Forskrift om vedlikehold av flymateriell for ervervsmessig flyging og luftfartøy sertifisert i henhold til JAR/FAR 25 eller 29 (vedlikeholdsforskriften – erverv), (BSL B 2-1).

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskrift er å sikre at vedlikehold av flymateriell blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, slik at flymateriellet holdes i kontinuerlig luftdyktig stand.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskrift gjelder for vedlikehold av flymateriell for ervervsmessig flyging. Forskriften gjelder også for flymateriell for ikke-ervervsmessig luftfart når luftfartøyet er sertifisert i henhold til JAR 25 og 29 eller FAR 25 og 29 eller tilsvarende bestemmelser.

§ 3 . Definisjoner

I forskriften her gjelder definisjoner i vedlegg 1 til dokumentasjonsforskriften.

§ 4 . Generelt om ansvar for luftfartsforetak og flyverksted

(1) Luftfartsforetaket er ansvarlig for luftfartøyets kontinuerlige luftdyktighet.

(2) Flyverkstedet som utfører vedlikehold, er ansvarlig for at arbeidet utføres etter gjeldende bestemmelser og på en slik måte at flymateriellet tilfredsstiller kravene til kontinuerlig luftdyktighet.

(3) Luftfartsforetaket skal gi Luftfartstilsynet den dokumentasjon og informasjon samt adgang til materiell og lokaler som gjeldende forskrifter og bestemmelser krever, eller som anses nødvendig for gjennomføringen av Luftfartstilsynets adgangskontroll eller virksomhetstilsyn. Ansvarlig personell skal være til stede.

§ 5 . Luftdyktighetspåbud

(1) Luftfartsforetaket er ansvarlig for at Luftfartstilsynets luftdyktighetspåbud følges.

(2) For luftfartøy som vanligvis ikke omfattes av Luftfartstilsynets luftdyktighetspåbud, skal typesertifiserende myndighets luftdyktighetspåbud følges.

(3) Et luftfartøy anses ikke luftdyktig dersom luftdyktighetspåbud ikke er utført og dokumentert innen angitt tidsfrist.

(4) Luftfartsforetaket skal etablere og vedlikeholde et system som sikrer at det gjøres en kvalifisert vurdering av alle servicemeddelelser fra fabrikanten av luftfartøy, motor, propell og tilbehør.

(5) Luftfartsforetaket skal utarbeide retningslinjer for vurdering av servicemeddelelser som nevnt i fjerde ledd.

§ 6 . Krav til flymateriell og utførende instans

(1) Ved modifikasjon og reparasjon skal det benyttes flymateriell som anvist i godkjent dokumentasjon. Annet materiell enn flymateriell skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Luftfartstilsynet.

(2) Mindre luftfartøy som opereres av luftfartsforetak for ervervsmessig flyging, kan vedlikeholdes av autorisert verksted. Større luftfartøy skal vedlikeholdes av flyverksted.

(3) Vedlikehold av flymateriell kan bare utføres av vedlikeholdsinstans med nødvendige rettigheter for det aktuelle arbeidet.

§ 7 . Innleie og utleie av luftfartøy

(1) Luftfartsforetaket må søke om Luftfartstilsynets godkjennelse før det innleide luftfartøyet tas i bruk.

(2) Ved innleie (dry-lease) av utenlandsk registrert luftfartøy for ervervsmessig flyging i norsk luftfartsforetak, skal luftfartøyet inngå i luftfartsforetakets vedlikeholdsordning.

(3) Ved utleie av norskregistrert luftfartøy til ervervsmessig foretak i utlandet, må eieren innhente Luftfartstilsynets godkjennelse før luftfartøyet tas i bruk. Luftfartstilsynet kan ved utleie av luftfartøy til foretak i utlandet fastsette spesielle vilkår for vedlikehold av luftfartøyet.

(4) Luftfartstilsynet kan overlate tilsynet til utenlandsk myndighet etter at ansvaret for vedlikeholdet er godkjent overført til utenlandsk luftfartsforetak.

§ 8 . Vedlikeholdsordning

Vedlikehold av flymateriell skal foregå i samsvar med et system som er godkjent av Luftfartstilsynet ved utstedelse av «vedlikeholdsordning – godkjennelsesbevis». Dette skal beskrives i foretakets vedlikeholdshåndbok.

