fersk fisk og deretter videresender denne til et annet anlegg for bearbeidelse, kan forenklet egenkontroll tillates. Mottaksanleggene kan overlate nødvendig utarbeidelse, oppbevaring og innhenting av informasjon og dokumentasjon til anlegget som fisken leveres til, under forutsetning av at særskilt avtale om dette inngås mellom virksomhetene. Mottaksstasjoner som pakker direkte for salg er ikke omfattet av unntaket.

§ 1-11 nr. 3 bokstav H nytt annet punktum skal lyde:

Alle deler av egenkontrollen skal i løpet av et kalenderår ha vært gjenstand for intern revisjon.

§ 2-2 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:

Regler om krav til vannkvalitet er fastsatt i vedlegg 1 bokstav B.

§ 3-7 nr. 4 nytt annet ledd skal lyde:

En tillater at snurrevadfanget fisk oppbevares i tank (jf. § 3-3 nr. 3.C.I (RSW, CSW)) under forutsetning av at slik kjølemåte ikke strekker seg utover 1 døgn om bord.

§ 3-7 nr. 5 nytt annet ledd skal lyde:

En tillater at snurrevadfanget hyse oppbevares i tank (jf. § 3-3 nr. 3.C.I (RSW, CSW)) under forutsetning av at slik kjølemåte ikke strekker seg utover 1 døgn om bord. Det forutsettes at hyse oppbevares i egen tank.

§ 6-2.2 nr. 4 skal lyde:

Instrument for automatisk registrering av temperaturen på fryselager skal registrere temperaturen hver 2. time. For andre temperaturavlesninger som foregår manuelt, skal avlesning skje minimum 1 gang per dag og/eller ved hver kjøring, avhengig av prosess.

Temperaturføleren til registreringsenheten skal være plassert i det området av lageret der temperaturen er høyest.

Kravene i dette ledd gjelder ikke for jernbanetransport.

§ 6-2.3. nytt nr. 3 skal lyde:

3. Regler om krav til dokumentasjon av vannkvaliteten er fastsatt i vedlegg 1 bokstav A.

§ 6-3.4 skal lyde:

§ 6-3.4. Behandlingsmetoder og prosesskontroll

1. Behandlingsmetoder som nyttes under tilvirkning for å hindre utvikling av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller hvor behandlingen er av vesentlig betydning for holdbarheten av produktet, skal være alminnelig vitenskapelig aksepterte. Fiskeridirektøren eller Statens næringsmiddeltilsyn kan fastsette godkjenningskrav for slike behandlingsmetoder.

2. Som en del av egenkontrollen skal anlegg som nytter prosesser for å hindre utvikling av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller hvor prosessen er av vesentlig betydning for holdbarheten av produktet, dokumentere prosessen. Avhengig av prosess skal varmebehandlingstemperatur og -tid, saltinnhold, pH, vannaktivitet og trykk kontrolleres og registreres.

For bestemmelse av saltmetning hos saltfisk, skal det tas ut 5 tilfeldige valgte fisk. Saltfisken skal analyseres i henhold til tidligere Sentrallaboratoriets «Snitt-metode».

Den gjennomsnittlige saltmetning hos saltfisk skal ikke være under 98%. Ingen enkeltfisk kan ha under 95% saltmetning.

Saltfisk som skal brukes til produksjon av klippfisk skal være minimum 95% saltmettet. Den gjennomsnittlige saltmetningen skal ikke være under 95% og ingen enkeltfisk kan ha under 90% saltmetning.

§ 8-7 nr. 2 nytt annet, tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

For fisk som fryses inn om bord i norske fartøy og som skal bearbeides ved virksomhet på land i Norge gjelder følgende unntak fra 1. ledd:

Det tillates at dypfryst fisk (sløyd ev. hodekappet) lagres uemballert om bord. Unntaket gjelder ikke for fisk som skal omsettes i Norge uten bearbeiding, eller for fisk ment for eksport.

