Forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private planforslag etter § 30 i plan- og bygningsloven.

§ 1 .

Frist som fastsatt i plan- og bygningsloven § 30 andre ledd første punktum begynner å løpe når forslag har kommet inn. Et planforslag skal oppfylle definisjonen av reguleringsplan, jf. § 22. Kommunen kan presisere krav til framstilling og innhold. Kravene skal framgå av en nærmere spesifikasjon fra kommunen for utarbeiding og behandling av reguleringsplaner. Slike krav skal forslagsstiller gjøres kjent med når kommunen underrettes om at det er aktuelt å sette i gang reguleringsplanarbeid for et område. Dersom kommunen finner at det innsendte materialet ikke tilfredsstiller kravene, stopper fristen å løpe fra det tidspunkt kommunen i melding til forslagsstiller påviser de mangler materialet har. Fristen fortsetter å løpe når det materiale kommunen krever har kommet inn.

I kommuner der administrasjonen er delegert myndighet til å legge ut planutkast til offentlig ettersyn før første gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, regnes fristen til tidspunktet for vedtak om offentlig ettersyn.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende der det er fastsatt særskilt frist i medhold av § 30 andre ledd andre punktum.

Fremmes det reguleringsforslag som er i strid med gjeldende arealdel til kommuneplan eller som er særlig kompliserte, har kommunen rett til å avtale en annen frist.

§ 2 .

Dersom kommunen har fastsatt gebyr i medhold av plan- og bygningsloven § 109 for behandling av planforslag, skal kommunen ved overskridelse av fristen etter denne forskrift § 1 tilbakebetale forslagsstiller 10% av det totale gebyret for hver påbegynt uke fristen overskrides i inntil 10 uker.

§ 3 .

Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2004 og gjelder for planforslag som mottas i kommunen fra dette tidspunktet.

Veiledende merknader til forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private planforslag etter § 30 i plan- og bygningsloven

Det faste utvalg for plansaker må behandle et privat reguleringsforslag innen 12 uker etter at forslaget har kommet inn til kommunen. Utvalget må fatte vedtak om å fremme eller ikke fremme et privat forslag om regulering innen denne fristen.

Den nye fristen gjelder bare for private reguleringsforslag. Miljøverndepartementet vil likevel presisere at det er behov for raskere og mer forutsigbar saksbehandling i alle plansaker.

Beslutning om å fremme eller ikke fremme et privat reguleringsforslag etter § 30 blir i praksis ofte tatt i samme møte som det avgjøres om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn etter § 27-1 nr. 2 første ledd første punktum. Etter loven er dette likevel to forskjellige avgjørelser. Den nye fristen er knyttet til avgjørelsen om reguleringsforslaget skal fremmes.

Når kommunen får kortere tid til å behandle private reguleringsforslag etter at de er innsendt, blir rådgivningsfasen før forslaget sendes inn viktigere enn tidligere. Det vises til bestemmelsen i § 30 første ledd om at reguleringsspørsmålet bør forelegges for det faste utvalg for plansaker før planlegging settes i gang, samt at utvalget kan gi råd om planen bør utarbeides og bistå i planarbeidet. Selv om det etter loven ikke er noe formelt krav om forhåndskonferanse, vil slik kontakt med kommunen før forslag sendes inn være fornuftig. På denne måten kan en unngå at tidsfristen går ut over planforslagets kvalitet og medfører at kommuneadministrasjonen ikke får behandlet forslag tilfredsstillende før den politiske behandlingen i det faste utvalg for plansaker. Dette kan igjen medføre at utvalget må ta stilling til forslag med lavere plankvalitet enn tidligere. Manglende tid til forberedelse kan også bety at utvalget må avvise forslag som kvalitetsmessig ikke holder mål selv om utvalget er enig i intensjonene i forslaget. For at fristen skal begynne å løpe, må det foreligge et forslag som tilfredsstiller visse minstekrav til framstilling og innhold.

