Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

§ 1 . Formål

Forskriften har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn.

Forskriften gjelder ikke for saker som omfattes av forskrift 4. desember 1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Statens forurensningstilsyn (SFT) kan i det enkelte tilfelle bestemme at forskriften ikke skal gjelde for lokaliteter som ut fra spesielle forhold bør behandles av SFT eller den SFT bemyndiger.

§ 3 . Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Forurenset grunn:

Grunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for mest følsom arealbruk, jf. vedlegg 1, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse.

Tiltakshaver:

Den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav.

Terrenginngrep:

Graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak.

Akseptkriterier:

Beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig.

§ 4 . Krav om undersøkelser

Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført.

Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier for mest følsom arealbruk, jf. vedlegg 1, er overskredet.

Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. § 3 annet ledd, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.

§ 5 . Krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn

konsentrasjonene av miljøgifter i grunnen etter tiltak ikke overstiger normverdiene i vedlegg 1 eller akseptkriterier fastsatt på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og de stedspesifikke miljø- og brukerinteresser for øvrig. anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø.

Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.

§ 6 . Krav til tiltaksplan

Dersom normverdiene i vedlegg 1 er overskredet, skal det utarbeides tiltaksplan.

Redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. § 4. Redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter § 5, bokstav a. Vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. § 5, bokstav b. Redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i § 5, samt tidsplan for gjennomføring. Redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres. Redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette. Dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf. § 7.

Tiltaksplanen skal sendes kommunen.

Dersom terrenginngrepet også krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplanen sendes sammen med denne.

§ 7 . Krav til faglige kvalifikasjoner

Kommunen kan bestemme at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter § 4 og utarbeidelse av tiltaksplan etter § 6, benytter foretak med særlig faglig kompetanse. Statens forurensningstilsyn kan gi veiledning om og fastsette retningslinjer med kriterier for slik faglig kompetanse.

§ 8 . Godkjenning av tiltaksplan

Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen.

Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til § 5.

Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet.

Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven.

§ 9 . Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m.

Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i denne forskriften og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen.

Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen.

I saker hvor tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydning slik at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen, skal tiltakshaver sørge for at en heftelse om dette tinglyses på eiendommen.

Kommunen skal etter nærmere retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn sørge for rapportering av data til et nasjonalt system for grunnforurensning. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendige for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering.

Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres i samsvar med godkjent tiltaksplan, og når overvåking er avsluttet.

Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år.

§ 10 . Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen

Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i henhold til § 4. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, inntrer pliktene etter § 5 og § 6. Regelen om nabovarsel i § 8 gjelder tilsvarende.

Plikten til å stanse arbeidet etter denne bestemmelsen gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette.

§ 11 . Tilsyn og kontroll

Kommunen fører tilsyn med at denne forskriften følges og kan i den forbindelse treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i forurensningslovens § 49 – § 51. Kommunen har også myndighet etter forurensningslovens § 7 fjerde ledd, § 18, § 74, § 75 og § 76.

§ 12 . Gebyr

Kommunen kan fastsette forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader.

Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 13 . Fastsettelse av stoffer og normverdier

Statens forurensningstilsyn kan endre og utvide listen i vedlegg 1 over helse- og miljøfarlige stoffer og normverdiene for mest følsom arealbruk knyttet til disse.

§ 14 . Unntak

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra denne forskriften.

§ 15 . Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskriften kan påklages til fylkesmannen.

§ 16 . Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den blir gjennomført, kan kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningslovens § 73.

§ 17 . Straff

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den, kommer forurensningslovens kap. 10 om straff til anvendelse dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse.

§ 18 . Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004.

Tillatelser til og pålegg om oppgraving, behandling og annen håndtering av forurenset grunn gitt før forskriftens ikrafttredelse, omfattes ikke av denne forskriften.

Vedlegg 1. Normverdier for mest følsom arealbruk

Stoff Normverdier (mg/kg) Arsen 2 Bly 60 Kadmium 3 Kvikksølv 1 Kobber 100 Sink 100 Krom (tot.) 25 Nikkel 50 Cyanid fri 1 Σ 7 PCB 0,01 Pentaklorfenol 0,005 Lindan 0,001 DDT 0,04 Monoklorbensen 0,5 1,2-diklorbensen 0,5 1,4-diklorbensen 0,5 1,2,4-triklorbensen 0,2 1,2,4,5-tetraklorbensen 0,3 Pentaklorbensen 0,1 Heksaklorbensen 0,03 Diklormetan 0,06 Triklormetan 0,01 Trikloreten 0,01 Tetrakloreten 0,03 1,1,1-trikloretan 0,1 Σ 16 PAH 1 2 Benso(a)pyren 0,1 Naftalen 0,8 Fluoren 0,6 Fluoranten 0,1 Pyren 0,1 Bensen 0,005 Toluen 0,5 Etylbensen 0,5 Xylen 0,5 Alifater C5-C10 7 Alifater >C10-C12 30 Alifater >C12-C35 100 Metyltertiærbutyleter (MTBE) 2 1,2-dikloretan 0,003 1,2-dibrometan 0,004 Tetraetylbly 0,001

