Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger.

§ 1 . Virkeområde

Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerfartøy, som er sertifisert for internasjonal fart som definert i SOLAS kap. I, regel 2(d), samt passasjerskip som er sertifisert for passasjerskipsklasse A som definert i den til enhver tid gjeldende forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart; lasteskip, herunder hurtiggående lastefartøy, med bruttotonnasje på 500 og derover, som er sertifisert for internasjonal fart som definert i SOLAS kap. I, regel 2(d); flyttbare boreinnretninger. Flyttbare boreinnretninger omfattes likevel ikke av kravene i denne forskrift når de er på lokasjon eller hvis de ikke forflytter seg utenfor norske jurisdiksjonsområder.

(2) Forskriften gjelder ikke fartøy som benyttes til ikke-kommersielle formål, med unntak av kravene i § 13.

§ 2 . Definisjoner

Beredskapsnivå 1: Det nivået hvor et minimum av relevante sikkerhets- og terrorberedskapstiltak skal opprettholdes til enhver tid. Beredskapsnivå 2: Det nivået hvor tilleggstiltak for sikkerhets- og terrorberedskap skal opprettholdes for en viss tidsperiode på grunn av en midlertidig økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten. Beredskapsnivå 3: Det nivået hvor ytterligere spesifikke sikkerhets- og terrorberedskapstiltak skal opprettholdes for en begrenset tidsperiode når en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig. Fartøy: Med fartøy menes i denne forskrift skip og flyttbare boreinnretninger som faller inn under forskriftens virkeområde. Fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (Ship security officer, SSO): Person som er oppnevnt av fartøyets selskap til å inneha ansvaret for sikkerheten om bord, herunder sørge for at SSP er implementert, fulgt og oppdatert. SSO er også kontaktperson til CSO og PFSO. SSO rapporterer til føreren, dersom ikke føreren selv er oppnevnt som SSO. Fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (Ship security plan, SSP): Sikkerhets- og terrorberedskapsplan for fartøy. Plan som skal etablere relevante rutiner til beskyttelse av mannskap, passasjerer, last og fartøy mot ulovlige handlinger. Planen skal etablere rutiner for å beskytte mannskapet, passasjerene, lasten m.m. og fartøyet mot risiko for ulovlige handlinger. Flyttbar boreinnretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, med eget fremdriftsmaskineri og som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. Fører: Den person som har den høyeste myndighet om bord på fartøyet. Havneterminalens sikkerhets- og terrorberedskapssjef (Port facility security officer, PFSO): Person utpekt som ansvarlig for utvikling, iverksettelse, revisjon og vedlikehold av sikkerhets- og terrorberedskapsplanen for havneterminalen. Havneterminalens sikkerhets- og terrorberedskapsplan (Port facility security Plan, PFSP): Plan utviklet for å sikre bruk av relevante sikkerhets- og terrorberedskapstiltak til beskyttelse av havneterminalen, fartøy, last, personer og forsyninger til fartøy. Hurtiggående passasjerfartøy: Fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen med senere endringer og som kan føre mer enn 12 passasjerer. Internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (International ship security certificate, ISSC): Internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat som viser at fartøyet oppfyller kravene i ISPS-koden. ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code): IMOs internasjonale kode for sikkerhet og terrorberedskap på skip og i havneterminaler, med senere endringer. ISPS-kodens del A: Forordet og de obligatoriske bestemmelser, som utgjør ISPS-kodens del A, vedrørende bestemmelser i kapittel XI-2 i vedlegget til SOLAS-konvensjonen med senere endringer. ISPS-kodens del B: Veiledningen som utgjør ISPS-kodens del B, vedrørende bestemmelser i kapittel XI-2 i vedlegget til SOLAS-konvensjonen og ISPS-koden, med senere endringer. Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter, fritidsfartøy eller flyttbar innretning. Norske jurisdiksjonsområder: Indre norske farvann, norsk sjøterritorium og norsk kontinentalsokkel. Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. RSO (Recognized security organization): Anerkjent klasseinstitusjon som er delegert myndighet av Sjøfartsdirektoratet til å foreta godkjennelser og sertifiseringer m.m. på norske fartøy i henhold til SOLAS kap. XI-2 og ISPS-koden. Selskap: Fartøyets eier eller enhver annen organisasjon eller person, for eksempel driftsansvarlig eller bare boat -befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av fartøyet for eieren og som har samtykket i å overta alle plikter som følger av ISM-koden, fastsatt av IMO ved resolusjon A.741(18) med senere endringer. Selskapets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (Company security offiser, CSO): Person som er oppnevnt av fartøyets selskap til å sørge for at sårbarhetsvurdering er utført, at SSP er utarbeidet, innsendt for godkjennelse og deretter implementert, fulgt og vedlikeholdt. CSO er også kontaktperson til PFSO og SSO. Sikkerhets- og terrorberedskapsavtale (Declaration of security, DoS): Avtale, som beskriver fordelingen av ansvar for iverksettelse av nødvendige sikkerhetstiltak, mellom fartøy og havneterminal, eller mellom fartøy og fartøy, eller fartøy og annen enhet som ikke har krav til internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC). SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer. SOLAS kap. XI-2: SOLAS-konvensjonens særlige tiltak til fremme av sikkerhet og terrorberedskap, med senere endringer. Sårbarhetsvurdering (Ship security assessment, SSA): Vurdering med hensyn til sårbarhet for terroranslag mot fartøy. Terroralarmsystem (Ship security alert system, SSAS): System som igangsetter og sender varsel til kompetent myndighet, når alarmen aktiveres.

