Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann.

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder klarering, herunder utvidelse, av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann. For matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner opprinnelig tildelt fylkeslag av Norske Oppdretteres Forening, angir forskriften videre maksimalt tillatt volum og antall lokaliteter per konsesjon.

§ 2 . Lokalitetsklarering

Fiskeridirektoratets regionkontor har vedtaksmyndighet etter denne forskrift.

En lokalitet kan ikke benyttes til oppdrettsvirksomhet uten at det foreligger klarering av lokaliteten. Lokalitetsklarering skal knyttes til en eller flere bestemte konsesjoner.

Ved utvidelse av tillatt oppdrettsvolum på lokalitet må det innhentes ny klarering. Måling og utregning av oppdrettsvolum for lokalitet fremgår av forskrift av 17. august 1989 nr. 808 om måling av volum i oppdrettsanlegg.

§ 3 . Søknad og behandling

Søknad etter denne forskrift utfylles på fastsatt skjema, og sendes Fiskeridirektoratets regionkontor i den region det søkes om lokalitetsklarering.

Søknad etter § 6 annet ledd sendes imidlertid Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor konsesjonen er hjemmehørende.

Etter at regionkontoret har sendt søknaden til den kommunen omsøkte lokalitet befinner seg i, skal søker etter anvisning fra kommunen sørge for at søknaden legges ut til offentlig innsyn, og at dette kunngjøres i Norsk lysingsblad og i to aviser som er vanlig lest i området.

§ 4 . Melding

Ved samlokalisering av konsesjoner som innehas av samme konsesjonsinnehaver og som ikke innebærer utvidelse av klarert volum og lokalitet, skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor for hver nye konsesjon som knyttes til lokaliteten. Det er ikke tillatt å sette ut fisk på lokaliteten knyttet til den nye konsesjonen før konsesjonsinnehaver har mottatt endret konsesjonsdokument i tråd med meldingen og godkjenning av endret driftsplan.

Fiskerimyndighetene plikter å utstede nytt konsesjonsdokument innen en uke regnet fra melding etter første ledd er mottatt.

§ 5 . Ufravikelige vilkår

vil volde fare for utbredelse av sykdom på fisk eller skalldyr vil volde fare for forurensing har en klart uheldig plassering i forhold til det omkringliggende miljø, hensynet til folkehelsen, lovlig ferdsel eller annen utnytting av området.

§ 6 . Regiongrense

Klarering av lokalitet i en annen av Fiskeridirektoratets regioner enn den regionen hvor konsesjonen er hjemmehørende, tillates ikke.

Det kan etter søknad dispenseres fra forbudet i første ledd dersom samme konsesjonshaver har lokaliteter på begge sider av en regiongrense på en slik måte at forbudet derfor vil slå særlig urimelig ut.

Denne bestemmelse gjelder ikke konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks- og forskningsformål og undervisningsformål.

§ 7 . Volum og lokaliteter per konsesjon

En konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret skal ikke overstige 12.000 m 3 oppdrettsvolum. Måling og utregning av oppdrettsvolum for konsesjon fremgår av forskrift av 17. august 1989 nr. 808 om måling av volum i oppdrettsanlegg.

Det kan være knyttet maksimalt fire lokaliteter til en konsesjon.

Er to eller flere konsesjoner samlokaliserte, kan samtlige av disse være knyttet til maksimalt de seks samme lokalitetene.

For konsesjonsinnehavere som ved forskriftens ikrafttredelse har flere enn tillatt antall lokaliteter knyttet til en konsesjon, gjelder først kravet om maksimalt antall lokaliteter per konsesjon fra 1. januar 2005.

Det kan etter søknad i særlige tilfeller midlertidig dispenseres fra taket på antall lokaliteter i andre og tredje ledd. Som særlige tilfelle regnes alvorlige sykdomsutbrudd eller vesentlig sykdomsfare og hvor tiltak er skriftlig pålagt av Mattilsynet.

Denne bestemmelse gjelder ikke konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks- og forskningsformål og undervisningsformål eller konsesjon for oppdrett av stamfisk.

