Vedtak om endring i reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.

I

I reglement 3. april 2003 nr. 1915 om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen er det foretatt endringer. Reglementet lyder i sin helhet etter dette:

Reglene her gjelder studier og eksamen ved Universitetet i Bergen, med unntak av etterutdanningstilbud. For studietilbud som er særskilt organisert som videreutdanningstilbud, gjelder reglene såfremt det ikke er gjort unntak i særregler om videreutdanning ved UiB.

Reglene gjelder ikke for doktorgradsprogrammer.

Reglene i det følgende er bygd på at studentene følger 100% studieprogresjon. For studenter som har søkt om og fått innvilget lavere progresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt.

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato, blir fristen forskjøvet til nærmeste virkedag dersom vedkommende dato faller på en lørdag, en søndag, en helligdag eller en høytidsdag.

Student er den som har studierett ved institusjonen. Studierett har den som er tatt opp i samsvar med § 3. Studieretten gjelder fram til det inntrer en opphørsgrunn i samsvar med reglementet her.

Med grunnutdanninger menes studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, jf. universitets- og høgskolelovens § 37, pkt. 1, ev. i kombinasjon med spesielle opptakskrav, jf. samme lovs § 37, pkt. 5.

For opptak til grunnutdanninger gjelder forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar; forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler og forskrift om krav til mastergrad, alle fastsatt av departementet, samt reglement for gradsstudier ved Universitetet i Bergen. Universitetsstyret selv fastsetter tallet på studieplasser i medhold av lovens § 39.

Ansvarlige for opptaket til grunnutdanninger er fakultetene. Dette er likevel ikke til hinder for at fakultetene kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre organer, herunder til Samordna Opptak, Opptakssentralen for medisin og til Utdanningsavdelingen.

Opptak til mastergradsstudier som bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende gjøres av fakultetene, som gir nærmere regler om søknadsfrist og framgangsmåten ellers. Det kan herunder fastsettes minstekrav til ferdigheter i engelsk for søkere som har videregående utdanning fra et land utenfor Norden.

Opptak til fag og studier som ikke er nevnt i de to foregående leddene, behandles etter regler fastsatt i studieplanen eller i eget reglement.

Universitetsdirektøren kan gi nærmere regler om saksbehandlingen.

For å oppnå studierett må studenten være tatt opp, jf. § 2. Fakultetet kan i tillegg vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, herunder om gyldig forfall mv. Manglende frammøte kan medføre tap av studieretten.

Studieretten gjelder det studieprogrammet eller emne/emnegruppe studenten er tatt opp til.

rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med § 5 rett til å delta i undervisning i samsvar med studieplanen for det enkelte emne eller program og i samsvar med utdanningsplanen rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av vedkommende fakultet, herunder lesesaler, datamaskiner osv. rett til å bli vurdert i samsvar med studieplanen og reglene her, jf. del 3.

Reglene om opprettholdelse og opphør av studierett i reglementet her gjelder også for studenter som er tatt opp før reglementet trer i kraft.

Universitetsdirektøren gir nærmere regler om saksbehandlingen.

Studenter som er tatt opp til grunnutdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan, som skal foreligge senest ved utløpet av studentens første semester. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50%.

Påbudet i foregående ledd gjelder ikke for studenter ved cand.med.-studiet, mastergradsstudiet i odontologi eller cand.psychol.-studiet. For mastergradsstudier gjelder § 9 i reglement for gradsstudier ved Universitetet i Bergen.

Utdanningsplanen fastsettes av studenten og institusjonen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk.

navnet på det studieprogrammet studenten er tatt opp til, ev. et annet program eller tilbud som opptaket gjelder, samt en henvisning til studieplanen for programmet og til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplanen, og om hvor disse kan finnes hvilke emner og emnegrupper studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge; orientering om framgangsmåten ved valg av emner som ikke er obligatoriske; orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplanen adgangen til å endre utdanningsplaner ved omlegging av emner og program orientering om virkningen av at studenten ikke følger opp utdanningsplanen.

For studenter som er tatt opp til studietilbud som har et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, kan det fastsettes en forenklet utdanningsplan.

Universitetsdirektøren gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc.

