Vedtak om endring i vedtekter for Norsk språkråd.

I

I vedtekter av 29. oktober 1971 nr. 2 for Norsk språkråd er det gjort en rekke endringer. Vedtektene lyder i sin helhet etter dette:

Norsk språkråd består av 38 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk.

For medlemmene oppnevnes varamedlemmer.

Rådets medlemmer blir ordinært oppnevnt for fire år. Følgende institusjoner oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer: Bokmål Nynorsk Norske universiteter og vitenskapelige høgskoler ved Universitets- og høgskolerådet 3 3 Grunnskolen ved sin lærerorganisasjon 1 1 Den videregående skolen, folkehøgskolen og lærerhøgskolen ved sine lærerorganisasjoner 1 1 Landslaget for norskundervisning 1 1 Den norske Forfatterforening 2 2 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1 1 Norsk Oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening og Oversetterutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1 1 Den norske Forleggerforening 1 1 Norsk Presseforbund 1 1 Norsk rikskringkasting ved styret 1 1 Riksmålsforbundet 2 Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur 2 Noregs Mållag 2 Det Norske Samlaget 1 Norsk Måldyrkingslag 1 Landslaget for språklig samling 1 1 Norsk Skuespillerforbund 1 1

Det rådet som ble oppnevnt ved årsskiftet 1999/2000 og trådte i funksjon i forbindelse med rådsmøtet i 2000, får forlenget sin funksjonstid inntil videre.

Dersom en institusjon eller organisasjon som oppnevner medlemmer og varamedlemmer i rådet, opphører eller vesentlig endrer sin virksomhet, kan Kongen endre rådets sammensetning også med virkning for medlemmer hvis funksjonstid ikke er ute.

Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon, med personlige vararepresentanter.

Medlemmene av fagnemnda har for øvrig de samme rettigheter og plikter som andre medlemmer i rådet.

Hver seksjon i rådet velger sin leder for ett år om gangen. Seksjonslederne er skiftevis, ett år om gangen, leder og nestleder i rådet. Ved første valg avgjøres ved loddtrekning hvilken seksjon som skal ha ledervervet i rådet.

Seksjonene i fagnemnda velger for ett år om gangen hver sin leder. De to er skiftevis leder og nestleder i den samlede fagnemnd, slik at lederen i fagnemnda alltid er fra den seksjon som ikke har ledervervet i rådet.

De ordinære styrefunksjonene ivaretas av et interimsstyre oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet. Seksjonslederne representerer rådet i interimsstyret.

Rådet holder ordinært minst ett møte om året. Seksjonslederne innkaller til rådsmøter med minst 2 ukers varsel. Sakliste sendes medlemmene innen samme frist Ingen sak må tas opp til avgjørelse på rådsmøtet hvis den ikke har vært ført opp på saklista, med mindre rådet enstemmig beslutter det. Rådet skal innkalles hvis minst 13 medlemmer krever det.

Rådets fagnemnd møter så ofte som nødvendig. Lederen i fagnemnda sørger for å kalle inn til møtene.

Seksjonslederne møter så ofte som nødvendig. Rådslederen sørger for å kalle inn til møtene.

Saker i rådet avgjøres i plenum eller i en seksjon. Saker som i betydelig grad berører begge språkformer, skal alltid avgjøres av rådet i plenum. Slike saker skal enten legges fram direkte for rådet i plenum eller først legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Saker som berører den ene språkform, men ikke i betydelig grad den andre, skal avgjøres i den seksjon som saken berører, men også da etter forutgående drøfting i plenum, jf. dog annet ledd siste punkt.

Det er seksjonslederne som avgjør hvilke saker som skal legges fram direkte for rådet i plenum til avgjørelse, og hvilke som først skal legges fram for den ene eller for hver av seksjonene til uttalelse. Seksjonslederne kan også treffe beslutning om at saker som etter første ledds siste punktum skal avgjøres i en seksjon, skal legges direkte fram for vedkommende seksjon til avgjørelse uten forutgående drøfting i plenum.

Saker av rent språklig karakter kan seksjonslederne legge direkte fram for fagnemnda uten forutgående drøfting i rådet i plenum, dersom saken haster eller dersom seksjonslederne etter omstendighetene for øvrig finner det hensiktsmessig.

En sak som seksjonslederne har lagt fram for rådet i plenum til direkte avgjørelse, skal, før avgjørelse treffes i plenum, også legges fram for den ene seksjon eller for hver av seksjonene, dersom dette blir krevd av fire medlemmer av vedkommende seksjon. Alle avgjørelser ved plenumsbehandling i rådet krever flertall innenfor hver av seksjonene.

Rådet er vedtaksført når minst 13 medlemmer fra hver av seksjonene er til stede. Alle avgjørelser i seksjonen treffes ved simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

Seksjonen er vedtaksfør når minst 13 medlemmer er til stede.

skrivemåte og bøyning av nye ord og andre enkeltord som ikke tidligere er normert i norsk (gjelder også transkripsjon av utenlandske navn) forkortelser tegnsetting datering og andre talluttrykk stor eller liten forbokstav særskriving eller sammenskriving orddeling.

Vedtak om gjennomgripende endringer av hele systemer og vedtak om endring i skrivemåte eller bøyning av enkeltord som tidligere er normert i norsk, skal legges fram for departementet til godkjenning.

Seksjonslederne fordeler de saker som kommer inn til Språkrådet, forbereder rådsmøtene, innkaller til møtene og har ansvaret for at rådets vedtak blir gjennomført. Seksjonslederne varetar rådets kontakt med myndighetene og representerer rådet i tiden mellom rådsmøtene.

Seksjonslederne utarbeider for rådet forslag til budsjett og årsmelding, og sørger for at budsjettforslag, regnskap og årsmelding, som også omfatter fagnemndas virksomhet, er innsendt til departementet innen den fastsatte frist for budsjettframlegg.

Årsmeldingen sendes til alle oppnevnende institusjoner og organisasjoner. Seksjonslederne har innen budsjettets ramme adgang til å la særutvalg eller enkeltpersoner ta seg av særlige spørsmål.

Fagnemnda er et faglig konsultativt organ innen Norsk språkråd.

Etter oppdrag fra rådet skal nemnda utrede spørsmål av rent språklig karakter, og stå til konsultativ tjeneste for myndighetene, offentlige institusjoner, presse og allmennhet i faglige språkspørsmål.

å gi rettleiing om språkbruk, ortografi, terminologi, syntaks og stil i lærebøkene for skoleverket, å fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så langt det er naturlig, for begge språkgrupper under ett, å registrere utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk i samarbeid med språkvitenskapelige institusjoner, å vareta rådets kontakt og samarbeid med liknende institusjoner i andre nordiske land. Seksjonslederne kan innenfor rammen av denne paragraf gi nærmere instruks for fagnemndas virksomhet, herunder spørsmål om delegering av avgjørende myndighet til nemnda i rent språklige spørsmål.

Til det daglige arbeid får Norsk språkråd et sekretariat med nødvendig sekretærhjelp for hver språkform og ellers den kontorhjelp som trengs.

II

Kultur- og kirkedepartementet fastsetter tidspunkt for ikrafttredelsen av endringene.