1 Beregnet basert på data for den mest toksiske PAH-forbindelse, benso(a)pyren.

Kommentarer til bestemmelsene i forskrift om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

Til § 1 Formål

For å oppnå en mest mulig effektiv og rasjonell regulering av disse sakene er det lagt vekt på at kravene i forskriften fortrinnsvis skal fremgå direkte av bestemmelsene og slik at det fra kommunens side ikke er nødvendig med omfattende individuelle vurderinger. Dette gjøres ved å stille krav til den som er ansvarlig etter forskriften om å legge fram nødvendig dokumentasjon i forkant av et terrenginngrep. Terrenginngrep i områder med forurenset grunn vil vanligvis også omfattes av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk, og forskrift 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker. For å forenkle kommunens arbeid med saksbehandlingen etter forskriften, er det lagt vekt på å harmonisere denne med byggesaksbehandlingen.

Til § 2 Virkeområde

Forskriften regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor et planlagt terrenginngrep utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør området mindre tilgjengelig for opprydding. Forskriften omfatter altså ikke oppryddingstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving, og som forurensningsmyndigheten selv tar initiativ til i form av tillatelse eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven. Sistnevnte vil ofte være de mer alvorlige grunnforurensningssakene hvor oppryddingstiltak er sterkt prioritert.

Når det er fare for forurensning i strid med forurensningsloven, har den ansvarlige for forurensningen en selvstendig plikt etter lovens § 7 til å undersøke hva som ligger i grunnen og til å gjennomføre tiltak for å motvirke forurensningen eller forurensningsfaren. For tiltak knyttet til akutt forurensning, gjelder reglene i forurensningslovens kap. 6.

Ofte vil en grunnforurensning i seg selv ikke utgjøre noen fare for ytterligere forurensning der den ligger med eksisterende bruk av området. En planlagt endring av arealbruken kan imidlertid medføre slik forurensningsfare, eller at eksisterende forurensningsfare øker. Videre kan utfyllings- og byggearbeider tenkes å vanskeliggjøre senere oppryddingstiltak i en grunnforurensning der dette er nødvendig. I forskriften legges ansvaret for å ivareta de forurensningsmessige sider av utbyggingen på de utbyggingsinteresser som knytter seg til den forurensede lokaliteten (dvs. tiltakshaver, se § 3).

Forskriften omfatter ikke tiltak som faller innenfor virkeområdet til forskrift 4. desember 1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag (mudre-/dumpeforskriften), jf. § 2. Ved tvil om hvilket regelsett som gjelder i det enkelte tilfelle, bør kommunen ta spørsmålet opp med fylkesmannen eller SFT. Det vises også til havnelovens § 18 og plan- og bygningslovens § 84 som har bestemmelser som gjelder arbeid og anlegg i sjøområder.

De fleste utbyggingstiltak som omfattes av forskriften vil også falle innenfor plan- og bygningslovens (pbl) søknads- og meldesystem. I henhold til pbls § 93 pkt. i, jf. § 84, kreves det tillatelse ved vesentlige terrenginngrep. Terrenginngrep dekker bl.a. masseuttak og fylling. I henhold til forskrift 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker (byggesaksforskriften) kap. II, faller visse terrenginngrep utenfor pbls søknads- og meldesystem. For mindre tiltak gjelder unntakene bare under forutsetning av at de ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Byggesaksforskriftens § 7 unntar også visse tiltak som behandles etter annet lovverk fra pbls saksbehandling og/eller andre bestemmelser i pbl. Disse tiltakene vil likevel kunne omfattes av forskriften om opprydding i forurenset grunn.

Videre kan det ved vedtekt til pbls § 69 og/eller ved reguleringsplan være satt begrensninger for plassering og størrelse på fylling eller for planering av terreng. Pbls § 68 som setter forbud mot at grunn kan deles eller bebygges dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, gjelder også dersom det er forurenset grunn som innebærer en fare eller vesentlig ulempe for byggetiltaket.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan Statens forurensningstilsyn (SFT) i det enkelte tilfelle bestemme at saken skal behandles av SFT eller den SFT bemyndiger. I praksis vil den SFT bemyndiger være fylkesmannen. Dette kan gjelde saker som SFT/fylkesmannen behandler i tilknytning til en samlet industrikonsesjon, i saker hvor det for eksempel er behov for en samordnet nasjonal praksis eller hvor sakens kompleksitet m.m. tilsier sentral behandling etter forurensningsloven.