Fristen på 12 uker kan fravikes ved avtale mellom forslagstiller og kommunen, slik det følger av nytt annet punktum i § 30 andre ledd. I mange saker kan det være hensiktsmessig at planforslaget bearbeides videre før det framlegges for det faste utvalg for plansaker og før det legges ut til offentlig ettersyn. Der det foregår et konstruktivt samarbeid mellom forslagstiller og kommunen, kan det være aktuelt å avtale en annen framdriftsplan enn lovens hovedregel. Dette er særlig aktuelt når det legges fram planforslag som er spesielt kompliserte i forhold til eksisterende situasjon og som vil kreve omfattende vurderinger fra kommunens side før en kan gi sin tilrådning om at saken bør legges ut til offentlig ettersyn. I slike tilfeller vil det være rimelig at det avtales en realistisk frist for behandlingen av saken. En må regne med at både forslagsstiller og kommunen er tjent med mest mulig forutsigbarhet i framdriften av saken og derfor blir omforent om en frist som står i rimelig forhold til det merarbeidet kommunen vil få.

Kommuneplanens arealdel skal ligge til grunn for utarbeiding av reguleringsplaner. Dette gir forutsigbarhet for alle parter som er berørt av arealbruken og for planbehandlingen i kommunen. Der det av ulike årsaker likevel er aktuelt å fravike gjeldene kommuneplan, kan dette føre til behov for ekstra utrednings- og analysearbeid som krever ekstra tid til vurdering også fra kommunen. I slike saker skal kommunen ha rett til å avtale en annen frist som står i rimelig forhold til det merarbeidet saken vil innebære.

Tidsfrister begynner å løpe fra det tidspunkt kommunen har mottatt et forslag til reguleringsplan. Dette vil av bevismessige årsaker måtte være dato for journalføring. Selv om noen kommuner kan ha trege journalføringsrutiner, er det ikke grunn til å tro at dette vil medføre noen vesentlig utvidelse av fristen. Planen skal ha en forståelig og entydig form som viser reguleringsformål og reguleringsbestemmelser. Nærmere omtale av innhold og utforming av reguleringsplaner er gitt i veileder T 1381 om reguleringsplan og bebyggelsesplan fra Miljøverndepartementet. For at forslagsstiller skal være kjent med hva dette innebærer for det aktuelle planarbeidet, må det foreligge en nærmere spesifikasjon for hvilke krav som gjelder for utarbeiding av private reguleringsforslag i kommunen. Det er vanlig at kommunene praktiserer forhåndskonferanse med utbyggere før planarbeidet formelt starter opp for å klargjøre de rammer og krav som gjelder for planarbeidet. Der hvor dette ikke er fast praksis, er det forslagsstillers ansvar å søke råd hos kommunen. Bruk av forhandskonferanse og «sjekklister» for hvilke krav kommunen stiller til «minstekrav til framstilling og innhold» for sine plansaker, vil være grunnlaget for å ta stilling til om planforslaget er tilfredstillende for kommunal behandling. Forslaget må også være kunngjort av forslagsstiller i samsvar med reglene i § 27 nr. 1, annet ledd. Forslag som åpenbart er mangelfulle kan administrasjonen returnere til forslagstiller for supplering. I slike tilfeller avbrytes fristen fra den dato kommunen returnerer planen til det tidspunkt kommunen har mottatt det materialet en har bedt om.

Avslutning av fristen er tidspunktet for det faste utvalg for plansaker sin avgjørelse om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn.

Enkelte kommuner har delegert til administrasjonen å beslutte at en privat plan skal legges ut til offentlig ettersyn i stedet for planutvalget. For kommuner som praktiserer utlegging på delegert myndighet, bl.a. Oslo og Bergen, vil det å knytte tidsfristen til behandlingen i planutvalget innebære at dette reelt sett blir en kortere frist for disse sakene i forhold til det loven legger opp til. Ordningen med delegasjon er i utgangspunktet valgt for å sikre en raskere framdrift i planbehandlingen av private planer. Det er derfor i forskriften fastsatt et unntak fra lovens bestemmelse om tidsfrister ved at fristen i slike tilfeller skal knyttes til det tidspunktet administrasjonen vedtar å legge planen ut til offentlig ettersyn (dato på brev om at utleggelse skal kunngjøres). Dersom det er aktuelt å avslå å fremme et privat reguleringsforslag som oppfyller kravene til reguleringsplan, legges det til grunn at slike saker fortsatt skal forelegges det faste utvalg for plansaker. I disse tilfellene gjelder forskriftens § 1 første ledd.

Forskriften kommer til anvendelse i forhold til planer som mottas i kommunen fra det tidspunktet forskriften trer i kraft.