Vedtak om endring i reglement for gradene bachelor og master ved Universitetet i Bergen.

I

I reglement 25. april 2002 nr. 452 for gradene bachelor og master ved Universitetet i Bergen er det foretatt endringer. Reglementet lyder i sin helhet etter dette:

Reglement for gradsstudier ved Universitetet i Bergen.

§ 1 . Allment om gradene

a) Bachelor og master

Universitetet i Bergen tildeler gradene Bachelor og Master.

historisk-filosofiske fag matematisk-naturvitenskapelige fag samfunnsvitenskapelige fag helsefag rettsvitenskapelige fag psykologiske fag praktisk-pedagogisk utdanning examen philosophicum og andre innføringsemner andre universitets- og høgskolefag.

Gradene skal være sammensatt slik det går fram av § 8 og § 9.

b) Cand.med og cand.psychol.

Universitetet i Bergen tildeler gradene candidata/candidatus medicinae (cand.med.) og candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.).

studiepoeng Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. emne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang målt i studiepoeng. emnegruppe/fagenhet Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. fag Samling av emner som er beslektet og som er samlet under én felles fagbetegnelse. faglig spesialisering Gruppe av emner ut over grunnivået i et fagområde som hører faglig sammen og som kan utfylle hverandre studieplan En beskrivelse av fag og studieprogram, som gjør greie for hvordan emnene er bygd opp, og hvordan emnene faglig hører sammen. utdanningsplan Se § 5. grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning, og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. tilrettelagt studieprogram Et studieprogram som leder fram til en grad og har en egen og samlet studieplan. fritt studieprogram Et studieprogram som leder fram til en grad med stor valgfrihet basert på en individuell sammensetning av emner, fagenheter og/eller deler av studieprogram. eksamen/vurdering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av studiet i et emne. student Den som har studierett ved institusjonen i samsvar med reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.

Oppretting og nedlegging av bachelor- og masterprogram eller studieretninger innenfor programmene vedtas av styret. For øvrig gjør fakultetet vedtak om innholdet i studieplanene for studieprogram og fag som hører inn under fakultetets fagkrets. For programmer som hører inn under flere fakulteters fagkrets (tverrfakultære program) vedtar styret hvilket organ som skal ha kompetanse til å gjøre studieplanvedtak etter 2. punktum ovenfor. Studieplanen skal danne grunnlaget for oppbyggingen av gradene.

Studieprogrammets/fagets mål, omfang og innhold og organisering. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller faget. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet eller faget. Hvilke grupper av emner eller fag som oppfyller kravet til spesialisering. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. Eksamensordning og eksamensform. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.

Emnene som inngår i gradene, skal være på minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng. Emnene skal normalt bygges opp etter en modulstørrelse på 5, 10 eller 15 studiepoeng.

Emnenummerering: Alle emner skal ha et tresifret nummer, der første siffer er enten 1 (100-emner), 2 (200-emner) eller 3 (300-emner). 100-emner er begynneremner. 200-emner angir en fordypning eller spesialisering, mens 300-emner angir en høgre grad av fordypning eller spesialisering. 100-emner kan normalt bare inngå i bachelorgraden, mens 200-emner kan inngå i bachelor- eller mastergraden. 300-emner kan normalt bare inngå i mastergraden. Nærmere bestemmelser, herunder om bruk av emner på dr.grads-nivå for enkelte mastergradsprogrammer, fastsettes i studieplanene.

Førstesemesteremner kan likevel gis en nummerering som avviker fra reglene ovenfor.

I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen.

Framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver mv., reguleres i studieplanen. Ved fastsetting av karakterer til de ulike emnene som inngår i mastergraden, skal det selvstendige arbeidet (masteroppgaven) likevel alltid gis særskilt karakter.

Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste ståkarakter og E dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A=5; B=4; C=3; D=2; E=1. Tallverdiene brukes ved utregning av gjennomsnittskarakter og hovedkarakter og ved rangering av søkerne til høgre grads studium mv.