§ 9 . Vedlikeholdshåndbok

(1) Vedlikeholdsordningen skal beskrives i en vedlikeholdshåndbok.

(2) Vedlikeholdshåndboken og alle endringer til denne skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

§ 10 . Vedlikeholdsprogram

(1) Luftfartøy skal vedlikeholdes i henhold til et program godkjent av Luftfartstilsynet. Luftfartsforetaket er ansvarlig for vedlikeholdsprogrammene for de fartøy som skal opereres. Vedlikeholdsprogrammene skal baseres på fabrikantenes anbefalte program slik dette fremkommer i Maintenance Planning Document, Maintenance Manual eller tilsvarende. Vedlikeholdsprogram skal inneholde alle relevante vedlikeholdskrav vedrørende fartøy, motor, propell, tilbehør og reflektere luftfartøyets konfigurasjon og luftfartsforetakets driftsmønster.

(2) Luftfartsforetaket skal periodisk vurdere effektiviteten av vedlikeholdsprogrammene og gjennomføre nødvendige revisjoner, slik at kontinuerlig luftdyktighet opprettholdes.

tilleggsinspeksjoner (supplemental inspections), styring og forebygging av utvikling av korrosjon (corrosion prevention and control), strukturelle modifikasjoner og tilhørende inspeksjoner (structural modifications and associated inspections), vurdering av reparasjoner (assessment of repairs), vurdering av utmattingsskaders utbredelse (evaluation for widespread fatigue damage).

(4) Programmet for korrosjonskontroll skal iverksettes så tidlig som mulig etter at et fly settes i drift og fortrinnsvis være tilgjengelig når flyet tas i bruk. De øvrige elementene av det kontinuerlige programmet for strukturell integritet skal utvikles så snart tilstrekkelig brukererfaring er oppnådd. Disse elementene skal normalt initieres når flyet med mest gangtid har oppnådd halvparten av beregnet livslengde for den aktuelle flytypen. De nevnte elementer skal vurderes periodisk.

§ 11 . Vedlikeholdsklasse II – vedlikeholdsordning

(1) Teknisk ansvar for luftfartøy i denne klasse skal ivaretas av et luftfartsforetak godkjent av Luftfartstilsynet. Luftfartsforetaket skal ivareta den kontinuerlige luftdyktigheten og er ansvarlig for at nødvendig vedlikehold blir utført. Foretaket skal ha en teknisk sjef som er ansvarlig for vedlikeholdsordningen, jf. § 15, og en kvalitetssjef i henhold til forskrift 5. januar 2001 nr. 11 om kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsvirksomheter, BSL A 1-1.

(2) Teknisk sjef og kvalitetssjef skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

(3) Foretaket skal ha ressurser i form av administrative systemer, kvalifisert personell, lokaler, verktøy, utstyr og andre hjelpemidler.

(4) Dersom rutinevedlikehold på luftfartøy, motor og propell settes bort til autorisert verksted eller flyverksted skal det opprettes skriftlig kontrakt mellom partene. Kontrakten skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Enkeltstående vedlikeholdsoppgaver kan settes bort til andre flyverksteder eller autoriserte verksteder. Luftfartsforetaket skal utstede skriftlig arbeidsordre.

§ 12 . Vedlikeholdsklasse I – vedlikeholdsordning

(1) For luftfartøy i denne klasse gjelder de samme kravene som i § 11.

(2) Foretak som opererer luftfartøy sertifisert i henhold til JAR 25 og 29 eller FAR 25 og 29 eller tilsvarende bestemmelser, skal ha ingeniørsjef som er godkjent av Luftfartstilsynet.

§ 13 . Inspeksjon før avgang

(1) Det skal utføres inspeksjon før hver flyging på alle luftfartøyer, jf. vedlegg 1 til denne forskrift.

(2) Omfanget av inspeksjonen skal beskrives i luftfartsforetakets håndboksystem og være tilgjengelig for berørt personell.

(3) Det skal kvitteres for utførelse av inspeksjonen i luftfartøyets reisedagbok eller tilsvarende godkjent teknisk system for bokføring.

§ 14 . Endring av bruksområde

Endring av bruksområde må godkjennes av Luftfartstilsynet, jf. vedlegg 2 til denne forskrift.