§ 8 . Tilbaketrekking av lokalitetsklarering

Godkjenning av lokalitet kan trekkes tilbake dersom graden av utnyttelse på lokaliteten har vært mindre enn en tredjedel av det tillatte i tre år eller mer.

Godkjenning av lokalitet kan videre trekkes tilbake dersom vilkårene i forskrift av 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 29 tredje ledd, er oppfylt.

§ 9 . Tvangsmulkt, tilbaketrekking av klarert lokalitet og straff mv.

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift, gjelder forskrift av 12. juli 1989 nr. 551 om tvangsmidler etter kap. IV i lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift kan videre føre til straffansvar og til tilbaketrekking av tillatelse gitt i medhold av oppdrettsloven, jf. lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 24 og § 25.

§ 10 . Ikrafttreden og opphevelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 7. november 1985 nr. 1903 om flytting og utvidelse av anlegg for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks og ørret i sjøvann.

Merknader til forskrift av 9. februar 2004 nr. 366 om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann

Merknader til § 1:

Forslaget regulerer alle typer klarering av lokaliteter. Dette inkluderer klarering av lokaliteter som ledd i nytildeling av konsesjoner, klarering av ytterligere lokaliteter og nye lokaliteter som erstatter gamle for allerede eksisterende konsesjoner. Sistnevnte er eksempel på det som tidligere ble omtalt som flytting. En lokalitet må også klareres på ny dersom tillatt volum på lokaliteten ønskes utvidet.

Forskriften gjelder dermed også virksomhet som er gitt konsesjon etter forskrift av 20. desember 1985 nr. 2240 om anlegg for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks- og forskningsformål og undervisningsformål, bortsett fra § 6 og § 7, jf. disse bestemmelsene. Det kan imidlertid ligge forutsetninger og vilkår knyttet til slik konsesjon som innebærer at adgangen til å skaffe nye eller ytterligere lokaliteter er snevrere enn for kommersielle konsesjoner. Dette vil for øvrig også gjelde stamfiskkonsesjoner, jf. forskrift av 18. juli 1986 nr. 1598 om oppdrett av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret (stamfiskforskriften) og konsesjoner tildelt etter forskrift av 21. juni 2002 nr. 686 om tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjøvann til Musken i Tysfjord kommune.

For kommersielle matfiskkonsesjoner angir forskriften maksimalt tillatt volum og antall lokaliteter per konsesjon, jf. § 7. For stamfiskkonsesjoner fremgår maksimalt tillatt volum per konsesjon av stamfiskforskriften § 5.

For stamfiskkonsesjoner gjelder derfor kun forskriftens regler om klarering av lokalitet.

Bestemmelsen i § 7 første ledd gjelder ikke klarering av lokalitet, men begrensning knyttet til den enkelte konsesjon. En slik bestemmelse hører naturlig hjemme i forskrift om tildeling av konsesjon. Ettersom det per i dag ikke finnes noen generell forskrift om tildeling av slike konsesjoner, er bestemmelsen i stedet inntatt i denne forskriften. På grunn av at denne bestemmelsen regulerer forhold som ikke naturlig hører hjemme i en forskrift for klarering av lokaliteter, er det hensiktsmessig i virkeområdet å vise til denne bestemmelsen spesielt

Merknader til § 2:

Første ledd :

Bestemmelsen angir behandlende fiskerimyndighet. Klarering av lokalitet krever også tillatelse fra de øvrige sektormyndigheter.

Annet ledd:

Bestemmelsen regulerer for det første den lokalitetsklareringen som skjer i forbindelse med søknad om konsesjon til oppdrett av matfisk av laks og ørret. Før lokalitetsklarering finner sted må søker ha fått et tilsagn om konsesjon. Dette kan kalles fase én av søknadsbehandlingen og reguleres ikke av denne forskriften, men av egne tildelingsforskrifter. Det som reguleres av denne forskriften er fase to i søknadsbehandlingen; lokalitetsklareringen. Når både tilsagn og lokalitetsklaring(er) er på plass, får søker en tillatelse til å drive oppdrettsvirksomhet på bestemte lokaliteter. Rent praktisk skjer det ved at regionkontoret utsteder et konsesjonsdokument som sendes til søker.

