Forskrift om endring i forskrift for arbeid med ioniserende stråling.

I

I forskrift 14. juni 1985 nr. 1157 for arbeid med ioniserende stråling gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om arbeid med ioniserende stråling

§ 1, § 2 og § 3 skal lyde:

Forskriften gjelder for arbeid under forhold der arbeidstakerne kan utsettes for ioniserende stråling.

For unge mellom 16 og 18 år gjelder i tillegg bestemmelsene i forskrift 30. april 1998 nr. 551 om arbeid av barn og ungdom kapittel IV.

Denne forskriften gjelder også på områder som nevnt i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 2 nr. 1 bokstav d, med unntak av vedlegg til rammeforskriften nr. 1 bokstav a.

Med ioniserende stråling menes stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.

Arbeidsgiver skal påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig.

Grensene for høyest tillatte stråledose fremgår av forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 21. Krav om å bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen fremgår av strålevernforskriften § 22.

§ 4 oppheves.

§ 5 skal lyde:

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 mSv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 21, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i strålevernforskriften § 21, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i strålevernforskriften § 21, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes.

Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Kostnader ved legeundersøkelsene som ikke dekkes av folketrygden, bæres av virksomheten.

Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.

Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen.

Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling.

§ 7 tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 8, § 9 og § 10 oppheves.

§ 12 skal lyde:

Arbeidsgiveren skal føre arbeidstakerregister over personer som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om navn, adresse, personnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan kreve utskrift av arbeidstakerregisteret. Dersom virksomheten nedlegges, skal registeret overføres til Direktoratet for arbeidstilsynet.

§ 13 oppheves.

§ 15 oppheves.

Kommentarene til forskriften skal lyde:

Generelt

Ioniserende stråling over et visst nivå (dose) kan gi helseskader, både akutt og som senskader. Ioniserende stråling kan også virke inn på forplantningsevnen.

Akutte stråleskader Slike helseskader oppstår hvis den mottatte stråledose overstiger terskelverdier, og skadens omfang øker med økende stråledose. Skadene opptrer relativt kort tid etter bestrålingen (dager, uker). Akutte stråleskader kan bare forekomme ved alvorlige uhell med strålekilder. Senskader Slike helseskader kan oppstå etter en latenstid og kan være ulike former for kreft eller skade på arvestoffet. Skadene kan opptre flere år etter bestrålingen, og skader på arvestoffet hos foreldre kan gi arvelige sykdommer. For strålevernformål antar en at det ikke er noen nedre terskelverdi for slike skader. Skadens omfang avhenger ikke av stråledosens størrelse, men risiko for at skader skal oppstå øker med økende stråledose. Fosterskader Et foster er spesielt følsomt for ioniserende stråling. Strålefølsomheten er størst i perioden 8.-16. svangerskapsuke. Risiko for skade og skadens omfang øker med økende stråledose.

For å hindre akutte helseskader og begrense senskader er det gitt grenser for bestråling. Grensene er gitt i enheter av ekvivalent dose for akutte stråleskader og effektiv dose for senskader, slik disse enhetene er definerte av ICRP (International Commission on Radiological Protection).

Forskrift om arbeid med ioniserende stråling inneholder bestemmelser om helseundersøkelser, særlig vern for visse grupper og melde- og registreringsplikt. Bestemmelsene må sees i relasjon til den øvrige strålevernlovgivningen lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling og forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best.nr. 544 samt veiledninger utgitt av Statens strålevern.

Til § 1

Forskriftens formål er å hindre at arbeidstakere utsettes for ioniserende stråling som kan gi en skadelig effekt. Bestrålingen fra umodifiserte naturlige strålekilder (naturlig bakgrunnsstråling) kommer ikke inn under denne forskriften. Bidrag fra såkalt forhøyet naturlig bakgrunnsstråling, som f.eks. bestrålingen fra radondøtre i gruveatmosfæren, regnes derimot som yrkesmessig bestråling.