§ 15 . Teknisk sjef

(1) Teknisk sjef er ansvarlig for at luftfartsforetakets flytekniske virksomhet drives i henhold til godkjenningen og gjeldende bestemmelser slik at luftfartøyene opprettholder kontinuerlig luftdyktighet og at alt flymateriell oppfyller gjeldende vedlikeholdskrav.

at det er etablert dekkende systemer, instrukser og rutiner for den virksomheten som utøves, og at disse er beskrevet i vedlikeholdshåndboken eller tilsvarende, at det finnes informasjons-, rapporterings- og tekniske bokføringssystemer tilpasset virksomheten, at det finnes system for oppfølging av rapporterte avvik, utarbeidelse og oppfølging av luftfartsforetakets vedlikeholdsprogram, inklusiv å måle effektiviteten av vedlikeholdsprogrammet, at utbedring av feil og mangler utføres i henhold til fastlagt standard, vurdering og oppfølging av luftdyktighetspåbud, andre myndighetspåbud og servicemeddelelser, oppfølging av luftfartøyenes vedlikeholdsintervaller, kontroll og føring av luftfartøyenes dokumentasjon, arkivering av teknisk dokumentasjon, kontakt med fabrikant i forbindelse med tekniske forhold som berører luftfartøyene, rapportering til Luftfartstilsynet i henhold til gjeldende bestemmelser, gjennomføre nødvendige modifikasjoner og reparasjoner basert på godkjent dokumentasjon og ved bruk av flymateriell, søke Luftfartstilsynet om tillatelse til å utføre modifikasjoner og reparasjoner av flymateriell hvor dette er nødvendig, utarbeidelse av system for inspeksjon før avgang, flytekniske forhold ved innleie og utleie av luftfartøy.

§ 16 . Ingeniørsjef

at det er etablert dekkende systemer, instrukser og rutiner for virksomheten som utøves i avdelingen, og at disse er beskrevet i vedlikeholdshåndbok, utarbeidelse og oppfølging av selskapets vedlikeholdsprogram, inklusiv å måle effektiviteten av vedlikeholdsprogrammet, oppfølging og vurdering av luftdyktighetspåbud og servicemeddelelser, oppfølging av luftfartøyenes vedlikeholdsintervaller, fremskaffe dokumentasjon for modifikasjoner og reparasjoner på flymateriell, søke Luftfartstilsynet om tillatelse til å innføre modifikasjoner og reparasjoner på flymateriell hvor dette er nødvendig.

§ 17 . Vedlikehold ved utenlandsk flyverksted

(1) Luftfartsforetaket er ansvarlig for at utenlandsk flyverksted har nødvendige rettigheter for det arbeidet som skal utføres. Luftfartsforetaket er også ansvarlig for at verkstedet har tilgang til luftdyktighetspåbud og annet godkjent vedlikeholdsunderlag. All dokumentasjon skal være utarbeidet i et språk som er forståelig for dem som skal utføre arbeidet.

(2) Luftfartsforetaket er ansvarlig for at utført arbeid er dokumentert i henhold til § 22.

§ 18 . Krav til utførelse av vedlikehold av flymateriell

(1) Arbeidet skal utføres etter metoder og til den standard som er angitt i fabrikantens vedlikeholdsunderlag eller andre myndighetsgodkjente metoder.

(2) Vedlikeholdshåndboken skal beskrive hvilke arbeider som skal kontrolleres, omfanget av kontrollen og hvem som kan utføre den. Det skal foreligge definerte kontrollpunkter i arbeidsunderlaget.

(3) Flymateriell som kan ha vært utsatt for påkjenninger som materiellet ikke er konstruert for, skal undersøkes grundig for eventuelle skader. Kontrollen skal utføres av flyverksted.

enten utstyres med merkelapp hvor det er angitt hva feilen består i eller, umiddelbart behandles som skrap eller påføres iøynefallende kassasjonsmerking.

(5) Dersom reparasjon eller modifikasjon av et luftfartøy eller forandring av utrustning kan medføre endring i luftfartøyets flygehåndbok, skal teknisk sjef påse at nødvendige godkjente endringer blir innført i flygehåndboken med tilhørende sjekklister.

(6) Luftfartøy med gyldig luftdyktighetsbevis og som ikke er i bruk skal beskyttes slik at kontinuerlig luftdyktighet opprettholdes.

(7) Annet flymateriell enn luftfartøy skal oppbevares og håndteres slik at det er beskyttet mot lagrings- og transportskader. Retningslinjer for lagring av brukbart og ikke brukbart flymateriell, samt gang- og lagringstider for dette skal være beskrevet i foretakets vedlikeholdshåndbok eller verkstedshåndbok.

