Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Stavanger

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder doktorgradsutdanningen som fører frem til graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Stavanger. Forskriften gir regler om opptak, gjennomføring og avslutning av Ph.D.-utdanningen innenfor de program hvor høgskolen har rett til å tildele doktorgrad.

§ 2 . Målsetting

Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt.

§ 3 . Ansvar for doktorgradsutdanningen

Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Ansvaret for den faglig og administrative gjennomføringen er delegert til fakultetene for de doktorgradsprogrammene fakultet har ansvar for. Ved hvert fakultet er doktorgradsutdanningen organisert under et doktorgradsutvalg som dels handler på fullmakt fra, dels gir råd til, dekanen. Det vises i den forbindelse til doktorgradsutvalgenes mandat. Doktorgradsutvalgene oppnevnes av rektor etter forslag fra fakultetene. Et sentralt forskerutdanningsutvalget handler dels på vegne av, og gir dels råd til styret og ivaretar høgskolens behov for koordinering, forvaltning av felles regelverk og overordnet kvalitetssikring, jf. utvalgets mandat.

§ 4 . Doktorgradsutdanningens innhold

Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning.

en avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere en godkjent opplæringsdel deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt faglig formidling som er nært relatert til det pågående doktorgradsarbeid.

§ 5 . Opptak

1. Opptakskrav

For å bli tatt opp på et doktorgradsprogram må søkeren normalt ha femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til det aktuelle doktorgradsprogrammet.

Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet være B eller bedre.

Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkere må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et doktorgradsstudium. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå eller for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en tidsfrist. Disse inngår ikke i de formelle kravene for doktorgraden.

2. Søknaden

foreløpig tittel på avhandlingen beskrivelse av forskningsoppgaven opplæringsprogram fremdriftsplan for gjennomføring finansieringsplan redegjørelse for nødvendig infrastruktur redegjørelse for veiledningsbehov og forslag til veiledere eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, forskningsinstitusjoner eller virksomheter plan for faglig formidling dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.

Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i denne forskrifts § 9, skal søknad om dette leveres sammen med søknad om opptak.

Utdanningsplanen, herunder beskrivelsen av forskningsoppgaven, skal normalt utarbeides i samarbeid med hovedveileder og gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Ved søknad kan kandidaten levere skisse til prosjektbeskrivelse, men det skal da normalt utarbeides en fullstendig prosjektbeskrivelse innen seks måneder og senest innen ett år etter opptak.

Søknaden undertegnes av hovedveileder og vedkommende institutt skal attestere at arbeidsplass og eventuell annen infrastruktur kan stilles til disposisjon.

For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under doktorgradsstudiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier.

3. Avgjørelse om opptak

Søknaden om opptak sendes det aktuelle fakultet som avgjør søknaden på bakgrunn av om den faller innenfor fakultetets doktorgradsprogram og om forskrifter, opptakskrav og andre vilkår er oppfylt og nødvendige ressurser er tilstede.

Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.

I opptaksvedtaket skal veileder oppnevnes, ansvaret plasseres for å imøtekomme andre behov som er skissert i søknaden samt avtaleperioden fastlegges med startdato og varighet. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettigheter som arbeidstaker eller avklares spesielt.

opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og åpen disputas de immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet.

§ 6 . Avtale

Opptak formaliseres i form av skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom doktorgradsstudent, veileder(e), institutt og fakultetet som kandidaten er tatt opp ved. Dersom doktorgradsstudenten er tilknyttet annen arbeidsplass, skal det inngås avtale som regulerer arbeidsvilkårene, herunder tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr. Avtalen skal sikre at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at forskerutdanningen kan gjennomføres til avtalt tid.

§ 7 . Doktorgradsprogrammet

1. Normert tid

Forskerutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens rettighet som arbeidstaker eller dersom kandidaten tar på seg andre oppgaver i tillegg til forskerutdanningen. Slike oppgaver skal være avklart mellom kandidat og veileder. Doktorgradsstudiet skal være avsluttet (disputasdato) innen åtte år etter opptak. Permisjoner regnes ikke med. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og at studiet må avbrytes, treffes av fakultetet og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.

2. Opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen og for å gi en dypere innsikt i fagområdet. Videre skal den gi trening i å formidle faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten.

Fakultetet er ansvarlig for å gi alle doktorgradsstudenter tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom fakultetet som administrerer programmet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner/enheter som gir godkjent doktorgradsutdanning. I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen.

Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende minimum 30 og maksimum 45 studiepoeng. Av disse skal minimum 10 studiepoeng omfatte opplæring i vitenskapsteori og etikk på relevant nivå. Minst 20 studiepoeng skal være regulære kurs på doktorgradsnivå. I alle kurs, og for individuelt lesepensum, skal det være evaluering med karakterer i henhold til høgskolens eksamensreglement. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres.