§ 3 . Selskapets og førers plikter

Selskapet og fører skal sørge for at alle oppgaver og forpliktelser som følger av denne forskriften overholdes.

§ 4 . Fravik

(1) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

(2) Sjøfartsdirektoratet kan tillate fartøy eller grupper av fartøy å implementere andre sikkerhetstiltak ekvivalente til de tiltak som er beskrevet i SOLAS kap. XI-2 eller ISPS-koden, forutsatt at slike ekvivalente sikkerhetstiltak er minst like effektive som de beskrevet i SOLAS kap. XI-2 eller ISPS-koden.

§ 5 . Forholdet til internasjonal konvensjon

Fartøy som omfattes av denne forskrift skal følge de relevante kravene i SOLAS kap. XI-1, regel 3 og 5, kap. XI-2 samt ISPS-kodens del A. ISPS-kodens del B er veiledende retningslinjer som det skal tas hensyn til i det omfang del A bestemmer det, med unntak av følgende deler av del B som er bindende; 1.12, 1.16, 4.1, 4.4, 4.5, 4.8, 4.14, 4.15, 4.16, 4.18, 4.24, 4.28, 4.41, 4.45, 6.1, 8.3 til 8.10, 9.2, 9.4, 13.6 og 13.7.

§ 6 . Forholdet til EU-regelverk

[Paragrafteksten vil bli utarbeidet når forordningen har vært behandlet i EØS-komiteen.]

§ 7 . Terroralarmsystem (Ship security alert system)

(1) Fartøy som omfattes av denne forskrift skal ha et terroralarmsystem om bord i henhold til bestemmelsene i SOLAS kap. XI-2, regel 6. 1

(2) Dersom Hovedredningssentralen mottar terroralarm fra et norsk fartøy, skal fartøyets selskap snarest mulig bli varslet om dette. Hvert selskap skal ha etablert prosedyrer for å kunne få avklart om det dreier seg om tilsiktet utsendelse av terroralarm eller ikke, og hvis mulig fremskaffe opplysninger om situasjonen om bord. Eventuell kontakt med fartøyet skal skje på en slik måte at ingen uvedkommende vil kunne forstå at det er mottatt terroralarm fra fartøyet.

(3) Når selskapet blir varslet om at det er mottatt terroralarm fra et fartøy, skal selskapet omgående iverksette ovennevnte prosedyre. Selskapet skal melde tilbake til Hovedredningssentralen så snart omstendighetene rundt utsendelsen av terroralarm er avklart.