(8) Luftfartsforetak skal etablere et system som sikrer at feil, mangler og andre hendelser som har eller kan forårsake uheldige innvirkninger på den kontinuerlige luftdyktigheten på foretakets luftfartøy, rapporteres til innehaver av gjeldende luftfartøys typesertifikat.

§ 19 . Særskilte vedlikeholdsarbeider

(1) Sveising av flymateriell tillates bare utført av flyverksted. Personer som skal utføre sveising må ha gyldig kompetansebevis utstedt av kontrollinstans akseptert av Luftfartstilsynet og være autorisert av gjeldende flyverksted. Metode og standard for sveising skal være i følge fabrikantens anvisninger. Dersom metode eller standard ikke er angitt skal en relevant metode med tilhørende og anerkjent standard velges. Den valgte sveisemetode og kvalifikasjonskrav til angjeldende personell skal være angitt i verkstedshåndboken.

(2) Ikke destruktiv materialprøving (NDT) tillates bare utført av flyverksted. Personer som skal utføre NDT, må ha gyldig kompetansebevis utstedt av kontrollinstans akseptert av Luftfartstilsynet. Personellet skal være kvalifisert i henhold til EN 4179. Personell som er kvalifisert i samsvar med en nasjonal standard godkjent av Luftfartstilsynet før 31. desember 2003 kan fortsatt utføre slik NDT etter 31. desember 2003. Metode for NDT skal være i følge fabrikantens anvisninger. Dersom metode eller standard ikke er angitt, skal en relevant metode med tilhørende og anerkjent standard velges. Den valgte NDT-metode og kvalifikasjonskrav til angjeldende personell skal være angitt i verkstedshåndboken i henhold til en anerkjent standard. NDT ved bruk av rød penetrant dekkes av kompetansen for flytekniker for komplett luftfartøy.

(3) Kompassving tillates bare utført av flyverksted med nødvendige rettigheter.

§ 20 . Prøveflyging

motoroverhaling eller motorbytte ved enmotors luftfartøy eller bytte av mer enn en motor på flermotors luftfartøy, reparasjon og modifikasjon av et slikt omfang at luftfartøyets luftdyktighet kan ha vært påvirket, bytte av komponenter og utstyrsenheter hvor riktig funksjon bare kan fastslås ved flyging, bytte av ror, rigging eller justering i mer enn ett rorsystem.

(2) Utført prøveflyging samt eventuelle anmerkninger skal føres inn i luftfartøyets reisedagbok eller tilsvarende dokument.

(3) Prøveflyging kreves ikke når prøver på bakken eller inspeksjon gir tilfredsstillende bekreftelse på luftdyktigheten.

§ 21 . Særlige krav til vedlikehold av flymateriell

(1) Vedlikehold av propell med tilbehør for mindre luftfartøy skal skje i henhold til vedlegg 3 til denne forskrift.

(2) Vedlikehold av instrumenter skal skje i henhold til vedlegg 4 til denne forskrift.

(3) Vedlikehold, gangtidsutvidelse og lagring av stempelmotorer til og med 300 KW (400 hk) skal skje i henhold til vedlegg 5 til denne forskrift.

§ 22 . Krav til dokumentasjon

attest for utført vedlikehold skal utstedes etter utført ettersyn i henhold til gjeldende vedlikeholdsprogram, og etter overhalings- og feilrettingsarbeider, modifikasjoner og reparasjoner, etter utført arbeid på utstyr og komponenter skal disse være utstyrt med attest for utført vedlikehold i form av merkelapper som angir hva som er gjort, eventuelt med henvisning til detaljert rapport, det skal klart og entydig fremgå av dokumentasjonen hvilke arbeider som er gjort, eventuelt med referanse til underlag. Innføringen skal dateres og underskrives av ansvarlig person med leselig navn samt nummer på sertifikatet og autorisasjonsbeviset. Annet godkjent system for identifikasjon av ansvarlig personell kan benyttes, EDB-baserte styrings- og dokumentasjonssystem skal være godkjent av Luftfartstilsynet.

§ 23 . Tilbakekall

(1) Dersom innehaver av godkjennelse gitt i henhold til denne forskrift ikke overholder bestemmelsene som gjelder for godkjennelsen, kan Luftfartstilsynet tilbakekalle eller begrense godkjennelsen.