Dernest regulerer bestemmelsen de tilfellene der konsesjon er gitt tidligere, men konsesjonsinnehaver ønsker ytterligere lokaliteter, eller at nye lokaliteter erstatter gamle lokaliteter.

Ordlyden «knyttes til en eller flere bestemte konsesjoner» presiserer at det ikke er tillatt å drive på andre lokaliteter enn de som uttrykkelig er knyttet til konsesjonens registreringsnummer. Dette vil fremgå av konsesjonsdokumentet. Når nye lokaliteter blir klarert, utstedes nytt konsesjonsdokument hvor også den/de nye lokaliteten(e) fremgår.

I forbindelse med lokalitetsklarering må det tas stilling til hvor mye oppdrettsvolum som kan tillates på lokaliteten. Volumet regionkontoret bestemmer seg for i henhold til søknaden, etter at vedtakene og uttalelsene fra sektormyndighetene foreligger, skal føres inn i konsesjonsdokumentet. Det kan f.eks. være 12.000 m 3 , eller 48.000 m 3 dersom søknaden gjelder klarering av lokaliteter for flere konsesjoner.

Tredje ledd:

Det er flere grunner til at det må søkes om tillatelse for utvidelse av oppdrettsvolum. For det første vil den miljømessige belastningen på lokaliteten øke, og det må således innhentes ny utslippstillatelse, jf. forurensingsloven § 11. For det annet må Mattilsynet vurdere utvidelsen i forhold til hensynet til folkehelse, fiskehelse og -velferd. Dernest må hensynet til konkurrerende interesser, som for eksempel ferdsel til sjøs, vurderes på nytt fordi det arealmessige beslaget av oppdrettsvirksomheten blir større.

Ved samlokaliseringer av flere konsesjoner på lokaliteten må den samlede oppdrettsvirksomheten aldri overstige det tillatte oppdrettsvolum på lokaliteten.

Merknader til § 3:

Første ledd:

Som ledd i Fiskeridirektoratets koordineringsrolle ved behandling av søknader om oppdrettsvirksomhet, mottar Fiskeridirektoratets regionkontor søknaden og foretar koordinering av denne til kommunen og de øvrige sektormyndighetene. Eventuelt kan denne koordineringen foretas av det lokale fiskerikontoret etter anvisning fra regionkontoret.

Det er utarbeidet søknadsskjema for ulike typer fiskeoppdrettsanlegg som skal benyttes ved søknad om lokalitetsklarering.

Søker skal kun sende ett eksemplar av søknaden. Regionkontoret vil ta kopi av denne søknaden og distribuere den videre til kommunen og de øvrige sektormyndighetene. Dette skal bidra til å unngå ulikheter i søknaden for de ulike behandlende etater.

Videre vises det til merknadene til § 1, hvor det fremgår at det kan ligge forutsetninger og vilkår knyttet til en FoU-konsesjon, stamfiskkonsesjon eller konsesjoner tildelt etter forskrift av 21. juni 2002 nr. 686 om tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjøvann til Musken i Tysfjord kommune, som innebærer at adgangen til å skaffe seg nye eller ytterligere lokaliteter er snevrere enn for øvrige, kommersielle konsesjoner. Slike søknader vil bli oversendt til Fiskeridirektoratet sentralt før videre behandling av søknaden regionalt.

Bestemmelsen legger også til rette for elektronisk oversendelse av søknader når forutsetninger som elektronisk signatur er på plass.

Annet ledd:

Søknad om dispensasjon etter § 6 annet ledd skal sendes det regionkontor hvor konsesjonen er hjemmehørende. Etter at dette regionkontoret har behandlet søknaden med tanke på lokalitetssituasjonen og samlokaliseringsmulighetene innenfor den regionen, sendes søknaden eventuelt til regionkontoret i den regionen hvor søker ønsker å drive konsesjonen. Dersom regionkontoret i den region hvor konsesjonen er hjemmehørende kommer til at konsesjonsinnehaver har tilfredsstillende muligheter for samlokalisering innenfor regionen, kan avslag på søknaden gis uten å oversende søknaden til det regionkontoret hvor konsesjonshaver ønsker konsesjonen drevet.

