Hopp til innhold
Forskriftsendring
Utdannings- og forskningsdepartementet

Forskrift om studier ved Høgskolen i Bodø.

LTI/forskrift/2004-06-15-956·Kunngjort 25. juni 2004·Journalnr. 2004-0863

I kraft fra: 2004-07-01

Hjemmellov/1995-05-12-22 § 5lov/1995-05-12-22 § 44alov/1995-05-12-22 § 46lov/1995-05-12-22 § 47lov/1995-05-12-22 § 48lov/1995-05-12-22 § 49

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for studier ved Høgskolen i Bodø.

§ 2 . Definisjoner

Loven

Med loven forstås lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med endringer.

Student

Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til studium ved Høgskolen i Bodø i samsvar med gjeldende opptakskrav og bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler § 37, § 38 og § 39.

Privatist

Med privatist menes en person som oppfyller kravene til opptak og går opp til eksamen ved Høgskolen i Bodø uten å være tatt opp til studiet, jf. lov om universiteter og høgskoler § 40.

Studierett

Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, eksamen, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. på studier studenten er tatt opp til.

Studieprogram

Ett- eller flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Studiepoeng

Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Rammeplan

En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet.

Studieplan

Plan for det faglige innholdet i studier. Omfatter både de studier som er regulert av nasjonal rammeplan og de studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.

Emne

Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

Emnegruppe

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fagområder som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

Selvstendig arbeid

Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i grupper.

Eksamen

Betegnelse på en prøve eller vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften.

Deleksamen

Dersom flere eksamener med karakterer til sammen gir grunnlag for karakteren som settes på vitnemålet/karakterutskriften, kalles disse for deleksamener. Det er kun sammenslått karakter som fremkommer på vitnemålet.

Mappevurdering

Dersom karakteren fastsettes på grunnlag av flere innleveringer, kalles eksamensformen mappe.

Ordinær eksamen

Ordinær eksamen er første gang en student blir vurdert i et emne eller emnegruppe og er betegnelsen på eksamen i henhold til normert studieprogresjon.

Ny eksamen

Ny eksamen er den eksamen som gjennomføres for studenter som ikke har gjennomført eller bestått ordinær eksamen, eller som vil forbedre en karakter.

Obligatoriske arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav er teoretiske eller praktiske arbeider hvor resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent for at studenten skal få godkjent et emne/en emnegruppe, gå ut i praksisstudier, fortsette normal studieprogresjon eller gjennomføre en eksamen.

Utdanningsplan

Plan for gjennomføring av et studium/studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.

Emneavvikling

Emneavvikling er en gjennomføring av et emne/emnegruppe inklusive undervisning og alle eksamener.

Utdanningsplan

Utdanningsplan er en gjensidig forpliktende avtale som inngås mellom Høgskolen i Bodø og den enkelte student som følger studier av et omfang på minst 60 studiepoeng. Det skal fremgå av planen bl.a. hvor mange poeng studenten tar sikte på å oppnå i perioden. Utdanningsplanen godtas av studenten hvert semester innen angitt frist.

Diploma supplement

Diploma supplement er et vitnemålstillegg som skal informere og legge til rette for internasjonal forståelse om høgskolesystemet og den enkelte students utdanning. Diploma supplement skal følge det originale vitnemålet og er bare gyldig sammen med dette.

Arena

Arena er høgskolens nettportal der alle aktive studenter kan se og godkjenne sin utdanningsplan, melde seg opp til emneavvikling, få opplyst sensur med mer. Studentene kan legge inn egne personopplysninger og melde seg opp til eksamen her.

Kapittel II. Studierett, utdanningsplan og permisjoner

§ 3 . Studierett

Den som har akseptert tilbud om studieplass, beholder studieretten i inntil to år utover normert studietid i hel- eller deltidsstudier, såframt avdelingsstyret ikke har fastsatt at studieretten kan beholdes for flere år utover normert tid for det aktuelle studiet. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart og midlertidig utestengelse fra høgskolen. Avdelingsstyret kan i særskilte tilfeller gi forlenget studierett, eksempelvis ved permisjon i forbindelse med fødsel/adopsjon, førstegangstjeneste, sykdom eller andre særskilte grunner. Studenten kan miste studieretten i følgende tilfeller: Studenten har overskredet den fastsatte grensen utover normert tid. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen og/eller praksisperioder i henhold til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Bodø. Studenten har ikke avlagt eksamen i løpet av de to siste studieår, og har ikke permisjon. Studenten må fylle ut utdanningsplan og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten. Studieretten opphører når studiet er fullført. Avdelingsstyret fatter vedtak om tap av studierett. Vedtaket kan påklages. Den som har mistet studieretten kan søke nytt opptak til studiet, og må da forholde seg til studieplanen på nytt studium.