(2) Luftfartstilsynet skal med øyeblikkelig virkning tilbakekalle en godkjennelse gitt i henhold til denne forskrift dersom det antas å foreligge forhold som tilsier at videre virksomhet bør stanses umiddelbart av hensyn til krav om sikkerhet.

(3) Dersom en godkjennelse gitt i henhold til denne forskrift er tilbakekalt med hjemmel i første eller annet ledd, eller virksomheten opphører, plikter luftfartsforetaket uten opphold å tilbakesende godkjennelsesdokumentet til Luftfartstilsynet.

§ 24 . Gebyr

Gebyr for godkjennelser i henhold til denne forskrift må være innbetalt i samsvar med forskrift om gebyr for luftfartens offentlige forretninger, BSL A 1-2.

§ 25 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelser i denne forskrift, herunder godkjenne ordninger for vedlikehold og modifikasjon som avviker fra bestemmelser i denne forskrift, forutsatt at dette medfører at materiellets luftdyktighet blir ivaretatt på en likeverdig eller bedre måte.

§ 26 . Ikrafttredelse

Denne forskrift gjelder fra 1. mars 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. desember 1998 nr. 1521 om vedlikehold av flymateriell, herunder reparasjoner og modifikasjoner, BSL B 3-2.

Vedlegg 1. Inspeksjon før avgang (pre-flight inspection)

Dette vedlegget gjelder som forskrift jf. vedlikeholdsforskriften (erverv).

(1) Det skal utføres inspeksjon før hver flyging, jf. forskriftens § 13.

(2) Inspeksjon før avgang krever ikke attestasjon for utført vedlikehold.

(1) Personell som utfører inspeksjon før avgang skal ha gjennomgått teoretisk og praktisk opplæring. Det skal ved opplæringen tas hensyn til de forhold flygingen drives under, samt til type av luftfartøy som benyttes. Ansvaret for planlegging og gjennomføring av opplæringen ligger hos teknisk sjef.

(2) Etter gjennomført opplæring skal kandidaten gjennomgå teoretisk og praktisk prøve. Teknisk sjef er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av disse.

(3) Det skal opprettholdes lister over personell som godkjennes for å utføre inspeksjon før flyging.

(4) Teknisk sjef er ansvarlig for at det føres lister.

En visuell inspeksjon (walk-around type inspection) for tilstand av luftfartøyet og dets nødutstyr, med særlig vekt på åpenbare tegn til slitasje, skade eller lekkasje. I tillegg må det fastlegges om alt påkrevd nødutstyr er til stede. Gjennomgang av reisedagbok eller annet godkjent system for bokføring for å sikre at den planlagte flyging ikke vil bli ugunstig påvirket av noen gjenstående anmerkning, og at ingen påkrevd vedlikeholdsaktivitet er forfalt for utførelse eller vil forfalle for utførelse i løpet av flygingen. At drivstoff, oljer, gasser osv. som er fylt opp før flyging ikke er forurenset, holder riktige spesifikasjoner og er korrekt nedtegnet (registrert). At alle dører er forsvarlig sikret. Fjerning av utvendige ror- og understellslåser, pitot-statisk trekk, propellstropper, deksler i motorenes luftinntak og andre åpninger. At luftfartøyets motorer og utvendige flater er fri for is, snø, sand, støv og så videre.

Vedlegg 2. Krav til vedlikehold ved endring av bruksområde i luftdyktighetsbevis fra privat til ervervsmessig

Dette vedlegget gjelder som forskrift, jf. vedlikeholdsforskriften (erverv).

(1) Luftfartsforetaket skal sikre at luftfartøyet er luftdyktig og har nødvendig utstyr før det settes i operativ drift for ervervsmessig flyging eller ervervsmessig lufttransport.

For luftfartøy under 2730 kg skal det som minimum utføres en 100 timers inspeksjon eller tilsvarende, For luftfartøyer over 2730 kg skal foretaket søke Luftfartstilsynet om godkjennelse av nødvendige vedlikeholdsmessige tiltak for å sikre at luftdyktigheten blir ivaretatt ved overgang til ervervsmessig drift.

Luftfartøyets status med henblikk på luftdyktighetspåbud, reparasjoner, modifikasjoner, åpne anmerkninger og status i forhold til luftfartsforetakets policy for innføring av servicemeddelelser skal vurderes og forslag til tiltak skal fremgå av søknaden.