En forutsetning for uemballert lagring er at fartøyene oppretter et alternativt system til emballering som sikrer at fisken er like godt beskyttet mot forurensing som emballert fisk. Før lossing skal den frosne uemballerte fisken beskyttes med pallehette ev. plastfilm. Beskyttelsen trekkes rundt fisken, også mot pall. Slik beskyttelse oppfyller ikke de generelle krav til emballasje i § 20-2.

Uemballert dypfryst fisk skal merkes i henhold til kravene i § 21-2 nr. 7.

§ 9-4 nr. 1 annet punktum oppheves.

§ 9-4 nytt nr. 2 skal lyde:

CO 2 Isvann Elektrobedøving/bedøving ved hjelp av elektrosjokk Slag mot hodet. Slag mot hodet/klubbing skal utføres ved hjelp av en slagmaskin/klubbemaskin som med høyt trykk slår en butt hammer eller et stempel mot fiskens hode slik at den svimeslås/bedøves av trykkbølgene som oppstår. Bruk av slagmaskin skal ikke medføre ytre skader på fisken. Som ytre skader regnes hull i hodet, tydelige deformasjoner og lignende betydelige utseendeforandringer Ev. andre metoder godkjent av Mattilsynet.

§ 12-1 ny nr. 4 skal lyde:

For handel med Brasil gjelder egne produktbetegnelser og krav til merking av emballasje, jf. § 12-8.

Ny § 12-8 skal lyde:

1. Ved handel med Brasil defineres klippfisk med vanninnhold på 45-55% som saltfisk.

for artene torsk (Gadus morhua), stillehavstorsk (Gadus macrocephalus) og grønlandstorsk (Gadus ogac): Norsk – Portugisisk Saltfisk – Bacalhau salgado Klippfisk – Bacalhau salgado seco for øvrige arter angitt i kvalitetsforskriftens § 12-1: Norsk – Portugisisk Saltfisk – Peixe Tipo bacalhau salgado Klippfisk – Peixe Tipo bacalhau salgado seco.

Klippfisk (Familia gadidae) Fiskeslag (kol. A) Varebetegnelse (kol. B) Vitenskapelig navn (kol. C) 1. Torsk Bacalhau salgado seco Gadus morhua 2. Stillehavstorsk Bacalhau salgado seco Gadus macrocephalus 3. Grønlandstorsk Bacalhau salgado seco Gadus ogac 4. Polartorsk Peixe Tipo Polar Bacalhau salgado seco Boreogadus saida 5. Hvitlange Peixe Tipo Ling branco Bacalhau salgado seco Molva molva 6. Blålange Peixe Tipo Ling azul Bacalhau salgado seco Molva dypterygia 7. Brosme Peixe Tipo Zarbo Bacalhau salgado seco Brosmius brosme 8. Sei Peixe Tipo Saithe Bacalhau salgado seco Pollachius virens 9. Hyse Peixe Tipo Haddock Bacalhau salgado seco Gadus aeglefinus 10. Bustebrosme Peixe Tipo Abrótia-do-alto Bacalhau salgado seco Phycis blennoides For saltfisk (Familia gadidae) Tilsvarende merking, men ordet seco i kolonne B utgår.

4. Produksjonsvirksomhetens godkjenningsnummer og navn skal angis på emballasjen.

§ 18-1 nr. 1 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

kontroll av bukhule og lever/rogn til folkemat ved sløying/skylling kontroll ved filetering/stykking, om mulig ved gjennomlysning

§ 18-1 nr. 1 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 18-1 nytt nr. 3 skal lyde:

3. Usløyde ferdigprodukter (pelagisk fisk) som har gjennomgått en prosess for inaktivering av levende parasitter er unntatt fra kravet om kontroll og fjerning av synlige parasitter. Råstoff og halvfabrikata til videre bearbeiding er også unntatt fra kravet om fjerning av synlige parasitter, dersom fjerning kan skje på det anlegget som bearbeider råstoffet eller halvfabrikatet innen det omsettes til folkemat.