Til § 2

Med ioniserende stråling menes stråling bestående av fotoner eller partikler som direkte eller indirekte er i stand til å danne ioner. Slik stråling kan være røntgen-, alfa-, beta-, gamma- og nøytronstråling. Arbeid med ioniserende stråling inkluderer også arbeid med radionuklider og høyenergetisk foton-stråling til bruk i ekstern stråleterapi. Arbeid med åpne radioaktive kilder og klassifisering av isotoplaboratorium reguleres nærmere i forskrift om strålevern og bruk av stråling § 17 til § 19 og i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (best.nr. 566), særlig kapitlene II og VII.

Til § 3

Forskriften fastsetter at all stråleeksponering skal holdes så lav som mulig. Dette bør inngå som en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best.nr. 544. For å sikre at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig, bør arbeidsgiver utpeke en stedlig ansvarshavende for strålevernet. Den strålevernsansvarlige skal ha de nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Dosegrensen for arbeidstakere over 18 år er 20 mSv pr. kalenderår. Stråledosen til øyelinsen skal ikke overstige 150 mSv per år. Stråledosen til hud, hender og føtter skal ikke overstige 500 mSv per år. For lærlinger mellom 16 og 18 år som bruker strålekilder som ledd i sin utdannelse gjelder, i stedet for dosene angitt under a-c, dosegrenser på henholdsvis 5, 50 og 150 mSv pr år. For gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 mSv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.

Forskrift om strålevern og bruk av stråling inneholder også dosegrenser for redningsarbeide i nødsituasjoner, jf. strålevernforskriften § 21 annet ledd.

For arbeidstakere mellom 16 og 18 år gjelder i utgangspunktet et forbud mot arbeid som medfører eksponering for ioniserende stråling, jf. forskrift om arbeid av barn og ungdom (best.nr. 554) § 9 bokstav a. I forbindelse med yrkesrettet opplæring kan denne aldersgruppen imidlertid unntas fra forbudet på visse vilkår som fremgår av forskriftens § 10. Bestemmelsen inneholder blant annet krav om lavere dosegrenser for denne unntaksgruppen. Disse dosegrensene tilsvarer dosegrensene for lærlinger fastsatt i forskrift om strålevern og bruk av stråling § 21 første ledd bokstav d.

I rutinemessig praksis kan avlest verdi på persondosimeter nyttes som et mål på stråledosen, og en vil være på den sikre siden dersom de tiltak som foreskrives baseres på persondosimeteravlesningen, se for øvrig strålevernforskriften § 22.

Til § 5

Vilkår for (regelmessig) helseundersøkelse

Kravet om en strålerisiko på 6 mSv pr. år innebærer i praksis (regelmessig) helseundersøkelse av alle som med foreskrevne vernetiltak og god yrkeshygienisk arbeidsmetode vanligvis bare vil motta en dose på f.eks. 1-2 mSv pr. år, dersom det er en risiko for å motta en dose på mer enn 6 mSv pr. år på grunn av f.eks. strålehygienisk ugunstig arbeidsmetode eller uhell.

Unge mellom 16 og 18 år som arbeider med stråling, skal ha helseundersøkelse dersom de kan utsettes for en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i strålevernforskriften § 21 bokstav d (og forskrift om arbeid av barn og unge § 10). Tilsvarende vil gjelde for andre arbeidstakere som kan utsettes for en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i strålevernforskriften § 21 bokstavene b og c om stråledose til henholdsvis øyelinse og hud, hender og føtter.

Formålet med helseundersøkelse

Arbeidstakere med hudlidelser som kan gi økt hudopptak, og som kan vanskeliggjøre rengjøring av huden, bør ikke arbeide med radionuklider i løsning. Det kan ev. vurderes om spesielle vernetiltak, f.eks. tildekking av huden, vil gi tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidstakere med thyreoidealidelser bør unngå å arbeide med radioaktivt jod. Arbeidstakere som tidligere er behandlet for kreftsykdommer eller sykdommer i de bloddannende organer (maligne og myeloproliferative lidelser) bør vurderes nøye. Hvis det ikke er andre grunner til hinder for det, vil arbeidstakeren som oftest kunne arbeide med ioniserende stråling uten at det medfører vesentlig økt risiko for helseskade. Det enkelte tilfelle må imidlertid vurderes omhyggelig, der det tas hensyn til prognose, andre helseforhold, type arbeid og arbeidstakerens ønsker. Arbeidstakere med uttalt nyresykdom som kan medføre endret opptak og utskillelse av radionuklider, bør vurderes i forhold til arbeid med åpne radioaktive kilder.

