Hopp til innhold
Forskriftsendring
Justis- og politidepartementet

Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff.

LTI/forskrift/2004-02-27-490·Kunngjort 12. mars 2004·Journalnr. 2004-0475

I kraft fra: 2004-03-01

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1 . Formål

Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften regulerer håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff.

Forskriften regulerer også konstruksjon, produksjon, plassering, montering, bruk og vedlikehold av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff.

forskrift om trykkpåkjent utstyr forskrift om enkle trykkbeholdere forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane forskrift om transportabelt trykkutstyr for farlig gods forskrift om transport av petroleum i rørledning over land forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område.

Forskriften gjelder også på Svalbard.

§ 3 . Pliktsubjekt

Virksomheter og privatpersoner som i egenskap av eier eller bruker håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff og tilhørende utstyr og anlegg plikter å oppfylle forskriftens krav.

Virksomheter og privatpersoner som utfører tjenester som omfattes av forskriften plikter å oppfylle de bestemmelser som gjelder for slike tjenester.

Enhver plikter å oppfylle forskriftens krav til generell aktsomhet.

§ 4 . Definisjoner og forklaringer

I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:

Anerkjent norm: Standard, veiledning mv. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde.

Arealdisponeringsplan: Oversikt som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, atkomstveier, internt trafikkmønster og inngjerding.

Brannfarlig stoff: Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.

Brannfarlig væske – vare i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt ved høyst +55 °C samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje Brannfarlig gass – gass som etter antennelse kan forbrenne i luft.

Bruker: Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett og har tiltrådt bruksretten.

Håndtering: Omgang med brannfarlig eller trykksatt stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, transport, lasting, lossing og bruk.

Områdeklassifisering: Klassifisering og inndeling av anlegget i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder.

Risiko: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene.

Risikoanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse.

Risikovurdering: Sammenligning av resultater fra risikoanalyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier.

Trykksatt stoff: Annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- og eksplosjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp.

Ulykkeshendelse: Ukontrollert hendelse som har medført eller kan medføre tap av menneskeliv, personskader, skade på miljø eller tap av økonomiske verdier.

Virksomhet: Ethvert offentlig og privat foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser

§ 5 . Krav til aktsomhet

Enhver som håndterer eller oppholder seg i nærheten av anlegg eller område hvor brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann eller eksplosjon.

Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres.

§ 6 . Krav til utstyr og anlegg

Trykkpåkjent utstyr og enheter skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr, med unntak av kravet om CE-merking.

Annet utstyr og anlegg skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.

Utstyr og anlegg som er produsert og kontrollert i overensstemmelse med regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge anses godkjent i henhold til forskriften.

§ 7 . Merking av utstyr og anlegg

Utstyr skal ha varig identifikasjonsmerking dersom dette er nødvendig for sikker drift.

Der hvor brannfarlig eller trykksatt stoff forekommer skal det opplyses om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke.

Det skal være oppslag med forbud mot røyking og bruk av åpen ild eller andre tennkilder ved anlegg og i rom hvor det håndteres brannfarlig eller trykksatt stoff under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan oppstå.

Nedgravde rør skal normalt markeres varig og tydelig.

§ 8 . Kontroll

Ved konstruksjon, bygging og installasjon av utstyr og anlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert. Dette gjelder både nytt og brukt utstyr. Kontrollen skal dokumenteres.

Den som utfører kontroll skal være tilstrekkelig uavhengig og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Kvalifikasjonene til den som utfører kontrollen skal være dokumentert.

§ 9 . Vurdering av anleggets risiko

Eier eller bruker av anlegget skal gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser som kan oppstå og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltak som må iverksettes for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser.

§ 10 . Samarbeid mellom nabovirksomheter og -anlegg

Nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område hver for seg håndterer farlig stoff som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven, skal utveksle informasjon slik at de til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres.

Slike virksomheter og anlegg skal samordne tiltak slik at sikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

§ 11 . Dokumentasjon

Eier eller bruker skal til enhver tid kunne dokumentere at forskriftens krav tilfredsstilles.

Dokumentasjonen skal ajourføres og opprettholdes for hele utstyrets og anleggets levetid.

§ 12 . Søknad og melding

Bruker som vil oppbevare, tilvirke eller bearbeide brannfarlig vare, eller bruke slik vare til tilvirkning og bearbeiding av annen vare må ha tillatelse i henhold til forskrift om brannfarlig vare dersom mengden brannfarlig vare overstiger det som kan oppbevares uten tillatelse.

Bruker som benytter kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter skal sende melding til kommunen og sentral tilsynsmyndighet. Kjelens ytelse skal oppgis i meldingen.

Bruker som benytter innretninger og anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter klor, 1000 liter svoveldioksid eller 1000 liter ammoniakk skal sende melding til sentral tilsynsmyndighet, med angivelse av oppbevart volum.

For å forebygge fare for brann, eksplosjon eller ulykke kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen. Selv om de farlige stoffene kan håndteres uten tillatelse kan det fastsettes nærmere vilkår, begrensninger eller forbud knyttet til håndteringen dersom forholdene på stedet finnes å medføre særlig fare for brann eller eksplosjon.