Fakultetene kan fastsette egne tilleggsbestemmelser for innholdet i opplæringsdelen. Fakultetene fører katalog over godkjente doktorgradskurs og andre kurs på et slikt nivå at de kan inngå i en doktorgradsutdanning. Slike kurs godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved høgskolen.

Kun emner/kurs som er bestått med karakter B eller bedre kan inngå i opplæringsdelen.

I løpet av studietiden skal doktorgradsstudenten presentere sitt arbeid for et allment publikum minst en gang i form av et foredrag. Alternative presentasjonsformer, f.eks. en populærvitenskapelig artikkel, kan godkjennes i stedet.

Fakultetet kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.

3. Utenlandsopphold

Normalt skal doktorgradsstudenten tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forskningsarbeidet/avhandlingen. Der dette ikke er mulig eller ønskelig, kan et opphold ved en tilsvarende norsk institusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter til avhandlingens problemstillinger.

§ 8 . Tilknytning til forskermiljø

Hovedveileder har i samråd med fakultetet hovedansvar for å legge til rette for at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø. For doktorgradsstudenter som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer arbeidsvilkårene og herunder sikrer doktorgradsstudentens deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. § 6).

§ 9 . Avhandlingen

1. Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard på fagområdet og ha et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstilling. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene, skal det utarbeides en sammenfatning som gjør nærmere rede for grunnlag, metodisk tilnærming og helhet i avhandlingen.

Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av søknaden.

2. Arbeider som ikke godtas

Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere tildeling av grad, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere, sammenhengende arbeider.

3. Ny innlevering

En doktorgradsavhandling som tidligere er blitt underkjent ved Høgskolen i Stavanger, kan bedømmes i omarbeidet form først seks måneder etter at fakultetet har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

4. Offentlig tilgjengelighet

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling, med unntak for en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring/publisering. Slik utsettelse kan skje når forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av en ekstern part slik at den eksterne part kan ta stilling til patentering/kommersialisering. Den eksterne parten kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen skal kunne unndras offentliggjøring eller publisering.

5. Rettigheter ved bruk av resultater

Kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter m.m., er regulert av institusjonens generelle regler på dette området samt de regler som er bestemt i Arbeidstakeroppfinnerloven.

Høgskolen kan vederlagsfritt benytte deler av avhandlingen som kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som kandidaten alene har opphavsrett til, ved fremstilling av kopier til bruk i høgskolens undervisnings- og forskningsvirksomhet. Ved slik bruk skal kandidaten navngis.

§ 10 . Veiledning

Ph.D.-graden er veiledet forskerutdanning. Doktorgradsstudenten skal derfor ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø.

Det inngås veilederkontrakt mellom kandidaten og veileder(e) hvor partenes plikter fremgår.

Minst én av veilederne skal være ansatt ved høgskolen. Veileder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet.

Doktorgradsstudenten skal normalt ha to veiledere. Det oppnevnes én hovedveileder med hovedansvar for den faglige oppfølging av doktoranden. Hovedveileder skal normalt være ansatt ved høgskolen.

Innen ett år etter opptak skal doktorgradsstudent og veileder(e) levere en revidert plan for gjennomføring av studiet. Planen skal godkjennes av fakultetet.

Både veileder og doktorgradsstudent plikter å rapportere i samsvar med de regler høgskolen har fastsatt, jf. § 11.

§ 11 . Kvalitetssikring og rapportering

Hvert halvår skal doktorgradsstudent og hovedveileder sende rapport til fakultetet om fremdrift i henhold til plan, eventuelle endringer og nødvendige tiltak. Det skal rapporteres separat fra doktorgradsstudent og veileder, men slik at dobbeltrapportering unngås.

§ 12 . Terminering av avtale

gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- og rapporteringsplikt vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne gjennomføre prosjektet innen fristen. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv har herredømme over brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høgskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av forskerutdanningen.

§ 13 . Bedømmelse

godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, ev. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne.

§ 14 . Innlevering

Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til fakultetet. Med søknaden skal det følge sju eksemplarer av avhandlingen. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres ytterligere 50 eksemplarer. Sammen med avhandlingen leveres et kortfattet sammendrag på norsk og engelsk som kan tjene som pressemelding.

Avhandlingen leveres i standardisert format og i den form (papirbasert, elektronisk) høgskolen bestemmer.

Et arbeid eller deler av et arbeid som tidligere er godkjent for doktorgraden ved norsk eller utenlandsk institusjon, kan ikke antas til bedømmelse selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form.

§ 15 . Oppnevning av bedømmelseskomité

begge kjønn, såfremt mulig, er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høgskolen minst ett av medlemmene, såfremt mulig, er utenlandsk alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.