Dersom det i studieplanen er fastsatt at studentene skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk praksis eller lignende som beskrevet i universitetslovens § 40, vil studenten bare ha rett til vurdering dersom disse kravene er overholdt.

Hver student skal ha en utdanningsplan for sitt studium, fastsatt av studenten og den faglig ansvarlige enhet ved universitetet i fellesskap, jf. likevel reglene i § 9ff nedenfor.

Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet fram til en grad på normert tid, som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen skal være utformet i samsvar med modeller fastsatt av Universitetsstyret eller den det gir fullmakt.

Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen blir overholdt.

Den som oppfyller opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende emne, har rett til å avlegge slik prøve. Dersom vedkommende ikke har utdanningsplan, har han eller hun bare rett til å følge undervisning som er åpen for alle. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i vurderingsordninger underveis, og har ikke krav på veiledning fra faglærer.

Universitetsstyret vedtar utfyllende regler.

Studenter som avlegger eksamen i emner og/eller fagenheter som faglig dekker hverandre helt eller delvis, får redusert sin samlete studiepoengsum for de aktuelle emnene. Vedkommende fakultet gjør vedtak om slik reduksjon.

For å oppnå bachelorgraden må studenten ha fullført og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. For å få bachelorgraden utstedt fra Universitetet i Bergen, er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Universitetet i Bergen.

I de 180 studiepoengene inngår innføringsemner på inntil 30 studiepoeng. Av disse er 10 studiepoeng knyttet til et felles innføringsemne, examen philosophicum. Øvrige krav til innføringsemner fastsettes av fakultetet. I de 180 studiepoengene skal det inngå en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. Hva som er spesialisering, fastsettes i studieplanen.

I graden skal det inngå ett eller flere selvstendige arbeid som til sammen har et omfang på minst 10 studiepoeng. Nærmere bestemmelser om dette fastsettes i studieplanen.

Bachelorgraden i utøvende musikk oppnås på grunnlag av fullførte og beståtte studier av 240 studiepoengs omfang, med sammensetning som beskrevet i studieplanen.

For opptak til bachelorstudiet i utøvende musikk kreves normalt generell studiekompetanse, samt beståtte opptaksprøver. Det kan gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse, jf. forskrift 14. november 2002 nr. 1286 om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, § 7, d), 2.

Opptaksprøvene består av prøvespill/prøvesang, samt en egen prøve i musikkteori, etter regler gitt av fakultetet.

Rangering av de kvalifiserte søkerne skjer på grunnlag av prøvespill/prøvesang i samsvar med regler gitt av fakultetet.

For søkere til bachelorstudium i komposisjon gir fakultetet nærmere regler om utforming av opptaksprøvene og om rangering.

Bestemmelsene i § 8, 2. ledd, 2. punktum, om examen philosophicum, gjelder ikke for bachelorstudiet i utøvende musikk.

For grunnutdanninger skal utdanningsplan fastsettes innen utgangen av første semester, jf. § 5 og reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen. For mastergradsstudier som ikke er grunnutdanning skal det i løpet av første semester inngås en mastergradskontrakt, med nærmere regler om studentens retter og plikter, så som retten til veiledning og andre ytelser, herunder om hvor lenge studentene har rett til å motta slik veiledning/ytelser. Det kan herunder bestemmes at studieretten tapes ved manglende semesterregistrering eller dersom studenten ved utgangen av et semester står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til den progresjonen som er forutsatt i kontrakten.

Reglene i 1. ledd ovenfor gjelder ikke for cand.med.- og cand.psychol.-studiene. For disse studiene fastsettes regler om rett til veiledning og om tap av studierett pga. manglende profesjon i studieplanen eller i utfyllende regler vedtatt av fakultetet.

oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, og oppfylt andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle masterstudiet.

Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 80 studiepoeng. For å få mastergraden utstedt ved Universitetet i Bergen, er det et vilkår at emnet for det selvstendige arbeidet, jf. 3. ledd, er godkjent av Universitetet i Bergen, og at det er utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt av universitetet.

Ved rangeringen av søkerne bygges det på gjennomsnittskarakteren i de emnene som utgjør den faglige spesialiseringen innenfor bachelorgraden eller annet opptaksgrunnlag. Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplanen eller i utfyllende regler etter § 13.

Mastergraden oppnås på grunnlag av fullførte og beståtte emner på minst 120 studiepoeng etter nærmere bestemmelser i studieplanen.

I mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave), utarbeidet under veiledning, på normalt 60 studiepoeng. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng. I fag som ved ikrafttredelsen av dette reglementet har studieplanfestede krav om at hovedfagsoppgaven er normert til 25 eller 30 vekttall, kan det fastsettes at masteroppgaven skal ha et tilsvarende omfang.

Reglene i 5. ledd, siste punktum, opphører å gjelde 1. juli 2005.

Graden master i rettsvitenskap tildeles på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang, hvorav 30 studiepoeng utgjøres av et selvstendig vitenskapelig arbeid (mastergradsoppgave), utarbeidet under veiledning.

For opptak til studiet gjelder reglene i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og reglene i reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.

Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplan eller utfyllende regler etter § 13.

Graden master i odontologi tildeles på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang. Av dette utgjør 20 studiepoeng et selvstendig vitenskapelig arbeid (mastergradsoppgave), bestående av litteraturbaserte oppgaveløsninger, seminar, prosjektoppgave og skriftlig dokumentasjon fra prosjektarbeid, alt utarbeidet under veiledning.

For opptak til studiet gjelder reglene i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og reglene i reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.

Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplan eller utfyllende regler etter § 13.

Mastergraden oppnås på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang, inkludert førstesemesterstudier og et selvstendig arbeid av minst 30 studiepoengs omfang. Fakultetet gir nærmere regler i studieplan eller i utfyllende regler etter § 13.

For opptak til studiet gjelder reglene i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og reglene i reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.

Paragrafen her gjelder mastergradsstudier av to års varighet (120 studiepoeng) som bygger på fullført lege- eller tannlegeutdanning eller annet opptaksgrunnlag som er beskrevet i studieplanen for vedkommende masterstudium.

I mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave), utarbeidet under veiledning, på normalt 60 studiepoeng. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng.

Nærmere regler fastsettes i studieplan eller i utfyllende regler etter § 13.

Erfaringsbaserte mastergradsstudium skal ha et omfang på 90 eller 120 studiepoeng.

bachelorgrad cand.mag.-grad annen grad eller utdanning av minst tre års omfang annen utdanning som er vurdert som likeverdig med en av de ovennevnte.

I tillegg kreves relevant yrkespraksis. Det skal fastsettes i studieplanen hvor mye praksis som skal kreves, likevel slik at det ikke kan kreves mindre enn to år og ikke mer enn fire år.

Nærmere regler, herunder om omfanget av det selvstendige arbeidet, fastsettes i studieplan eller i utfyllende regler etter § 13.

Universitetsstyret kan, med samtykke fra departementet, gi tillatelse til vedkommende fakultet til å opprette mastergradsstudier med et samlet omfang på 60 eller 90 studiepoeng, herunder også grader der vesentlige deler av utdanningen gis ved andre institusjoner (joint degrees).

bachelorgrad cand.mag.-grad annen grad eller utdanning av minst tre års omfang annen utdanning som er vurdert som likeverdig med en av de ovennevnte.

For mastergradsutdanninger som gis i samarbeid med andre institusjoner (joint degrees) kan det fastsettes opptakskrav som avviker fra reglene i paragrafen her.

Graden candidata/candidatus medicinae tildeles etter et fullført og bestått studium med et omfang av 360 studiepoeng.

For opptak til studiet gjelder reglene i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og reglene i reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen.