Kapittel 3. Krav til plassering og utforming av bygning og anlegg for håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff

§ 13 . Plassering, utforming og arealmessige begrensninger

Bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak samt plassering av utstyr og anlegg skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon eller andre utilsiktede hendelser er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås, og slik at tilgrensende utstyrs- og anleggsenheter og omgivelsene er tilfredsstillende sikret.

Dersom risikoanalysen etter § 9 tilsier at det må etableres arealmessige begrensninger (sikringsfelt) i området rundt anlegg og utstyr må eier/bruker fremlegge forslag om sikringsfeltets utstrekning og aktuelle rådighetsbegrensninger for sentral tilsynsmyndighet.

Med grunnlag i risikoanalysen skal det utarbeides en arealdisponeringsplan. Risikoanalysen og arealdisponeringsplanen skal legges til grunn ved plassering og utforming av utstyr og anlegg.

Utførelse og oppstilling av utstyr og anlegg for brannfarlig eller trykksatt stoff skal være slik at det er tilstrekkelig atkomst for å kunne utføre kontroll, vedlikehold og reparasjoner.

§ 14 . Bygg- og anleggstekniske forhold

Utstyr og anlegg der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres, skal ha bærende konstruksjoner som er dimensjonert og utformet slik at eskalering av uhell unngås. Behov for ytterligere sikringstiltak for å hindre at utstyr eller anlegg svikter og derved øker omfanget av ulykkeshendelser skal vurderes.

Ved dimensjonering av bygning skal det tas hensyn til plassering av rom for brannfarlig eller trykksatt stoff i forhold til øvrige aktiviteter i bygningen. Utvendige og innvendige trykklaster i bygning skal beregnes ut fra fastlagt dimensjonerende ulykkeshendelse basert på gjennomført risikoanalyse.

Bygning der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal ha effektiv ventilasjon som sikrer mot helse- og brannrisiko.

Bygning som grenser til områder der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal sikres mot at farlig atmosfære kan trenge inn.

I byggverk hvor det håndteres brannfarlig eller trykksatt stoff skal det være rømningsveier som til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Rømningsveiene skal minst tilfredsstille krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

§ 15 . Særlig om prosessmessig håndtering

Ved valg av prosess skal det sikkerhetsmessig beste alternativet velges på bakgrunn av gjennomført risikoanalyse av de aktuelle prosessalternativer. Utstyr og anlegg som prosesserer brannfarlig eller trykksatt stoff skal utstyres med anordninger som skal ivareta regulering og sikring av prosesser slik at uønskede hendelser ikke oppstår.

Reguleringssystem skal installeres for å holde de prosessvariable innenfor fastsatte grenser slik at tilfredstillende driftsforhold oppnås.

Prosessikringssystem/nødavstengningssystem skal installeres for å detektere unormale tilstander i prosessen og sørge for at unormale tilstander ikke utvikler seg til faresituasjoner. Systemet skal hindre eller begrense konsekvenser av lekkasje/utslipp og eliminere potensielle tennkilder.

Det skal installeres uavbrutt nødstrømsystem for sikkerhetssystemer og annet viktig utstyr som må være i funksjon lang nok tid til at anlegget kan kjøres sikkert ned, eller til at feilen kan rettes.

Trykkavlastningssystem skal installeres for anlegg hvor det er nødvendig å hindre at anlegg og utstyr utsettes for trykk (inklusiv vakuum) som går ut over tillatt maksimaltrykk. Systemet skal lede bort brannfarlig eller trykksatt stoff fra prosessen på en kontrollert måte.

Dreneringssystem skal installeres i anlegg hvor det kan bli nødvendig å lede bort væske på en kontrollert måte.

§ 16 . Brannfarlig gass, utstyr, apparat og krav til installatør

Brannfarlig gass som skal til forbruker skal være tilsatt luktstoff.

Det skal normalt ikke føres brannfarlig gass i væskefase i rør inn i bygning.

Det skal ikke føres brannfarlig gass med uredusert trykk inn i bolig eller publikumsanlegg.

Gassanlegg skal være utstyrt med et tilstrekkelig antall stenge- og sikkerhetsventiler hensiktsmessig plassert.

Gassrør skal være av egnet materiale og beskyttet mot fysiske påvirkninger. Gassrør skal være kontrollerbare.

Apparat skal monteres med en avstand til brennbart materiale som ikke påfører brennbart materiale høyere temperatur enn 80 °C.

For å sikre at gassanlegg i boliger og publikumsanlegg blir montert fagmessig og betryggende skal fastmontert gassforbrukende utstyr, røropplegg og beholdere være installert av montør som har dokumentert kompetanse. Montering av enkle gassinstallasjoner på fritidseiendom er unntatt fra dette kravet.

§ 17 . Elektriske installasjoner

Områder der eksplosiv atmosfære kan være tilstede skal områdeklassifiseres. Elektrisk utstyr og installasjoner skal være i samsvar med områdeklassifiseringen.