Tredje ledd:

Søknaden sendes deretter først til den kommunen hvor det søkes klarert lokalitet, for kunngjøring og offentlig innsyn, samt kommunal behandling av søknaden. Det er i utgangspunktet søker selv som skal sørge for at søknaden legges ut til offentlig innsyn samt kunngjøring av dette, etter anvisning fra kommunen.

Etter at søknaden har vært behandlet i kommunen og regionkontoret har mottatt kommunens behandling av saken, sendes søknaden for behandling hos de øvrige sektormyndigheter. Blant annet på bakgrunn av behandling av søknaden i disse instanser, behandler regionkontoret deretter søknaden.

Merknader til § 4:

Første ledd:

Hvor samme konsesjonsinnehaver bare ønsker en ny konsesjon registrert på allerede klarert lokalitet innenfor tidligere fastsatt grense for volum og lokalitet, er det tilstrekkelig å sende melding til regionkontoret om dette. Med samme konsesjonsinnehaver menes i denne sammenheng samme fysiske eller juridisk person. Adgangen til å registrere ny konsesjon på denne måte er således ikke åpen for ulike selskap innenfor samme konsern, da de ulike selskapene innenfor samme konsern er ulike juridiske personer.

Dette innebærer ikke at samlokalisering av konsesjoner kun kan skje hvor konsesjonene innehas av samme fysiske eller juridiske person. Også ulike konsesjonsinnehavere kan samlokaliseres, men klarering på lokaliteten må da søkes etter § 3.

Nytt konsesjonsdokument i tråd med meldingen må være utstedt, samt eventuell godkjenning av endret driftsplan der dette er nødvendig, må være gitt før fisk knyttet til den nye konsesjonen på lokaliteten kan settes ut. Dette er av hensyn til at regionkontoret skal kunne kontrollere overholdelse av antallsbegrensningen av lokaliteter per konsesjon.

Slik melding utløser ikke plikt til å betale gebyr, jf. forskrift av 21. desember 2001 nr. 1597 om innkreving av gebyrer til statskassen for offentlige oppgaver i forbindelse med oppdretts- og havbeitevirksomhet § 2.

Andre ledd:

Fiskerimyndighetene plikter å utstede nytt konsesjonsdokument innen en uke regnet fra melding kom frem.

Merknader til § 5:

For å få en lokalitet klarert, må ikke oppdrettsvirksomheten komme i strid med de ufravikelige vilkårene som er opplistet i § 5. Vilkårene i § 5 nr. 1-3 er identisk med vilkårene som fremgår av oppdrettsloven § 5 første ledd nr. 1-3.

Kommunen der omsøkte lokalitet befinner seg, vil vurdere om oppdrettsvirksomheten vil komme i strid med eventuell vedtatt plan etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan kommunen også uttale seg om andre forhold som kommer innunder vurderingskriteriene i forskriften § 4 nr. 3 m.m. Også om lokaliteten ligger i et uplanlagt område, skal kommunen komme med en uttalelse.

Mattilsynet, Kystverket og Fylkesmannen vil fatte vedtak etter det regelverket som disse myndighetene har vedtakskompetanse for. I tillegg vil Mattilsynet og Fylkesmannen gi uttalelse om henholdsvis hensynet til folkehelse og naturvern-, frilufts-, fiske- og viltinteresser.

Etter at disse uttalelsene og vedtakene foreligger, vil regionkontoret foreta en samlet vurdering om hvorvidt klarering etter forskriften kan gis. Som en del av den samlede vurderingen skal det også vurderes hvorvidt oppdrettslovens formål blir oppfylt, jf. oppdrettsloven § 1.