manglende fysiske eller psykiske forutsetninger for at arbeidstakeren kan anvende beskyttelsesutstyr psykiske forstyrrelser som kan utgjøre en fare for sikkerheten medfødte misdannelser hos tidligere fødte barn, planlagt graviditet etter tidligere aborter eller andre fertilitetsproblemer, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø, best.nr. 535.

Hva bør helseundersøkelsen omfatte?

Registrering av arbeidstakerens yrkeshistorie med tidligere eksponeringer, og eksponering i det aktuelle arbeidet, inkl. uhell. Registrering av tidligere sykehistorie (inkl. familieanamnese) og nåværende helsetilstand, med vurdering av ev. arbeidsrelaterte symptomer. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å foreta undersøkelser for påvisning av økt mottakelighet for skade eller tidlige skadevirkninger. Foreløpig finnes det imidlertid ikke undersøkelser som er egnet for rutineovervåking av den enkelte arbeidstaker.

Medisinsk overvåking av arbeidstakere som er eksponert for stråling, kan ikke tjene til å bekrefte effektiviteten av et strålevernsopplegg.

Overeksponering

Med overeksponering menes situasjoner som har medført eller har kunnet medføre eksponering for stråledoser ut over de årlige dosene gitt i forskrift om strålevern og bruk av stråling § 21. Det følger av forskrift om strålevern og bruk av stråling § 22 at arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen.

Så snart en mistenker at overeksponering kan ha funnet sted, er det viktig å utrede hvilke stråledoser arbeidstakeren er blitt utsatt for. Arbeidstakeren skal informeres om stråledosene og mulige helseeffekter av disse.

Undersøkelse og behandling etter overeksponering vil variere, avhengig av eksponeringens type og nivå. Ved hudforurensning med radionuklider må dekontaminering skje så raskt som mulig.

Eksponering for doser nær dosegrensen vil sannsynligvis ikke forårsake helseskade, og det vil normalt ikke være nødvendig med spesiell undersøkelse eller behandling, men det er viktig at arbeidstakeren får informasjon og råd fra verne- og helsepersonale eller andre sakkyndige.

Ved eksponering for doser som ligger vesentlig over dosegrensen, bør det også vurderes om det er nødvendig å kontrollere biomarkører (f.eks. lymfocyttall, kromosomforandringer) for å bekrefte doseberegningene, og ev. overvåke den kliniske utviklingen. Arbeidstakeren bør få informasjon og råd med hensyn til senere arbeid og risiko for mulige langtidsvirkninger.

Legens kompetanse m.m.

Legen som skal foreta helseundersøkelsen, skal være kompetent når det gjelder vurdering av helserisiko ved arbeid med ioniserende stråling. Det er også en forutsetning at legen er godt kjent med forholdene på arbeidstakerens arbeidsplass.

Arbeidsgiveren skal sørge for at legen som foretar helseundersøkelsen, har alle måledata og eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette innebærer bl.a. at legen skal ha underretning om det strålenivå arbeidstakeren kan forventes å bli utsatt for før første helseundersøkelse og kopi av individuelle dosimetrirapporter før senere helseundersøkelser.

Dersom arbeidstakeren ønsker det, kan helseundersøkelsen foretas av en annen lege enn virksomhetens, men dette må i så fall skje på en slik måte at forskriftens krav blir oppfylt. Det bør derfor skje i samarbeid med virksomhetens verne- og helsepersonale eller en arbeids-/yrkesmedisinsk avdeling. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke ekstra omkostninger som arbeidstakers valg av spesiell lege måtte medføre.