For installerte motorer, propeller og andre komponenter som etter 1. januar 2000 har vært overhalt eller vedlikeholdt av vedlikeholdsinstans som ikke er godkjent i henhold til BSL JAR-145, må det vurderes spesielle vedlikeholdsmessige tiltak og attest for utført vedlikehold må utstedes av flyverksted, jf. BSL JAR 145.50 (c). Luftfartsforetakets tekniske sjef må forsikre seg om at vedlikeholdet av luftfartøyet og tilhørende komponenter er utkvittert av flyverksted eller at et flyverksted har gjennomført nødvendig vurdering med påfølgende attest for utført vedlikehold før luftfartøyet settes i operativ drift.

Vedlikeholdsrapport (VR) utstedes av foretakets vedlikeholdsinstans på det aktuelle luftfartøy og sendes sammen med søknad om endring av bruksområdet. Det skal angis i søknaden hvilke vedlikeholdsmessige vurderinger og tiltak som er gjort med referanse til dette vedlegget.

Vedlegg 3. Vedlikehold av propell med tilbehør

Dette vedlegget gjelder som forskrift, jf. vedlikeholdsforskriften (erverv).

(1) Dette vedlegget gjelder for vedlikehold av propell montert på luftfartøy med maksimum startmasse inntil 5700 kg.

(2) Dersom propellfabrikanten har anbefalt strengere krav, skal disse legges til grunn for vedlikeholdet.

(3) Vedlikehold av propell skal foregå etter godkjent vedlikeholdsunderlag.

(4) Vedlikehold skal utføres av flyverksted eller autorisert verksted.

(1) Propell med tilbehør (governor) skal vedlikeholdes til tider anbefalt av fabrikanten. Dersom fabrikanten ikke har anbefalt overhalingsintervall, skal propellen overhales når tilstanden tilsier dette.

(2) Ved overskridelse av angitt maksimalt turtall med 10% eller mer, uansett varighet, skal propellen kontrolleres av et flyverksted eller autorisert verksted.

Propell montert på motor som ikke er i drift, skal holdes ren og kontrolleres jevnlig for utvendig korrosjon. Propell med driftsavbrudd på 30 dager eller mer: Propell som forventes å være ute av drift i lengre perioder, skal utvendig påføres et korrosjonshindrende middel. Propell med variabel stigning skal også konserveres innvendig ved at motor med propell kjøres eller ved at den innsettes med godkjent konserveringsmiddel.

(2) Vedlikeholdet ved lagring og driftsavbrudd skal dokumenteres i propelljournalen.

Vedlegg 4. Vedlikehold av instrumenter for mindre fly og mindre helikopter

Dette vedlegget gjelder som forskrift, jf. vedlikeholdsforskriften (erverv).

(1) Dette vedlegget gjelder for vedlikehold av instrumenter på mindre fly og mindre helikopter.

(2) Dersom luftfartøy- eller instrumentfabrikant har anbefalt strengere krav, skal disse legges til grunn for vedlikeholdet.

(3) Vedlikehold av instrumenter og instrumentsystemer skal foregå etter et godkjent vedlikeholdsunderlag.

(4) Vedlikehold av instrumenter skal utføres av godkjent flyverksted.

(5) Funksjonsprøve av instrumenter og instrumentsystemer skal utføres av flyverksted.

(6) Installerte instrumenter som midlertidig er ute av drift, og som ikke inngår i det minimumsutstyr som er nødvendig for den aktuelle flygingen, skal tas ut av luftfartøyet eller tildekkes. Anmerkninger om dette skal gjøres i luftfartøyets tekniske journaler eller tilsvarende.

(7) Dersom ikke spesielle bestemmelser er angitt for lagring av hvert enkelt instrument, skal instrumenter lagres på et tørt og støvfritt sted med jevn romtemperatur.

(8) Ved all håndtering av avionikk komponenter skal det tas forholdsregler med hensyn til statisk elektrisitet.

Når det er gjort inngrep i systemet som kan ha påvirket tettheten, skal tetthetsprøve utføres som angitt i fabrikantens underlag eller foregå etter et underlag som er godkjent av Luftfartstilsynet.

(1) Funksjonsprøve av høydemåler i luftfartøy skal utføres med maksimalt 2 års mellomrom.