Merknader til § 6:

Første ledd:

Etter bestemmelsen er det ikke adgang til å klarere lokalitet i en annen region enn den regionen hvor konsesjonen er hjemmehørende. Dette innebærer at det heller ikke er adgang til å flytte konsesjoner over regiongrenser. Denne regiongrensen som følger Fiskeridirektoratets regioninndeling vil imidlertid flere steder være sammenfallende med fylkesgrensene. Som eksempel på at regioninndelingen ikke følger fylkesgrensen, nevnes Fiskeridirektoratet region Sør. Denne regionen strekker seg fra og med Rogaland i vest til og med Østfold i øst.

Annet ledd:

Fiskeridirektoratet kan etter søknad dispensere fra dette forbudet i første ledd der samme fysiske eller juridiske person har lokaliteter på begge sider av grensen mellom to regioner på en slik måte at forbudet derfor vil slå særlig uheldig ut. Dispensasjonsbestemmelsen vil bare kunne anvendes hvor samme fysiske eller juridiske person har konsesjoner nært regiongrensen på begge sider. Bestemmelsen er begrunnet i bedriftøkonomiske hensyn og skal sikre konsesjonsinnehavere den fleksibiliteten som fremgår av § 7 andre ledd. Dersom konsesjonsinnehaverens antall konsesjoner og tilgang til egnede lokaliteter på hver side av regiongrensen allerede innebærer en tilfredstillende driftstruktur sett i forhold til § 7 andre ledd, vil forbudet ikke slå særlig urimelig ut. Det samme gjelder dersom det er mulig å samlokalisere seg med andre konsesjonsinnehaveres konsesjoner i regionen.

En ytterligere forutsetning for dispensasjon vil være at driften av konsesjonene skjer i samlokalisering på begge sider av regiongrensen. Slikt vilkår skal inntas i vedtak om dispensasjon. Forutsetningene for å gi dispensasjon vil etter dette bortfalle der all drift knyttet til konsesjonene i slik samlokalisering flyttes over til den ene regionen. Det vil på denne bakgrunn ikke være adgang til å flytte all driften av konsesjonen over på den ene siden av regiongrensen, og slik sett flytte konsesjoner over regiongrensen.

Andre hensyn enn rent bedriftsøkonomiske, for eksempel biologiske hensyn knyttet til en sykdomssituasjon, vil ikke i seg være tilstrekkelig til at dispensasjonsadgangen kan benyttes. Slikt kan i utgangspunktet avhjelpes innenfor den regionen hvor konsesjonen er lokalisert. Men brakklegging på grunn av slike forhold kan på den annen side føre til en lokalisering innen regionen så langt unna resten av konsesjonsinnehavers lokaliteter at bedriftsøkonomiske hensyn derfor tilsier at lokalisering over regiongrensen vil kunne tillates etter dispensasjonsbestemmelsen.

Tredje ledd:

Da FoU-konsesjoner ikke på samme måte som kommersielle matfiskkonsesjoner er fordelt til bestemte regioner vil ikke de samme hensyn gjøre seg gjeldende for disse. Bestemmelsen er derfor ikke gjort gjeldende for FoU-konsesjoner.

Merknader til § 7:

Første ledd:

Denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere flytteforskrift § 6, men med enkelte presiseringer av ordlyden. For det første er det nå presisert at begrensningen på 12.000 m 3 ligger på konsesjonsnivå. Dernest er det foretatt en presisering av at dette er en absolutt volumgrense og ikke en bestemmelse som kun gjelder utvidelse av eksisterende konsesjoner. Grensen gjelder således også ved tildeling av nye konsesjoner, noe som er i tråd med praksis etter tidligere flytteforskrift.

Volumbegrensningen for FoU-konsesjoner og stamfiskkonsesjoner fremgår av henholdsvis forskrift av 20. desember 1985 nr. 2240 om anlegg for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks- og forskningsformål og undervisningsformål § 6 og forskrift av 18. juli 1986 nr. 1598 om oppdrett av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret § 5. Bestemmelsen er derfor ikke gjort gjeldende for slike konsesjoner.