Ved opprydding i forurenset grunn gjøres det oppmerksom på at eventuelle kultur minneinteresser knyttet til de aktuelle lokalitetene må være avklart på en betryggende måte. Det vises til kulturminnelovens § 8 og § 9. Lovens § 25 fastsetter en generell varslingsplikt for offentlige organ er som kommer i berøring med tiltak som omfattes av lovens regler. Uten særskilt tillatelse kan det ikke gjennomføres tiltak som berører kulturminner som har formelt vern etter kulturminneloven.

Til § 3 Definisjoner

Forurenset grunn

Vilkåret for at grunnen skal karakteriseres som forurenset etter denne forskriften er at konsentrasjonene av kjemiske stoffer overstiger normverdier for mest følsom arealbruk som er hentet fra SFT Veiledning 99:01A, Risikovurdering av forurenset grunn (TA-1629/1999). Det presiseres at også andre stoffer enn de som er listet i tabellen i vedlegg 1 til forskriften kan medføre helse- og miljørisiko som gjør at grunnen karakteriseres som forurenset grunn. Tiltakshaver har en selvstendig plikt til å vurdere om også andre stoffer enn de listet i tabellen kan være relevante ved vurdering av om det er grunn til å tro at det er forurenset grunn på eiendommen. Når det forekommer stoffer som ikke finnes i tabellen, skal det gjennomføres en risikovurdering av disse for å fastsette normverdier for mest følsom arealbruk knyttet til de aktuelle stoffene, jf. Risikovurdering av forurenset grunn, SFT veiledning 99:01A.

Tiltakshaver

«Tiltakshaver» er et mye anvendt begrep i plan- og bygningsloven (pbl). I forskriften legges det til grunn at begrepet har samme innhold som i pbl i de sakene som også behandles etter pbl. I saker som ikke behandles etter pbl vil normalt tre kriterier være bestemmende for hvem som er tiltakshaver. Hvem som har bestemmelsesretten over virksomheten, hvem som betaler kostnadene ved den, og hvem som har umiddelbar interesse av den. Forskriften er ikke til hinder for at det kan være andre som i siste instans må bære kostnadene ved de tiltak som gjennomføres. Dette kan bl.a. bero på privatrettslige forhold. I forhold til kravene etter forskriften er det imidlertid tiltakshaver som er ansvarlig for gjennomføringen.

Akseptkriterier

Akseptkriterier er mulig å fastsette som konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen basert på nærmere undersøkelser og vurderinger, og er aktuelt i tilfeller der normverdiene overskrides, jf. vedlegg 1. Se nærmere om fastsettelse av akseptkriterier i SFTs veiledning 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn. Dersom akseptkriteriene som beregnes er svært høye, må det i tillegg godtgjøres at det ikke vil være uakseptabel utlekking til økosystemet.

Til § 4 Krav om undersøkelser

Av veiledning til forskriften fremgår eksempler på tilfeller hvor det erfaringsmessig vil være grunn til å tro at en eiendom kan ha forurenset grunn og hvor det ut fra dette bør gjennomføres undersøkelser.

Dersom det ikke er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området eller at undersøkelser viser at normverdiene for mest følsom arealbruk ikke er overskredet (jf. vedlegg 1), er det ikke behov for videre undersøkelser. Resultatene vedlegges eventuell melding eller søknad etter plan- og bygningsloven som oversendes kommunen.

Hvis normverdiene er overskredet skal det gjennomføres utvidet risikovurdering i henhold til SFT Veiledning 99:01A, Risikovurdering av forurenset grunn, for å avklare ev. konflikter med planlagt arealbruk, og andre undersøkelser for å avklare ev. forurensningsrisiko for berørte arealer og resipienter for øvrig. Dette omfatter også en vurdering av hvorvidt overskridelsen av normverdiene skyldes forurensningskilden eller lokalt bakgrunnsnivå. Risikovurderingen skal konkludere med om det er behov for tiltak mot forurensningene eller ikke.

For undersøkelser og risikovurderinger kan kommunen kreve at dette utføres av foretak med særlig faglig kompetanse på området, jf. § 7. For øvrig vises til plan- og bygningslovens forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett.