§ 4 . Utdanningsplan

Institusjonen skal i løpet av første semester inngå en utdanningsplan med den enkelte student som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studium eller studiet på planlagt tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom institusjonen og student. I utdanningsplaner inneholdende et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng eller mer skal det inngås særskilt veiledningsavtale om det selvstendige arbeidet.

§ 5 . Permisjoner

Normalt innvilges ikke permisjon før studenten har gjennomført 30 studiepoeng eller mer. Normalt gis det permisjon for inntil ett år. Avdelingsstyret avgjør søknad om permisjon. Avdelingsstyret kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, førstegangstjeneste, sykdom og andre særskilte grunner.

§ 6 . Fritak/godkjenning

Avdelingsstyret eller det organ det delegerer det til, skal etter søknad frita en student for eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende eksamen/prøve eller gjennomført obligatorisk undervisning ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. (se egen forskrift.) Søknad om fritak for eksamen eller prøve må være framsatt senest innen 3 uker etter at studiet eller kurset er påbegynt. Fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.

Kapittel III. Studienes organisering – grader

§ 7 . Studieåret

Studieåret fastsettes av Styret ved Høgskolen i Bodø (Styret).

§ 8 . Grader og yrkesutdanninger

Høgskolen i Bodø kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel, og yrkesutdanning, begge med normert studietid som angitt:

(Forskrift 11. oktober 2002 nr. 1124 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, fastsatt ved kongelig resolusjon, med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 45.)

Høgskolekandidat, normert studietid 2 år. Bachelor, normert studietid 3 år. Master, normert studietid 2 år. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år.

Allmennlærerutdanning, normert studietid 4 år. De generelle kravene til gradene bachelor og master er fastsatt i egne forskrifter. For øvrig framgår kravene til den enkelte grad eller yrkesutdanning av studieplan for det/den aktuelle studiet/utdanningen.

Videreutdanninger/påbyggingsstudier

Høgskolen i Bodø kan gi videreutdanninger/påbyggingsstudier som bygger på avsluttet 2-årig, 3-årig eller 4-årig grunnutdanning.

§ 9 . Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, emne eller emnegruppe. Fritak for eksamen eller prøve

Grad, yrkesutdanning, emne eller emnegruppe fra annen institusjon under loven godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved Høgskolen i Bodø. Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. loven § 47. Avdelingsstyret avgjør slike søknader. Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under lov om universiteter og høgskoler kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. lov om universiteter og høgskoler § 48 nr. 1. Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under lov om universiteter og høgskoler kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved Høgskolen i Bodø. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. lov om universiteter og høgskoler § 48 nr. 2. Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra Høgskolen i Bodø i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Høgskoledirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene. Fritak for nærmere angitt eksamen eller prøve i et bestemt studieløp ved Høgskolen i Bodø kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen eller prøve er avlagt ved Høgskolen i Bodø eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lov om universiteter og høgskoler § 49. Avdelingsstyret avgjør søknader om fritak for eksamen eller prøve. Styret for Høgskolen i Bodø kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.

Kapittel IV. Studieplaner

§ 10 . Etablering/nedlegging av studieprogram

Hvilke studier Høgskolen selv kan etablere er fastsatt i loven § 46.

Styret vedtar etablering/nedlegging av studieprogram på mer enn 30 studiepoeng.

Avdelingsstyret vedtar etablering/nedlegging av studieprogram på 30 studiepoeng eller mindre. Nye studier må tilfredsstille krav til studier fastsatt i forskrift 5. mai 2003 nr. 651 om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning. Styret kan fastsette krav utover dette.

§ 11 . Fastsetting av studieplan

Det skal fastsettes studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved Høgskolen i Bodø og godskrives studenten i form av studiepoeng. Avdelingsstyret fastsetter studieplan for studier/studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner. Styret fastsetter studieplan for øvrige emner/emnegrupper/studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret. Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

§ 12 . Emner/emnegrupper

Emner som inngår i et studium bør ikke ha mindre omfang enn 10 studiepoeng. Alle emner/emnegrupper som inngår i et studium bør ha et omfang som er delelig med 5.