Det finnes noen få konsesjoner som overstiger 12.000 m 3 Dette er konsesjoner som baserer seg på etablering før den første oppdrettsloven. For disse konsesjonene vil ikke denne bestemmelsen ha noen tilbakevirkende kraft.

Andre ledd:

Denne bestemmelsen er ny. Den er begrunnet i hensynet til arealknapphet og kontrollhensyn.

En driftsmodell med maksimalt fire lokaliteter vil etter en ren driftsmessig vurdering der behovet for brakklegging av lokaliteter er ivaretatt og hensynet til økonomisk forsvarlig drift er vurdert, i den store majoriteten av tilfeller være forsvarlig. I de tilfellene oppdretter driver på lite egnede lokaliteter kan maksimumsregelen bidra til at oppdretter kvitter seg med slike lokaliteter og heller konsentrerer driften på noen få gode. På den måten kan det samlede arealbeslaget som oppdrettsnæringen står for bli redusert.

Det presiseres at kravet også gjelder i forhold til lokaliteter hvor flere konsesjoner er samlokalisert. En slik samlokaliseringslokalitet regnes således som én lokalitet i forhold til hver enkelt konsesjon som er registrert der, se dog unntaket i tredje ledd.

For de konsesjoner hvor den gitte konsesjonsstørrelsen ikke er delelig med 12, vil det i denne sammenheng bli rundet opp til nærmeste hele 12.000 m 3 . En konsesjon med tillatt volum på 20.000 m 3 , vil da kunne benytte seg av 8 lokaliteter.

Tredje ledd:

Med samlokalisering menes i denne forskrift der flere konsesjoner blir drevet på samme lokalitet. Det kan være både samme konsesjonshaver og ulike konsesjonsinnehavere som driver på samme lokalitet. Det vil være valgfritt for en konsesjonsinnehaver, om denne vil samlokalisere konsesjoner. Bestemmelsen er å regne som unntak fra andre ledd, og åpner således opp for noe større fleksibilitet for konsesjonsinnehaver ved samlokalisering. Seks lokaliteter er uansett det maksimale antall som en enkelt konsesjon kan knyttes til i en samlokalisering.

Det presiseres at samtlige av konsesjonene i en samlokalisering må være tilknyttet samtlige av lokalitetene.

En lokalitet som er klarert for 36.000 m 3 kan for eksempel ha seks konsesjoner knyttet til seg. Det avgjørende vil være at volumbegrensningen (eller andre bestemmelser) overholdes. Det må rent faktisk ikke benyttes et volum større enn volumbegrensningen på lokaliteten, men hver konsesjon kan i eksemplet over for eksempel bruke 6.000 m 3 , eller man kan velge for eksempel å kun ha utsett knyttet til tre av konsesjonene på hele konsesjonsvolumet.

Fjerde ledd:

Da det er en del konsesjonsinnehavere som per i dag har flere enn fire lokaliteter knyttet til en konsesjon, blir det gitt en overgangsordning for disse.

Det legges til grunn at regionkontorene i løpet av 2004 vil ha et stort fokus på å inndra passive lokaliteter. Dette vil bidra til å redusere antallet lokaliteter per konsesjon.

I tillegg har konsesjonsinnehaverne selv et ansvar for å sørge for at antallet lokaliteter per konsesjon ikke overskrider maksimumgrensen.

Femte ledd:

Bestemmelsen er ment som en snever dispensasjonsbestemmelse. Dersom søker allerede har nok disponible lokaliteter og spesielle tiltak må gjøres på en av disse lokalitetene uten at dette får vesentlige negative konsekvenser for driften på de disponible lokalitetene, skal dispensasjon ikke innvilges. Videre må regionkontoret vurdere om søker kan ta i bruk meldingsadgangen i § 4. Er det slik at konsesjonsinnehaver rent faktisk har tilstrekkelig ledig oppdrettsvolum på en lokalitet som ikke er knyttet til den aktuelle konsesjon, skal meldingsadgangen nyttiggjøres fullt ut før det bli aktuelt å innvilge dispensasjon. Regionkontoret må således vurdere konsesjonsinnehavers totale situasjon før dispensasjon eventuelt innvilges.