(2) Ved funksjonsprøve skal fabrikkens eller annet underlag som er godkjent av Luftfartstilsynet, benyttes.

(3) Har en høydemåler ligget lagret under tilfredsstillende forhold, kan tiden til neste funksjonsprøve forlenges med det antall måneder instrumentet har ligget på lager, dog ikke mer enn 12 måneder.

(1) Kompass skal svinges med maksimalt 1 års mellomrom.

(2) Kompasset skal også svinges dersom luftfartøyet har vært utsatt for forhold som kan ha hatt innvirkning på kompasset.

(3) Ved kompassving skal fabrikantens eller annet underlag godkjent av Luftfartstilsynet, benyttes.

(4) For hvert kompass om bord skal deviasjon angis i deviasjonskort synlig for fører av luftfartøy.

Gyroinstrumenter montert i luftfartøy som benyttes til IFR-flyging, skal funksjonsprøves med 1000 flytimers eller 3 års intervall, det som kommer først. Dersom et luftfartøy er utstyrt med dobbelt instrumentsystem, to eller flere gyroer av hvert slag kan nevnte funksjonsprøve utelates såfremt deviasjonen ikke er utover fabrikantens angitte toleranser.

(1) Turteller som angir turtall på propell, funksjonsprøves med 1 års mellomrom. Funksjonsprøven skal utføres ved hjelp av kalibreringsutstyr og med turtelleren montert i luftfartøyet.

(2) Øvrige motorinstrumenter skal kontrolleres ved operativ prøve for normal verdiangivelse ved kjøring av motoren i forbindelse med ettersyn, motoroverhaling og utskiftninger som kan ha innvirkning på instrumentenes verdiangivelse.

Vedlegg 5. Vedlikehold, gangtidsutvidelse og lagring av stempelmotorer til og med 300 kW (400 HK) – minimumskrav

Dette vedlegget gjelder som forskrift, jf. vedlikeholdsforskriften (erverv).

(1) Dette vedlegget fastsetter krav til vedlikehold og gangtidsutvidelse for stempelmotorer til og med 300 kW (400 HK). Om motorfabrikanten har angitt strengere krav, skal disse legges til grunn for vedlikeholdet.

(1) Vedlikehold av motorer skal foregå etter godkjent vedlikeholdsunderlag.

(2) Modifikasjoner eller større reparasjoner av motorer kan bare foretas etter fabrikantens service-meddelelser, luftdyktighetspåbud eller annet godkjent underlag.

(3) Tetthetsprøve av motorer skal utføres med maksimalt 100 timers mellomrom.

(4) Overhaling og korrosjonskontroll skal utføres i henhold til LDP 2001-051, eller senere revisjoner. Når kravene til konservering i punkt 4 ikke er oppfylt, skal korrosjonskontroll i henhold til LDP 2001-051 utføres før luftfartøyet tas i bruk.

Motoren er vedlikeholdt etter godkjent vedlikeholdsunderlag siden ny eller siste overhaling. Alle luftdyktighetspåbud og fabrikantens service-meddelelser, både kalender- og gangtidsbestemte, er utført. Det skal kunne dokumenteres at resultatet av tetthetsprøve av sylindrene samt oljeforbruk ligger innen fabrikantens angitte grenser og at funksjonsprøver av motoren gir et tilfredsstillende resultat. Tetthetsprøve er utført med 50 timers mellomrom. Kjøreprøve er utført med tilfredsstillende resultat.

(2) Flyverksted skal erklære og dokumentere i motorjournalen at motoren tilfredsstiller ovennevnte med følgende tekst: «Motoren tilfredsstiller krav gitt i vedlikeholdsforskriften (erverv) vedlegg 5 for en gangtidsutvidelse på 100 timer».

Vedlikeholdet ved lagring og driftsavbrudd skal dokumenteres i motorjournalen.

Dersom fabrikanten ikke har krav til lagring eller konservering, gjelder § 5 og § 6.

For å redusere muligheten for innvendig korrosjon i motoren, skal den roteres minst seks omdreininger med maksimum en ukes mellomrom eller konserveres som vist i § 6 dersom fabrikanten ikke har angitt noe annet.

Motorer som kan forventes å være ute av drift i lengre perioder, skal konserveres etter prosedyrer gitt av motorfabrikanten eller etter eget program godkjent av Luftfartstilsynet.