1 Jf. Resolusjon MSC.147(77) – adopted 29.05.2003; og MSC/Circ.1072.

§ 8 . Sårbarhetsvurdering (SSA)

(1) Det skal utarbeides en sårbarhetsvurdering som beskrevet i ISPS-kodens del A, seksjon 8.

(2) Sårbarhetsvurderingen skal danne grunnlag for å utarbeide og oppdatere sikkerhets- og terrorberedskapsplanen.

§ 9 . Sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP)

(1) Det skal utarbeides en sikkerhets- og terrorberedskapsplan på grunnlag av sårbarhetsvurderingen (SSA), jf. § 8. Fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP) skal utformes, oppbevares og endres i henhold til ISPS-kodens del A, seksjon 9.

anløper havneterminaler som ikke har utarbeidet og implementert godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan; foretar skip-til-skip aktiviteter med skip som ikke har ISSC; overfører eller mottar last eller personer til eller fra faste plattformer, flytende plattformer eller flyttbare innretninger som ikke har ISSC;

skal fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP) også innholde prosedyrer og tiltak for slike operasjoner.

(3) Innholdet i fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP) skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO).

(4) Selskapet kan gjøre endringer til planen og sikkerhetsutstyret såfremt endringene ikke medfører mindre effektive sikkerhets- og terrorberedskapstiltak enn den godkjente planen, og selskapet kan dokumentere dette. Slike endringer verifiseres om bord enten ved fornyelse eller mellomliggende verifikasjon. Det kan ikke foretas endringer av terroralarmsystemet eller endringer til fartøyets eller selskapets rapporteringsrutiner uten forhåndsgodkjennelse av Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO).

(5) Opplysninger vedrørende fartøyets terroralarmsystem som nevnt i ISPS-kodens del A, seksjon 9.4 underpunkt .17 og .18, kan være beskrevet annet sted enn i sikkerhetsplanen, i et dokument som kun er kjent for skipets fører, sikkerhets- og terrorberedskapsoffiseren (SSO) og andre besetningsmedlemmer som fastsatt av selskapet.

(6) De deler av planen som relaterer seg til ISPS – kodens del A, seksjon 9.4 underpunkt .2, .4, .5, .7, .15, .17 og .18 kan ikke forevises annet lands myndighet uten Sjøfartsdirektoratets godkjennelse.

(7) Selskapet skal periodisk gjennomgå sikkerhets- og terrorberedskapsplanen (SSP).

(8) Selskapet skal utarbeide prosedyrer for gjennomføring av intern revisjon for sikkerhets- og terrorberedskapstiltak.

§ 10 . Verifikasjon og sertifisering

(1) Når det er verifisert at fartøyet oppfyller kravene i denne forskrift og i den godkjente sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP), utsteder Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO) internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC).

(2) Internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikatet (ISSC) er gyldig i 5 år, forutsatt at det blir foretatt minst en mellomliggende verifikasjon. Slik mellomliggende verifikasjon skal foretas i perioden mellom sertifikatets andre og tredje årsdato som definert i SOLAS kap. I, regel 2, bokstav n. Den mellomliggende verifikasjonen skal inkludere inspeksjon av fartøyets system for sikkerhet og terrorberedskap, herunder tilhørende utstyr, for å påse at dette fungerer tilfredsstillende.

(3) Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO) kan i særlige tilfeller kreve at ytterligere verifikasjon blir foretatt hvis dette finnes påkrevd.

§ 11 . Midlertidig sertifisering

Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO), kan utstede midlertidig internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC) med inntil 6 måneders gyldighet når fartøyet oppfyller de forutsetninger og krav som er gitt i ISPS-kodens del A, seksjon 19.4. Varigheten av et midlertidig internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat kan ikke forlenges.

§ 12 . Dokumentasjon

(1) Dokumentasjon som nevnt i ISPS-kodens del A, seksjon 10.1 (records) skal oppbevares om bord for de siste 3 år og minst for de siste 10 havneanløp. Det kreves ikke dokumentasjon for perioden frem til denne forskrift trådte i kraft.