§ 13 . Studieplanens form og innhold

En studieplan beskriver mål, innhold og organisering av studieprogrammet/emner/emnegruppe. Herunder beskrivelse av eksamen og sensur/sensurordning for alle emner/emnegrupper. Dersom mappe benyttes som evalueringsform, må det foreligge en beskrivelse av prosedyrer for innhold i mappene og gjennomføring av evalueringene. Studieplanen skal følge malen og kravspesifikasjonen som foreligger i høgskolens internettbaserte studiehåndbok. Alle studieprogram/emnegrupper/emner som tilbys ved Høgskolen i Bodø og godskrives studenten i form av studiepoeng, skal beskrives i høgskolens internettbaserte studiehåndbok. I studieplan for et masterstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inklusiv omfang, vurderingsformer og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller i gruppe. Dersom det stilles krav om at studenten skal ha eksamen i bestemte emner eller emnegrupper for å bli tatt opp til et masterstudium, skal dette fastsettes i studieplanen for studiet. Det samme gjelder dersom det stilles særlige faglige minstekrav. Rutiner for evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Bodø.

§ 14 . Endringer i studieplan og pensum

Endringer i studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet. Studenter som berøres av endringer i studieplan eller pensum skal sikres rimelige overgangsordninger mellom gammel og ny ordning. Endringer i studieplaner skal beskrives som endring i høgskolens internettbaserte studiehåndbok.

Kapittel V. Sensur

§ 15 . Sensurordninger

En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgaver, inkludert sensorveiledning og vurdere og evaluere alle eller et utvalg av eksamensbesvarelsene.

Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller: Ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad Ved ny sensurering etter lov om universiteter og høgskoler § 51 nr. 2, klage over formelle feil ved eksamen og lov om universiteter og høgskoler § 52 nr. 4, og klage over karakterfastsettelse. Det skal som hovedregel benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern ved alle eksamener på høgre grads studier (mastergradsnivå). Det skal benyttes to sensorer i følgende tilfeller: Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver eller lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages. I alle tilfeller der det ikke benyttes ekstern sensor, skal det benyttes minst én intern sensor kombinert med eksamenskomité.

Vurdering av praksisopplæring og lignende beskrives i de enkelte studieplaner.

§ 16 . Oppnevning av sensorer

Avdelingene oppnevner sensorer. Klagekommisjon bør oppnevnes samtidig med ordinær kommisjon. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor ved eventuell ny og utsatt eksamen i samme emne. En ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: Inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor/amanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon. I særlige tilfeller gjennom relevant yrkespraksis være særlig kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område.

§ 17 . Ekstern sensur

Sensur er den vurdering og evaluering som sensor utfører. Ekstern sensur kan være en av følgende: ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle kandidatene ekstern sensor deltar ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning ekstern sensor foretar kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater. Styret må gi godkjenning når alternativ a benyttes. Avdelingsstyret oppnevner eksamenskomiteen. Krav til ekstern sensor i § 16 Oppnevning av sensorer, gjelder her.

§ 18 . Eksamenskomité

Eksamenskomiteen skal kontrollere at eksamen og karaktersetting er i tråd med studiets/emnets beskrivelse og akademisk aksepterte faglige krav. Eksamenskomiteen skal ha eksternt flertall. De emner som ikke benytter minst ett av alternativ a, b, eller c i § 17 skal kontrolleres av eksamenskomiteen. Eksamenskomiteen skal foreta en samlet vurdering av alle vurderingsordningene som inngår i et eller en gruppe studieprogrammer. Ved tverravdelingsvise studieprogrammer gjelder retningslinjene for den avdelingen som har ansvaret for studieprogrammet. Avdelingene selv fastsetter retningslinjer. Avdelingsstyret oppnevner eksamenskomiteen. Avdelingsstyret har ansvar for at bruken av vurderingsformer koordineres. I den eksterne komiteen må minimum én person tilfredsstille følgende kompetansekrav: Må inneha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for tilsetting som minimum førstelektor/førsteamanuensis ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon.

Kapittel VI. Ikrafttredelse

§ 19 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra og med 1. juli 2004.