Studenten kan selv søke om endringer i utdanningsplanen. Fristen for å søke om slik endring er semesteret før endringen ønskes, og senest 1. juni/1. desember. Søknaden skal som hovedregel innvilges, dersom studieplanen gir rom for det. Det skal legges vekt på å unngå at den samlede studietiden fram mot avsluttet grad eller program blir forlenget i forhold til den opprinnelige planen.

For studenter som ved utgangen av et semester står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til den progresjonen som utdanningsplanen angir, skal fakultetet snarest mulig ta kontakt med studenten og varsle at den gjeldende utdanningsplanen ikke lenger kan legges til grunn for videre studier. Varsel skal gis senest to uker etter at siste sensur for emner i foregående semester har falt, herunder også klagesensur og sensur ved ny eksamen. Det skal settes en svarfrist, som ikke skal være lenger enn to uker fra varselet har kommet fram. Studenten må innen svarfristen ha kontaktet fakultetet for å drøfte fastsetting av en ny utdanningsplan. Dersom svarfristen ikke blir overholdt, taper studenten sine rettigheter, likevel slik at retten til å ta eksamen består til utgangen av semesteret, såfremt det gjelder emner der evalueringen i sin helhet består av en avsluttende skoleeksamen.

Dersom ny utdanningsplan ikke er fastsatt senest ved utgangen av semesteret, bortfaller studieretten helt.

Reglene i de to foregående leddene er ikke til hinder for at vedkommende fakultet kan fastsette avvikende regler dersom det anses nødvendig.

Studieretten opphører dersom studenten unnlater å semesterregistrere seg eller å melde fravær innen den fastsatte fristen, jf. reglene om fravær og permisjon i § 7.

Dersom en students studierett har falt bort etter reglene i § 4, har vedkommende rett til å søke opptak på ny. Dette gjelder likevel ikke for studieprogram der vedkommende fakultet har bestemt at denne retten ikke skal gjelde.

Bachelorstudier Studenten kan ha inntil ett års fravær fra grunnstudier uten å oppgi noen grunn. Studenten melder selv fravær for hvert semester, senest ved utløpet av semesterregistreringsfristen. Fakultetet kan etter søknad innvilge lengre fravær. Profesjonsstudier og øvrige masterstudier Det kan gis tillatelse til fravær (permisjon) for kortere eller lengre tid, dersom det er nødvendig pga. egen sykdom, ektefelles/ektepartners/samboers sykdom, egne barns sykdom, ektefelles//ektepartners/samboers barns sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og lignende, eller av andre viktige velferdsgrunner. Permisjon kan også gis av faglige hensyn. Fakultetet kan gi utfyllende regler.

En student som har meldt fravær eller har fått innvilget permisjon, kan ikke være semesterregistrert i samme semester.

Ved fravær eller permisjon etter reglene her, skal utdanningsplanen om nødvendig endres.

Studenter som oppholder seg ved et annet lærested som ledd i et utvekslingsprogram, skal semesterregistrere seg før avreisen. Godkjenning av utenlandsopphold, herunder om godkjenning av eksamener mv., er regulert særskilt.