§ 20-2 nr. 5 nytt annet ledd skal lyde:

Fabrikk- og frysefartøy kan oppbevare emballasje på fryselager forutsatt at emballasjen tildekkes og skjermes mot forurensing fra omgivelsene. Unntaket gjelder ikke inneremballasje som plastposer og plastsvøp.

§ 21-1 nr. 3 nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Angivelse av fiskeart kan utelates ved produksjon av fiskevarer som fiskekaker/-pudding/-boller/-suppe/-grateng hvor produktets sammensetning varierer etter tilgang på fiskeråstoff. Fiskeart erstattes i disse tilfeller av samlebetegnelsen fisk.

§ 21-2 nytt nr. 7 skal lyde:

Palleplakat for hver enkelt pall Fartøyets godkjenningsnummer/registreringsnummer Fiskeart Innfrysingsperiode.

§ 21-2 nåværende nr. 7 blir nytt nr. 8.

Nytt vedlegg 1 skal lyde:

Vedlegg 1

A. Egenkontroll – krav til dokumentasjon av vannkvalitet i fiskeindustrien

Følgende dokumentasjon av vannkvalitet i fiskeindustrien skal kunne fremlegges som en del av egenkontrollen. Dokumentasjonskravene gjelder både for virksomheter på land og for fabrikkfartøyer.

1. Kart over ledningsnett/tappepunkter

Kart over ledningsnettet i virksomheten hvor alle tappepunkter er inntegnet og nummerert, skal kunne fremlegges for tilsynsmyndigheten. Hovedinntak, eventuelle behandlingsanlegg og ismaskin skal være avmerket. Det skal spesifiseres på kartet hva som er ferskvann (kaldt og varmt) og sjøvann. Vannretningen skal også fremgå, og tappepunktene skal nummereres og merkes i henhold til kart over ledningsnettet.

2. Kartlegging av mikrobiologisk kvalitet av ferskvann og sjøvann ved godkjenning av virksomheten i henhold til kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer

I forbindelse med søknad om godkjenning av virksomheten, skal det utføres en kartlegging av kvalitet på ferskvann og sjøvann, dersom benyttet. Dette gjøres ved at virksomheten etter en vurdering av samtlige tappepunkt, skal foreta uttak av vannprøver fra et representativt antall tappepunkter i virksomheten.

Hovedinntaket skal alltid prøvetas, og anlegg som skal drive produksjon i adskilte avdelinger skal ta ut prøver fra samtlige avdelinger, minimum 2 prøver fra hver avdeling. Prøvene skal undersøkes for parametre oppgitt i tabellene nedenfor. Anleggene må kunne dokumentere hygienisk tilfredsstillende vannkvalitet før det tildeles godkjenning.

3. Rutinemessige, kvartalsvise uttak av ferskvann, sjøvann og is

Enhver virksomhet skal minimum hvert kvartal foreta uttak av vannprøver av ferskvann og sjøvann, dersom benyttet, fra et representativt utvalg tappepunkter i virksomheten. For anlegg som nytter is i tilvirkningen, skal prøver av is inngå ved de kvartalsvise prøveuttakene.

Bedrifter som driver produksjon i adskilte avdelinger må ta ut prøver fra alle avdelinger. Prøvetakingsopplegget må være slik at over tid, og i løpet av en periode på 5 år, blir alle tappepunktene prøvetatt. Hovedinntaket skal inngå i dette opplegget. Prøvene skal undersøkes for parametre oppgitt i tabellene nedenfor.

Analyseresultater av uttak av vannprøver inngår som en del av egenkontrollens resultatdokumenter og skal til enhver tid være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.

4. Analyser og analyseresultater

Analyser med hensyn på parametre i tabellen nedenfor er analyser som skal danne grunnlaget for virksomhetens godkjenning og som skal inngå ved de rutinemessige, kvartalsvise prøveuttakene samt ved oppfølgende prøver etter overskridelse av grenseverdier. Kvalitetskravene gjelder for ferskvann, is og sjøvann.