Fakultetet fastsetter studieplan og utfyllende regler, og gir herunder regler for valgterminen, særoppgaven og forskerlinjen innenfor cand.med.-studiet.

Graden candidata/candidatus psychologiae tildeles etter et fullført og bestått studium med et omfang av 360 studiepoeng, inkludert introduksjonsstudiet.

For opptak til studiet gjelder særlige regler.

Fakultetet fastsetter studieplan og utfyllende regler.

For historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag, herunder også arbeidslivs- og organisasjonspsykologi, men med unntak for musikk: «Bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap». For matematisk-naturvitenskapelige fag: «Bachelor i naturvitenskap». For utøvende musikk og komposisjon: «Bachelor i musikk». For tannpleie: «Bachelor i tannpleie».

For historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag, herunder også (psykologi): «Master i kultur- og samfunnsvitenskap». For matematisk-naturvitenskapelige fag, herunder humanbiologiske fag: «Master i naturvitenskap». For mastergrader i helsefag: «Master i helsefag». For øvrige mastergradsstudier: «Master i <studieprogrammets navn>».

Et eget vitnemålstillegg gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem.

Universitetsdirektøren gir nærmere regler, herunder om utforming av vitnemålet, om hvilke opplysninger det skal inneholde utover det som er fastsatt i første og annet ledd, og om oversettelse av vitnemål til engelsk.

For oppnådd mastergrad dokumenteres studiets faglige innhold på vitnemålet som «master i det studieprogrammet han/hun er opptatt til».

Et eget vitnemålstillegg gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem.

Fakultetet kan gi fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt tidligere ved UiB eller ved andre utdanningsinstitusjoner, eller er oppfylt gjennom realkompetanse.

Fakultetet kan gi innpassing til videre studier på grunnlag av ekstern utdanning som dekker tilsvarende opptakskrav.

Fakultetet kan gi en student fritak for deler av innføringsstudiet eller hele innføringsstudiet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen utdanningsinstitusjon. Dersom det søkes om fritak for examen philosophicum, skal vedtak treffes av Det historisk-filosofiske fakultet.

Når et emne opphører som følge av endring i studieplanen, skal det normalt avholdes eksamen i emnet i to påfølgende semestre etter siste ordinære eksamen, selv om det ikke gis undervisning i emnet.

Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for å hindre at studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis fakultetet finner det nødvendig av andre årsaker. Fakultetet vedtar overgangsordning etter forslag fra instituttene.

Fakultetene kan vedta utfyllende regler til denne forskriften.

Studenter som 1. juli 2003 eller senere oppfyller kravene til bachelorgraden, tildeles denne. Det er ikke anledning til å bli tildelt både bachelorgrad og cand.mag.-grad. Studenter som ved starten av høstsemesteret 2003 har avlagt universitets- og høgskoleeksamener på minst 60 vekttall uten å oppfylle kravene til bachelorgrad, gis anledning til å fullføre studiet som cand.mag. innen 30. juni 2005. Fra og med 1. juli 2005 oppheves cand.mag.-graden.

Hovedfagsstudenter som innen 1. juli 2003 har avlagt alle skriftlige eksamener utenom hovedfagsoppgaven og eventuell tilhørende muntlig prøve, gis anledning til å fullføre hovedfagsstudiet innen 30. juni 2007. Med virkning fra 1. juli 2007 oppheves de nåværende høgre gradene.

For studenter som ble tatt opp til hovedfagsstudier med start i høstsemesteret 2002, og som deretter har vært registrert som deltidsstudenter, gjelder 2. ledd, 1. punktum tilsvarende, med det unntaket at fristen for å ha avlagt alle skriftlige eksamener utenom hovedfagsoppgaven og eventuell tilhørende muntlig prøve, settes til 1. juli 2004.

For andre studenter på høgre grads nivå gjelder reglene for mastergraden.

II

Endringene trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.