Helseopplysninger og journal

For resultatene av helseundersøkelsen gjelder vanlige bestemmelser om taushetsplikt, jf. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven) og forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om pasientjournal (pasientjournalforskriften), fastsatt av Helsedepartementet.

I henhold til pasientjournalforskriften § 14 skal journalen oppbevares så lenge det ut fra legevirksomhetens karakter kan tenkes å bli bruk for den, dog i minst 10 år etter siste innføring. Opplysninger om arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling, bør oppbevares i minst 60 år fordi det kan være lang latenstid fra eksponering til ev. utvikling av sykdom. Bestemmelsene om oppbevaring av journal i tilfelle virksomheten innstilles eller overdras fremgår av pasientjournalforskriften § 15.

Den enkelte pasient har innsynsrett i pasientjournalen jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter § 5-1 og helsepersonelloven § 41.

Omplassering

Det fremgår av § 5 siste ledd at arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Omplassering er ikke nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i bakgrunnsstrålenivået.

Til § 6

Bestemmelsen presiserer arbeidsgivers plikt til å omplassere gravide kvinner til arbeid hvor de ikke utsettes for yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Overføring til annet arbeid bør skje så tidlig som mulig.

Omplassering er ikke nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i bakgrunnsstrålenivået. Det fremgår av forskrift om strålevern og bruk av stråling § 21 første ledd bokstav e at det for gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 mSv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne gis nødvendig informasjon om risiko for forplantningsskade, jf. § 9 i forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (best.nr. 535). Vilkårene for omplassering av ammende samt menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder følger av forskrift om forplantingsskader og arbeidsmiljø § 12.

Til § 7

Med arbeidstakere som regelmessig arbeider med cytostatika, menes arbeidstakere som har som en fast del av sine arbeidsoppgaver å håndtere stoffene, eller som fast utfører arbeid hvor de blir utsatt for disse stoffene (f.eks. renhold av spesialrom, vask av sengetøy). Arbeidet med cytostatika trenger ikke foregå kontinuerlig, men som en del av en tilbakevendende arbeidsrutine. Ioniserende stråling har lignende skadevirkning på kroppen som cytostatika. Det er også mulig at eksponering for begge deler ikke bare summerer skadevirkningene, men at den ene påvirkning kan forsterke effekten av den andre.

Kravene til arbeidsmiljøet må derfor skjerpes i virksomheter hvor arbeidstakere risikerer eksponering for begge deler. Det er viktig at man unngår dobbel eksponering der dette er mulig, f.eks. ved at sprøyter klargjøres av arbeidstakere som ikke er utsatt for ioniserende stråling. Rutinene skal gjennomgås nøye med tanke på uhellsprofylakse.

Arbeidstakere som risikerer å utsettes for cytostatika og ioniserende stråling må sikres en god opplæring og informasjon om skadevirkninger og forebyggelsen av dem.

Til § 12

Forskrift om strålevern og bruk av stråling § 22 omhandler blant annet bruk av persondosimeter som metode for å få fastlagt den personlige stråleeksponeringen.

Arbeidstakerregisteret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og Arbeidstilsynet. Arbeidstaker som er oppført i registeret, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person. Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Arbeid med ioniserende stråling kan også føre til helseskader som opptrer flere år etter bestrålingen. Opplysninger om den enkelte arbeidstaker bør av denne grunn oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Referanse til andre aktuelle lover og forskrifter:

Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø. Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).

Forskrifter med hjemmel i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø: Best.nr. Tittel 524 Forskrift 24. mai 1993 nr. 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 529 Forskrift 16. februar 1995 nr. 170 om arbeidsplasser og arbeidslokaler 535 Forskrift 25. august 1995 nr. 768 om forplantningsskader og arbeidsmiljø 544 Forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 554 Forskrift 30. april 1998 nr. 551 om arbeid av barn og ungdom

Publikasjoner utgitt av Statens strålevern: Nye veiledninger på strålevernområdet er under utarbeidelse av Statens strålevern.

II

Endringene trer i kraft straks.