Vann fra tappepunkter i bedriften skal analyseres for følgende parametre: Parameter Enhet Grenseverdi Tiltakstype Anmerkninger Intestinale enterokokker Antall/100 ml 0 A Koliforme bakterier Antall/100 ml 0 B Ved påvisning skal prøven verifiseres til E. coli (tiltakstype A) Kimtall 22 °C Antall/ml – C (Ved verdier over 100 må årsaken undersøkes)

Vann fra hovedinntaket skal i tillegg analyseres for følgende parametre: Parameter Enhet Grenseverdi Tiltakstype Anmerkninger Farge Mg/l Pt 20 B Turbiditet FNU 4 C

Det skal for ferskvann dokumenteres at øvrige aktuelle parametre i tabell 1, 2 og 3 i drikkevannsforskriften, er undersøkt. Data fra vannverket kan benyttes. Analyseresultat skal innhentes rutinemessig av virksomheten og skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten ved inspeksjon. Tilsvarende analyseresultat for sjøvann skal foreligge som en del av virksomhetens dokumentasjon i forbindelse med godkjenning av sjøvannsinntaket.

Ved mikrobiologiske undersøkelser av vann skal det dersom vannet er klorbehandlet, fremgå av analysesertifikatet at innhold av fritt klor i prøven er inaktivert (metoder angitt i drikkevannsforskriften skal anvendes).

5. Oppfølging ved overskridelse av fastsatte grenseverdier

Dersom analyseresultat ved de rutinemessige, kvartalsvise prøvene viser overskridelse av fastsatte grenseverdier, skal anlegget gjennomføre et oppfølgende prøveuttak hvor samtlige parametre i tabellene ovenfor inngår. Et oppfølgende prøveuttak innebærer at det enkelte anlegg umiddelbart skal ta vannprøver fra et representativt antall tappepunkter ved hver avdeling, over et kort tidsrom (i løpet av 1-2 dager), for å få en best mulig kartlegging av vannkvaliteten. Ved slike oppfølgende prøver skal alltid hovedinntaket prøvetas, for å kunne vurdere om dårlig vannkvalitet er et generelt problem ved anlegget eller om det kun omfatter visse deler av rørsystemet.

På bakgrunn av resultatene fra oppfølgende prøveuttak skal anlegget vurdere hvilke tiltak som skal gjennomføres slik at anlegget igjen blir i stand til å dokumentere hygienisk tilfredsstillende vannkvalitet.

Tilsynsmyndighet skal varsles i henhold til de enkelte tiltakstyper, jf. § 1-11 nr. 4, og vedlegg til Drikkevannsforskriften av 4. desember 2001 nr. 1372.

Tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndighet skal umiddelbart varsles.

Dette gjelder dersom det påvises intestinale enterokokker eller E. coli . Ved slik påvisning skal virksomheten straks ta ut oppfølgende prøver, og legge frem for Mattilsynet hvilke tiltak en vil iverksette for igjen å kunne dokumentere hygienisk tilfredsstillende vannkvalitet. Påvisning av nevnte parametre i oppfølgende prøver vil kunne føre til umiddelbar stopp i bruk av ferskvann/sjøvann mv.

Tiltakstype B og C: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien, og tilsynsmyndigheten skal varsles. Dette gjelder ved påvisning av koliforme bakterier, ved overskridelse av grenseverdi for farge og turbiditet, samt ved overskridelse av veiledende verdi for kimtall ved 22 °C. Den oppfølging som er beskrevet ovenfor skal inngå som en del av anleggets avviksbehandling og korrigerende tiltak og skal dokumenteres i egenkontrollen.

6. Særskilte tilleggsregler om dokumentasjon av vannkvalitet for fabrikkfartøyer

Vannprøver som det ikke er mulig å levere til laboratorium innen 24 timer etter uttak skal fryses inn om bord og oppbevares ved -18 °C eller lavere. Til fryselagring av vannprøver skal det brukes spesialflasker tilsatt glyserol slik at endelig konsentrasjon glyserol i vannprøven blir 5 volumprosent.