Det skal installeres et jordingssystem for å hindre statisk elektrisitet i forbindelse med eksplosiv atmosfære.

System for lynavledning skal vurderes.

Kapittel 4. Krav til utstyr og anlegg under drift

§ 18 . Drift og vedlikehold

Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte og i samsvar med de forutsetninger som ligger til grunn for sikkerhetsmessig betryggende håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff. Det skal foreligge drifts-, vedlikeholds- og sikkerhetsinstrukser tilpasset utstyrets og anleggets driftsbetingelser.

Det skal foreligge et system for utarbeidelse av arbeidstillatelser for arbeidet som utføres.

Den som håndterer utstyr og anlegg med brannfarlig eller trykksatt stoff skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og vedlikehold.

Den som skal betjene kjelanlegg med ytelse over kriterier fastsatt av sentral tilsynsmyndighet skal ha særskilt kompetansebevis.

§ 19 . Systematisk tilstandskontroll

Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg underlegges systematisk tilstandskontroll for å påse at den tekniske tilstand er tilfredsstillende. Hyppighet og omfang av tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser.

Den som utfører kontroll skal ha tilstrekkelig uavhengighet og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Kvalifikasjonene til den som utfører kontrollen skal være dokumentert.

§ 20 . Forebyggende tiltak og beredskap

Eier og bruker skal sørge for at forebyggende tiltak mot brann, eksplosjon og andre ulykkeshendelser planlegges og gjennomføres.

I virksomhet skal det utarbeides en beredskapsplan som skal sikre at virksomheten er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan inntreffe. Beredskapsplanen skal redegjøre for ansvars- og oppgavefordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser, og inneholde alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser. Beredskapsplanen skal samordnes med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter.

§ 21 . Fylling, tømming og omtapping

Fylling, tømming og omtapping av brannfarlig eller trykksatt stoff skal foregå på en forsvarlig måte.

Nødvendige prosedyrer skal utarbeides.

Operatørene skal ha gjennomgått nødvendig opplæring.

Beholder må ikke fylles med mer brannfarlig eller trykksatt stoff enn det den er bestemt for.

§ 22 . Endring av utstyr og anlegg i driftsfasen

Eier og bruker skal utarbeide prosedyrer for ombygging/endring av eksisterende anlegg. Prosedyren skal omfatte en risikovurdering av ombyggingen/endringen, og dens innvirkning på anlegget for øvrig.

Når nytt utstyr eller anlegg bygges i tilknytning til eksisterende anlegg, skal det utarbeides prosedyrer som sikrer at drift av eksisterende anlegg kan pågå uten fare for uhell i ombygningsperioden.

Når det foretas endringer eller reparasjoner som har sikkerhetsmessige konsekvenser skal det utføres kontroll for å fastslå at anlegget tilfredsstiller gjeldende regelverk. Kravene i § 8 til den som skal utføre kontrollen gjelder tilsvarende.

§ 23 . Varsling og uhellsrapportering

Større ulykker i tilknytning til utstyr og anlegg for brannfarlig eller trykksatt stoff skal meldes til sentral tilsynsmyndighet så snart som mulig.

Virksomheter som håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff skal etablere et system for registrering av ulykker, alvorlige uhell og tilløp til hendelser som kunne ha ført til en ulykke eller alvorlig uhell, og rapportere slike hendelser til sentral tilsynsmyndighet. Rapporten skal inneholde en analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden.

§ 24 . Opphør

Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres permanent mot fornyet idriftsettelse, eller vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. Vedlikeholdet skal omfatte planlagt tilstandskontroll.

For utstyr og anlegg som midlertidig er satt ut av drift, kan tilsynsmyndighetene akseptere en hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis utstyret ikke representerer noen fare. Før utstyr og anlegg tas i bruk igjen, skal det utføres ny tilstandskontroll.

Når utstyr og anlegg som faller inn under § 12 fjernes, skal melding om dette gis til tilsynsmyndigheten.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 25 . Fravik

Sentral tilsynsmyndighet kan i det enkelte tilfelle fravike bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger.

§ 26 . Tilsynsmyndighet

Sentral tilsynsmyndighet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift oppfylles. Ved utøvelsen av tilsynet gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens § 33 – § 36 tilsvarende.

§ 27 . Klage

Vedtak truffet av sentral tilsynsmyndighet kan påklages til departementet.

§ 28 . Reaksjonsmidler

Ved overtredelsen av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens § 37 – § 40 samt § 42 på tilsvarende måte.

§ 29 . Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft 1. mars 2004.

Forskrift 20. april 1953 nr. 3472 om lagring og bruk av lette kondenserte kullvannstoffer Forskrift 11. februar 1993 nr. 99 om innretning og anlegg for klor, svoveldioksid og ammoniakk Forskrift 11. februar 1993 nr. 100 om kjelanlegg Forskrift 16. juli 1996 nr. 725 om behandling av brannfarlig vare.

Dokumentasjon som viser at krav som er hjemlet i ovennevnte forskrifter er imøtekommet gjelder fortsatt inntil videre.