Eksamensordninger: Eksamensordningene er: Ordinær eksamen Ny eksamen. Ny eksamen arrangeres spesielt for studenter som har hatt gyldig forfall ved hele eller deler av en ordinær eksamen. For studenter som avbryter en eksamen etter å ha fullført minst en prøve, skal ny eksamen omfatte de gjenstående prøvene. For øvrig skal ny eksamen omfatte alle prøvene. Eksamensformer Eksamen omfatter disse prøvingsformene: Skoleeksamen: Skriftlig og/eller muntlig prøve som avholdes i lokaler anvist av institusjonen, og under tilsyn av personer utpekt av institusjonen. Muntlig prøve, som også omfatter presentasjon og lignende, gis enten som selvstendig vektet eksamen eller som justerende muntlig etter pkt. g) nedenfor. Hjemmeeksamen: Normalt et skriftlig arbeid, der emnet er fastsatt av grunnenheten, og som skal utarbeides innen en frist fastsatt av grunnenheten. Mappevurdering eller annen løpende vurdering: Vurdering av ett eller flere arbeider som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende emne pågår. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen. Avhandling: Omfattende skriftlig arbeid, utarbeidet under veiledning Andre eksamensformer, etter nærmere bestemmelse i studieplanen, så som vurdert praksis, klinisk/praktisk eksamen, semesteroppgave, spesialoppgave, særoppgave, prosjektoppgave, hovedfagsoppgave, mastergradsoppgave, konsert eller annet, etter nærmere bestemmelse i studieplanen. Det skal bestemmes i studieplanen hvilke av disse eksamensformene som skal brukes. Det kan bestemmes at en form skal brukes alene eller i kombinasjon med andre, og det kan fastsettes at eksamen kan eller skal gjennomføres som gruppeeksamen. Det kan videre bestemmes i studieplanen at bare et utvalg av studentene skal innkalles til muntlig. I slike tilfelle skal utvalget gjøres enten tilfeldig, ved at en forhåndsbestemt andel av kandidatene velges ved loddtrekning, eller etter sensorenes skjønn, ved at de av kandidatene som man særlig er i tvil om karaktersettingen for, kalles inn, eller ved at de kandidatene som selv har gitt melding om at de ønsker det, kalles inn. For kandidater som ikke kalles inn til muntlig, settes karakteren på grunnlag av de øvrige eksamensdelene alene. Det skal i slike tilfeller fastsettes vektingsregler i studieplanen for karaktersetting både med og uten muntlig. Karakter Enhver eksamen skal føre fram til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal angis på en av to måter; enten Som «Bestått» eller «Ikke bestått», ev. «Pass/Fail», eller Som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. De ulike verdiene skal gis etter følgende allmenne kriterier: Bokmål: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Nynorsk: Symbol Nemning Generell, kvalitativ omtale av vurderingskriterium A Framifrå Ein framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Syner stor grad av sjølvstende. B Mykje god Ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Syner evne til sjølvstende. C God Ein gjennomsnittleg prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. D Nokså god Ein prestasjon under gjennomsnittet, med ein del vesentlege manglar. E Tilstrekkeleg Ein prestasjon som tilfredsstiller minstekrava, men heller ikkje meir. F Ikkje greidd Ein prestasjon som ikkje tilfredsstiller minstekrava. English: Symbol Description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. Shows a high degree of independence. B Very good A very good performance, above average. Shows a certain degree of independence. C Good An average performance, satisfactory in most areas. D Fair A performance below average, and with some significant shortcomings. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria F Fail A performance that does not meet the minimum criteria. Vekting Den vekt den enkelte karakter skal gis ved utregning av gjennomsnittskarakter i et emne eller en emnegruppe, eller ved utregning av hovedkarakter. Vekten skal angis i studieplanen som en brøk av den samlede karakteren. Gjennomsnittskarakter En samlet karakter for et emne eller en emnegruppe. For emner skal gjennomsnittskarakteren regnes ut slik: Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A=5; B=4; C=3; D=2; E=1. For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til studieplanen, og alle produktene summeres. Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt. Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram. For emnegrupper regnes gjennomsnittskarakteren ut på tilsvarende måte, likevel slik at tallekvivalenten for hvert emne som inngår, skal multipliseres med emnets studiepoeng, og produktsummen divideres med det totale antallet studiepoeng som inngår i gjennomsnittskarakteren. Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75% av eksamenene i emnet eller emnegruppen, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal gjennomsnittkarakteren angis som «Bestått» eller «Ikke bestått». I stedet for å fastsette gjennomsnittskarakter etter reglene i 1. og 2. ledd ovenfor, kan det ved mappevurdering eller annen løpende vurdering settes en poengsum i form av en prosentangivelse på hvert arbeid. Når alle eksamensdelene er fullført, settes en endelig poengsum, som deretter omregnes til en samlet karakter etter den forhåndsfastsatte vekten for hver eksamensdel. Hovedkarakter En samlet karakter som kan gis ved fullført grad eller utdanningsprogram. Det skal angis i studieplanen om det gis hovedkarakter eller ikke. For mastergrader som bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende skal som hovedregel bare emner som inngår i mastergradsstudiet selv telle med i hovedkarakteren. Justerende muntlig Med justerende muntlig menes en muntlig prøve som ifølge studieplanen har en særlig tett sammenheng med et forutgående skriftlig arbeid, så som masteroppgave, avhandling, større skriftlige skoleeksamener, mappe eller lignende. Ved justerende muntlig skal kandidaten prøves i emner som er behandlet i det forutgående skriftlige arbeidet. Etter at justerende muntlig er gjennomført, kan karakteren som er satt på det forutgående skriftlige arbeidet, justeres opp eller ned med en karakter, likevel slik at ved manglende frammøte til muntlig, skal den samlede karakteren settes til «F».