For tiltak som strekker seg ut i sjø, og hvor sjøsedimentene kan være forurenset, må det foretas en særskilt vurdering av forurensningsrisiko og behov for tiltak for de forurensede sedimentene. Fylkesmannen er myndighet i disse sakene. SFT Veiledning 99:01A, som det er henvist til ovenfor, gjelder ikke for sedimenter i sjø.

Til § 5 Krav om tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn

I § 5 stilles krav til resultater av tiltakene (pkt. a) og til at tiltaksarbeidene i seg selv ikke skal medføre forurensning (pkt. b). Konsentrasjonene av de ulike miljøgiftene etter tiltak skal ikke overskride normverdiene i vedlegg 1, eller akseptkriterier som er fremkommet som resultatet av utvidet risikovurdering (jf. kommentarene til § 4 og veiledningen til denne forskriften). I veiledningen er det også gitt eksempler på forholdsregler som bør tas for å unngå forurensning under arbeidene (§ 5, pkt. b).

Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg eller deponi. Om massene er så forurenset at de er å anse som farlig avfall i henhold til forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall, forutsettes innlevering til godkjent mottak for slikt avfall.

Disponering av forurenset masse på eiendommen er tillatt så lenge dette ikke innebærer at normverdiene eller akseptkriterier, jf. § 5, pkt. a overskrides.

Til § 6 Krav til tiltaksplan

Der tiltakshaver for utbyggingen kan godtgjøre at påvist forurensning på eiendommen er i samsvar med naturlige forhøyede bakgrunnsverdier i de berørte områdene (områder som kan påvirkes av forurensning fra eiendommen), og at dette ikke vil medføre noen helsemessig risiko i forhold til den bruk som planlegges av eiendommen, vil tiltaksdelen av tiltaksplanen kunne avgrenses til en plan for disponering av de forurensede massene.

Kommunen kan kreve at tiltaksplanen er utarbeidet av foretak med særlig faglig kompetanse, jf. § 7. For øvrig forutsettes at tiltakshaver ved utarbeidelse av tiltaksplan og gjennomføring av tiltaket benytter foretak med relevant godkjenning i henhold til krav i plan- og bygningslovens forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett.

Den nære sammenheng en med byggesaksbehandlingen tilsier at saksbehandlingen etter forskriften samordnes med behandlingen etter plan- og bygningsloven. Dette fremgår av bestemmelsens fjerde ledd om at tiltaksplanen skal sendes kommunen samtidig med søknads-/meldedokumenter etter plan- og bygningsloven. Det vil ellers i stor grad være opp til kommunen selv å legge opp praktiske systemer og rutiner for håndtering av disse sakene (se også kommentarene til § 8).

Til § 7 Krav til faglige kvalifikasjoner

Plan- og bygningsloven stiller krav om at foretak involvert i arbeid knyttet til terrenginngrep i forurenset grunn skal være godkjent i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett. På denne måten sikres at involverte foretak har nødvendige systemer på plass og nødvendig kunnskap om relevante krav i plan- og bygningsloven relatert til forurenset grunn.

Bestemmelsen i § 7 gir kommunen generell adgang til å stille ytterligere kompetansekrav til foretak som gjennomfører undersøkelser etter § 4 og utarbeider tiltaksplan etter § 6 ut over det som følger av bygningslovgivningen dersom dette anses nødvendig. Det samme gjelder for tiltak som er unntatt fra bygningslovens regler om ansvarsrett.

Tiltakshaver bør i forbindelse med gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan, konferere med kommunen om dennes praksis med hensyn til å kreve bruk av foretak med særlig faglige kvalifikasjoner i henhold til bestemmelsen i denne paragrafen.

Det vil være naturlig at kommunen bestemmer at kravet om særlig faglig kompetanse skal komme til anvendelse i saker der grunnforurensningen har et vesentlig omfang og/eller der kommunen ikke mener å inneha tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til tett oppfølging og vurdering av det faglige innholdet i tiltaksplanen.

Til § 8 Godkjenning av tiltaksplan

Kommunens godkjenning av tiltaksplanen innebærer at denne er dekkende og i samsvar med forskriftens krav. Tiltaksplan som er utarbeidet av foretak med særlig faglig kompetanse, jf. § 7, kan normalt legges til grunn som den er. Dersom tiltaksplanen ikke oppfyller kravet, skal kommunen påpeke dette overfor tiltakshaver slik at planen blir rettet opp. Dette kan f.eks. være basert på at kommunen selv har grunn til å tro at det er forurenset grunn på eiendommen og at dette ikke anses tilstrekkelig undersøkt av tiltakshaver. Tiltakshaver har i utgangspunktet selv ansvaret for at tiltaksplanen har en tilfredsstillende kvalitet. Dersom forurensningsmessige hensyn tilsier det, har kommunen adgang til å kreve at det skal foretas ytterligere undersøkelser i saken og kan stille konkrete krav til innholdet i tiltaksplanen utover kravene i § 6.