Institutt eller fagmiljø foreslår bedømmelseskomité. Forslaget skal begrunnes og bør vise til hvordan komiteen samlet sett dekker avhandlingens fagfelt.

Fakultetet utpeker en administrator blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Veileder kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning og kan gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning innen én uke.

Fakultetet fastsetter selv en tidsfrist for når komiteens innstilling skal foreligge. Tidsfrist bør normalt ikke være lengre enn tre måneder etter at avhandlingen er sendt komitémedlemmene.

§ 16 . Komiteens arbeid

1. Tilbaketrekking og bearbeiding

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Doktorgradskandidaten kan likevel rette formelle feil i avhandlingen ved innlevering. Det må i tilfelle innleveres en oversikt over rettingene senest en måned før disputasen.

Uten hensyn til det foregående kan fakultetet tillate omarbeiding av avhandlingen på grunnlag av bedømmelseskomiteens foreløpige kommentarer. Det skal gis en frist for slik omarbeiding, normalt ikke lengre enn 6 måneder.

Hvis avhandlingen ikke godkjennes, kan ny innlevering først finne sted etter seks måneder.

2. Opplysningsplikt

Veileder kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

Komiteen kan kreve doktorgradskandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon fremlagt.

3. Innstilling

Komiteen avgir innen den frist som fakultetet har satt, en felles, begrunnet innstilling, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser, om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling forelegges doktorgradskandidaten, som gis frist på 14 dager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom kandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet fatter realitetsvedtak i saken.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultetet.

§ 17 . Komiteens innstilling og behandling av innstillingen

1. Behandling av enstemmig innstilling

En enstemmig komitéinnstilling skal normalt tas til følge. Dersom fakultetet finner at det – til tross for en enstemmig komiteinnstilling – foreligger begrunnet tvil om en avhandling bør godkjennes, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Doktorgradskandidatens merknader vedlegges. Etter dette fatter fakultetet selv vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

2. Behandling av delt innstilling

Dersom det foreligger dissens i komiteen, kan fakultetet uten ytterligere bedømmelse fatte vedtak i saken, eller søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen, eller oppnevne to nye sakkyndige, som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Doktorgradskandidatens merknader vedlegges. Etter dette fatter fakultetet selv vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelser.

§ 18 . Prøveforelesning

Prøveforelesningen skal holdes over oppgitt emne. Emne for prøveforelesningen over oppgitt emne fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for kandidaten 10 virkedager før forelesningen. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen, men være med å dokumentere doktorandens faglige bredde innenfor det valgte doktorgradprogrammet/fagområdet.

Prøveforelesningen skal holdes etter at avhandlingen er innlevert, men før disputasen og fortrinnsvis på samme dag. Forelesningen skal være godkjent av bedømmelseskomiteen før disputasen kan finne sted.

§ 19 . Forsvar av avhandlingen

Når prøveforelesningen er avholdt og godkjent, skal doktorgradskandidaten forsvare avhandlingen i offentlig disputas. Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres i god tid sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort.

Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk, dansk eller svensk med mindre fakultetet har godkjent noe annet.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet.

Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponent innleder diskusjonen, og andreopponent avslutter disputasen. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette en annen rekkefølge og oppgavefordeling mellom doktoranden og førsteopponenten. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunkt som denne fastsetter.

Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen innberetning til fakultetet på fastsatt skjema der den gjør rede for vurderingen av prøveforelesningen, avhandlingen og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent.

Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas holdes innen rimelig tid. Så vidt mulig skal ny disputas vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen. Disputasen skal finnes tilfredsstillende før diplom kan tildeles.

§ 20 . Kreering, diplom og vitnemål

Når fakultetet har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas, kreeres doktoranden til Philosophiae Doctor av Høgskolestyret.

Høgskolen utferdiger diplom og vitnemål. På diplomet påføres kreeringsdato og opplysninger om doktorgradsprogram og tittel på avhandlingen. I tillegg utferdiges doktorgradsvitnemål hvor tittel på avhandling og prøveforelesning påføres sammen med opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i samt navn på veiledere.

§ 21 . Klage

1. Klage på opptak og søknadsbehandling

Avslag på søknad om opptak etter § 5 kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til institusjonens sentrale klagenemnd til avgjørelse.

2. Klage på godkjenning av opplæringsprogrammet

Ved klage på avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre deler av opplæringsprogrammet, gjelder § 12 nr. 1 i forvaltningsloven. Ved klage over sensur ved særskilt eksamen eller prøver, gjelder likevel lov om universiteter og høgskoler.

3. Klage på avslag på søknad om bedømmelse eller klage på underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til høgskolestyret til avgjørelse. Styret kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn for det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å gjøre en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 22 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.