(2) All dokumentasjon, inkludert fartøyets sikkerhets- og terrorbredskapsplan (SSP), skal være skrevet på arbeidsspråket om bord. Hvis dette ikke er engelsk, skal det i tillegg finnes en oversettelse til engelsk om bord.

§ 13 . Dokument over fartøyshistorikk (CSR)

(1) Fartøy som omfattes av denne forskrift skal ha dokumentasjon over fartøyets historikk (CSR) om bord i henhold til bestemmelsene i SOLAS kap. XI-1, regel 5. Skjemaer og retningslinjer for CSR fremgår av resolusjon A.959(23) «Format and guidelines for the maintenance of the Continuous Synopsis Record (CSR)». Prosedyrene i resolusjonen for vedlikehold av CSR skal følges. CSR-dokumenter med oppdateringer vil bli utstedt av Skipsregisterene.

(2) Fartøyets CSR skal være tilgjengelig for inspeksjon til enhver tid.

§ 14 . Sikkerhets- og terrorberedskapsoffiserer (CSO og SSO)

(1) Ethvert selskap skal utpeke en sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (CSO) som er pålagt de oppgaver som ISPS-kodens del A, seksjon 11 krever som et minimum.

(2) Ethvert fartøy skal ha en sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (SSO) om bord som har særlig ansvar for sikkerheten og terrorberedskapen. Ansvaret omfatter som et minimum de oppgaver som beskrives i ISPS-kodens del A, seksjon 12.

(3) Opplæring av fartøyets og selskapets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiserer skal være i henhold til kravene gitt i ISPS-kodens del A, seksjon 13 og hensyn tatt til del B, seksjon 13, samt IMOs modellkurs for disse. Det må kunne dokumenteres at personen har gjennomført opplæring, med relevante henvisninger til ISPS-koden og IMOs modellkurs. Dokumentasjon for opplæring som fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (SSO) skal oppbevares om bord.

§ 15 . Beredskapsnivå

(1) Fartøy skal minst operere i henhold til det beredskapsnivå som fastsettes av norske myndigheter, med mindre høyere beredskapsnivå kreves av havnestater i henhold til SOLAS kap. XI-2, regel 4.3.

(2) Fartøy skal uten forsinkelser respondere på melding om endring til høyere beredskapsnivå.

(3) Når norske myndigheter beslutter å iverksette beredskapsnivå 2 eller 3 for visse eller alle norske fartøy, skal dette skje ved at fartøyenes selskaper informeres av norske myndigheter. Selskapene skal omgående informere alle berørte fartøy om at beredskapsnivå 2 eller 3 er fastsatt, og fartøyet skal omgående sende en kvittering til selskapet hvor det bekreftes at melding om endret beredskapsnivå er mottatt om bord. Dersom slik kvittering ikke er mottatt innen 12 timer etter utsendelse av informasjon til selskapet, skal selskapet varsle Hovedredningssentralen om dette.

§ 16 . Sikkerhetsdeklarasjon (DoS)

Fartøyet opererer på et høyere beredskapsnivå enn det nivå som havnen, eller et annet fartøy det samhandler med, opererer på; det har vært en relevant trussel eller en hendelse som har angått sikkerheten til fartøyet eller havneanlegget; fartøyet er ved en havneterminal som ikke har utarbeidet og implementert godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan.

(2) Fartøyets fører eller fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (SSO) skal dessuten anmode om at sikkerhetsdeklarasjon blir fylt ut når fartøyet foretar aktiviteter med et skip, faste plattformer, flytende plattformer eller flyttbare innretninger som ikke har ISSC-sertifikat.

(3) Sikkerhetsdeklarasjoner skal minimum oppbevares om bord for en tidsperiode som spesifisert i § 12.

§ 17 . Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2 jf. § 48a og § 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse etter annen lovbestemmelse.

§ 18 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2004.

(2) For passasjerskip i klasse A, trer forskriften i kraft 1. juli 2005.