Godkjenning av tiltaksplan innebærer at tiltaket er lovlig i henhold til forurensningsloven, jf. lovens § 7 og § 11.

Varsling av naboer og andre berørte om det planlagte terrenginngrepet, vil normalt være dekket gjennom de varslingsregler som følger av plan- og bygningsloven § 94 nr. 3 og kap V i byggesaksforskriften. Kommunen forutsettes å anvende tilsvarende grunnlag for vurdering av krav om varsling i saker som ikke følger plan- og bygningslovens melde- og søknadssystem.

Saksbehandlingen etter forskriften skal i størst mulig grad samordnes med byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven (pbl).

Det vises for øvrig til samordningsbestemmelsen i pbl § 95 nr. 2 annet ledd der det fremgår at kommunen i de saker som skal ha tillatelse fra bl.a. forurensningsmyndigheten, skal forelegge saken for vedkommende myndighet før tillatelse etter pbl blir gitt. Dette innebærer at i grunnforurensningssaker som kommunen behandler etter pbl § 93, skal godkjenning av tiltaksplanen foreligge fra den etat i kommunen som har forurensningsmyndighet før byggetillatelse blir gitt.

Forskriften gjelder også terrenginngrep i grunnforurensningssaker knyttet til virksomhet hvor SFT eller fylkesmannen er forurensningsmyndighet. I slike tilfeller må kommunen vurdere å forelegge tiltaksplanen for SFT/fylkesmannen til uttalelse før eventuell godkjenning. Det vises for øvrig til forskriftens § 2 tredje ledd.

Til § 9 Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m.

Arbeidene skal gjennomføres i henhold til godkjent tiltaksplan og øvrige krav som følger av forskriften og forurensningsloven. Dersom det oppstår fare for forurensningsvirkninger som ikke er forutsatt, har tiltakshaver et selvstendig ansvar etter forurensningslovens § 7 til å forebygge eller motvirke at slike virkninger oppstår. Det vises også til forurensningslovens § 40 om beredskapsplikt ved fare for akutt forurensning. Spesielt i oppgravingsfasen kan det oppstå fare for spredning av forurensninger.

Tiltakshaver plikter til enhver tid å la representanter for kommunen føre tilsyn med aktivitetene (jf. § 11). Tiltakshaver må også være forberedt på kontroll fra kommunen etter at tiltak er gjennomført, og i den forbindelse dokumentere at tiltak har fungert etter hensikten.

Dersom tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydding, dvs. at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen etter at tiltaket er gjennomført, skal det tinglyses en heftelse på eiendommen. Dette for å videreføre informasjon om den aktuelle lokaliteten og fordi eventuell senere endring i arealbruk kan medføre behov for nye vurderinger av behov for tiltak. (Denne bestemmelsen vil bli endret dersom ny lov om eiendomsregistrering vedtas. Opplysninger om forekomster av forurenset grunn og eventuelle pålegg knyttet til dette skal da registreres i matrikkelen.)

Tiltakshaver plikter samtidig med at sluttrapport sendes kommunen, også å fylle ut og sende inn et nettbasert skjema til kommunen etter kommunens nærmere bestemmelser. Kommunen skal kvalitetssikre innholdet i skjemaet og skal etter nærmere retningslinjer fra SFT, sørge for rapportering av data til et nasjonalt system for grunnforurensning.

Plan- og bygningsloven har egne regler for sluttkontroll og godkjenning som gjelder i tillegg til denne bestemmelsen for de saker som faller inn under plan- og bygningsloven.

Til § 11 Tilsyn og kontroll

Dersom det er fare for eller oppstår forurensninger i strid med forskriften eller kravene i forurensningslovens § 7, kan kommunen stille nødvendige krav til den ansvarlige om å gjennomføre tiltak. Det kan om nødvendig kreves stans i tiltaksarbeidet dersom det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet, jf. forurensningslovens § 7 fjerde ledd og § 18. En godkjent tiltaksplan begrenser således ikke kommunens myndighet til å gripe inn med nødvendige tiltak dersom dette anses påkrevd.

Til § 12 Gebyrer

Gebyrreglene og beregningene bør følge de samme prinsipper som en har lang erfaring med i byggesaker etter plan- og bygningsloven. Det vises her til plan- og bygningslovens § 109, samt til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (byggesaksforskriften) § 36 og veiledningsmaterialet til denne.