Ved skoleeksamen: Straks eksamensoppgaven er utlevert. Ved hjemmeeksamen: På det tidspunktet som grunnenheten har oppgitt at eksamensoppgaven kan avhentes, nedlastes eller lignende. Ved mappevurdering eller annen løpende vurdering: Ved utløpet av innleveringsfrist for det første av arbeidene som inngår i vurderingen. Dette gjelder også om det i studieplanen er fastsatt at studenten selv kan velge hvilke(t) av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren. Ved andre eksamensformer: Når det aktuelle emnet, den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt, eller når det er angitt i studieplanen.

har studierett etter § 4, og har meldt seg opp innen den fastsatte fristen, og har deltatt i eventuell obligatorisk undervisning i samsvar med studieplanen, og har oppfylt eventuelle andre obligatoriske arbeidskrav fastsatt i studieplanen

Om rett til særskilt eksamen gjelder utfyllende regler til § 6 i reglement for gradene bachelor og master ved Universitetet i Bergen, fastsatt av Det akademiske kollegium 24. oktober 2002.

Fakultetet avgjør om det skal være adgang til å annullere en oppmelding til eksamen. Dersom det gis adgang til å annullere oppmeldingen, skal fristen for dette settes til to uker før eksamen.

det har vært dødsfall i studentens nærmeste familie, eller studenten har vært syk eller har nedkommet, og dette har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, eller vedkommende eksamen vil føre fram til avsluttet grad eller avsluttet studieprogram.

Omstendigheter som nevnt i pkt. a) – d) ovenfor må dokumenteres. Sykdom og fødsel må dokumenteres med erklæring fra lege eller psykolog.

Påbudet om oppmelding gjelder uavhengig av om studenten har fått anledning til å påbegynne eksamen før fristen har gått ut eller ikke.

I emner der flere eksamener inngår, skal som hovedregel alle være bestått for at emnet kan anses bestått. Det kan gjøres unntak fra dette i studieplanen, og det skal da angis hvor mange, ev. også hvilke, eksamener som skal være bestått for at hele emnet kan anses bestått.

Antallet arbeider som skal være med i mappen eller som skal leveres inn Arten og omfanget av de enkelte arbeidene Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, ev. om studenten selv kan velge rekkefølgen Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene I hvilken form eller på hvilket medium arbeidene skal leveres inn Hvor mange av arbeidene som skal danne grunnlag for eksamenskarakteren, og hvordan disse skal velges ut, eventuelt om studenten selv velger hvilket/hvilke arbeid(er) som skal danne grunnlag for karakteren Innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren.

Ved sensur skal det brukes en eller flere sensorer etter fakultetets bestemmelse. Om bruk av ekstern sensor gjelder lovens § 50, pkt. 1 og 2. Om klagesensur gjelder lovens § 51 og § 52 og § 16 og § 17 i reglementet her.

Vurderingskriteriene som benyttes ved sensuren bør i størst mulig grad være tilgjengelige for studentene. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal denne være tilgjengelig for enhver etter at sensurvedtaket er kunngjort.

For øvrig gjelder retningsliner for ekstern sensorordning ved Universitetet i Bergen, fastsatt 16. april 2004.

Eksamensoppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, ev. på andre språk i samsvar med studieplanen. Dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt, kan besvarelsen skrives på norsk eller engelsk.

Dersom oppgaven er gitt på norsk, skal den foreligge på den målformen den enkelte kandidat har valgt (bokmål/nynorsk).