Med begrepene «alvorlige sykdomsutbrudd» og «vesentlig sykdomsfare» menes sykdom eller fare for sykdom som er så alvorlig at det har vesentlig negativ effekt på den planlagte driften.

Med begrepet «spesielle tiltak» tenkes først og fremst på alvorlige sykdomsutbrudd eller vesentlig sykdomsfare som tilsier at lokaliteten må brakklegges. Er det slik at brakklegging er nært forestående på lokaliteten uansett, jf. driftsplan, må den pålagte brakkleggingen være vesentlig lengre enn planlagt brakkleggingstid. Andre spesielle tiltak kan være tiltak som har vesentlige negative konsekvenser for den planlagte driften på lokaliteten, f.eks. at konsesjonsinnehaver ikke kan foreta nært forestående og planlagt utsett, jf. driftsplan.

Det presiseres at selv om det foreligger skriftlig pålegg fra Mattilsynet, er det Fiskeridirektoratets regionkontor som alene har avgjørelsesmyndighet i forhold til om dispensasjon skal innvilges i forhold til det maksimale antall lokaliteter som oppstilles i andre og tredje ledd.

Hvis det gis dispensasjon fra det maksimale antall lokaliteter i andre og tredje ledd, må dispensasjonen gjøres midlertidig. Regionkontoret skal i vedtaket ta stilling til for hvor lang tid dispensasjon skal innvilges. Dispensasjon kan etter søknad forlenges. Behovet for dispensasjon skal i så tilfelle fortsatt være tilstede, og samtlige vilkår i dispensasjonsbestemmelsen skal være oppfylt.

Sjette ledd:

Volumbegrensningen for FoU-konsesjoner fremgår at forskrift av 20. desember 1985 nr. 2240 om anlegg for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks- og forskningsformål og undervisningsformål § 6, jf. merknadene til første ledd. Videre avhenger antall lokaliteter per FoU-konsesjon av det omsøkte forskningsprosjekt. På denne bakgrunn er bestemmelsen ikke gjort gjeldende for FoU-konsesjoner.

Merknader til § 8

Da forskriften i utgangspunktet er begrenset til å gjelde regulering på lokalitetsnivå, med unntak av § 7, er det naturlig at forskriften også inneholder bestemmelser om tilbaketrekking av lokalitetsklarering.

Første ledd:

Bestemmelsen er den samme som tidligere fremgikk av drifts- og sykdomsforskriften § 29 tredje ledd. Den gjelder både dersom produksjonen i det hele tatt ikke er kommet i gang på lokaliteten i tilstrekkelig grad, og dersom produksjon opphører eller reduseres uten å komme tilstrekkelig i gang igjen innen fristens utløp.

På søknadsskjemaet for flytende oppdrettsanlegg fremgår at søker kan søke om «volumendring». Dette innebærer at konsesjonsinnehaver også kan søke om å få volumet redusert. Dette kan være hensiktsmessig dersom produksjonen på lokaliteten er så liten at man står i fare for å miste lokaliteten på grunn passivitetsregelen i § 8 første ledd.

Andre ledd:

Av hensynet til brukervennlighet vises til drifts- og sykdomsforskriften § 29 tredje ledd. Dette er også en regel som regulerer tilbaketrekking av lokalitetstillatelse, men fordi den også har betydning for andre arter enn matfisk av laks og ørret og stamfisk, må den fortsatt stå i driftsforskriften.

Merknader til § 9:

Bestemmelsen henviser til de alminnelige sanksjonshjemler i oppdrettsloven og øvrig regelverk på området som vil kunne være aktuelle ved overtredelse av forskriften.

Merknader til § 10:

Forskriften trer i kraft straks den er vedtatt.

Denne forskrift erstatter forskrift 7. november 1985 nr. 1903 om flytting og utvidelse av anlegg for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks og ørret i sjøvann. På denne bakgrunn oppheves sistnevnte forskrift.