B. Krav til vannkvalitet i slaktemerder for oppbevaring av oppdrettsfisk før slakting

Følgende kriterier for vannkvalitet skal være oppfylt ved godkjenning av lokalitet for etablering av slaktemerd:

1. Parametre:

Som analyseparametre er valgt presumptiv Escherichia coli og intestinale enterokokker. Påvisning av presumptive E. coli er en indikator på innhold av nyere fekal forurensing i vannet, mens intestinale enterokokker har bedre overlevelse i vann enn E. coli og kan dermed indikere eldre fekal forurensing.

2. Analysemetode:

Termotolerante koliforme bakterier og presumptive E. coli , NS 4792, 1. utgave. Påvisning og telling av intestinale enterokokker: NS-7899-2, 1. utgave. Det gjøres oppmerksom på at metode NS-9308-1 for E. coli som er oppgitt som analysemetode i drikkevannsforskriften har vist seg uegnet ved analyse av ubehandlet vann, som er aktuelt i dette tilfelle. For intestinale enterokokker kan for øvrig nyeste metode benyttes.

3. Prøvetaking og kriterier:

Ved hvert prøveuttak skal det tas ut til sammen 5 vannprøver. Prøvene tas ut like under vannoverflaten på ulike representative steder på lokaliteten.

Presumptive E. coli : 10 kim/100 ml Intestinale enterokokker: 50 kim/100 ml.

Det aksepteres at 2 av 5 prøver har et innhold av presumptive E. coli opp til 30 kim/100 ml, de øvrige 3 prøvene må inneholde mindre enn 10 kim/100 ml.

I alle 5 prøvene skal innholdet av intestinale enterokokker være mindre enn 50 kim/100 ml. Prøvene skal analyseres ved et laboratorium som tilfredsstiller de krav som tilsynsmyndigheten setter.

4. Dokumentasjon:

Analyseresultatene skal inngå som en del av egenkontrollens resultatdokumenter i virksomheten, og skal til enhver tid være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten. Følgende må fremgå av de registrerte resultatene: Dato, tidspunkt på dagen, flo/fjære, strømforhold, vanntemperatur samt steder for prøveuttak.

5. Prøvetaking ved etablering av slaktemerd:

I forbindelse med søknad om konsesjon for slaktemerd, skal virksomheten sende inn prøveresultater til Mattilsynet som vurderer resultatene. Prøvetaking skal foretas som beskrevet ovenfor. Hvis prøvene overstiger gitte grenseverdier kan ikke konsesjon tildeles.

6. Prøvetaking etter at godkjent slaktemerd er etablert:

Etter at konsesjon er tildelt og slaktemerd er etablert skal virksomheten ta ut vannprøver en gang i året. Prøvetaking skal foretas som beskrevet ovenfor.

Ved overskridelse av grenseverdiene, skal Mattilsynet informeres, samtidig som virksomheten må sette i gang en kartlegging av årsaken til for høyt bakterieinnhold. Dersom resultatet av virksomhetens oppfølgende prøver også gir for høye verdier i henhold til gitte krav, kan Mattilsynet forby oppbevaring av fisk i slaktemerdene.

Virksomhetens avviksbehandling og korrigerende tiltak skal dokumenteres i egenkontrollen.

7. Verifisering:

Mattilsynet verifiserer prøvene annet hvert år. Prøvetaking skal foretas som beskrevet over.

Ved overskridelse av grenseverdiene i de verifiserende prøvene, skal bedriften tilskrives om dette.

Virksomheten skal gi tilbakemelding på hvilke tiltak som eventuelt vurderes iverksatt, og det tas ut nye prøver av Mattilsynet. Dersom oppfølgende prøveresultat heller ikke er tilfredsstillende, kan Mattilsynet forby oppbevaring av fisk i slaktemerder inntil tilfredsstillende vannkvalitet igjen kan dokumenteres.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2004.