Studentene plikter å rette seg etter de anvisninger som gis av hovedvakt i eksamenslokalet. Studiekort/legitimasjon må medbringes alle eksamensdager. Vesker o.l. som er medbragt til eksamenslokalet må innleveres før oppgaven deles ut. Mobiltelefon og personsøker kan ikke medbringes i eksamenslokalet. Det skal være ro og orden i eksamenslokalet slik at ingen blir forstyrret i sitt arbeide med oppgaven. Overtredelse kan medføre øyeblikkelig utvisning fra eksamenslokalet. Fakultetet fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under den enkelte eksamen og regler for gjennomføring av eventuell forhåndskontroll av disse. Hjelpemidler ut over dette kan ikke benyttes under eksamen. Studentene kan arbeide med oppgaven innenfor den oppsatte tiden. Utover dette gis det 15 minutter til å klargjøre/ordne papirene for innlevering. Fakultetet gir retningslinjer for eventuell gjennomføring av universitetslærers tilstedeværelse i eksamenslokalet under skriftlig eksamen.

Ved vesentlige overtredelser av pkt. a) – g) ovenfor kan fakultetet bestemme at en innlevert eksamensoppgave skal avvises.

Kunngjøring skjer ved oppslag på universitets område, samt eventuelt elektronisk via www eller ved telefoni. Ved kunngjøring av eksamensresultater føres det kun opp student-/kandidatnummer og karakter. Det skal også opplyses om retten til å kreve begrunnelse for karakterfastsettelsen, jf. universitets- og høgskoleloven § 52, retten til å klage på karakteren, jf. universitets- og høgskoleloven § 52, og retten til å klage på formelle feil ved eksamen, jf. universitets- og høgskoleloven § 51. Det skal videre opplyses om hvilke frister som gjelder, utgangspunkt for fristberegning, hvor studenten skal henvende seg for å få begrunnelsen og til hvem klagen skal rettes, samt at kandidatene har krav på kopi av sine besvarelser, jf. forvaltningsloven § 18. Klagefristen er tre uker. Dersom sensuren faller i perioden 15. desember – 2. januar skal fristen begynne å løpe fra 2. januar. Faller sensuren i perioden etter 20. juni, men før høstsemesteret begynner, skal fristen begynne å løpe fra mandagen i den uken høstsemesteret begynner.

Studenten har rett til å få begrunnelse for den fastsatte karakteren, jf. lovens § 52, pkt. 1 og 2.

Krav om begrunnelse for og klage over karakterfastsettelsen skal ellers stiles til fakultetet. Klage over formelle feil ved eksamen stiles til Den sentrale klagenemnd og sendes til fakultetet.

Ved gruppeeksamen har hver enkelt student rett til å klage over sensuren. De øvrige studentene som har deltatt i gruppen, skal gis anledning til å uttale seg om alle innkomne klager. Dersom karakteren blir endret etter klagebehandlingen, gjelder endringen for alle studentene i gruppen, også for de(n) som ikke har framsatt klage.

For klagebehandlingen gjelder reglene i universitets- og høgskolelovens § 51 og § 52. Ved klage over vurdering av enkeltarbeider som inngår i en mappevurdering eller annen løpende vurdering med flere innleveringer, er det som hovedregel ikke adgang til å klage før resultatet for vedkommende fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Fakultetet kan i studieplan fastsette at det likevel skal være adgang til å klage på vurderingen av enkeltarbeider før dette tidspunktet.

Godkjent forfallsgrunn gir etter søknad rett til ny eksamen. For emner der ordinær eksamen arrangeres hvert semester, kan fakultetet bestemme at det ikke skal arrangeres ny eksamen, men at kandidaten deltar ved ordinær eksamen.

Fakultetet gjør vedtak om rett til å gå opp til ny eksamen.

Som godkjent forfallsgrunn regnes egen sykdom eller egne barns sykdom, dokumentert ved sykemelding eller attest utstedt av lege. I tillegg er det gyldig forfall dersom en skoleeksamen arrangeres på samme tid som en annen skoleeksamen, såfremt begge eller alle de aktuelle emnene er obligatoriske i studentens utdanningsplan. Inntrer sykdommen i eksamenslokalet etter at oppgaven(e) er gjort kjent, skal studenten gi melding til hovedvakten dersom han eller hun velger å forlate lokalet. Trekk pga. sykdom under eksamen anses bare som gyldig forfall dersom melding om trekk er gitt til hovedvakten senest to timer etter at eksamen begynte.

Forfall til eksamen av andre grunner enn nevnt i foregående ledd godtas bare i helt spesielle tilfelle.

