Forskrift om endring i forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall.

I

I forskrift av 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall gjøres følgende endringer:

Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:

Fastsatt av Landbruksdepartementet 5. november 1999 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790. Jf. EØS-avtalen vedlegg I (direktiv 90/667/EØF).

§ 4 første ledd skal lyde:

Kadaver av dyr som er smittet med agens som er årsak til A-sjukdom eller er mistenkt for å være det, skal ikke transporteres til anlegg for behandling av animalsk avfall uten etter særskilt tillatelse fra Mattilsynet.

§ 4 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

Døde husdyr, hvor det ikke er mistanke om smittsom sjukdom, kan etter tillatelse fra Mattilsynet, i et kortere tidsrom legges ut som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt, før det behandles i henhold til forskriftens bestemmelser.

§ 4 femte ledd første punktum skal lyde:

Dersom det legges opp til mellomlagringsplasser for animalsk avfall før transport til anlegg for behandling, skal slike mellomlagring være godkjent av Mattilsynet.

§ 4 sjette ledd siste punktum skal lyde:

Mattilsynet kan dispensere fra dette kravet og tillate transport av fersk eller frossen vare til anlegg for videre behandling.

§ 5 skal lyde:

Høyrisikoavfall skal behandles i et steriliseringsanlegg eller destrueres i forbrenningsanlegg som er godkjent av Mattilsynet eller destrueres i henhold til offentlige bestemmelser om bekjempelse av smittsomme sjukdommer. Mattilsynet kan dispensere fra kravet om sterilisering, herunder tillate destruksjon ved nedgraving eller brenning utenfor godkjent forbrenningsanlegg, etter vurdering av risiko for spredning av sjukdom, kapasitet i steriliseringsanlegg, tilgjengelighet av transportmiddel, transportavstand og mengde avfall.

Mattilsynet kan bestemme at døde spedyr og et begrenset antall døde fjørfe fra vanlig fortløpende drift og hvor det ikke foreligger mistanke om smittsom sjukdom, kan nedgraves eller deponeres i gjødselkjeller på driftsenheten hvor de har dødd.

Nedgraving skal foretas på egnet sted slik at man unngår forurensing av vann inkludert grunnvannet eller annen miljøskade, og så dypt at kjøttetende dyr ikke kan grave opp avfallet. Mattilsynet kan bestemme at animalsk avfall skal behandles med et egnet desinfeksjonsmiddel før det graves ned.

Visse typer høyrisikoavfall fra landdyr kan behandles ved anlegg for produksjon av fôr til pelsdyr etter at tillatelse til dette er gitt (jf. § 18).

Høyrisikoavfall fra akvakulturdyr kan dessuten behandles ved særlige anlegg godkjent for dette eller ved anlegg for produksjon av fôr til pelsdyr.

§ 7 skal lyde:

Anlegg som behandler animalsk avfall skal være godkjent av Mattilsynet.

Planer for bygging og vesentlige endringer av steriliseringsanlegg skal være godkjent av Mattilsynet.

Søknad om godkjenning skal sendes Mattilsynet og være vedlagt uttalelse fra kommunen eventuelt andre berørte myndigheter. Søknaden skal inneholde situasjonsplan, opplysninger om vann- og kloakkforhold, og fullstendige tegninger/beskrivelser av bygninger, tekniske innretninger o.l.

Forbrenningsanlegg som ikke mottar høyrisikoavfall og meieri som pasteuriserer melk i henhold til § 19 er unntatt fra kravet om godkjenning i henhold til denne forskrift.

Anlegg som bruker lavrisikoavfall for produksjon av tekniske eller farmasøytiske produkter er unntatt kravet om godkjenning, men skal registreres hos Mattilsynet.

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

Mattilsynet kan trekke godkjenningen tilbake hvis anlegget ikke lenger oppfyller vilkårene.

§ 9 andre ledd siste punktum skal lyde:

Mattilsynet kan dispensere fra kravet om prøvetaking av hvert parti ved anlegg som produserer fôr til egne dyr.

§ 10 og § 11 skal lyde:

Anlegget skal straks melde fra til det lokale Mattilsynet dersom testresultater av produktene ikke er tilfredsstillende eller det er oppstått andre forhold som medfører risiko for spredning av sykdomsfremkallende agens.

Ved forekomst av eller mistanke om utilfredsstillende produkter skal disse ikke fraktes bort fra anlegget uten etter tillatelse fra Mattilsynet.

Innen 1. mars hvert år skal anlegget sende årsrapport til Mattilsynet om driften ved anlegget i det foregående år. Rapporten skal inneholde en kortfattet oversikt over kvantum og type råvare mottatt, leverandører, kvantum og type ferdigvare produsert, mottakere, kritiske kontrollpunkter, avvik i forhold til forskriften og tiltak for å rette på dette.

§ 13 tredje ledd skal lyde:

Bedrifter som fremstiller tekniske eller farmasøytiske produkter, er unntatt fra bestemmelsene i punktene 8 og 9 i annet ledd. Mattilsynet kan sette særlige krav til det utstyr som skal benyttes til behandlingen av animalsk avfall i slike bedrifter.

§ 14 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Mattilsynet kan sette særlige krav til behandlingen av animalsk avfall i slike bedrifter.

§ 18 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Anlegget må være særskilt godkjent av Mattilsynet til dette formål.

§ 23 skal lyde:

Mattilsynet fører tilsyn med anlegg som omfattes av denne forskrift og kan ta stikkprøver eller forlange uttak av stikkprøver for å kontrollere at denne forskrift overholdes. Opplysninger om anleggets virksomhet skal forelegges tilsyns- og godkjenningsmyndighet ved forespørsel.

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

§ 25 og § 26 skal lyde:

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

II

Endringene trer i kraft straks.