Fakultetet kan vedta at også andre studenter som ønsker det, kan gis adgang til ny eksamen, etter særskilt søknad eller ved selv å melde seg til eksamen. Fakultetet kan også i utfyllende regler eller i studieplan bestemme at studenter har plikt til å gå opp til ny eksamen.

Dersom sykdom oppstår før en eksamensdag eller før fristen for innlevering av en eksamensoppgave, delarbeid i en mappe, eller lignende, må Utdanningsavdelingen orienteres om dette før utløpet av den første eksamensdagen studenten ikke møter/før utløpet av den dagen innleveringsfristen løper ut. Legeattest må være innlevert på fakultetssekretariatet senest dagen deretter.

Inntreffer sykdommen i eksamenslokalet, må studenten gjøre hovedvakten ved eksamen oppmerksom på forholdet og straks søke lege, jf. § 18, 2. ledd, siste punktum.

Legeattest må i alle tilfelle innleveres fakultetssekretariatet i løpet av den første dagen etter at studenten ble eksamensufør. Dette gjelder også ved hjemmeeksamen og ved mappevurdering eller lignende. Legeattesten skal inneholde opplysninger om hvilket tidsrom den gjelder for. Blir legeattest som nevnt i de to foregående ledd ikke innlevert innen de omtalte fristene, anses forholdet som avbrutt eksamen uten godkjent forfallsgrunn. Slikt avbrudd regnes som stryk.

Går en eksamen over flere dager og gyldig forfallsgrunn inntrer etter at en eller flere eksamensoppgaver er innlevert, skal kandidaten bare gå opp til ny eksamen i de øvrige delene.

Ny eksamen skal avholdes så snart som mulig etter at studenten er friskmeldt, og senest i begynnelsen av neste semester/termin. Dersom en student avbryter en ny eksamen, gis det ikke rett til ny eksamen flere ganger, med mindre fakultetet har bestemt at det skal være rett eller plikt til ny eksamen.

En student som har gått opp til eksamen, kan frivillig avbryte denne (trekke seg) innen studenten forlater sin plass siste eksamensdag. Trekk i løpet av en skriftlig eksamensdag skal meldes skriftlig til hovedvakten ved eksamen. Trekk under eksamen anses som stryk. Likestilt med stryk er det når en student ikke har møtt frem til eksamen uten å annullere sin eksamensmelding innen trekkfristens utløp eller når en student har unnlatt å møte til en eksamen studenten etter studieplanen skulle gå opp til. Ved eksamen uten annulleringsordning teller ikke manglende oppmøte som forsøk, hvis ikke annet er bestemt i fakultetenes utfyllende regler.

En student anses også for å ha strøket når studenten forlater eksamenslokalet uten å ha levert besvarelse. En student som har levert besvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

Fakultetet kan vedta at det ikke skal være adgang til å fremstille seg til eksamen i et fag/emne mer enn tre ganger.

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan fakultetet etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skaden medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

utvidet eksamenstid ved skoleeksamen utsatt innleveringsfrist ved hjemmeeksamen og lignende prøveformer anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile skriftlig eksamen i stedet for muntlig muntlig eksamen i stedet for skriftlig eget eksamenslokale med egen inspektør eksamen i kandidatens hjem bruk av skrivemaskin, datamaskin og andre tekniske hjelpemidler skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift høytlesning av oppgaveteksten høytlesning av besvarelsen for korrektur.

Frist for å søke om særordning er en måned før eksamen eller samtidig med eksamensoppmelding hvis fristen for oppmelding er mindre enn en måned før eksamen. Er funksjonshemmingen oppstått etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det, kan denne fravikes.

Behovet for de omsøkte særordningene må dokumenteres ved attest fra lege eller annen sakkyndig. Attesten skal inneholde de opplysningene som trengs for å avgjøre hvilke(n) særordning(er) som trengs.

Behovet må dokumenteres hver gang studenten foretar en eksamensoppmelding. For kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra dette.

Det enkelte fakultet kommer i samråd med studenten og eventuelt konsulenttjenesten for funksjonshemmete studenter, frem til hvilke særordninger som er nødvendige.

Attest for dysleksi (anonymisert) legges ved kandidatens skriftlige besvarelse ved sensur, dersom dette har vært grunnlag for en særordning.

Universitetsdirektøren eller det enkelte fakultet kan gi utfyllende regler.

II

Endringene trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.